Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Transkript

1 Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse av et forsknings- og overvåkningssenter

2 Varangerhalvøya: Norsk fastlandsarktis Den vestligste del av den store kysttundraen på det eurasiske kontinent med: lang, sammenhengende arktisk skoggrense, permafrost i høyereliggende områder, mange genuint arktiske plante- og dyrearter helt ned til havnivå, arealer med sterke kontraster i produktivitet der klimaeffekter forventes å gi ulike utslag, lemenår og migrerende rein er framdeles tilstede som viktige prosesser for kysttundrasystemets naturlige dynamikk, et klimatisk grenseland mellom Arktis og sørligere økosystemer hvor noen av de største og første effektene av klimaendringene forventes å skje Studieområder: 1. Vestre Jakobselv 2. Komagdalen 3. Sandfjorddalen

3 Et velegnet observatorium for effekter av klimaendringer Tundraøkosystemet er blant de økosystemer på landjorda som er mest eksponert og sårbart for klimaendringer. Varanger ligger i randsonen av arktis og grenser opp mot mer sørlige økosystemer og denne grensesonen er forventet å bli et hotspot for raske endringer. Varangerhalvøya er del av den Eurasiske kysttundraen og har store likheter med de enormt omfattende, men svært lite overvåkede, områdene i den russiske sektoren av Arktis. Varangerhalvøya er, ut fra dens geografiske posisjon og økosystemets karakter, mer representativ for store deler av den sirkumpolare tundraen enn Svalbard. Varangerhalvøya har nettopp fått en av Norges største nasjonalparker, fordi den både i norsk og internasjonal sammenheng har særdeles viktige naturverdier. Nasjonalparken gir også gode muligheter for forskning og overvåkning i form av sterke restriksjoner på en rekke faktorer som kan påvirke økosystemet; f. eks. utbygging. I kjølevannet av det nylig avsluttede Internasjonale Polaråret (IPY) planlegges det internasjonalt nå opprettelse av et nettverk av såkalte arktiske observatorier. Disse observatoriene skal være sentre for koordinert overvåkning og forskning med hensikt å gi grunnlag for tidlig oppdagelse av endringer i nordområdenes økosystemer. Et observatorium på Varangerhalvøya kan være et viktig norsk bidrag.

4 Pågående og tidligere UiT-prosjekter Ny viten fra UiT-prosjektene på Varangerhalvøya Fjellrev i Finnmark forsker på årsakene til at fjellreven forsvinner fra den sørlige delen av Arktis og står også for utprøving av et forvaltningstiltak (reduksjon av konkurrerende rødrev). Har pågått siden Arctic Predators, som er et polarårsprosjekt, har bruk av rovdyr som miljøindikatorer som forskningsfokus, der Varangerhalvøya har vært en av flere nøkkellokaliteter langs den Eurasiske kysttundraen. Har pågått siden Økosystem Finnmark og EcoFinn har fokus på rein og reindriftens rolle med Varangerhalvøya som nøkkellokalitet for studier av næringskjeden fra planter til rovdyr. Har pågått siden Lauvmakkprosjektet har overvåket og forsket på et stort utbrudd av bjørkeskogsmålere som har forårsaket omfattende skogsdød langs den alpine og arktiske skoggrensa på Varangerhalvøya. Har pågått siden Resultater trukket fram i en oversiktsartikkel i vitenskapsmagasinet Science (Post m. fl. 2009) som noen av de viktigste klimaøkologiske funnene i arktiske områder: Fjellreven har gått mest tilbake i de produktive delene av Varangerhalvøya, hvor rødreven nå dominerer. Store lauvmakkangrep skyldes en kombinasjon av en invaderende sørlig sommerfuglart, mildere vintre og tidligere vårer. Angrepene er så store og intense at den arktiske skoggrensa kan rykke sørover til tross for et varmere klima. Konsekvensene av dette på økosystemet og lokalklima kan være betydelige, men er framdeles i store trekk ukjente. Andre foreløpige resultater: Det nye forvaltningstiltaket mot rødrev ser ut til å ha en positiv innvirkning på fjellrevens utbredelse. Lemenårene ser ut til å være sterkt klimafølsomme og er mest utpreget i de høyereliggende og kalde delen av tundraen. Bortfall av lemenår kan ha betydelige effekter på vegetasjonen, bl.a. utskifting av engvegetasjon med vierkratt. Gjengroing av tundraen med kratt og skog kan hindres av en stor bestand av rein. Reinen synes dermed å bidra til og opprettholde den åpne tundraen selv i et varmere klima.

5 Problemstillinger nå under aktivt arbeid Langtidsstudier er igangsatt for å skille effektene av endret klima fra effektene av endret bestadstetthet, av rein og smågnagere, på tundravegetasjonens mangfold og produktivitet: Det er arbeides spesielt med å finne en god balanse mellom gunstige og ugunstige effekter av intensiv reindrift. Reinens beiting hindrer gjengroing av tundraen, men overtallig rein kan også redusere mangfoldet av planter og vegetasjonen produktivitet. Høy vinterdødelighet av rein kan kan gi store bestander av åtseletere som kan true mangfoldet av dyr (inkludert fjellrev). Det fokuseres på krekling som en nøkkelart siden den dominerer på lyngkledde vidder. Denne dominansen kan forventes å øke ytterligere med klimaendringer. Dette kan føre til en forringelse av økosystemets produktivitet og biologiske mangfold da krekling er en svært konkurransedyktig plante, som er lite spiselig for beitedyr og som hindrer rekruttering av andre arter. Det forskes på hvilke kaskadeeffekter i næringskjeden bortfall av lemenår kan ha i form av utdøelse av arktiske rovdyrarter (f. eks. fjellrev) og endring i vegetasjon (gjengroing og forringelse av beitekvalitet; spesielt ved at lemen er om så det eneste dyret på tundraen som kan redusere dekket av krekling). Det forskes videre på årsakene til og effektene av de store lauvmakkangrepene på Varangerhalvøya. Prosjektlederen for UiT-prosjektene på Varangerhalvøya, Rolf Anker Ims, er leder for Arktisk råds/caff sitt arbeid med tilstandsvurdering av sirkumpolare tundraøkosystemer (dvs. den pågående Arctic Biodiversity Assessment). To andre sentrale medarbeidere på UiT-prosjektene deltar i DNs arbeide med bevaringsmål for verneområder.

6 Forutsetninger og behov for et observatorium Til nå har forsknings og overvåkningsaktiviteten i Varanger blitt drevet i form av kortvarige prosjekter med ustabil logistikk (bl.a. lån og leie av hytter uten varige kontrakter) og mannskap (dvs. midlertidig ansatte forskere og studenter). Forskningen - og overvåkningsseriene er derfor sårbare for tilfeldige fluktuasjoner i forskningsprogrammer i forskningsråd og tilgang på logistikk. Et observatorium på Varangerhalvøya, som skal representere norsk fastlandsarktisk i en internasjonal sammenheng, krever imidlertid kontinuitet i form av spesielt dedikert logistikk og en stabil mannskapssituasjon. Konkret er behovene: Logistikk: 2-3 små feltstasjoner inne på halvøya. Disse kan etableres ved å ruste opp eksisterende eller bygge nye hytter som dedikeres spesielt til forsknings - og overvåkningsformål. En sentral stasjon f. eks. i tilknytning til et vegnært nasjonalparksenter vil også være viktig for laboratoriefasiliteter, kontorplasser samt koordiering av aktivitetene tilknyttet feltstastasjonene inne på halvøya. Mannskap: 3-4 fast ansatte forskere med forankring til Institutt for Arktisk og Marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Disse skal ha arbeidsoppgaver knyttet til observatoriet med tilhørende prosjekter på Varangerhalvøya og tilvarende aktiviteter internasjonalt, med særlig fokus på Russisk Arktis. Det siste er særlig viktig fordi et observatorium på Varangerhalvøya bør knyttes opp mot det som skjer på den enorme russiske tundraen. Det er etablert verdifulle kontakter gjennom det internasjonale polaråret som bør vedlikeholdes og utvikles videre (bl.a. har det vært utdannet russiske doktorgradstudenter i Tromsø). Stillinger tilsvarende 3-4 fast ansatte i tekniske stillinger som skal stå for den daglige driften av observatoriet (logistikk, målingsinstallasjoner og overvåkning). Det vil være av stor betydning for et observatorium på Varangerhalvøya at også fastboende engasjeres i slike stillinger, slik det gjøres i forbindelse med meteorologiske observatorier. Med andre ord, dette bør kunne gi lokale arbeidsplasser. Videre perspektiver: Det som er skissert ovenfor er kun tenkt i et minimumsformat som en videreføring av nåværende aktivitet. Det er imidlertid et stort potensial for å videreutvikle aktiviteten med hensyn på forskning og overvåkning på andre tema enn det som det fokuseres på nå. (Eksempler på annen viktig forsknings- og overvåkningsaktivitet som observatoriet på Varangerhalvøya kan bli et fundament for; gjelder relasjonen mellom permafrost-tining og jordbunnsøkologi med fokus på klimagassproblematikk, samt ferskvannsøkologi og økotoksikologi). Det er også et stort potensial i å øke forskningsformidlingen til allmennheten lokalt og nasjonalt, samt i videre arbeid med å øke kontaktflaten mot Russland.

7 Klimaøkologisk observatorium på Varangerhalvøya - et fyrtårn for forståelse, forutsigelser og varsling av miljøendringer innen det eurasiske fastlandsarktis Norsk miljøovervåkning, forvaltning og forskning har nå en unik mulighet til å utnytte fastlandsarktis som et observatorium av stor potensiell verdi, nasjonalt og internasjonalt. Endringer i fastlandsarktis, i grenseområdene mot sørlige økosystemer, har særlig betydning for spredning av klimaendringseffekter inn i den mer nordlige delen av arktis. Eksempler her er spredning og påvirkning av mer sørlige arter inn i arktiske økosystemer som vi nå følger gjennom studier av fjellrev og lauvmakk. Vi har også en unik anledning til å fange opp andre begynnende endringer gjennom nye og etablerte forsknings- og overvåkningsprosjekter innen Varangerhalvøya nasjonalpark. Etableringen av et observatorium for økologisk klimaeffektforskning i Øst-Finnmark vil være et betimelig tiltak i nordområdesatsningen som kan få stor synlighet for allmennheten, ikke minst for befolkningen i Finnmark. Våre samarbeidspartnere:

8 Copyright: Jarkko Autero Les mer på: