Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:"

Transkript

1 Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse av et forsknings- og overvåkningssenter

2 Varangerhalvøya: Norsk fastlandsarktis Den vestligste del av den store kysttundraen på det eurasiske kontinent med: lang, sammenhengende arktisk skoggrense, permafrost i høyereliggende områder, mange genuint arktiske plante- og dyrearter helt ned til havnivå, arealer med sterke kontraster i produktivitet der klimaeffekter forventes å gi ulike utslag, lemenår og migrerende rein er framdeles tilstede som viktige prosesser for kysttundrasystemets naturlige dynamikk, et klimatisk grenseland mellom Arktis og sørligere økosystemer hvor noen av de største og første effektene av klimaendringene forventes å skje Studieområder: 1. Vestre Jakobselv 2. Komagdalen 3. Sandfjorddalen

3 Et velegnet observatorium for effekter av klimaendringer Tundraøkosystemet er blant de økosystemer på landjorda som er mest eksponert og sårbart for klimaendringer. Varanger ligger i randsonen av arktis og grenser opp mot mer sørlige økosystemer og denne grensesonen er forventet å bli et hotspot for raske endringer. Varangerhalvøya er del av den Eurasiske kysttundraen og har store likheter med de enormt omfattende, men svært lite overvåkede, områdene i den russiske sektoren av Arktis. Varangerhalvøya er, ut fra dens geografiske posisjon og økosystemets karakter, mer representativ for store deler av den sirkumpolare tundraen enn Svalbard. Varangerhalvøya har nettopp fått en av Norges største nasjonalparker, fordi den både i norsk og internasjonal sammenheng har særdeles viktige naturverdier. Nasjonalparken gir også gode muligheter for forskning og overvåkning i form av sterke restriksjoner på en rekke faktorer som kan påvirke økosystemet; f. eks. utbygging. I kjølevannet av det nylig avsluttede Internasjonale Polaråret (IPY) planlegges det internasjonalt nå opprettelse av et nettverk av såkalte arktiske observatorier. Disse observatoriene skal være sentre for koordinert overvåkning og forskning med hensikt å gi grunnlag for tidlig oppdagelse av endringer i nordområdenes økosystemer. Et observatorium på Varangerhalvøya kan være et viktig norsk bidrag.

4 Pågående og tidligere UiT-prosjekter Ny viten fra UiT-prosjektene på Varangerhalvøya Fjellrev i Finnmark forsker på årsakene til at fjellreven forsvinner fra den sørlige delen av Arktis og står også for utprøving av et forvaltningstiltak (reduksjon av konkurrerende rødrev). Har pågått siden Arctic Predators, som er et polarårsprosjekt, har bruk av rovdyr som miljøindikatorer som forskningsfokus, der Varangerhalvøya har vært en av flere nøkkellokaliteter langs den Eurasiske kysttundraen. Har pågått siden Økosystem Finnmark og EcoFinn har fokus på rein og reindriftens rolle med Varangerhalvøya som nøkkellokalitet for studier av næringskjeden fra planter til rovdyr. Har pågått siden Lauvmakkprosjektet har overvåket og forsket på et stort utbrudd av bjørkeskogsmålere som har forårsaket omfattende skogsdød langs den alpine og arktiske skoggrensa på Varangerhalvøya. Har pågått siden Resultater trukket fram i en oversiktsartikkel i vitenskapsmagasinet Science (Post m. fl. 2009) som noen av de viktigste klimaøkologiske funnene i arktiske områder: Fjellreven har gått mest tilbake i de produktive delene av Varangerhalvøya, hvor rødreven nå dominerer. Store lauvmakkangrep skyldes en kombinasjon av en invaderende sørlig sommerfuglart, mildere vintre og tidligere vårer. Angrepene er så store og intense at den arktiske skoggrensa kan rykke sørover til tross for et varmere klima. Konsekvensene av dette på økosystemet og lokalklima kan være betydelige, men er framdeles i store trekk ukjente. Andre foreløpige resultater: Det nye forvaltningstiltaket mot rødrev ser ut til å ha en positiv innvirkning på fjellrevens utbredelse. Lemenårene ser ut til å være sterkt klimafølsomme og er mest utpreget i de høyereliggende og kalde delen av tundraen. Bortfall av lemenår kan ha betydelige effekter på vegetasjonen, bl.a. utskifting av engvegetasjon med vierkratt. Gjengroing av tundraen med kratt og skog kan hindres av en stor bestand av rein. Reinen synes dermed å bidra til og opprettholde den åpne tundraen selv i et varmere klima.

5 Problemstillinger nå under aktivt arbeid Langtidsstudier er igangsatt for å skille effektene av endret klima fra effektene av endret bestadstetthet, av rein og smågnagere, på tundravegetasjonens mangfold og produktivitet: Det er arbeides spesielt med å finne en god balanse mellom gunstige og ugunstige effekter av intensiv reindrift. Reinens beiting hindrer gjengroing av tundraen, men overtallig rein kan også redusere mangfoldet av planter og vegetasjonen produktivitet. Høy vinterdødelighet av rein kan kan gi store bestander av åtseletere som kan true mangfoldet av dyr (inkludert fjellrev). Det fokuseres på krekling som en nøkkelart siden den dominerer på lyngkledde vidder. Denne dominansen kan forventes å øke ytterligere med klimaendringer. Dette kan føre til en forringelse av økosystemets produktivitet og biologiske mangfold da krekling er en svært konkurransedyktig plante, som er lite spiselig for beitedyr og som hindrer rekruttering av andre arter. Det forskes på hvilke kaskadeeffekter i næringskjeden bortfall av lemenår kan ha i form av utdøelse av arktiske rovdyrarter (f. eks. fjellrev) og endring i vegetasjon (gjengroing og forringelse av beitekvalitet; spesielt ved at lemen er om så det eneste dyret på tundraen som kan redusere dekket av krekling). Det forskes videre på årsakene til og effektene av de store lauvmakkangrepene på Varangerhalvøya. Prosjektlederen for UiT-prosjektene på Varangerhalvøya, Rolf Anker Ims, er leder for Arktisk råds/caff sitt arbeid med tilstandsvurdering av sirkumpolare tundraøkosystemer (dvs. den pågående Arctic Biodiversity Assessment). To andre sentrale medarbeidere på UiT-prosjektene deltar i DNs arbeide med bevaringsmål for verneområder.

6 Forutsetninger og behov for et observatorium Til nå har forsknings og overvåkningsaktiviteten i Varanger blitt drevet i form av kortvarige prosjekter med ustabil logistikk (bl.a. lån og leie av hytter uten varige kontrakter) og mannskap (dvs. midlertidig ansatte forskere og studenter). Forskningen - og overvåkningsseriene er derfor sårbare for tilfeldige fluktuasjoner i forskningsprogrammer i forskningsråd og tilgang på logistikk. Et observatorium på Varangerhalvøya, som skal representere norsk fastlandsarktisk i en internasjonal sammenheng, krever imidlertid kontinuitet i form av spesielt dedikert logistikk og en stabil mannskapssituasjon. Konkret er behovene: Logistikk: 2-3 små feltstasjoner inne på halvøya. Disse kan etableres ved å ruste opp eksisterende eller bygge nye hytter som dedikeres spesielt til forsknings - og overvåkningsformål. En sentral stasjon f. eks. i tilknytning til et vegnært nasjonalparksenter vil også være viktig for laboratoriefasiliteter, kontorplasser samt koordiering av aktivitetene tilknyttet feltstastasjonene inne på halvøya. Mannskap: 3-4 fast ansatte forskere med forankring til Institutt for Arktisk og Marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Disse skal ha arbeidsoppgaver knyttet til observatoriet med tilhørende prosjekter på Varangerhalvøya og tilvarende aktiviteter internasjonalt, med særlig fokus på Russisk Arktis. Det siste er særlig viktig fordi et observatorium på Varangerhalvøya bør knyttes opp mot det som skjer på den enorme russiske tundraen. Det er etablert verdifulle kontakter gjennom det internasjonale polaråret som bør vedlikeholdes og utvikles videre (bl.a. har det vært utdannet russiske doktorgradstudenter i Tromsø). Stillinger tilsvarende 3-4 fast ansatte i tekniske stillinger som skal stå for den daglige driften av observatoriet (logistikk, målingsinstallasjoner og overvåkning). Det vil være av stor betydning for et observatorium på Varangerhalvøya at også fastboende engasjeres i slike stillinger, slik det gjøres i forbindelse med meteorologiske observatorier. Med andre ord, dette bør kunne gi lokale arbeidsplasser. Videre perspektiver: Det som er skissert ovenfor er kun tenkt i et minimumsformat som en videreføring av nåværende aktivitet. Det er imidlertid et stort potensial for å videreutvikle aktiviteten med hensyn på forskning og overvåkning på andre tema enn det som det fokuseres på nå. (Eksempler på annen viktig forsknings- og overvåkningsaktivitet som observatoriet på Varangerhalvøya kan bli et fundament for; gjelder relasjonen mellom permafrost-tining og jordbunnsøkologi med fokus på klimagassproblematikk, samt ferskvannsøkologi og økotoksikologi). Det er også et stort potensial i å øke forskningsformidlingen til allmennheten lokalt og nasjonalt, samt i videre arbeid med å øke kontaktflaten mot Russland.

7 Klimaøkologisk observatorium på Varangerhalvøya - et fyrtårn for forståelse, forutsigelser og varsling av miljøendringer innen det eurasiske fastlandsarktis Norsk miljøovervåkning, forvaltning og forskning har nå en unik mulighet til å utnytte fastlandsarktis som et observatorium av stor potensiell verdi, nasjonalt og internasjonalt. Endringer i fastlandsarktis, i grenseområdene mot sørlige økosystemer, har særlig betydning for spredning av klimaendringseffekter inn i den mer nordlige delen av arktis. Eksempler her er spredning og påvirkning av mer sørlige arter inn i arktiske økosystemer som vi nå følger gjennom studier av fjellrev og lauvmakk. Vi har også en unik anledning til å fange opp andre begynnende endringer gjennom nye og etablerte forsknings- og overvåkningsprosjekter innen Varangerhalvøya nasjonalpark. Etableringen av et observatorium for økologisk klimaeffektforskning i Øst-Finnmark vil være et betimelig tiltak i nordområdesatsningen som kan få stor synlighet for allmennheten, ikke minst for befolkningen i Finnmark. Våre samarbeidspartnere:

8 Copyright: Jarkko Autero Les mer på:

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Rolf A. Ims, John-André Henden og Ingrid Jensvoll Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom alpine, arktiske og boreale økosystemer. Dette komplekset

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Avgjørelse per e-post/ Telefonmøte ved behov 25.04.2016 Dato: 25.04.2016 Tidspunkt: E-post Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006 Faglig årsrapport for 26 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 26 http://www.ecosystem-finnmark.com/ Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø)

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Svart skog lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Rolf A. Ims, Universitetet i Tromsø Skog nord for Saltfjellet: Stort sett fjellbjørkeskog

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

Prosjekt Fjellrev i Finnmark

Prosjekt Fjellrev i Finnmark Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for 2008-2012 Fjellreven observeres nå av og til helt nede i kystsonen på Varangerhalvøya. Bildet er fra utløpet av Kongsfjordelva hvor to individer ble matet fra en

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/ Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/4416-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 06.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/2015 26.02.2015 3/2015. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene

Detaljer

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype John-André Henden Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø & Fram High North Research Centre for Climate and the

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Innledning Kystsonen: Vakker, Rik, Attraktiv, Sårbar Mange brukere og interesser lett konflikter - Utbygging vs. fiskeressurser - Næring vs. næring

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5543 Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 28.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Reinbeiter og klimaendring

Reinbeiter og klimaendring Reinbeiter og klimaendring Hva skjer med reinbeitene i Trøndelag når vintrene blir mildere og vekstsesongen lengre? Hans Tømmervik med bidrag fra Jarle Bjerke, Ranga Myneni, Stein-Rune Karlsen, Jan-Åge

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter. Forprosjekt 1. del

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter. Forprosjekt 1. del Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Forprosjekt 1. del 31.03. 31.08.2016 Gullgruve eller natursenter? For tre år siden spurte daværende ordfører: Når Naturvernforbundet ikke vil ha gruve, hvordan

Detaljer

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet 2014 2020 Tromsø Museum Universitetsmuseet er ambisiøs og tilstede for forskning og forskningskommunikasjon i Nordområdene. Innledning Tromsø Museum Universitetsmuseet

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Bærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan

Bærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan Bærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan Brundtlandkommisjonen 1987 "Meeting the needs of the present generation without compromising the ability of future generations to

Detaljer