Det har i løpet av de siste tiåra vært en eventyrlig økning i hjortebestanden i Norge. Hvis fellingstalla reflekterer

Transkript

1 Variasjon i vek't og reproduksjon hos hiorl i Norge Resultat fra undersøkelser knyttet til overvåkningsprosjektet av hjort Av Erling fvleisingsel, Ressurssenteret i Tingvoll, 6630 Tingvoll og Rolf longvoln, NINA, Tungosletto 2, 7485 Trondheim Norge er et land med mange typer natur og stor variasjon i klima. Klimaet om sommeren varierer fra tørt og kaldt, til mildt og fuktig. Det er også store forskjeller i lengde på vekstsesongen. Selv på vestlandet hvor mesteparten av hjorten holder til, er det store klimatiske variasjoner fra sør til nord og fra kysten til innlandet. Den må også takle stor variasjon i klima og levemiljø gjennom året. Det kan også være store forskjeller mellom åra. Enkelte år er varme og tørre, mens andre er fuktige og kalde. Det har i løpet av de siste tiåra vært en eventyrlig økning i hjortebestanden i Norge. Hvis fellingstalla reflekterer den generelle bestandsøkningen så har bestanden mer enn fordoblet seg i løpet av de siste 10 åra, og nesten tidoblet seg hvis vi har et 3O-årig perspektiv på utviklingen. I 1970 ble det felt i alt 2849 hjort i Norge, mens det i 1998 ble felt rundt individer. Økningen ser ikke ut til å stoppe opp ennå. Avskytning per arealenhet viser også at det er mye tettere bestander enn tidligere. Hjortevald som før hadde 4-5 fellingstillatelser har i dag ofte både 12 og 14, kanskje enda mer. Det er først og fremst de tradisjonelle hjortefylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som har hatt den største økningen i avskytning. Dette har selvsagt ført til en økning i bestandstettheten mange steder. Ved økende bestandstetthet øker konkurransen om beite mellom individene. Begrensning i tilgang på gode beiter kommer ofte til uttrykk som tetthetsavhengige mekanismer. Dette vil påvirke vekst og vitalitet hos dyra. Disse effektene slår ofte ut ulikt på forskjellige aldersgrupper og de unge dyra er mest utsatt. Ofte Hjortejegerne i Norgefelte i hjort, mens i 1999 varfellingstallet økt til dyr. Og økningen ser ikke ut til d stoppe! Foto: Erling L. Meisingset vil et godt tegn være en generell nedgang i vekt på ettårringer. TIl sammen utgjør variasjon i klima og bestandsstørrelse stor påvirkning av individene. Vi vil her se på noen sider i denne problematikken. Hvordan påvirker disse ulike leveforholdene hjorten i Norge? Gir disse klimatiske forholdene utslag på hjortens vekst og utvikling? Har denne eventyrlige bestandsøkningen ført til endring i vekt hos hjorten? Materiale og metoder Materiale som disse undersøkelsene baserer seg på er samlet inn i forbindelse med overvåkningsprogrammet for hjort i Norge. Innsendt materiale fra kommunene omfatter underkjever fra felte dyr, og fra koller ett år og eldre også livmor med eggstokker. TIlmateriale fra hvert enkelt individ fulgte opplysninger om lokalitet, fellingsdato, kjønn, slakte- 52

2 , vekt og opplysninger om kollen e hadde følge med kalv da de ble skutt. Ut fra tannrota i framtennene i underkjeven blir alder bestemt for hvert enkelt dyr ved å lese "årringer". Det blir innsamlet materiale fra felte dyr i kommuner fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Kommunene fra dette området ble inndelt i tre ulike regioner. En region Nord, som omfatter kommuner fra Sør-Trøndelag og Nordmøre, regio n Sogn og Fjordane og en region Sør, med kommuner fra Sunnhordaland og Nord-Rogaland. Resultatene i denne undersøkelsen baserer seg på det innsamlete materialet. Materialet er behandlet statistisk for å kunne gjøre det så riktig som mulig. For eksempel er det ikke riktig å sammenligne dyr som er skutt tidlig i september mot dyra som er skutt i midten av november. Bukkene mister 20-30% av vekta fra begynn elsen til slutten av jakta. Der for er alle slaktevekter standardisert til 10. ok tober. Alle vektene her betyr slaktevekt. Resultater og diskusjon Vektutvikling hos hjort Resultatene viser at gjennomsnitt slaktevekt hos kalvene er relativt lik hos begge kjønn. Bukkekalvene er i gjennomsnitt 1 kg tyngre enn kollekalvene (figur 1). Det er ingen forskjell i variasjonen i vekt hos kjønnene hos kalvene. Vekta på bukkene øker raskt og relativ t jevnt til de er 6 år gamle (figur 1). Deretter flater vektøkinga ut, men vekta øker likevel inntil bukkene er 10 år gamle. Etter 12 års alder faller vekta gradvis. Det er imidlertid få bukker som blir over 10 år, slik at det er et begrenset tallmateriale som ligger til grunn i de eldre årsklassene. De eldste registrerte bukkene i vårt ma teriale er 16 år. Dette henger sammen med at dødeligheten hos bukkene er stor. En norsk hjortebukk har om lag 50 % sannsynlighet for å overleve fra et år til det andre. Variasjonen i vekt på < 80!l Gl 70 3<.!!! Cf) Figur! 40 Bul<ker KoIer Kalv Alder (år) Utvikling av gjennomsnitt slaktevekt ho«iljort under jakta i Norge (etter Langvatn og Albon 1986, Meisingset og Langoain, manusskrift). Vekta er standardisert ti/l0. oktober. hvert enkelt årstrinn er stor, og det er stor overlapping i vekt mellom årsklassene. Denne variasjonen kommer sannsynligvis av ulike genetiske betingelser, og at de t er ulik tilgang på godt beite i vekstfasen mellom individene. Det er derfor vanskelig å bru ke vekt til å a1dersbestemme dyrene. Vekta hos kollene øke r generelt med en mindre faktor enn hos bukkene, dvs. at de legger på seg færre antall kilo pr. år fra de er kalv (figur 1). Ei kolle øker vekta relativt raskt til hun er 4 år, deretter flater vektøkninga ut. Vekta er på topp når kollene er 11 år gamle. Deretter går vekta gradvis ned over. Variasjonen i vekt på hvert enkelt årstrinn er mindre hos kollene enn hos bukkene, og kollene reagerer generelt mindre på endringer i klima mellom ulike år. Materialet inneholder få koller som blir eldre enn 16 år, men det er slik at kollene jevnt over blir eldre enn bukkene. Det eldste ind ividet som er regis tret var 27 år gammel, men det er få som blir mer enn 20 år. Kollene har en lavere alde rsspesifikk dødsra te, dvs. at den har større sannsynlighet for å overleve fra år til år enn bukkene. Vekt og geografisk region Det er en relativt stor variasjon i gjennomsnittsvekta hos hjorten geografisk sett i Norge (tabell 1). Hos kalvene er det ingen klare trender i vektvariasjonen. Grunnen til dette kan være at fød selstidspunktet er viktig for høstvekten det førs te leveåret. Hos ettåringer og voksne dyr er det imidlertid klare forskjeller (tabell 1). Her viser det seg at dyr fra innlandskommuner i gjennomsnitt er større enn dyr fra kystnære kommuner. Den samme trenden kommer fram i forhold til nord - sør gradie nten. Dyr fra region Nord er 53

3 ' VAAlASION IVEKT OG REPROOUICSjON HOS HJORT I NORGE... & 9 e 9 cj 9... NonI-iJI...1Id 21,6 28,8 58, ,8 73,9 74,7 25,1 57, ,6 69,4 ltoiir s... V" SOC OCFjonlu...Io...d 21,3 28,2 56,3 50,5 117,1 70,5 27,4 2.9,6 54,6 46,6 113,9 66,0 8er i d 30,3 26,7 54,4 47,4 115,9 65,2 28,6 28,S SU 43,7 112, Tabell 1: Gjennomsnitt slaktevekt ho«kalver, ettdringerog voksne(standardisert til 8 drs alder) I.os!rjort skutt i jakta i ulike geografiske regioner (etter Langvatn og Albon 1986 og Meisingset1994). Slaktevekt er standardisert til 10. oktober tyngre enn dyr fra Sogn og Fjordane, som igjen er tyngre enn dyr fra region Sør. Denne geografiske variasjonen i vekt kommer av at plantenes næringsverdi øker med kaldere og tørrere klima. Generelt så går gjennomsnittstemperaturen i vekstperioden (mai-juli) ned fra sør til nord på vestlandet, og fra kystnære strøk til høyereliggende innlandsstrøk. Variasjon i nedbørsmengde følger i de samme trendene. Det vil med andre ord si at vekta og vektutviklingen er sterkt relatert til klimaet og variasjoner i dette. Dette fører også til variasjon i ver i høgda når våren og sommeren er på frammarsj. Disse dyrene oppnår en fordel med en lang "vår" med næringsrikt og lettfordøyelig beite. På sensommeren eller om høsten trekker de samme dyra tilbake mot overvintringsområdene igjen, som gjerne er snøfattige områder i kystnære strøk. Dyr som er skutt i innlandet har oftere hatt god tilgang på "seterbeite" enn dyr som er skutt i områder nær kysten. Derfor oppstår denne forskjellen i vekt mellom dyr som er skutt i innlandet og dyr som blir skutt ved kysten. vekt mellom ulike år. Været og klimaet varierer fra år til år med hensyn på temperatur og nedbørsmengde. Vi vil dermed få en ulik utviklingshastighet på vegetasjonen mellom år. I år med relativt kalde og tørre forsomre vil hjorten få relativt stor kroppsvekt, mens år som er varme og våte utvikler plantene seg fortere og vi får dyr som har mindre vekt. Det viser seg også at individer som foretar sesongtrekk i gjennomsnitt blir større enn dyr som er stasjonære gjennom hele sommeren. Deler av hjortebestanden trekker fra kysten og innover i landet og oppoutvikling I velda PlI 90-tallet I perioden fra 1991 til 1998 har gjennomsnittsvekta hos ettåringene i region nord hatt en jevn nedgang (figur 2). Samtid ig vet vi at antallet dyr i samme periode. har økt med det dobbelte. Dette kan tyde på at vi har en effekt av økt konkurranse mellom individene, såkalt tetthetsavhengige effekter. Som nevnt ovenfor er det unge dyr som først reagerer på økt konkurranse om de beste beiteressursene. Vi må likevel være forsiktig med å konkludere her fordi årgangen i 1991 og 92 bestod av store dyr, mens i de senere åra har dyrene vært mindre enn gjennomsnittet over tid. Hvis vi ser dette over lengre tidsrom er det ikke sikkert at dette er en unormal variasjon. Her trengs det imidlertid flere og mer inngående analyser av utviklingen. Vi vet ikke om denne endringen skyldes klimatiske forhold eller tetthetsavhengige forhold eller om det er en kombinasjon. Denne situasjonen belyser imidlertid hvor viktig det er med konstant oppfølging av bestandene over lengre tidsrom. Bukkene mister20-30% av vekta fra begynnelsen til slutten av jakta. Derfor er alle slaktevekter i denne undersøkelsen standardisert til 10. oktober. Foto: Erling L. Meisingset 54

4 58 Figur 2 58 Utvikling av gjennomsnitt slaktevekt for etttlringer i region Nord pd 9O-tallet (etter Langvatn 1997, 1998, 1999). Vektene er ikke standardiserte Cl c 'c "", N eo - Eli! 55 ]l E li! 50.., < 50 Il 3<.!! li) <46 44 <42 Gi Figur 3 Andel av 2-drige koller som har /dtt kalv pd 9O-tallet (etter Langvatn 1997, 1998, 1999). 1I6 118 IIUIOCER ICDIJJR 91 til ll3 94 1I6 118 fil 118 Ac \feid og 899'_n'ng Undersøkelser har vist at den norske hjorten har høy reproduktivitet hvor mellom 95 og 100% av kollene som er 3 år og eldre føder kalv. Deri- 118 mot er det stor variasjon i andelen av 2 år gamle koller som kalver. Dette igjen har sammenheng med tilstanden dyra var i om høsten da de var mnd gamle. Kroppsstør- reise og vekt har stor betydning for sannsynligheten for at ett år gamle koller skal bli kjønnsmodne, og små variasjoner i størrelse og kondisjon fører til store endringer i sannsynlighet for eggløsning. Andelen av 2 års kollene som har kalvet har variert mellom 46 og 68 % på 90 tallet. Det har gjennomgående vært en synkende trend med en foreløpig bunn i 1997 på 46 % (figur 3). Disse resultatene bekrefter at det kan ha skjedd en reduksjon i kroppsvekt hos denne aldersgruppen. Dette forteller at slaktevekt om høsten hos ettåringskollene (som skal føde sin første kalv som 2-åring) er meget viktig med hensyn på rekrutteringen til bestanden, fordi denne aldersgruppen utgjør en stor andel av reproduserende koller. Årganger av unge koller som har hatt ulike oppvekstvilkår vil derfor bidra ulikt til bestandens totale produksjon relativt sett. Og siden den yngste reproduserende aldersklasse utgjør en relativt stor andel av totalbestanden av koller, vil det reproduktive bidraget fra debutårsklassen kunne ha stor betydning som helhet. Et eksempel: I en vanlig norsk bestand utgjør 1 1/2 års kollene ca. 23,3 % av alle kollene i bestanden (unntatt kalver som aldri blir kjønnsmodne ). Det vil si at aven bestand på 1000 koller vil det være ca. 233 l 1/2 års ettåringskoller. Hvis vi brukerde tallene som er reelle i region nord på 9O-taIIet vil regnestykket se slik ut; I et «godt» år blir ca.l58 ettåringskoller drektige. I dette året produserte bestanden på 1000 koller ca. 902 kalver. I år med "dårligere" betingelser vil omlag 107 ettåringskoller bli drektige. I det "dårlige" året var den totale kalveproduksjonen i bestanden ca Det vil med andre ord si at produksjonen av kalver i en bestand kan variere fra 851 til 902 mellom to år. For forvaltninga er dette viktig kunnskap å ta med seg. Det vil være viktig for en god forvaltning at man har god oversikt over sammenset- 55

5 \ Kollene ndr ei toppvekt ndr de er 11 dr gamle. DeterId kaller somblirmerenn 20 dr, det eldste individet som er registrertvar27 dr gammel. Foto: Erling L. Meisingset ningen av bestanden og over utvikling i kondisjon og vekst av ungdyra. Tett oppfølging av hjortebestanden vil være av stor betydning i åra framover for å kunne treffe de riktige forvaltningsmessige avgjørelsene. Konk/u.jon Overvåkning og tett oppfølging av hjortebestandens utvikling gjennom kjennskap til bestandsutvikling og reproduksjonsevne, vil være viktig for en vellykket forvaltning i åra som kommer. Det gjelder ikke bare stammens utvikling i antall, men også i kondisjon og vekst. En oppfølging både fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter vil bli minst like viktig i åra som kommer. Jegere og grunneiere er selvsagt også viktige. Det er de som står for den praktiske registreringen av dyra i naturen. Det vil også etter vår mening være viktig at hjorten prioriteres med hensyn på forskningsinnsais. Vi mangler en del basiskunnskap i forhold til hjortens atferd og økologi, og det er avgjørende at slik kunnskap blir tilgjengelig i åra framover. Derfor vil et godt samarbeid i overvåkningen av våre hjortebestander være av avgjørende betydning inn i det nye årtusen. Litteratur Alban, S.D. &< Langvatn, R Plant phenology and the benefits of migration in a temperate ungulate. Oikos 65: Outton-Brock, T.H., Guinness, F.E. og Alban, S.D Red deer: Behaviour and Ecology of Two Sexes. Univ. of Chicago Press, Chicago. Jaktstatistikk Stalisklisk Sentralbyrå, 1999, Kongsvinger. Langvatn, R. &< Alban, S.D Geographie clines in body weighl of Norwegian red deer: a novel explanation of Bergmann's rule? Holarelie Ecol. 9: Langvatn, R Oimate-associated variation in the resouræ base for red deer (Cervus e1aphus), - relationships to body size and reproductive performance within and between rohorts. Dr. philos. thesis, Universitetet i Oslo. Langvatn, R Utvikling i hjcrtebestandenl et sammendrag av overvåkningsprogrammet. -NINA Oppdragsmelding 506: Langvatn, R Overvåking hjortevilt - hjort. Årsrapport Region nord (Nordmøre - Sør-Trøndelag) NINA Oppdragsmelding 553: Langvatn, R Overvåking hjortevilt - hjort. Årsrapport Region nord (Nordmøre - Sør-Trøndelag) NINA Oppdragsmelding 595: Reproduksjonen hos koller 3 dr og eldre ligger pd 95 til 100%. Derimot er det stor variasjon i andelen av 2 dr gamle koller som kalver. Her en kalv pd foringsplass. Foto: Erling L. Meisingset Langvatn, R &< Hanley, TA Feeding-patch choice by red deer in relation to foraging efficiency; An experiment. Oerologia 95: Langvatn, R, Alban, S.D., Burkey, T og Outton-Brock, T.H Clirnate, plant phenology and variation in age of first reproduction in a temperate herbivore. Journal of Anim. Eccl, 65: Loison, A. &< Langvatn, R Shortand long-term effects of winter and spring weather on growth and surviva! of red dee r in Norway. Oerologia, 116: Meisingset, E.L Variasjon i tannskilte hos hjort (Cervus elaphus); relasjoner til vekst og utvikling. Hovedoppgave. Universitetet i Trondheim. Meisingset, E.L. &< Langvatn, R Manusropt. Size and f1uctuating asymmetry in the antlers of red deer (Cervus elaphus); a signal of male quality? Meisingset, E.L. &< Langvatn, R. Manuseript. Antlers as ind ieators of different growth strategies in Red deer. 56

6 , jaktas mest seriøse sider Jakt, hund & våpen er landets ledende jaktblad, skrevet av jegere for jegere. Jakt, hund & våpe n går i dybden og konsentrerer seg om stolf som er aktuelt og spe nnende for jegere, jakthundfolk og skyttere. Bladets redaksjon folger godt med i tiden. t hver utgave får du informasjon om nyheter, forskning, forvaltningen, lover og regelverk. I tillegg får du tips om hvor du kan jakte, råd om våpe nvalg, test av utstyr og våpen, råd om jakthunder, trening og mange gode leseropplevelser. Ij akt, bund & iåpen tar vijakt på atoor: Skilt jakt! -JEGERENS FØRSTEVALG Ønsker duabonnement påjakt, hund &: våpenringerdu 22 S ellersend oss en mai1 på abo-jhv4thm-medla.no Somabonnent får du 8 utgaver til kun kr 265,-