Overvakingsarbeidet for hjort

Transkript

1 Overvakingsarbeidet for hjort Regionale trendar og lokal nytteverdi Vebjørn Veiberg Forskar

2 Kort oversikt Oppdaterte resultat frå overvakingsprogrammet Utviklingstrendar Bestandsrekonstruksjon Dokumenterte effektar av kjønnssamansetting, aldersstruktur og bestandstettleik på brunst- og fødselstidspunkt Hodyr Hanndyr

3 Hjorteviltregion 2 12% av alle felte hjortar i 2015 Relativt stabilt dei siste 10 åra 4 kommunar med i overvakingsprogr. for hjort

4 Det nasjonale overvakingsprogrammet for hjortevilt Elg, villrein og hjort. For hjort er det 5 utvalde regionar (totalt 17 kommunar). Sør-Trøndelag: Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal & Rennebu I dag: Innsamling av kjevar og individdata frå 80-95% av alle felte dyr i dei aktuelle kommunane. Aldersbestemming og registrering av individdata. Også nyttig for omkringliggande kommunar.

5 Utvikling vekter kalvar og eittåringar

6 Utvikling kondisjon kalvar og eittåringar

7 Utvikling gjennomsnittsalder eldre dyr Koller Bukkar

8 Ekstra nytteverdi for overvakingskommunar Bestandsrekonstruksjon Muligheit for meir detaljert informasjon om: Sannsynleg bestandssamansetting Effektar av endringar i avskytingsstrategi Nyttig innblikk i bestandsstrukturen Rekonstruert samla bestand for Snillfjord + Hemne * (siste tre år er mest usikre)

9 Kohortanalyse (bukkar i Flora & Gloppen) Aldersklasse År Sum

10 Jaktdødelegheit Snillfjord & Hemne

11 Kjønnsratio Snillfjord & Hemne

12 Aldersfordeling før og no Snillfjord & Hemne

13 Total bestandsutvikling Snillfjord & Hemne

14 Annan nytte av overvakingsmaterialet Omfang av feil i jegerrapporteringa Ombytting av individdata Ufullstendig utfylling Manglande oppslutning Jegerane si feil alderskategorisering Åringar blir til kalv (primært koller) Eldre blir til yngre (både bukkar og koller Omfang av morlause kalvar

15 Feil i jegerrapporteringa Ombytting av individdata Ufullstendig utfylling Manglande oppslutning Jegerane si feil alderskategorisering Åringar blir til kalv (primært koller) Eldre blir til yngre (både bukkar og koller)

16 Morlause kalvar hjort (1)

17 Morlause kalvar hjort (2)

18 Effektar av alder - hodyr

19 Kort om hjort - alder og brunsttidspunkt

20 1 år gamle kalvar som 2-åring 1.0 B Prop. having ovulated kg 95% c.i. 30 kg 45 kg 95% c.i. 45 kg 60 kg 95% c.i. 60 kg Sept. 27. Sept. 7. Oct. 17. Oct. 27. Oct. 6. Nov. 16. Nov. Date

21 Kraftig reduksjon i produktivitet Hordaland

22 Ungkoller vs. eldre koller som mødre Ungkoller Sein brunst Redusert kalveoverleving Lettare kalvar Eldre koller Tidleg brunst Høg kalveoverleving Tyngre kalvar

23 Drektigheitstid avhengig av bedekningstidspunkt Drektigheitstid (dagar) Sein bedekning avkorting av drektigheitstida Kortare drektigheitstid ingen eintydig effekt på fødselsvekt 10 dg «forseinka» bedekning gir 2-5 dg kortare drektigheit Eldre hodyr lengre drektigheitstid Bedekningsdato (Rowell & Shipka, 2009)

24 Effektar av alder - hanndyr

25 Dokumenterte «hanndyreffektar» Effekt av brøling framskunding brunsttidspunktet hos hjortekoller Auka vitalitet (spermkvalitet) meir hanndyravkom Positiv samanheng mellom vitalitet og gevir-/kroppsstorleik Auka hanndyrvekt 0.85 Vega meir hanndyravkom Auka hanndyralder 0.70 Meir hanndyravkom Andel oksekalv Okse alder

26 Dokumenterte effektar av auka bestandstettleik Generelt reduserte kroppsvekter hos alle kategoriar Redusert reproduktiv innsats hos hanndyra Redusert hanndyrandel blant kalvane 0.62 Andel oksekalv i avskytning

27 1 år 2 år 3 år 4-år Vektutvikling frå 1. september avhengig av alder (Yoccoz mfl. 2002) 5-7 år > 7 år

28 Low density 95% c.i. low density Medium density 95% c.i. medium density High density 95% c.i. high density 8 yr old; low density 8 yr old; high density 14 yr old; low density 14 yr old; high density Body weight (adjusted for other factors) 100 Body weight (adjusted for other factors) 100 Body weight (adjusted for other factors) A. Pre rut B. Mid rut C. Post rut Age (years) Age (years) Age (years)

29 Konkrete tilrådingar hanndyr Avhengig av forvaltningas ønskjer Ingen sentrale føringar Føre var prinsipp Maksimal skeiv kjønnsrate (2:1) Eldre hanndyr har dokumentert effekt på brunsttidspunkt og kjønnsfordeling blant avkom NB: Ikkje gløyme effekten av hodyras alderssamansetting og kvalitet