Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø +47-776-44459 paul.wassmann@nfh.uit.no"

Transkript

1 Rapport Avklaring om det finnes spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen (Barentshavet Lofoten). Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal på oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) utvikle et system for miljøverdivurderinger av arealene i Barentshavet Lofoten. Systemet skal også omfatte sårbarhetsanalyser for disse områdene for ulike typer påvirkning (eks. forurensning, klimaendringer, fysisk påvirkning, støy). Et overordnet mål er å bidra til at den aktivitet som utøves i norske havområder er tilpasset områdets egenskaper, og at beslutninger om all aktivitet tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Arbeidet skal så langt det er mulig kartfestes og gjøres allment tilgjengelig. Formålet med det gjeldende delprosjektet er å avklare om det er spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen. Både 1) områder med høy produktivitet, 2) områder som er viktige for økosystemenes produktivitet og 3) regioner der produktiviteten er høy under visse tidsavsnitt er interessante i en slik avklaring. Rapporten består av 3 deler: A. Avklaringer omkring økologisk produktivitet, problemstillinger og metode B. Identifisering av viktige områder for økologisk produktivitet C. Kart som eventuelt kan brukes i analysesystem for særlig verdifulle områder A. Avklaringer omkring økologisk produktivitet, problemstillinger og metode Kort beskrivelse av økologisk produktivitet, særlig primærproduksjon Den økologiske produktivitet til et havområdet eller økosystem fastsettes først og fremst av primærproduksjonen, dvs. fiksering av CO 2 til biomasse ved hjelp av energien fra lyset og næringsalter (som f. eks. nitrat, ammonium, fosfat og silikat). For en illustrasjon av forholdet mellom primærproduskjon og organismer i vannsøylen og bunnen, se figur i teksten. Videre er lagdeling av overflatevannet (avhengig av freskvann fra elver/is, oppvarming gjennom solstråling og vertikal blanding gjennom vind) av stor betydning fordi den bestemmer hvor mange næringssalter føres til overflaten etter at de vinterakkumulerte næringssalter er oppbrukt etter våroppblomstring. Videre spiller isen en avgjørende rolle i nord. Ikke bare fordi meling gir opphav til en sterk lagdeling om sommeren og høsten, men også fordi isen skygger for lys og derved begrenser primærproduksjon.

2 Økologisk produktivitet er ikke klart definert. Som oftest mener man med økologisk produktivitet hvordan primærproduksjon kanaliseres gjennom fødenettet og fødekjeden til høyere organismer. Høy primærproduksjon betyr ikke at den høstbare produksjon (se nede) er tilsvarende stor. Høy primærproduksjon betyr heller ikke at produktiviteten til økonomisk viktige arter er stor. Et regimeskift vil f. eks. kunne medføre at produktiviteten til geleplankton øker på bekostning av dyreplankton (åte) og da reduseres næringsgrunnlaget til fiskerbestander. For å kunne vurdere energistrømmen i og gjennom et økosystem eller havområdet er kunnskap om primærproduksjon avgjørende. Her er man i den heldige situasjon at økologisk kunnskap fra den norske havområder i nord, med unntak av Framstredet, er stor (e.g. Sakshaug et al. 1991; Wassmann, 2002; Wassmann, 2006; Wassmann et al. 2008). Man skiller mellom 3 basale former for primærproduksjon. Den totale primærproduksjon (ofte også bare kalt primærproduksjon) består av 2 forskjellige former: den nye produksjon og den regenererte produksjon. Den nye produksjon er basert på nye næringssalter. I havet er det som oftest nitrogen som er det begrensende næringselement (kiselalger trenger også silikat; tidvis kan også fosfat

3 være begrensende). De nye nitrogen er nitrat (til havs består det av a) vinterakkumulert nitrat og b) nitrat fra vertikal blanding). De regenererte nitrogen er ammonium og det stammer fra organismers nedbrytning av organisk materialet. Våroppblomstringen er dominert av nitratopptak og derved er den nye produksjonen høy om våren. I løpet av våren og sommeren nedbrytes mer og mer av det organiske materialet fra primærproduksjonen og ammonium skilles ut av heterotrofe organismer, som bakterier, mikrodyreplankton og raudåte. Planteplankton tar da opp mer og mer ammonium og primærproduksjon er dominert av regenerert produksjon. Den regenererte produksjon er i prinsipp et perpetuum mobile som resirkulerer stoff og energi over lengre tidsperioder, men som ikke gir opphav til høstbar produksjon: organisk materialet produseres like fort som det brytes ned. Årsaken at man ønsker å skille mellom ny og regenerert produksjon er at den økologiske produktiviteten fastlegges av den nye produksjon. Et annet utrykk for ny produksjon er høstbar produksjon. Ny og høstbar produksjon er den størst mulige mengde biomasse som kan ekstraheres fra et økosystem uten å redusere dens bæreevne. Forholdet mellom total primærproduksjon (P T ) og ny produksjon (P new ) defineres gjennom et brøk: P new /P T = f. f er nesten 1 under oppstarten av våroppblomstringen og minker etter hvert til f. eks Det gjennomsnuttlige f brøk er også viktig for en karakterisering av økosystemer. To økosystemer som begge har en P T på 100 g C m -2 år -1, men en f brøk på 0.3 og 0.6 har svært forskjellig høstbar produksjon eller bære evne: henholdsvis 30 og 60 g C m -2 år -1. I de farvann som omfattes av denne rapporten er f i gjennomsnitt rundt 0.4 i sør og 0.6 i nord. Kriterier for å identifisere viktige områder for primærproduksjon For å systematisere et kompleks datamateriale og for lette sammenligning av områder med forskjellig produktivitet, inndeles den totale primærproduksjon i følge internasjonale tradisjoner i oligotrof, mesotrof, eutrof og hypertrof, dvs. 0-50, , og > 200 g C m -2 år -1. Bakgrunn for identifisering danner en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell (SINMOD), utviklet ved SINTEF Aquaculture & Fisheries, med Dag Slagstad som ankerperson. Modellen ble utviklet i samarbeid med Paul Wassmann og er beskrevet i Slagstad & McClimans (2005) and Wassmann et al. (2006). Den ble utvidet under Norge forskningsråd NORDKLIMA prosjektet Carbon flux and ecosystem feed back in the northern Barents Sea in an era of climate change (CABANERA; Wassmann et al. 2008) til å omfatte største delen av det europeiske Arktis. Det er dette modellområdet som ligger til grunnen for de data og figurer som presenteres her. Modellen dekker havområdet som dekkes av forvaltningsplanen bra, men oppløsningen rundt Jan Mayen er dårlig. Identifisering av områder og tidsperioder med særlig høy produktivitet Identifisering av slike områder kan være vanskelig. Primærproduksjon er en basal, økologisk prosess som sørger for organisk materiale for alle komponenter i et økosystem. Dersom man ser bort fra de 4 tradisjonelle kategorier for økologisk produktivitet kan man særlig på kortere tidsintervaller (se Fig. 7a til 11a) identifisere særlig produktive områder. Hvilke planteplanktonorganismer som er involvert i disse perioder er vanskelig å identifisere. Ofte legges det vekt på kiselalgers betydning for livet i havet. Langs Norskekysten og særlig i Barentshavet er silikatkonsentrasjoner ofte lave og kiselalgenes

4 betydning, sammenlignet med andre områder, mindre. Kiselalger og andre større arter utgjør en mindre del av den total algeproduksjon gjennom året. Når ny produksjon er høy dominerer ofte de større planteplanktonartene, men over store deler av den produktive periode består planteplankton av små former som ikke kan direkte beites av viktige arter som f. eks. raudåte. Den mikrobielle sløyfen, som dominerer i alle perioder, unntatt våren eller produktivitetsmaksima, er så langt ikke godt studert i nord. Ulike metoder, anbefaling og valg av metodikk for identifisering Primærproduksjon måles ved hjelp av to ulike metoder. Enten måler man produksjon av O 2 eller som inkorporering av radioaktiv merket CO 2. For disse to metodikker forefinnes det tallrike verk som beskriver metodikken. Det er gjennomført mange primærproduksjon målinger i de farvann som omfattes av denne rapporten. Disse er som oftest dagsmålinger og man har ikke mange nok målinger fra et sted at man kan bestemme den årlige primærproduksjonsraten. Direkte målinger kan derfor ikke benyttes til å identifisere spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen. Den eneste metoden som kan anvendes for å svare på spørsmålet er en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell der primærproduksjon kan estimeres over større havområder og tidsperioder. Slike modeller baserer seg på hele den økologiske kunnskap fra regionen som er skaffet til veie av presise målinger ulike steder eller på ulike tidspunkter. Modellen setter den generelle økologiske kunnskapen i et helhetlig system. En modell viser aldri noe annet enn det man har lagt inn i den. Den gir et komplekst svar og ser prosessene i relasjon til alle prosesser som innvirker og bestemmer utfallet samtidig. En hver modell må valideres, dvs. sammenlignes med reelle målinger. Dette har vært gjort for det sentrale Barentshavets vedkommende, men fra andre regioner som behandles her finnes det ikke nok data. For disse regioner leverer modellen et forslag, til valideringsdata foreligger. Modeller utvikles fortløpende og kvaliteten av deres beregninger blir bedre over tid. Særlig etter at man har utvidet modellen til nye områder og validert resultatene fra regionen. Det havområdet som omfattes i denne rapporten er alt for stort at det noensinne kan utforskes med direkte undersøkelser i felt. På bakgrunn av de omfattende spørsmål som ønskes rapportert og evaluert her, er anvendelse av en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell den eneste mulige fremgangsmåten. B. Identifisering av viktige områder for økologisk produktivitet Identifisering av viktige områder for produktivitet (gjennomsnittlig produktivitet) Den gjennomsnittlige primærproduksjon for tidsperioden 1995 til 2007 er vist i Fig. 1. Betydning av atlantisk vann er tydelig: alle områder som er dominert av atlantisk vann er eu- eller hypetrof (dvs. har > 100 g C m -2 år -1. Området omfatter alle de viktige, norske fiskeområder. De områder som er periodevis dekket med sjøis (Framstredet, nord for Svalbard og nordvest i Barentshavet) er mesotrof mens primærproduksjon-regime i Polhavet er oligotrof (< 50 g C m -2 år -1 ).

5 Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 ) Dekadiske anomalier for primærproduksjon Avviket i primærproduksjon i klimaperioden er vist i Fig. 2 (standardavvik/ gjennomsnitt, dvs. dekadiske anomalier). Figuren viser hvor den største variabilitet i primærproduksjon finnes. Variabilitet i den atlantiske sektoren er lav. Områder med høy produktivitet har derfor også lav klimatisk variabilitet når det gjelder primærproduksjon. Variabiliteten øker i Barentshavet fra sydøst mot nordvest og er høyest i Polhavet. Årsak til variabiliteten i primærproduksjon finnes i variasjoner i isdekket og utvikling i de fremtidige anomaliene må først og fremst søkes i utvikling av isdekket. Fig.2. Dekadiske anomalier av primærproduksjon for perioden (Standardavvik/

6 Variabilitet i produktivitet (varme og to kalde år) Det finnes betydelige variasjoner i primærproduksjon i varme (lite is) og kalde år (mer is). Figurene 3 og 4 viser den årlige primærproduksjon i 1995 og 2006 som var varme år. Særlig i 2006 var primærproduksjon langs norskekysten høy. Den strekte seg langt inn i Barenshavet. Under de kalde årene 1998 og 2003 var produktiviteten langs norskekysten lavere. I kalde eller varme finnes det derfor forskjeller i primærproduksjon, særlig i den atlantiske sektoren. Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 )

7 Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 ) Gjennomsnittlig, månedlig primærproduksjon (april til september) I figurene 7 til 12 vises den månedlige, gjennomsnittlige primærproduksjon (A) for den produktive perioden, månedene april til september g C m -2 måned -1 ). I April starter primærproduksjon som et tynt bånd langs Norskekysten og i alle fjorder (Fig. 7a). Dette skyldes bl. a. tilførsel av ferskvann. Den høyeste produktivitet i april er < 14 g C m -2. May viser betydelig økning i primærproduksjon (opp til 40 g C m -2 ). Norskekysten, særlig rundt og syd for Lofoten, i fjordene og sokkelen utenfor Vest- Spitsbergen utmerker seg særlig (Fig. 8a). Primærproduksjon kulminerer i juli med høye rater langs hele Norskekysten, Norskehavet, det østlige Framstredet og det sentrale og sydlige Barentshavet (Fig. 9a). I nord er primærproduksjon fremdeles redusert pga. isdekket. I Vestfjorden og rundt Lofoten er primærproduksjonen allerede redusert. Likeså er den noe redusert og øst for Svalbardbanken. Dette skyldes økt lagdeling på banken og reduserte næringssalttilførsel gjennom arktisk vann fra nord. I juli er primærproduksjonen klart mindre enn i juni (Fig. 10a). Dette viser seg på de fleste steder, særlig langs Norskekysten og i fjordene. Langs sokkelskråningen fra Lofoten og nordover er primærproduksjonen fremdeles høy og det skyldes vertikal blanding som pumper næringssalter oppover. Også rundet Svalbardbanken forblir produktiviteten høy langs sokkelkanten, mens den minker i det arktiske vann som strømmer langs det østlige Svalbard. August (Fig. 11a). I september er årets primærproduksjon på hell (Fig. 12a). Den er < 8 g C m -2 i nord og < 15 g C m -2 utenfor og sør for Lofoten. Fig. 7. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for april ( ) (g C m -2 måned -1 )

8 Fig. 7. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for april ( ) (Standardavvik/ Fig. 8. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for mai ( ) (g C m -2 måned -1 )

9 Fig. 8. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for mai ( ) (Standardavvik/ Fig. 9. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juni ( ) (g C m -2 måned -1 )

10 Fig. 9. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juni ( ) (Standardavvik/ Fig. 10. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juli ( ) (g C m -2 måned -1 )

11 Fig. 10. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juli ( ) (Standardavvik/ Fig. 11. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for august ( ) (g C m -2 måned -1 )

12 Fig. 11. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for august ( ) (Standardavvik/ Fig. 12. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for september ( ) (g C m -2 måned -1 ) Fig. 12. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for september ( ) (Standardavvik/ I figurene 7 til 12 illustreres også de månedlige, dekadiske anomalier for primærproduksjonen (B). Det er overraskende at hovedårsaken til de årlige anomalier (Fig. 2) er forårsaket av den første delen av den produktive sesongen, dvs. april og mai (Fig. 7b og 8b). Anomaliene er sterkt langs iskanten i Framstredet og nord øst for Svalbard, dvs. i regioner som er karakterisert gjennom lav primærproduskjon. Allerede i mai er anomaliene kraftig redusert, men fremdeles i samme region (Fig.

13 9b). Fra juli og ut over året fremhersker mindre anomalier (Fig. 10b, 11b og 12b), men en økning utenfor sokkelskråning av Midt-Norge, Lofoten og Tromsøflaket i juli (Fig. 10b). Anomaliene i primærproduksjon er hovedsaklig forårsaket av utbredelse og tilbaketrekning av havisen som har maksimal utbredelse i perioden april-mai. Det er områdene karakterisert gjennom et avvik på 0,5 og høyere den største relative økningen i primær produksjon kan forventes i årene som kommer. Kan det identifiseres områder og tidsperioder med særlig høy produktivitet eller som er særlig viktige for økosystemenes produktivitet? På basis av den årlige primærproduksjon (Fig. 1, 3-6) er det knapt mulig å identifisere mer spesifikke og avgrensete områder med særlig høy produktivitet. Størstedelen av havområdene som dekkes av forvaltningsplanen peker seg ut med særlig høy primærproduksjon. I gjennomsnitt utmerker seg eggakanten og sokkelskråning av Tromsøflaket (Fig. 1). Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 )

14 Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 ) Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 )

15 Fig. 5. Primærproduksjon i det kalde år 1998 (g C m -2 år -1 ) Fig. 6. Primærproduksjon i det kalde år 2003 (g C m -2 år -1 ) Figurene 7a til 12 a indikerer at det finnes tidvis ulike regioner med økt produktivitet: de nord-norske fjordene, sokkelen, sokkelskråningen, det vestlige Norskehavet og Vest-Spitsbergen i april/mai (Fig. 7a, 8a), det meste av Norskehavet, det sydlige og sentrale Barentshavet og sokkelskråningen rundt

16 Svalbardbanken og langs Vest-Spitsbergen in juni (Fig. 9a). Også juli, august og september utmerker seg at sokkelskråningen har igjen økt produktivitet: i juli og august i nord av området, i september is syd (Fig. 10a, 11a, 12a). Det byr seg ikke frem et entydig bilde når det gjelder områder eller tidsperioder med særlig høy produktivitet. Skulle man likevel identifisere noen regioner som er av særlig betydning for økosystemenes produktivitet så må det være sokkelskråningene i hele området som omfattes av forvaltningsplanen. Videre utmerker seg det sentrale og sydlige Barentshavet og Svalbardbanken seg. Områdene har relativt høy produksjon og er relativt grunt. C. Kart som eventuelt kan brukes i analysesystem for særlig verdifulle områder Det legges ved følgende kart: Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 )

17 Fig.2. Dekadiske anomalier av primærproduksjon for perioden (Standardavvik/

18 Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 ) Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 ) Fig. 5. Primærproduksjon i det kalde år 1998 (g C m -2 år -1 )

19 Fig. 6. Primærproduksjon i det kalde år 2003 (g C m -2 år -1 ) Fig. 7. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for april ( ) (g C m -2 måned -1 )

20 Fig. 7. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for april ( ) (Standardavvik/ Fig. 8. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for mai ( ) (g C m -2 måned -1 )

21 Fig. 8. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for mai ( ) (Standardavvik/ Fig. 9. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juni ( ) (g C m -2 måned -1 )

22 Fig. 9. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juni ( ) (Standardavvik/ Fig. 10. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juli ( ) (g C m -2 måned -1 )

23 Fig. 10. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juli ( ) (Standardavvik/ Fig. 11. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for august ( ) (g C m -2 måned -1 )

24 Fig. 11. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for august ( ) (Standardavvik/ Fig. 12. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for september ( ) (g C m -2 måned -1 )

25 Fig. 12. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for september ( ) (Standardavvik/ Litteratur Sakshaug E, Hopkins C.C.E., Øritsland, N.A. (Eds) Proceedings of the Pro Mare Symposium on Polar Marine Ecology, Trondheim, May Polar Research 10, Slagstad, D. & McClimans, T Modelling the ecosystem dynamics of the marginal ice zone and central Barents Sea. I. Physical and chemical oceanography. J. mar. Systems 58: 1-18 Wassmann, P Seasonal C-cycling variability in the open and ice-covered waters of the Barents Sea: an introduction. Journal of marine Systems 38, 1-7. Wassmann, P Structure and function of contemporary food webs on Arctic shelves: an introduction. Progress in Oceanography 71, Wassmann, P., Slagstad, D., Wexels Riser, C. & Reigstad, M. (2006). Modelling the ecosystem dynamics of the marginal ice zone and central Barents Sea. II. Carbon flux and interannual variability. J. mar. Systems 59: Wassmann, P., Carroll, J., Bellerby, R (2008). Carbon flux and ecosystem feed back in the northern Barents Sea in an era of climate change. Deep-Sea Res. 55:

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008 Fisken og havet, særnummer 1b 28 Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 28 Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 b 28 Forvaltningsplan Barentshavet

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

- Konfliktpotensialet

- Konfliktpotensialet Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 28. - 29. august 2008 Ressursene i Barentshavet/Nordområdene - Konfliktpotensialet v/johan P. Barlindhaug Foredraget Ressurser og drivkrefter Industrielle og transportmessige

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

Photo: Helge M. Markusson, Fram Centre FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment

Photo: Helge M. Markusson, Fram Centre FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment Photo: Helge M. Markusson, Fram Centre FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment Consistent with Norway s focus on the High North, Tromsø hosts a number of institutions with special

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Anders Jelmert T. Bodvin, S. Gollasch, V. Husa, G.I. van der Meeren P. Nordling,, I.K. Sjøtun, H. Steen, J. Sundet Kunnskapsstatus: Internasjonal

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Effekter på økosystemer og biologisk mangfold

Effekter på økosystemer og biologisk mangfold 133 NORSK POLARINSTITUTT Harald Loeng, Geir Ottersen, Martin-A. Svenning, Audun Stien Effekter på økosystemer og biologisk mangfold Klimaendringer i norsk Arktis NorACIA delutredning 3 NORSK POLARINSTITUTT/NORWEGIAN

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet.

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. Arild Sundfjord NGF, Geilo, 08.09.2011 Innhold Bakgrunn og organisering av senteret Tre hovedprosjekter, med eksempler på

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Innst. 383 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Meld. St. 20 (2014 2015)

Innst. 383 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Meld. St. 20 (2014 2015) Innst. 383 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Meld. St. 20 (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Dok.dato: 25.02.2011. NFR prosjekt 193717/S30 Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in north-east China in the Arctic

Dok.dato: 25.02.2011. NFR prosjekt 193717/S30 Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in north-east China in the Arctic Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.4.2011-30.4.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2011 nnhold: Framleieavtale mellom Norsk olarinstitutt og CCERO Framleieavtale CCERO 2011/93-1 396/2011

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer