Hjorteviltplan for Det Interkommunale Hjorteviltutvalget

Transkript

1 Hjorteviltplan for Det Interkommunale Hjorteviltutvalget HJORT Produktet er utarbeidet av Vedtatt den xx.xx.xx Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Karl Ludvig Ådland Hjorteviltregisteret:

2 2 Innhold 1. Avtaleparter Bakgrunn Hvorfor en Regional Hjorteviltplan? Rammeverk for hjorteforvaltningen Viltlovens formålsparagraf Faggrunnlaget Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av hjort? Hjorten, skogbruket og beitegrunnlaget Hjort og trafikk Hjort og rovdyr Betydningen av jakt Valg av hjortebestand Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål Overvåkingsmetoder og målparametre Bestandstetthet, avgang og struktur Bestandskondisjonen Beiteforhold og skogskader Jakttekniske forhold Styringsverktøy for forvaltningen Forvaltningsmål Overordna mål Langsiktige mål Kortsiktige mål Hjortens bestandsutvikling i regionen svariasjoner i avskyting Endringer i antall hjort påkjørt og drept av biler Totalt antall fallvilt Antall sett elg per jegerdag svariasjoner i antall sett hjort per jegerdag med bakgrunn i sett hjort svariasjoner i totalt antall sett hjort under vårtellingene Strukturen i avskytingen svariasjoner i kjønnsstrukturen i bestanden fra sett hjort og vårtellingsdataene svariasjoner i rekrutteringsrater fra sett hjort og vårtellingsdataene Vekt og vektutvikling hos kalver og ungdyr Andre forhold Forvaltningsmål for regionen i planperioden Overordna mål for hjorteforvaltningen i regionen Kortsiktige og langsiktige mål for hjorteforvaltningen i regionen Utfyllende kommentarer til forvaltningsmålene i tabell Krav til bestandsplanområdene lig revisjon Rullering av bestandsplaner Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Formalia Hjorteviltåret, datoer, frister, rapportering Viktige datoer å forholde seg til... 16

3 Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp høsten 2010 etter at Naturdata deltok på et møte med det Interkommunale Hjorteviltutvalget på Isvik Kafe. Dette har vært en lang prosess med en omfattende høringsrunde i de ni involverte kommunene. Endelig vedtak på hva man ønsket for hele regionen ble fattet 6. juni Vi ønsker å takke Hjorteviltutvalget for et meget godt samarbeid for å få på plass denne Hjorteviltplanen og vil rette en spesiell takk til Karl Ludvig Ådland i Hjorteviltutvalget. Hos Naturdata er det Geir Flakken som har jobbet med denne planen med god hjelp fra andre ansatte. Røyrvik, april 2013 Geir Flakken, daglig leder kommune og rettighetshaversiden til å tenke mer målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for hjorteforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Etter at man la om til bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har nå avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 1. Avtaleparter Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata i perioden i nært samarbeid med Det interkommunale Hjorteviltutvalget. Denne skal være et styringsdokument for utviklingen i hjortebestanden for perioden , der målene man har satt seg skal være etterprøvbare ved slutten av treårsperioden. Den regionen denne Hjorteviltplanen omfatter består av følgende ni kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sauda, Suldal, Etne og Sveio. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker hva formålet med viltloven er: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I den enkelte kommune vil det være rettighetshaversiden (grunneiersiden) som sammen med kommunen legger opp til hvordan man skal forvalte hjortestammen og utnytte denne ressursen på en best mulig måte. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Regional Hjorteviltplan? For at den enkelte region og rettighetshaversiden skal kunne evaluere og etterprøve om de når sine langsiktige mål og om de underveis er på rett vei, har Naturdata as utviklet produktet Kommunale Hjorteviltplaner. Gjennom undersøkelser utført av NINA (NINA rapport 383, Kommunal viltforvaltning, rapport/2008/383.pdf) har man erfart at veldig få kommuner setter seg etterprøvbare mål for hvordan man ønsker sin hjorteviltbestand i et langsiktig perspektiv. Vårt ønske er derfor at dette produktet skal hjelpe den enkelte 3. Faggrunnlaget For å kunne forvalte hjorten som den ressursen den er, er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan hjorten påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker hjorten. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt hjortens bestandsutvikling og utøvelsen av hjortejakt som er relevante for å drive en målrettet hjorteforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av hjort? Hjortebestandens vekstrate i fravær av jakt varierer med tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil hjorten kunne vokse 3

4 Foto: Karl Ludvig Ådland i et område. Dette taket kaller vi hjortens økologiske bæreevne. Ved denne bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilke betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. 4 raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere kalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Det motsatte vil skje ved lav tilgang på næringsrik mat. Veksten i bestanden vil derfor synke når antallet dyr i et område (tettheten), og dermed konkurransen om maten, øker. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødeligheten (inkludert fosterdød) øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekst. Under slike forhold må koller vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhengig av lokale forhold. Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange hjort vi kan ha Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil flere koller produsere avkom (høy fruktbarhet i bestanden), men antallet koller i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere koller i bestanden, men fruktbarheten i bestanden er lav. Maksimal kalveproduksjon i bestanden oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av hjortetetthet som hensynet til det høstbare overskuddet Hjorten, skogbruket og beitegrunnlaget Det er i første rekke skader knyttet til dyrka mark som er de største problemområdene knyttet til en økende hjortebestand. Dette gjelder både beiting av gras i enga og beiting av andre vekster (frukttrær og annet) eller på rundballer om vinteren. Det er problemer knyttet til dyrka mark som er de betydeligste hvis man sammenligner dyrka mark (innmark) med utmark. I tillegg til hjortens påvirkning på dyrka mark, påvirker den også i varierende grad skogen. Økende tetthet av hjort kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Det er særlig i områder med furuforyngelse og gran i hogstklasse III og IV at hjorten kan gjøre stor skade på skogproduksjonen. I slike områder kan det være aktuelt å forvalte hjorten ved langt lavere tettheter enn den som gir maksimalt bærekraftig uttak. Alternativt kan attraktive trebestander skjermes i den fasen de er mest sårbare for beiting (gjerding). Beitetrykket på furua kan også påvirkes ved aktiv foring eller ved bruk av andre skogbruksrelaterte tiltak. Slike tiltak kan imidlertid være ressurskrevende.

5 Også i områder der furua er av mindre betydning vil det være viktig å avpasse hjortebestanden i forhold til beiteproduksjonen. Dette gjelder særlig produksjonen av attraktive busker og trær. Sistnevnte omfatter rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk og furu. Blir beitetrykket på disse artene for høyt, er det å forvente at produksjonen av beitbar biomasse over tid synker. Dette kan på sikt virke negativt på hjortens bestandskondisjon (kroppsvekst og kalveproduksjon), og kan også ha negative effekter på andre organismer som er avhengig av disse treartene Hjort og trafikk Trafikksikkerhet er et annet forhold å ta hensyn til ved valg av hjortetetthet. Hjorten utgjør en potensielt stor trafikkrisiko når den krysser eller oppholder seg på veg og jernbane. Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte hjort om lag 2,5 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. I slike områder kan trafikkulykker ha en vesentlig effekt på hjortens bestandsutvikling i tillegg til å utgjøre et trafikksikkerhetsproblem. Fordi antallet hjort-trafikkulykker synes å forholde seg proporsjonalt til antallet hjort i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet hjortepåkjørsler, men disse faktorene kan i liten grad påvirkes av forvaltningsmyndig hetene. Enkelte ulykkesdempende tiltak har vist seg å ha en effekt (f.eks. viltgjerder) og kan benyttes som et forvaltningstiltak der regulering av bestandstettheten er lite ønskelig Hjort og rovdyr I tillegg til trafikkulykker kan predasjon fra ulv og gaupe påvirke bestandsveksten av hjort. Ved dagens rovdyrtettheter vil effekten være minimal utenfor typiske kjerneområder. Utenlandske undersøkelser (Polen, Russland og Canada) har vist at rovdyrpredasjonen i gjennomsnitt utgjorde hele 75 % av det naturlige frafallet i en hjortebestand over en tiårsperiode. Da ble både rovdyra og hjorten jaktet på av mennesker. Fordi dette uttaket kommer i tillegg til jaktuttaket vil forvaltningen måtte redusere kvotene innefor ulverevir for å holde den samme vinterbestanden. Spesielt i områder med lav tetthet og tilvekst av hjort kan ulven og gaupe fortære en relativt stor andel av den årlige kalveproduksjonen. I slike områder kan det være nødvendig å øke vinterbestanden av hjort vesentlig hvis ønsket er et overskudd som kan høstes ved jakt Betydningen av jakt Jakta er den viktigste dødelighetsårsaken for hjort i Norge, og jakt er den eneste effektive metoden vi har til å regulere hjortebestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og senke tettheten og indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og kollenes fruktbarhet. I tillegg kan vi via selektiv jakt påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i hjortebestanden. Velger vi å skyte en høy andel bukker får vi bestander med høy andel koller, som fører til høy kalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. I det minste vil dette være tilfelle inntil andelen bukker i bestanden blir for lav til at alle kollene blir bedekt. Ved redusert avskyting av koller vil kollene også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (3 13 år). Ulempen med en slik strategi er at andelen bukker og alder på bukkene i bestanden synker. Dette gir få muligheter til å se og felle voksne bukker og kan på sikt ha uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Også selektiv avskyting av forskjellige aldersklasser kan påvirke bestandstilveksten og jaktuttaket. Om jakta fokuseres mot yngre dyr (kalv, åring) vil vi i mindre grad påvirke fruktbarheten i bestanden mellom år enn hva som er tilfelle om jakta fokuseres på eldre produktive koller. Ved bruk av en slik strategi kan det dessuten felles flere dyr ved en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. Motsatt viser modellberegninger at uttaket av kjøtt kan økes hvis avskytingen fokuseres mot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttak er det imidlertid økologiske og genetiske betenkeligheter ved å velge svært ekstreme avskytingsprofiler, dvs. avskyting som avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur. 3.2 Valg av hjortebestand Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. 5

6 6 Avhengig om forvaltningen makter å etterleve de politiske ønskene vil valgene i neste omgang ha konsekvenser for hjortens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føre til mange observasjoner av hjort og relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det imidlertid viktig at man ser hjorten i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for hjorttrafikkulykker. Høye tettheter av hjort kan også føre til flere problemindivider, f.eks. hjort som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv hjortejakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også estetiske konsekvenser. Mange har glede av å observere hjort i naturen, men kanskje ikke i samme grad hvis bestanden bærer preg av svært ensidig forvaltning. 4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte hjortestammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametre Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhengig av hvilke parametre de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det naturlig at også forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall hjort sett per jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Av disse er endringer i observasjonsraten det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). En forutsetning er at antallet observasjoner (> 500) og antallet jaktdager er relativt høyt (> 1000). Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke (det er derfor bestanden synker) og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke (det er derfor bestanden øker). Også utviklingen i antall hjort drept i trafikken kan benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttaket, observasjonsraten og antall hjort drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antallet dyr i bestanden. Flytellinger eller hjortemøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og dessuten beheftet med andre typer usikkerhet. Vårtellinger og høsttellinger er de mest anvendte metoder for å estimere antallet dyr og følge utviklingen fra år til år. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA), hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5-10% i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett hjort per jegerdag endrer seg lite mellom år) og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett hjort-materialet

7 og for hjort drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy (kjønns- og aldersspesifikke kvoter). Felte hjort rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med hjort drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall koller observert per bukk Bestandskondisjonen Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr (splittet på kjønn), samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett hjort. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil imidlertid bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser (f.eks. bestandstetthet). I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter bestandsreduksjonen. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy hjortetetthet over lengre perioder Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i hjortejaktkommuner. Så lenge dette samles inn systematisk over representative områder bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. 4.2 Jakttekniske forhold I tillegg til biologiske forhold er det av interesse å overvåke utviklingen i jaktapparatet. Dette inkluderer antall vald, jaktlag, jegere og jegerdagsverk. Det er også av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis (smygjakt, drivjakt, innmarksjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett hjort-data. En årlig registrering av antall ettersøk i forhold til antall skutte dyr vil gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kan utgjøre en av flere målparametre å forvalte etter Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter (minsteareal) og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønns- og aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde hjorten borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 4.3 Forvaltningsmål Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av hjorteforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsettingene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å vise at kommunen forvalter hjorten innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at hjortebestanden, hjortejakta og hjortens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant. Bestandstetthet kan oppgis som et ønsket antall dyr i vinterbestanden innefor kommunen og/eller som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett hjort per jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes i tall. Dette gjelder også hjortens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk. 7

8 Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (f.eks. klima, skogbruk, trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ karakter (f.eks. øke, senke). 5. Hjortens bestandsutvikling i regionen I regionen er det fra 1986/1987 tilgang på fellingsdata (kjønn og alder) og data på avgang utenom ordinær jakt ( I tillegg er det samlet inn sett hjort-data og utført vårtellinger siden Siden 2006 er det også samlet inn data på slaktevekter i deler av regionen. Med unntak for vårtellingsdata, er alle data tilgjengelig i Hjorteviltregisteret ( Det er ikke gjennomført beitetakseringer i perioden. Sett hjort-data er kun samlet inn i deler av regionen, og det har i gjennomsnitt vært levert skjema fra 100 jaktfelt per år. Imidlertid har antallet variert mye mellom år (44 161), og i ett år (2004) var det bare to skjema som ble levert. Dette har opplagt påvirket verdien av datagrunnlaget og medfører at utviklingen i indekser fra sett hjort må tolkes med stor forsiktighet. Dessverre bidrar dette til at det er vanskelig å sette gode forslag til målparametere for kortsiktige og langsiktige mål (tabell 1). Tilsvarende gjelder for slaktevekter som er samlet inn i et begrenset antall år og kommuner. Dermed kan gjennomsnittvektene for hele regionen endre seg like mye som en følge av at flere kommuner begynner å samle inn slaktevekter, som at bestandskondisjonen har endret seg. I det følgende er utviklingen i bestandstettheten vurdert på bakgrunn av endringer i avskyting, antall hjort drept av bil og sett hjort per jegerdag. Strukturen i avskytingen er vist som prosentvis fordeling av kalv, åring og voksne for begge kjønn. Kjønnsstrukturen og rekrutteringsrater er basert på observasjoner av bukker, koller og kalver under jakta. Bestandskondisjonen er basert på slaktevekter hos kalv og ungdyr 1 ½ år av begge kjønn. Hjorteviltutvalget har fra og med 1999 gjennomført en omfattende vårtelling i hele regionen. Denne er gjennomført på de samme plassene seks ganger i året. Vårtellingsdataene er et godt supplement til de data som kommer inn gjennom innsamling av sett hjort. Vi har valgt å presentere de ulike vårtellingsresultatene sammen med resultater fra sett hjort. Dette for å se om dataene fra vårtellingene og sett hjort samsvarer i henhold til forventingene. 5.1 svariasjoner i avskyting I regionen har avskytingen gått bare en vei siden På midten av 1980 tallet ble det felt ca. 670 hjort, og siden den gang har tallet steget jevnt og trutt og i 2007 passerte man 2000 felte hjort. Høsten 2012 ble det felt 2223 hjort etter en topp på 2383 i Felte hjort Felte hjort i regionen Sammenholder vi gjennomsnittlig antall hjort skutt de tre siste årene (2345/ ) med tellende areal i regionen (2507,8 Km 2 i mars 2012) finner vi at det felles omkring 0,94 hjort per km 2. Til sammenligning felles det omkring 0,43 hjort per km 2 tellende jaktareal i hele Norge (37869 gjennomsnitt /89082 km 2 i mars 2012) og

9 Foto: Karl Ludvig Ådland 1,32 hjort per tellende jaktareal i Hordaland (7761 gjennomsnitt /5885,8 km 2 i mars 2012). Tilsvarende tall for Rogaland er 0,57 (2159 gjennomsnitt /3776,3 km 2 i mars 2012). Dette antyder at bestandstettheten i regionen er relativt høy, og at tettheten avspeiler et gjenomsnitt av Rogaland og Hordaland. 5.2 Endringer i antall hjort påkjørt og drept av biler Siden slutten av 1980-tallet og fram til nå har det vært en økning i antall hjort som har blitt drept i trafikken fra null dyr i 1987/1988 til 37 dyr i 2008/2009. I jaktårene 2009/2010 og 2010/2011 har dette antallet gått noe nedover. Det har i enkelte år vært til dels store avvik i forhold til foregående år og året etter. Dette kan skyldes at det i enkeltår har vært mye snø, og at dermed mer hjort har trukket ned mot vei enn normalt, og forårsaket større frafall av hjort. I løpet av de siste tre årene utgjorde hjort drept av bil om lag 1,24 % (29 gjennomsnitt /2345 gjennomsnitt *100) av jaktuttaket, noe som er ca. halvparten av landsgjennomsnittet (ca. 2,5 %). Avgang hjort Antall hjort påkjørt og drept av bil Totalt antall fallvilt Figuren under viser det totale antall fallvilt det enkelte år. Som vi ser er det til dels store variasjoner mellom de enkelte år på hvor stor andel av hjorten som registreres som fallvilt. Totalt antall fallvilt Antall sett hjort per jegerdag svariasjoner i antall sett hjort per jegerdag med bakgrunn i sett hjort Antall skjema som ligger til grunn for sett hjort per jegerdag har variert mye mellom år. For eksempel var det to, 44 og 88 skjema bak verdiene i 2004, 2005 og I årene før 2004 lå antall skjema rundt 80 og i årene etter 2006 rundt 150. Høyere verdier for sett hjort per jegerdag i årene i forhold til årene før og etter, skyldes derfor trolig at de områdene som leverte sett hjort disse årene ser flere hjort enn gjennomsnittet i regionen. Med andre ord avspeiler ikke dette reelle endringer i regionen sett under ett. Å benytte sett hjort per jegerdag til å se på utviklingen i bestandsstørrelsen forutsetter at materialet innsamles for det samme område fra år til år. Inntil dette blir gjennomført 9

10 10 blir det vanskelig å tolke variasjonen i sett hjort per jegerdag. Ser man bort i fra perioden kan det synes som om sett hjort per jegerdag har økt, noe som er i samsvar med data fra vårtellinger og fellingsstatistikken. Sett hjort per jegerdagsverk svariasjoner i totalt antall sett hjort under vårtellingene Utviklingen i totalt antall sette hjort under vårtellingene antyder at bestanden vokste jevnt og trutt fram til Deretter synes bestandsstørrelsen å ha vært relativt stabil. Imidlertid er det usikkert hvor godt data fra vårtellinger kan beskrive endringer i bestandsstørrelsen. I regionen gjennomføres det årlige vårtellinger på ca. 55 ruter som telles seks ganger årlig i tidsrommet fra midten av mars til midten av mai. I framtiden bør det prioriteres å få en mer fullstendig rapportering av sett hjort i regionen, noe som vil kunne gi en bedre forståelse for sammenhengen mellom antall sette hjort på vårtellinger og antall sette hjort under høstjakten ,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1, Totalt antall hjort observert under vårtellingene Strukturen i avskytingen Strukturen i avskytingen forteller oss hvor mange dyr innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene som felles hvert år. Andelen eldre bukker som felles hvert år har avtatt siden midten av 1990-tallet, mens andelen eldre koller er rimelig stabil i samme tidsperiode. Forholdet mellom andel hann- og hunndyr i bestanden er også mer utjevnet mot 50/50 siden midten av 90-tallet. På nittitallet ble det skutt ca. 57 % hannkalv (antas å reflektere rekrutteringen), mens avskyting av hanndyr blant voksne var 63 %. De siste fem årene ble det skutt 52 % hannkalv, mens hanndyravskyting blant voksne var 50 %. Utviklingen i andel skutte hanndyr i forhold til andel rekrutterte hanndyr skulle tilsi at hanndyrandelen i bestanden gradvis har økt noe de siste ti årene. Dette samsvarer også godt med utviklingen i sett kolle per bukk fra sett hjort-dataene (se figur i kap 5.5). Felte hjort etter alder, kjønn og tid % svariasjoner i kjønnsstrukturen i bestanden fra sett hjort og vårtellingsdataene Grafen under viser utviklingen i kolle/ bukkforholdet basert på sett hjort (lysebrun graf) sammenlignet med tilsvarende forholdstall basert på vårtellingsdata i samme tidsperiode (mørkebrun graf). Eldre hunndyr Eldre hanndyr Hunndyr 1½ år Hanndyr 1½ år Kalv, hunndyr Kalv, hanndyr Fra sett hjortdataene forteller kolle/bukkforholdet oss hvor mange koller i forhold til bukker som er observert av jegerne under jakta. Kjønnsraten lå på slutten av 1990-tallet på ca. 2,4 koller per bukk. I starten av 2000-tallet og i de tre til fire nærmeste årene

11 svingte verdiene mellom 1,7 og 2,6. Fra 2004 og fram til 2008 sank den jevnt og trutt ned mot 1,5, men har etter 2008 begynt å stige litt igjen. (Det var et meget tynt datagrunnlag i 2004 og 2005, og vi vet derfor ikke hvordan det ville vært i disse to årene hvis vi hadde hatt tilstrekkelige data.) Fra vårtellingsdataene ser vi at på slutten av 90-tallet lå kolle/bukkforholdet på rett under tre koller per bukk. Fra 2003 og i årene som kom steg dette forholdtallet opp mot 3,8 koller/bukk for så å begynne å falle igjen etter Verdiene fra sett hjort og fra vårtellingsdataene stemmer lite overens når det gjelder kjønsstrukturen. Generelt ses det forholdsvis en større andel koller enn bukk ved vårtellinger enn hva som observeres under jakta. Dette kan skyldes flere forhold. Blant annet kan det skyldes ulikheter i habitatvalg på våren mellom bukker og koller, eller at kjønnsbestemming er vanskeligere på våren. Imidlertid er det også slik at vårtellinger utføres over hele regionen, mens sett hjort kun er fra deler av regionen. Vi kan derfor heller ikke utelukke at verdiene fra sett hjort ikke er representative for hele regionen. Det er nødvendig med sett hjort-data fra hele regionen for å gi et godt svar på dette. Sett kolle per bukk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1, Kolle/bukkforholdet: Dette er et forholdstall mellom observerte koller (1 ½ år og eldre) og bukker (1 ½ år og eldre). Verdien regnes ut ved å dele antall sette koller på antall sette bukker. Ofte beskrives verdien som et forholdstall. Er det sett 2,5 koller per bukk, kan dette beskrives som 2,5: Fra vårtellingene Fra sett hjort-dataene svariasjoner i rekrutteringsrater fra sett hjort og vårtellingsdataene I figuren under ser vi utviklingen i sett kalv per kolle fra sett hjort (lysebrun linje). Dette parameteret gir uttrykk for produktiviteten i bestanden. I perioden har produktiviteten vært stabil, eller endog økt noe. De senere årene har kalv per kolle stabilisert seg på litt over 0,6. Dette til tross for at vektutviklingen for kalv og ungdyr synes å være negativ både i regionen og generelt for hele vestlandet (se kap. 5.7). En mulig årsak til at reproduksjonen fortsatt holder seg stabil tross en antatt vektnedgang kan være at gjenomsnittsalderen på koller har økt i perioden. En annen mulighet er at det nå skytes færre kalv per kolle i løpet av jakta enn tidligere. En slik endring kan medføre at antallet kalv per kolle som observeres i løpet av jakta øker, men uten at dette avspeiler en økning i kalveproduksjonen per kolle. I regionen ble det i perioden 1991 til 2000 felt i gjennomsnitt 0,85 (2074/2446) kalv per kolle, mens tilsvarende tall for perioden var 1,06 (4555/4486). Det er kun koller 2,5 år og eldre som er med i denne utregningen. Dette underbygger at det faktisk ikke skytes færre kalver per kolle, men flere kalver per kolle. Fra sett hjort-data Fra vårtellingsdataene (mørkebrun linje i graf under) Fra vårtelling ser vi at årsvariasjonene i kalv/ kolleforholdet siden slutten av 1990-tallet har ligget på fra litt i overkant av 0,5 og opp til maksimum 0,67 fram til Produksjonen har med bakgrunnen i dette materialet vært litt stigenede i perioden, men med årlige variasjoner. Grafen under viser utviklingen i kalv-/kolleforholdet basert på sett hjort (lysebrun graf) sammenlignet med tilsvarende forholdstall basert på vårtellingsdata i samme tidsperiode (mørkebrun graf). Alt i alt synes det som om kalveproduksjonen er stabil, men at den negative vektutviklingen (f.eks slaktevekter for 1 ½ års koller) gjør at en må overvåke utviklingen i både kalveproduskjon (fra sett hjort) og vektutvikling (slaktevekter) over hele regionen. 11

12 Sett kalv per kolle 0,70 0,66 0,62 0,58 0,54 0, Kalv per kolle: Dette forholdet sier oss noe om produksjonen i bestanden. Dette forholdet regnes ut ved å dele antall observerte kalver på antall observerte koller inkl. ungdyr på 1 ½ år Fra vårtellingene Fra sett hjort-dataene At slaktevektene Fra sett hjort-data er lavere i denne regionen enn i landet for øvrig i denne tidsperioden bør vi derfor Fra vårtelling merke oss i forhold til de tiltak som bør settes inn for å nå målsettingene på kort og lang sikt om høyere slaktevekter. 5.8 Andre forhold Beitetilbudet kan per i dag være godt nok i regionen, men man ønsker å sikre at dette ikke blir forringet. Fram til nå har man konsentrert seg om å overvåke bestandskondisjonen ved hjelp av utvikling i slaktevekter. Det er per i dag ingen tanker om å gjennomføre en beitetaksering, men dette er noe man kan vurdere dersom kondisjonen på dyrene eller observerte beiteskader endrer seg i negativ retning Vekt og vektutvikling hos kalver og ungdyr Dette parameteret er et uttykk for den generelle vektutviklingen i bestanden og viser om vektene øker eller synker over tid. I regionen ligger slaktevektene for kalver omkring kg (hunnkalv-hannkalv), mens slaktevektene for åringsdyr er omkring kg (kolle 1 ½ år bukk 1 ½ år). Dette er relativt lave vekter sammenlignet med slaktevekter registrert i hele landet for perioden med unntak av snittvektene av koller 1 ½ år (avvik på 1,8 kg fra landssnittet). Snittvektene for hunnkalv for hele landet var i denne perioden 25,3 kg. Tilsvarende tall for hannkalv var 27 kg. For kolle 1 ½ år var gjennomsnittsvekten i denne 11 årsperioden 44,8 kg og tilsvarende for bukk 1 ½ år var 50,5 kg. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo Hann 1½ år Hunn 1½ år Hannkalv Hunnkalv Forvaltningsmål for regionen i planperioden 6.1 Overordna mål for hjorteforvaltningen i regionen I samsvar med DN rapport (Handlingsplan) Forvaltning av hjortevilt mot år 2000, har vi valgt følgende overordna mål for hjorteforvaltningen i regionen: Bestandene av hjort skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig av kommunen, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjortebestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Hjortebestandene skal ikke representere en Hunn 1 1/2 år trussel mot annet biologisk mangfold. Hjortebestandene skal gi mest mulig stabil Hann 1 1/2 år avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk Hunnkalvog rekreasjonsmessig utnytting. Regionen har som overordna mål at man Hannkalv ønsker større dyr i framtiden (økt kroppsvekt/slaktevekt). Regionen har også som mål at man skal redusere skadeomfanget knyttet til skog og jord og ha færre trafikkdrepte hjort.

13 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for hjorteforvaltningen i regionen De kortsiktige og langsiktige målene for hjorteforvaltningen i regionen er angitt i tabell 1. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2015), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i Samtidig viser vi dagens tilstand for de aktuelle overvåkingsparametrene. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter er dagens tilstand målt som et gjennomsnitt for de tre siste årene. I tabell 1 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå de kortsiktige målene (måloppnåelse). Sett hjort er nok de viktigste data man i framtiden trenger for å kunne uttale seg med større sikkerhet om bestanden. Vi vil derfor sterkt oppfordre til å øke oppslutningen om innsamlingen av sett hjort og videreføre vårtellingene som i tidligere år. Tabell 1. Forvaltningsmål og styringsverktøy for hjorteforvaltningen i regionen i planperioden Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. Mål -parameter Jaktuttak per år ( ) Andel felt kalv av totalfelling Andel felte spissbukk ( ) Andel felte eldre bukker Andel felte koller 1 ½ år Andel felte eldre koller Sett hjort per jegerdagsverk Sett kolle per bukk ( ) Sett kalv per kolle Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsbukk Slaktevekt, åringskolle Hjort drept av bil Dagens tilstand Kortsiktig mål Langsiktig mål Styringsverktøy for kortsiktige mål ± 2000 Øke avskytingen 2 26 % 32 % 30 % Øke kalveuttaket 2 16,7 % 16 % 15 % Redusere uttaket av spissbukk 1(2) 20,75 % 18 % 15 % Redusere uttaket av 1 (2) eldre bukk 15,05 % 15 % 15 % Stabilisere uttaket av 1 (2) ungkoller 21,81 % 23 % 25 % Øke uttaket av eldre 1 (2) koller 1,7 Redusere 1,5 Økt avskyting 1 1,65 Stabilisere 1,65 Balansere jaktuttaket 2 for hvert kjønn 0,63 Stabilisere 0,65 Økt jaktuttak 1 25,55 Øke 27 Økt jaktuttak 2 23,09 Øke 25 Økt jaktuttak 2 45,84 Øke 48 Økt jaktuttak 2 42,93 Øke 46 Økt jaktuttak 2 29 Redusere 22 Økt jaktuttak Siktrydding Måloppnåelse for kortsiktige mål Utfyllende kommentarer til forvaltningsmålene i tabell 1 Regionen har overordnede mål som fastslår at man ønsker større dyr i framtiden (økt kroppsvekt/slaktevekt), at man skal redusere skadeomfanget knyttet til skog og jord og ha færre trafikkdrepte hjort. Derfor foreslår arbeidsutvalget at det legges opp til en bestand som på lang sikt (10 15 år) gir grunnlag for en årlig avskytning på rundt 2000 hjort. Dette er en reduksjon på ca. 300 dyr i forhold til dagens fellingstall. Det må vurderes å endre bestandsstørrelsesmålet hvis en ser at bestandskondisjonen ikke forbedres i forhold til dagens tilstand.

14 14 Analyser fra overvåkingsprogrammet for hjort (Solberg mfl. 2012) viser at vektutviklingen hos hjort på Vestlandet har vist en systematisk negativ trend de siste 20 årene. De slaktevektene som er innsamlet i regionen viser i stor grad samme utvikling. Bestandsstørrelsesmålet må derfor revurderes årlig etter hvert som man ser om slaktevektene responderer på det man tror vil være en lavere bestandstetthet enn dagens tilstand. I dette ligger det også at man kan vurdere om enkelte områder tåler dagens bestandstetthet uten å få reduserte vekter, mens andre ikke gjør det. Slike vurderinger vil forutsette at det samles inn slaktevekter og sett hjort-skjemaer i hele regionen. På bakgrunn av det ovenstående er det utarbeidet et forslag til en overordnet måltabell (tabell 1). I denne tabellen har hensikten vært å foreslå en del endringer i avskyting som i sum kan medføre at man når de overordnede målene knyttet til økt kondisjon på hjorten (dvs. økt slaktevekt for en gitt alder og kjønn), redusert skadeomfang på jord og skog samt å ha færre viltulykker. Forhåpentligvis vil man raskt få etablert innsamling av sett hjort-skjema og slaktevekter, i tillegg til vårtellinger fra hele regionen. Dette vil være avgjørende for å kunne utarbeide en mer robust måltabell enn hva som har vært mulig med dagens datagrunnlag. Tabell 1 bør derfor først og fremst tolkes som et uttrykk for den retningen man ønsker for hjortebestanden mer enn eksakte tallverdier. Den skisserte retningen inkluderer å kunne ha et rimelig høyt antall dyr i jaktuttaket, men at det viktigste er at man samtidig skal kunne stabilisere eller endog snu den negative trenden i dyras kondisjon. Siden dyras vekt har direkte sammenheng med rekrutteringsratene vil en vektøkning også medføre en økning i rekrutteringsratene. Kjønnsfordelingen og aldersfordelingen i jaktuttaket er også tenkt å kunne gi bukkene mulighet til å oppnå en økt gjennomsnittsalder. For en mer detaljert diskusjon rundt konsekvensen av ulik sammensetning av jaktuttak viser vi til Veiberg mfl. (2010). Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno M Hjortevilt Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 885. XX s. Veiberg, V., E. B. Nilsen, and M. Ueno Framtidig forvaltning av norske hjortebestandar - utfordringar knytt til bestandstettleik og demografi, NINA, Trondheim. NINA rapport Krav til bestandsplanområdene Alle bestandsplaner i planperioden må ta hensyn til de føringene som følger av dette dokumentet, med enkelte lokale variasjoner. I all hovedsak bør derfor bestandsplanene avspeile målene som framkommer i tabell 1. I tillegg til å samordne forvaltningen med de kommunale målene, skal bestandsplanområdene fortsette registrering og innsamlingen av nøkkeldata fra felte og sette hjort i neste planperiode (tabell 2). Dette innbefatter daglige registreringer av sette og felte hjort på jaktlagsnivå, og innsending av skjema til kommunen straks etter jaktslutt. Kommunen vil sørge for at data blir punchet og lagt inn i Hjorteviltregisteret. I tillegg er det ønskelig at jaktlagene fortsetter praksisen med å veie alle slakt av kalv og åringsdyr, og at disse registreres på tilsendte skjema. Registrering av slaktevekter er ikke forskriftsfestet fra sentralt hold, men kan forskriftsfestes fra kommunen. Inntil videre ønsker vi imidlertid at dette gjøres på frivillig basis. Tabell 2. Fordeling av arbeidsoppgaver i neste planperiode. Arbeidsoppgave Valdet/jaktfeltet Kommunen Sett hjort data Registrere antall observasjoner og Legger inn data i Hjorteviltregisteret jaktinnsats på dagnivå Fellingsstatistikk Registrere fellingsresultat på dagnivå Legger inn data i Hjorteviltregisteret Innsamling av vårtellingsdata Slaktevekter Beitetilbud/ beiteskader Jaktlagene veier dyrene, og fører vektene på skjema Kommunen er ansvarlig for organiseringen Legger inn data i Hjorteviltregisteret Kan utføres av kommunen/ fylkeskommune

15 6.4.1 lig revisjon Rettighetshaversiden bør sammen med kommunen hvert år ta en evalueringsrunde etter avsluttet jakt for å se om man er på rett vei i forhold til de målene man har satt seg. Er eventuelle endringer i slaktevektene på rett vei, er kolle/bukkforholdet på rett vei osv. Etter ett år kan det være vanskelig å evaluere, men man kan se trender. Ser man at det bærer galt av sted, må man ta nødvendige grep og bruke sterkere medisin neste høst Rullering av bestandsplaner Rullering av bestandsplanen betyr at man lager en ny bestandsplan for kommende to femårsperiode. Det viktigste utgangspunktet for rullering av en bestandsplan er en evaluering av den foregående, og det er da viktig at målene som er satt er etterprøvbare. I den kommunale hjorteviltplanen er dette et særdeles viktig poeng Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Jegerne er de som i praksis står for forvaltningen av hjortestammen. En forutsetning for å kunne lykkes med en forvaltning slik man ønsker, er derfor at jegerne gjør den jobben de gjør gjennom jakt på en god og målrettet måte. Man bør derfor i kommunen årlig legge opp til en viltsamling der man i fellesskap går gjennom resultatene fra årets jakt sammen med jegerne. Man får da utvekslet erfaringer, og sett på om man jobber seg mot de målene som er satt i den kommunale hjorteviltplanen og i bestandsplanene. Ønsker man å heve kompetansen ytterligere blant jegerstanden, er det veldig nyttig om man legger opp til kurs i løpet av vinterhalvåret, slik at alle er godt skolerte på den teoretiske siden til neste års jakt. 7 Formalia 7.1 Hjorteviltåret, datoer, frister, rapportering Jaktåret starter 1. april i år en og avsluttes 31. mars i år to. Gjennom året er det en del viktige datoer som kommunen og vald ansvarlig representant må forholde seg til. et produkt fra Valdansvarlig representant: I forskrift om forvaltning av hjortevilt, defineres valdansvarlig representant på følgende måte: Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villreinnemnda innen 1. april. Foto: Karl Ludvig Ådland 15

16 Viktige datoer å forholde seg til: Dato: Hva: Hvem: 1. mars Forslag til endring av minsteareal fremmes overfor kommunen ( 8) 1. april Melding til kommunen om eventuelle endringer i valdet ( 12) Hvem som helst Valdansvarlig representant 15. april Forskrift om minsteareal fastsettes ( 8) Kommunen 1. mai Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområde sendes til kommunen ( 11 og 15) Valdansvarlig representant 15. juni Godkjenning av vald for jakt på hjort ( 13) Kommunen 15. juni Fellingstillatelsene er sendt til valdansvarlig representant ( 18)* Kommunen 14 dager etter siste jaktdag 30 dager etter siste jaktdag Rapportere årets fellingsresultat av hjort ( 25)* Rapportere årets fellingsresultat for kommunen til Statistisk sentralbyrå ( 25)* Valdansvarlig representant Kommunen Gjøremål som er merket *, skal gjennomføres hvert år. Foto: Karl Ludvig Ådland naturdata as Naturdata er et aksjeselskap med hovedkontor i Røyrvik og et avdelingskontor i Trondheim. Firmaet har fire ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester: Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Grunnpakke sett elg/sett hjort Natur2000 Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Naturdata as Postboks Limingen tlf fax Design, layout og trykk: DesignTrykk AS