Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:"

Transkript

1 Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse av et forsknings- og overvåkningssenter

2 Varangerhalvøya: Norsk fastlandsarktis Den vestligste del av den store kysttundraen på det eurasiske kontinent med: lang, sammenhengende arktisk skoggrense, permafrost i høyereliggende områder, mange genuint arktiske plante- og dyrearter helt ned til havnivå, arealer med sterke kontraster i produktivitet der klimaeffekter forventes å gi ulike utslag, lemenår og migrerende rein er framdeles tilstede som viktige prosesser for kysttundrasystemets naturlige dynamikk, et klimatisk grenseland mellom Arktis og sørligere økosystemer hvor noen av de største og første effektene av klimaendringene forventes å skje Studieområder: 1. Vestre Jakobselv 2. Komagdalen 3. Sandfjorddalen

3 Et velegnet observatorium for effekter av klimaendringer Tundraøkosystemet er blant de økosystemer på landjorda som er mest eksponert og sårbart for klimaendringer. Varanger ligger i randsonen av arktis og grenser opp mot mer sørlige økosystemer og denne grensesonen er forventet å bli et hotspot for raske endringer. Varangerhalvøya er del av den Eurasiske kysttundraen og har store likheter med de enormt omfattende, men svært lite overvåkede, områdene i den russiske sektoren av Arktis. Varangerhalvøya er, ut fra dens geografiske posisjon og økosystemets karakter, mer representativ for store deler av den sirkumpolare tundraen enn Svalbard. Varangerhalvøya har nettopp fått en av Norges største nasjonalparker, fordi den både i norsk og internasjonal sammenheng har særdeles viktige naturverdier. Nasjonalparken gir også gode muligheter for forskning og overvåkning i form av sterke restriksjoner på en rekke faktorer som kan påvirke økosystemet; f. eks. utbygging. I kjølevannet av det nylig avsluttede Internasjonale Polaråret (IPY) planlegges det internasjonalt nå opprettelse av et nettverk av såkalte arktiske observatorier. Disse observatoriene skal være sentre for koordinert overvåkning og forskning med hensikt å gi grunnlag for tidlig oppdagelse av endringer i nordområdenes økosystemer. Et observatorium på Varangerhalvøya kan være et viktig norsk bidrag.

4 Pågående og tidligere UiT-prosjekter Ny viten fra UiT-prosjektene på Varangerhalvøya Fjellrev i Finnmark forsker på årsakene til at fjellreven forsvinner fra den sørlige delen av Arktis og står også for utprøving av et forvaltningstiltak (reduksjon av konkurrerende rødrev). Har pågått siden Arctic Predators, som er et polarårsprosjekt, har bruk av rovdyr som miljøindikatorer som forskningsfokus, der Varangerhalvøya har vært en av flere nøkkellokaliteter langs den Eurasiske kysttundraen. Har pågått siden Økosystem Finnmark og EcoFinn har fokus på rein og reindriftens rolle med Varangerhalvøya som nøkkellokalitet for studier av næringskjeden fra planter til rovdyr. Har pågått siden Lauvmakkprosjektet har overvåket og forsket på et stort utbrudd av bjørkeskogsmålere som har forårsaket omfattende skogsdød langs den alpine og arktiske skoggrensa på Varangerhalvøya. Har pågått siden Resultater trukket fram i en oversiktsartikkel i vitenskapsmagasinet Science (Post m. fl. 2009) som noen av de viktigste klimaøkologiske funnene i arktiske områder: Fjellreven har gått mest tilbake i de produktive delene av Varangerhalvøya, hvor rødreven nå dominerer. Store lauvmakkangrep skyldes en kombinasjon av en invaderende sørlig sommerfuglart, mildere vintre og tidligere vårer. Angrepene er så store og intense at den arktiske skoggrensa kan rykke sørover til tross for et varmere klima. Konsekvensene av dette på økosystemet og lokalklima kan være betydelige, men er framdeles i store trekk ukjente. Andre foreløpige resultater: Det nye forvaltningstiltaket mot rødrev ser ut til å ha en positiv innvirkning på fjellrevens utbredelse. Lemenårene ser ut til å være sterkt klimafølsomme og er mest utpreget i de høyereliggende og kalde delen av tundraen. Bortfall av lemenår kan ha betydelige effekter på vegetasjonen, bl.a. utskifting av engvegetasjon med vierkratt. Gjengroing av tundraen med kratt og skog kan hindres av en stor bestand av rein. Reinen synes dermed å bidra til og opprettholde den åpne tundraen selv i et varmere klima.

5 Problemstillinger nå under aktivt arbeid Langtidsstudier er igangsatt for å skille effektene av endret klima fra effektene av endret bestadstetthet, av rein og smågnagere, på tundravegetasjonens mangfold og produktivitet: Det er arbeides spesielt med å finne en god balanse mellom gunstige og ugunstige effekter av intensiv reindrift. Reinens beiting hindrer gjengroing av tundraen, men overtallig rein kan også redusere mangfoldet av planter og vegetasjonen produktivitet. Høy vinterdødelighet av rein kan kan gi store bestander av åtseletere som kan true mangfoldet av dyr (inkludert fjellrev). Det fokuseres på krekling som en nøkkelart siden den dominerer på lyngkledde vidder. Denne dominansen kan forventes å øke ytterligere med klimaendringer. Dette kan føre til en forringelse av økosystemets produktivitet og biologiske mangfold da krekling er en svært konkurransedyktig plante, som er lite spiselig for beitedyr og som hindrer rekruttering av andre arter. Det forskes på hvilke kaskadeeffekter i næringskjeden bortfall av lemenår kan ha i form av utdøelse av arktiske rovdyrarter (f. eks. fjellrev) og endring i vegetasjon (gjengroing og forringelse av beitekvalitet; spesielt ved at lemen er om så det eneste dyret på tundraen som kan redusere dekket av krekling). Det forskes videre på årsakene til og effektene av de store lauvmakkangrepene på Varangerhalvøya. Prosjektlederen for UiT-prosjektene på Varangerhalvøya, Rolf Anker Ims, er leder for Arktisk råds/caff sitt arbeid med tilstandsvurdering av sirkumpolare tundraøkosystemer (dvs. den pågående Arctic Biodiversity Assessment). To andre sentrale medarbeidere på UiT-prosjektene deltar i DNs arbeide med bevaringsmål for verneområder.

6 Forutsetninger og behov for et observatorium Til nå har forsknings og overvåkningsaktiviteten i Varanger blitt drevet i form av kortvarige prosjekter med ustabil logistikk (bl.a. lån og leie av hytter uten varige kontrakter) og mannskap (dvs. midlertidig ansatte forskere og studenter). Forskningen - og overvåkningsseriene er derfor sårbare for tilfeldige fluktuasjoner i forskningsprogrammer i forskningsråd og tilgang på logistikk. Et observatorium på Varangerhalvøya, som skal representere norsk fastlandsarktisk i en internasjonal sammenheng, krever imidlertid kontinuitet i form av spesielt dedikert logistikk og en stabil mannskapssituasjon. Konkret er behovene: Logistikk: 2-3 små feltstasjoner inne på halvøya. Disse kan etableres ved å ruste opp eksisterende eller bygge nye hytter som dedikeres spesielt til forsknings - og overvåkningsformål. En sentral stasjon f. eks. i tilknytning til et vegnært nasjonalparksenter vil også være viktig for laboratoriefasiliteter, kontorplasser samt koordiering av aktivitetene tilknyttet feltstastasjonene inne på halvøya. Mannskap: 3-4 fast ansatte forskere med forankring til Institutt for Arktisk og Marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Disse skal ha arbeidsoppgaver knyttet til observatoriet med tilhørende prosjekter på Varangerhalvøya og tilvarende aktiviteter internasjonalt, med særlig fokus på Russisk Arktis. Det siste er særlig viktig fordi et observatorium på Varangerhalvøya bør knyttes opp mot det som skjer på den enorme russiske tundraen. Det er etablert verdifulle kontakter gjennom det internasjonale polaråret som bør vedlikeholdes og utvikles videre (bl.a. har det vært utdannet russiske doktorgradstudenter i Tromsø). Stillinger tilsvarende 3-4 fast ansatte i tekniske stillinger som skal stå for den daglige driften av observatoriet (logistikk, målingsinstallasjoner og overvåkning). Det vil være av stor betydning for et observatorium på Varangerhalvøya at også fastboende engasjeres i slike stillinger, slik det gjøres i forbindelse med meteorologiske observatorier. Med andre ord, dette bør kunne gi lokale arbeidsplasser. Videre perspektiver: Det som er skissert ovenfor er kun tenkt i et minimumsformat som en videreføring av nåværende aktivitet. Det er imidlertid et stort potensial for å videreutvikle aktiviteten med hensyn på forskning og overvåkning på andre tema enn det som det fokuseres på nå. (Eksempler på annen viktig forsknings- og overvåkningsaktivitet som observatoriet på Varangerhalvøya kan bli et fundament for; gjelder relasjonen mellom permafrost-tining og jordbunnsøkologi med fokus på klimagassproblematikk, samt ferskvannsøkologi og økotoksikologi). Det er også et stort potensial i å øke forskningsformidlingen til allmennheten lokalt og nasjonalt, samt i videre arbeid med å øke kontaktflaten mot Russland.

7 Klimaøkologisk observatorium på Varangerhalvøya - et fyrtårn for forståelse, forutsigelser og varsling av miljøendringer innen det eurasiske fastlandsarktis Norsk miljøovervåkning, forvaltning og forskning har nå en unik mulighet til å utnytte fastlandsarktis som et observatorium av stor potensiell verdi, nasjonalt og internasjonalt. Endringer i fastlandsarktis, i grenseområdene mot sørlige økosystemer, har særlig betydning for spredning av klimaendringseffekter inn i den mer nordlige delen av arktis. Eksempler her er spredning og påvirkning av mer sørlige arter inn i arktiske økosystemer som vi nå følger gjennom studier av fjellrev og lauvmakk. Vi har også en unik anledning til å fange opp andre begynnende endringer gjennom nye og etablerte forsknings- og overvåkningsprosjekter innen Varangerhalvøya nasjonalpark. Etableringen av et observatorium for økologisk klimaeffektforskning i Øst-Finnmark vil være et betimelig tiltak i nordområdesatsningen som kan få stor synlighet for allmennheten, ikke minst for befolkningen i Finnmark. Våre samarbeidspartnere:

8 Copyright: Jarkko Autero Les mer på:

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet

Detaljer

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Rolf A. Ims, John-André Henden og Ingrid Jensvoll Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom alpine, arktiske og boreale økosystemer. Dette komplekset

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Nordlige Terrestre

Detaljer

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt

Detaljer

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer

Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer (på landjorda) Rolf Anker Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø Prosjektgrunnlag: Økosystem Finnmark (Biologisk mangfold/landskap

Detaljer

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

KLIMAENDRINGER & ROVDYR KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Avgjørelse per e-post/ Telefonmøte ved behov 25.04.2016 Dato: 25.04.2016 Tidspunkt: E-post Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006 Faglig årsrapport for 26 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 26 http://www.ecosystem-finnmark.com/ Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø)

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Svart skog lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Rolf A. Ims, Universitetet i Tromsø Skog nord for Saltfjellet: Stort sett fjellbjørkeskog

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Klimaendring og kvaliteten pa beitene

Klimaendring og kvaliteten pa beitene Reindriftskonferansen onsdag 29.03.2017 Klimaendring og kvaliteten pa beitene Kari Anne Bråthen UiT - Norges Arktiske Universitet Reinens beiter Hva er et bra beite for reinen? Hva gjør klimaendringene

Detaljer

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Forskningsrådets nordområdekonferanse 2010 Tromsø, 10. november 2010 Hva er «nordområdepolitikk»?

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Reindrift, næring og forskning. Muligheter for samarbeid ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi

Reindrift, næring og forskning. Muligheter for samarbeid ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi Reindrift, næring og forskning Muligheter for samarbeid ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi Litt fakta UiT Norges Arktiske Universitet (2016): 3500 ansatte 16 000 studenter 104 doktorgrader

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling

Detaljer

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Verdiskaping i blå-grønn sektor Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering

Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering 14 15 16 2 17 18 19 20 21 22 23

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Prosjekt Fjellrev i Finnmark

Prosjekt Fjellrev i Finnmark Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for 2008-2012 Fjellreven observeres nå av og til helt nede i kystsonen på Varangerhalvøya. Bildet er fra utløpet av Kongsfjordelva hvor to individer ble matet fra en

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Time 3. Biodiversitet og innvandring Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet 2014 2020 Tromsø Museum Universitetsmuseet er ambisiøs og tilstede for forskning og forskningskommunikasjon i Nordområdene. Innledning Tromsø Museum Universitetsmuseet

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Harald Ellingsen, direktør Universitetssenteret på Svalbard, UNIS Hvorfor en strategi for forskning

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill:

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill: f orum for natur og f riluftsliv Lillehammer, 7. april, 2017 Fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt høringsinnspill Uttalelsen omfatter o g så forslag

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/ Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/4416-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 06.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/2015 26.02.2015 3/2015. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter. Forprosjekt 1. del

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter. Forprosjekt 1. del Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Forprosjekt 1. del 31.03. 31.08.2016 Gullgruve eller natursenter? For tre år siden spurte daværende ordfører: Når Naturvernforbundet ikke vil ha gruve, hvordan

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype John-André Henden Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø & Fram High North Research Centre for Climate and the

Detaljer