Overvakingsarbeidet for hjort

Transkript

1 Overvakingsarbeidet for hjort Regionale trendar og lokal nytteverdi Vebjørn Veiberg Forskar

2 Kort oversikt Oppdaterte resultat frå overvakingsprogrammet Utviklingstrendar Bestandsrekonstruksjon Dokumenterte effektar av kjønnssamansetting, aldersstruktur og bestandstettleik på brunst- og fødselstidspunkt og produktivitet Hodyr Hanndyr

3 Det nasjonale overvakingsprogrammet for hjortevilt Elg, villrein og hjort. For hjort er det 5 utvalde regionar (totalt 17 kommunar). Sør-Trøndelag: Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal & Rennebu I dag: Innsamling av kjevar og individdata frå 80-95% av alle felte dyr i dei aktuelle kommunane. Aldersbestemming og registrering av individdata. Også nyttig for omkringliggande kommunar.

4 Utvikling vekter kalvar og eittåringar

5 Utvikling kondisjon kalvar og eittåringar

6 Utvikling gjennomsnittsalder eldre dyr Koller Bukkar

7 Ekstra nytteverdi for overvakingskommunar Bestandsrekonstruksjon Muligheit for meir detaljert informasjon om: Sannsynleg bestandssamansetting Effektar av endringar i avskytingsstrategi Nyttig innblikk i bestandsstrukturen Rekonstruert samla bestand for Snillfjord + Hemne * (siste tre år er mest usikre)

8 Kohortanalyse (bukkar i Flora & Gloppen) Aldersklasse År Sum

9 Jaktdødelegheit Snillfjord & Hemne

10 Kjønnsratio Snillfjord & Hemne

11 Aldersfordeling før og no Snillfjord & Hemne

12 Total bestandsutvikling Snillfjord & Hemne

13 Annan nytte av overvakingsmaterialet Omfang av feil i jegerrapporteringa Ombytting av individdata Ufullstendig utfylling Manglande oppslutning Jegerane si feil alderskategorisering Åringar blir til kalv (primært koller) Eldre blir til yngre (både bukkar og koller) Omfang av morlause kalvar

14 Morlause kalvar hjort (1)

15 Morlause kalvar hjort (2)

16 Morlause kalvar - konklusjon Ansvarlege hjortejegerar 1,5-2% av kalvane som overlever jakta er morlause Ikkje tatt omsyn til at morlause kalvar vert felt seinare i jakta

17 Effektar av alder - hodyr

18 Kort om hjort - alder og brunsttidspunkt

19 1.0 Sannsynlegheit for brunst 1 år gamle kalvar som 2-åring B Høg vekt Prop. having ovulated kg 95% c.i. 30 kg 45 kg 95% c.i. 45 kg 60 kg 95% c.i. 60 kg Middels vekt 0.2 Lav vekt Sept. 27. Sept. 7. Oct. 17. Oct. 27. Oct. 6. Nov. 16. Nov. Dato Date

20 Kraftig reduksjon i produktivitet Hordaland

21 Ungkoller vs. eldre koller som mødre Ungkoller Sein brunst Redusert kalveoverleving Lettare kalvar Eldre koller Tidleg brunst Høg kalveoverleving Tyngre kalvar

22 Drektigheitstid (dagar) Drektigheitstid avhengig av bedekningstidspunkt Sein bedekning avkorting av drektigheitstida Kortare drektigheitstid ingen eintydig effekt på fødselsvekt 10 dg «forseinka» bedekning gir 2-5 dg kortare drektigheit Eldre hodyr lengre drektigheitstid Bedekningsdato (Rowell & Shipka, 2009)

23 Effektar av alder - hanndyr

24 Dokumenterte «hanndyreffektar» Effekt av brøling framskunding brunsttidspunktet hos hjortekoller Auka vitalitet (spermkvalitet) meir hanndyravkom Positiv samanheng mellom vitalitet og gevir-/kroppsstorleik Auka hanndyrvekt 0.85 Vega meir hanndyravkom Auka hanndyralder 0.70 Meir hanndyravkom Andel oksekalv Okse alder

25 1 år 2 år 3 år 4-år Vektutvikling frå 1. september avhengig av alder (Yoccoz mfl. 2002) 5-7 år > 7 år

26 Low density 95% c.i. low density Medium density 95% c.i. medium density High density 95% c.i. high density 8 yr old; low density 8 yr old; high density 14 yr old; low density 14 yr old; high density Body weight (adjusted for other factors) 100 Body weight (adjusted for other factors) 100 Body weight (adjusted for other factors) A. Pre rut B. Mid rut C. Post rut Age (years) Age (years) Age (years)

27 Auka alder hos både ho- og hanndyr gir: Auka vitalitet Tidlegare og meir synkron brunst/kalving Høgare fødselsvekt/haustvekt blant årskalvar Auka naturleg overleving for kalvane Meir hannkalvar

28 Dokumenterte effektar av auka bestandstettleik Generelt reduserte kroppsvekter hos alle kategoriar Redusert reproduktiv innsats hos hanndyra Redusert hanndyrandel blant kalvane A n d e l o k s e k a lv i a v s k y tn in g

29 Oppsummering Overvakingsdata har overføringsverdi til nærliggande område! Samle korrekt lokal informasjon! Inga sentral diktering av forvaltningsmål, men Føre var prinsipp Maksimal skeiv kjønnsrate (2:1) Syte for ein vesentleg andel eldre dyr i hjorteviltbestandar Syt for å ha kontroll på bestandsutviklinga