Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø +47-776-44459 paul.wassmann@nfh.uit.no"

Transkript

1 Rapport Avklaring om det finnes spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen (Barentshavet Lofoten). Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal på oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) utvikle et system for miljøverdivurderinger av arealene i Barentshavet Lofoten. Systemet skal også omfatte sårbarhetsanalyser for disse områdene for ulike typer påvirkning (eks. forurensning, klimaendringer, fysisk påvirkning, støy). Et overordnet mål er å bidra til at den aktivitet som utøves i norske havområder er tilpasset områdets egenskaper, og at beslutninger om all aktivitet tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Arbeidet skal så langt det er mulig kartfestes og gjøres allment tilgjengelig. Formålet med det gjeldende delprosjektet er å avklare om det er spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen. Både 1) områder med høy produktivitet, 2) områder som er viktige for økosystemenes produktivitet og 3) regioner der produktiviteten er høy under visse tidsavsnitt er interessante i en slik avklaring. Rapporten består av 3 deler: A. Avklaringer omkring økologisk produktivitet, problemstillinger og metode B. Identifisering av viktige områder for økologisk produktivitet C. Kart som eventuelt kan brukes i analysesystem for særlig verdifulle områder A. Avklaringer omkring økologisk produktivitet, problemstillinger og metode Kort beskrivelse av økologisk produktivitet, særlig primærproduksjon Den økologiske produktivitet til et havområdet eller økosystem fastsettes først og fremst av primærproduksjonen, dvs. fiksering av CO 2 til biomasse ved hjelp av energien fra lyset og næringsalter (som f. eks. nitrat, ammonium, fosfat og silikat). For en illustrasjon av forholdet mellom primærproduskjon og organismer i vannsøylen og bunnen, se figur i teksten. Videre er lagdeling av overflatevannet (avhengig av freskvann fra elver/is, oppvarming gjennom solstråling og vertikal blanding gjennom vind) av stor betydning fordi den bestemmer hvor mange næringssalter føres til overflaten etter at de vinterakkumulerte næringssalter er oppbrukt etter våroppblomstring. Videre spiller isen en avgjørende rolle i nord. Ikke bare fordi meling gir opphav til en sterk lagdeling om sommeren og høsten, men også fordi isen skygger for lys og derved begrenser primærproduksjon.

2 Økologisk produktivitet er ikke klart definert. Som oftest mener man med økologisk produktivitet hvordan primærproduksjon kanaliseres gjennom fødenettet og fødekjeden til høyere organismer. Høy primærproduksjon betyr ikke at den høstbare produksjon (se nede) er tilsvarende stor. Høy primærproduksjon betyr heller ikke at produktiviteten til økonomisk viktige arter er stor. Et regimeskift vil f. eks. kunne medføre at produktiviteten til geleplankton øker på bekostning av dyreplankton (åte) og da reduseres næringsgrunnlaget til fiskerbestander. For å kunne vurdere energistrømmen i og gjennom et økosystem eller havområdet er kunnskap om primærproduksjon avgjørende. Her er man i den heldige situasjon at økologisk kunnskap fra den norske havområder i nord, med unntak av Framstredet, er stor (e.g. Sakshaug et al. 1991; Wassmann, 2002; Wassmann, 2006; Wassmann et al. 2008). Man skiller mellom 3 basale former for primærproduksjon. Den totale primærproduksjon (ofte også bare kalt primærproduksjon) består av 2 forskjellige former: den nye produksjon og den regenererte produksjon. Den nye produksjon er basert på nye næringssalter. I havet er det som oftest nitrogen som er det begrensende næringselement (kiselalger trenger også silikat; tidvis kan også fosfat

3 være begrensende). De nye nitrogen er nitrat (til havs består det av a) vinterakkumulert nitrat og b) nitrat fra vertikal blanding). De regenererte nitrogen er ammonium og det stammer fra organismers nedbrytning av organisk materialet. Våroppblomstringen er dominert av nitratopptak og derved er den nye produksjonen høy om våren. I løpet av våren og sommeren nedbrytes mer og mer av det organiske materialet fra primærproduksjonen og ammonium skilles ut av heterotrofe organismer, som bakterier, mikrodyreplankton og raudåte. Planteplankton tar da opp mer og mer ammonium og primærproduksjon er dominert av regenerert produksjon. Den regenererte produksjon er i prinsipp et perpetuum mobile som resirkulerer stoff og energi over lengre tidsperioder, men som ikke gir opphav til høstbar produksjon: organisk materialet produseres like fort som det brytes ned. Årsaken at man ønsker å skille mellom ny og regenerert produksjon er at den økologiske produktiviteten fastlegges av den nye produksjon. Et annet utrykk for ny produksjon er høstbar produksjon. Ny og høstbar produksjon er den størst mulige mengde biomasse som kan ekstraheres fra et økosystem uten å redusere dens bæreevne. Forholdet mellom total primærproduksjon (P T ) og ny produksjon (P new ) defineres gjennom et brøk: P new /P T = f. f er nesten 1 under oppstarten av våroppblomstringen og minker etter hvert til f. eks Det gjennomsnuttlige f brøk er også viktig for en karakterisering av økosystemer. To økosystemer som begge har en P T på 100 g C m -2 år -1, men en f brøk på 0.3 og 0.6 har svært forskjellig høstbar produksjon eller bære evne: henholdsvis 30 og 60 g C m -2 år -1. I de farvann som omfattes av denne rapporten er f i gjennomsnitt rundt 0.4 i sør og 0.6 i nord. Kriterier for å identifisere viktige områder for primærproduksjon For å systematisere et kompleks datamateriale og for lette sammenligning av områder med forskjellig produktivitet, inndeles den totale primærproduksjon i følge internasjonale tradisjoner i oligotrof, mesotrof, eutrof og hypertrof, dvs. 0-50, , og > 200 g C m -2 år -1. Bakgrunn for identifisering danner en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell (SINMOD), utviklet ved SINTEF Aquaculture & Fisheries, med Dag Slagstad som ankerperson. Modellen ble utviklet i samarbeid med Paul Wassmann og er beskrevet i Slagstad & McClimans (2005) and Wassmann et al. (2006). Den ble utvidet under Norge forskningsråd NORDKLIMA prosjektet Carbon flux and ecosystem feed back in the northern Barents Sea in an era of climate change (CABANERA; Wassmann et al. 2008) til å omfatte største delen av det europeiske Arktis. Det er dette modellområdet som ligger til grunnen for de data og figurer som presenteres her. Modellen dekker havområdet som dekkes av forvaltningsplanen bra, men oppløsningen rundt Jan Mayen er dårlig. Identifisering av områder og tidsperioder med særlig høy produktivitet Identifisering av slike områder kan være vanskelig. Primærproduksjon er en basal, økologisk prosess som sørger for organisk materiale for alle komponenter i et økosystem. Dersom man ser bort fra de 4 tradisjonelle kategorier for økologisk produktivitet kan man særlig på kortere tidsintervaller (se Fig. 7a til 11a) identifisere særlig produktive områder. Hvilke planteplanktonorganismer som er involvert i disse perioder er vanskelig å identifisere. Ofte legges det vekt på kiselalgers betydning for livet i havet. Langs Norskekysten og særlig i Barentshavet er silikatkonsentrasjoner ofte lave og kiselalgenes

4 betydning, sammenlignet med andre områder, mindre. Kiselalger og andre større arter utgjør en mindre del av den total algeproduksjon gjennom året. Når ny produksjon er høy dominerer ofte de større planteplanktonartene, men over store deler av den produktive periode består planteplankton av små former som ikke kan direkte beites av viktige arter som f. eks. raudåte. Den mikrobielle sløyfen, som dominerer i alle perioder, unntatt våren eller produktivitetsmaksima, er så langt ikke godt studert i nord. Ulike metoder, anbefaling og valg av metodikk for identifisering Primærproduksjon måles ved hjelp av to ulike metoder. Enten måler man produksjon av O 2 eller som inkorporering av radioaktiv merket CO 2. For disse to metodikker forefinnes det tallrike verk som beskriver metodikken. Det er gjennomført mange primærproduksjon målinger i de farvann som omfattes av denne rapporten. Disse er som oftest dagsmålinger og man har ikke mange nok målinger fra et sted at man kan bestemme den årlige primærproduksjonsraten. Direkte målinger kan derfor ikke benyttes til å identifisere spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen. Den eneste metoden som kan anvendes for å svare på spørsmålet er en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell der primærproduksjon kan estimeres over større havområder og tidsperioder. Slike modeller baserer seg på hele den økologiske kunnskap fra regionen som er skaffet til veie av presise målinger ulike steder eller på ulike tidspunkter. Modellen setter den generelle økologiske kunnskapen i et helhetlig system. En modell viser aldri noe annet enn det man har lagt inn i den. Den gir et komplekst svar og ser prosessene i relasjon til alle prosesser som innvirker og bestemmer utfallet samtidig. En hver modell må valideres, dvs. sammenlignes med reelle målinger. Dette har vært gjort for det sentrale Barentshavets vedkommende, men fra andre regioner som behandles her finnes det ikke nok data. For disse regioner leverer modellen et forslag, til valideringsdata foreligger. Modeller utvikles fortløpende og kvaliteten av deres beregninger blir bedre over tid. Særlig etter at man har utvidet modellen til nye områder og validert resultatene fra regionen. Det havområdet som omfattes i denne rapporten er alt for stort at det noensinne kan utforskes med direkte undersøkelser i felt. På bakgrunn av de omfattende spørsmål som ønskes rapportert og evaluert her, er anvendelse av en fysisk-biologisk koplet, 3 dimensjonal økosystemmodell den eneste mulige fremgangsmåten. B. Identifisering av viktige områder for økologisk produktivitet Identifisering av viktige områder for produktivitet (gjennomsnittlig produktivitet) Den gjennomsnittlige primærproduksjon for tidsperioden 1995 til 2007 er vist i Fig. 1. Betydning av atlantisk vann er tydelig: alle områder som er dominert av atlantisk vann er eu- eller hypetrof (dvs. har > 100 g C m -2 år -1. Området omfatter alle de viktige, norske fiskeområder. De områder som er periodevis dekket med sjøis (Framstredet, nord for Svalbard og nordvest i Barentshavet) er mesotrof mens primærproduksjon-regime i Polhavet er oligotrof (< 50 g C m -2 år -1 ).

5 Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 ) Dekadiske anomalier for primærproduksjon Avviket i primærproduksjon i klimaperioden er vist i Fig. 2 (standardavvik/ gjennomsnitt, dvs. dekadiske anomalier). Figuren viser hvor den største variabilitet i primærproduksjon finnes. Variabilitet i den atlantiske sektoren er lav. Områder med høy produktivitet har derfor også lav klimatisk variabilitet når det gjelder primærproduksjon. Variabiliteten øker i Barentshavet fra sydøst mot nordvest og er høyest i Polhavet. Årsak til variabiliteten i primærproduksjon finnes i variasjoner i isdekket og utvikling i de fremtidige anomaliene må først og fremst søkes i utvikling av isdekket. Fig.2. Dekadiske anomalier av primærproduksjon for perioden (Standardavvik/

6 Variabilitet i produktivitet (varme og to kalde år) Det finnes betydelige variasjoner i primærproduksjon i varme (lite is) og kalde år (mer is). Figurene 3 og 4 viser den årlige primærproduksjon i 1995 og 2006 som var varme år. Særlig i 2006 var primærproduksjon langs norskekysten høy. Den strekte seg langt inn i Barenshavet. Under de kalde årene 1998 og 2003 var produktiviteten langs norskekysten lavere. I kalde eller varme finnes det derfor forskjeller i primærproduksjon, særlig i den atlantiske sektoren. Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 )

7 Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 ) Gjennomsnittlig, månedlig primærproduksjon (april til september) I figurene 7 til 12 vises den månedlige, gjennomsnittlige primærproduksjon (A) for den produktive perioden, månedene april til september g C m -2 måned -1 ). I April starter primærproduksjon som et tynt bånd langs Norskekysten og i alle fjorder (Fig. 7a). Dette skyldes bl. a. tilførsel av ferskvann. Den høyeste produktivitet i april er < 14 g C m -2. May viser betydelig økning i primærproduksjon (opp til 40 g C m -2 ). Norskekysten, særlig rundt og syd for Lofoten, i fjordene og sokkelen utenfor Vest- Spitsbergen utmerker seg særlig (Fig. 8a). Primærproduksjon kulminerer i juli med høye rater langs hele Norskekysten, Norskehavet, det østlige Framstredet og det sentrale og sydlige Barentshavet (Fig. 9a). I nord er primærproduksjon fremdeles redusert pga. isdekket. I Vestfjorden og rundt Lofoten er primærproduksjonen allerede redusert. Likeså er den noe redusert og øst for Svalbardbanken. Dette skyldes økt lagdeling på banken og reduserte næringssalttilførsel gjennom arktisk vann fra nord. I juli er primærproduksjonen klart mindre enn i juni (Fig. 10a). Dette viser seg på de fleste steder, særlig langs Norskekysten og i fjordene. Langs sokkelskråningen fra Lofoten og nordover er primærproduksjonen fremdeles høy og det skyldes vertikal blanding som pumper næringssalter oppover. Også rundet Svalbardbanken forblir produktiviteten høy langs sokkelkanten, mens den minker i det arktiske vann som strømmer langs det østlige Svalbard. August (Fig. 11a). I september er årets primærproduksjon på hell (Fig. 12a). Den er < 8 g C m -2 i nord og < 15 g C m -2 utenfor og sør for Lofoten. Fig. 7. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for april ( ) (g C m -2 måned -1 )

8 Fig. 7. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for april ( ) (Standardavvik/ Fig. 8. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for mai ( ) (g C m -2 måned -1 )

9 Fig. 8. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for mai ( ) (Standardavvik/ Fig. 9. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juni ( ) (g C m -2 måned -1 )

10 Fig. 9. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juni ( ) (Standardavvik/ Fig. 10. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juli ( ) (g C m -2 måned -1 )

11 Fig. 10. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juli ( ) (Standardavvik/ Fig. 11. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for august ( ) (g C m -2 måned -1 )

12 Fig. 11. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for august ( ) (Standardavvik/ Fig. 12. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for september ( ) (g C m -2 måned -1 ) Fig. 12. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for september ( ) (Standardavvik/ I figurene 7 til 12 illustreres også de månedlige, dekadiske anomalier for primærproduksjonen (B). Det er overraskende at hovedårsaken til de årlige anomalier (Fig. 2) er forårsaket av den første delen av den produktive sesongen, dvs. april og mai (Fig. 7b og 8b). Anomaliene er sterkt langs iskanten i Framstredet og nord øst for Svalbard, dvs. i regioner som er karakterisert gjennom lav primærproduskjon. Allerede i mai er anomaliene kraftig redusert, men fremdeles i samme region (Fig.

13 9b). Fra juli og ut over året fremhersker mindre anomalier (Fig. 10b, 11b og 12b), men en økning utenfor sokkelskråning av Midt-Norge, Lofoten og Tromsøflaket i juli (Fig. 10b). Anomaliene i primærproduksjon er hovedsaklig forårsaket av utbredelse og tilbaketrekning av havisen som har maksimal utbredelse i perioden april-mai. Det er områdene karakterisert gjennom et avvik på 0,5 og høyere den største relative økningen i primær produksjon kan forventes i årene som kommer. Kan det identifiseres områder og tidsperioder med særlig høy produktivitet eller som er særlig viktige for økosystemenes produktivitet? På basis av den årlige primærproduksjon (Fig. 1, 3-6) er det knapt mulig å identifisere mer spesifikke og avgrensete områder med særlig høy produktivitet. Størstedelen av havområdene som dekkes av forvaltningsplanen peker seg ut med særlig høy primærproduksjon. I gjennomsnitt utmerker seg eggakanten og sokkelskråning av Tromsøflaket (Fig. 1). Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 )

14 Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 ) Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 )

15 Fig. 5. Primærproduksjon i det kalde år 1998 (g C m -2 år -1 ) Fig. 6. Primærproduksjon i det kalde år 2003 (g C m -2 år -1 ) Figurene 7a til 12 a indikerer at det finnes tidvis ulike regioner med økt produktivitet: de nord-norske fjordene, sokkelen, sokkelskråningen, det vestlige Norskehavet og Vest-Spitsbergen i april/mai (Fig. 7a, 8a), det meste av Norskehavet, det sydlige og sentrale Barentshavet og sokkelskråningen rundt

16 Svalbardbanken og langs Vest-Spitsbergen in juni (Fig. 9a). Også juli, august og september utmerker seg at sokkelskråningen har igjen økt produktivitet: i juli og august i nord av området, i september is syd (Fig. 10a, 11a, 12a). Det byr seg ikke frem et entydig bilde når det gjelder områder eller tidsperioder med særlig høy produktivitet. Skulle man likevel identifisere noen regioner som er av særlig betydning for økosystemenes produktivitet så må det være sokkelskråningene i hele området som omfattes av forvaltningsplanen. Videre utmerker seg det sentrale og sydlige Barentshavet og Svalbardbanken seg. Områdene har relativt høy produksjon og er relativt grunt. C. Kart som eventuelt kan brukes i analysesystem for særlig verdifulle områder Det legges ved følgende kart: Fig. 1. Gjennomsnittlig primærproduksjon for perioden (g C m -2 år -1 )

17 Fig.2. Dekadiske anomalier av primærproduksjon for perioden (Standardavvik/

18 Fig. 3. Primærproduksjon i det varme år 1995 (g C m -2 år -1 ) Fig. 4. Primærproduksjon i det varme år 2006 (g C m -2 år -1 ) Fig. 5. Primærproduksjon i det kalde år 1998 (g C m -2 år -1 )

19 Fig. 6. Primærproduksjon i det kalde år 2003 (g C m -2 år -1 ) Fig. 7. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for april ( ) (g C m -2 måned -1 )

20 Fig. 7. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for april ( ) (Standardavvik/ Fig. 8. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for mai ( ) (g C m -2 måned -1 )

21 Fig. 8. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for mai ( ) (Standardavvik/ Fig. 9. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juni ( ) (g C m -2 måned -1 )

22 Fig. 9. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juni ( ) (Standardavvik/ Fig. 10. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for juli ( ) (g C m -2 måned -1 )

23 Fig. 10. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for juli ( ) (Standardavvik/ Fig. 11. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for august ( ) (g C m -2 måned -1 )

24 Fig. 11. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for august ( ) (Standardavvik/ Fig. 12. a) Gjennomsnittlig primærproduksjon for september ( ) (g C m -2 måned -1 )

25 Fig. 12. b) Dekadiske anomalier av primærproduksjon for september ( ) (Standardavvik/ Litteratur Sakshaug E, Hopkins C.C.E., Øritsland, N.A. (Eds) Proceedings of the Pro Mare Symposium on Polar Marine Ecology, Trondheim, May Polar Research 10, Slagstad, D. & McClimans, T Modelling the ecosystem dynamics of the marginal ice zone and central Barents Sea. I. Physical and chemical oceanography. J. mar. Systems 58: 1-18 Wassmann, P Seasonal C-cycling variability in the open and ice-covered waters of the Barents Sea: an introduction. Journal of marine Systems 38, 1-7. Wassmann, P Structure and function of contemporary food webs on Arctic shelves: an introduction. Progress in Oceanography 71, Wassmann, P., Slagstad, D., Wexels Riser, C. & Reigstad, M. (2006). Modelling the ecosystem dynamics of the marginal ice zone and central Barents Sea. II. Carbon flux and interannual variability. J. mar. Systems 59: Wassmann, P., Carroll, J., Bellerby, R (2008). Carbon flux and ecosystem feed back in the northern Barents Sea in an era of climate change. Deep-Sea Res. 55:

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen

MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen Ola M. Johannessen & Cathrine Myrmehl Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling http://www.nersc.no/macesiz/ Mål Utforske, kvantifisere og

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Barentshavet eksempel på integrert assessment Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey KAPITTEL 2 ØKOSYSTEM NORSKEHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 71 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Som i de to foregående årene startet våroppblomstringen i 28 tidligere

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar 2017 - Gjermund Hartviksen, BarentsWatch Hovedmål: BarentsWatch skal samle, kople og dele informasjon om hav og

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Reykjavik 11. og 12. november 2013 Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Arealgrep i forvaltningsplanene for norske havområder

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

som strømmer inn i havområdet. Sett i Mellom 1977 og 1997 var det tydelige avgrensede varme og kalde perioder som holdt seg over langtidsnormalen, og

som strømmer inn i havområdet. Sett i Mellom 1977 og 1997 var det tydelige avgrensede varme og kalde perioder som holdt seg over langtidsnormalen, og . Abiotiske faktorer.. Fysikk ( sirkulasjon, vannmasser og klima) Randi Ingvaldsen randi.ingvaldsen@imr.no Trender og varsel 7 var et varmt år i Barentshavet. I begynnelsen av året var det varmere enn

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

JSC Marine Arctic Geological Expedition, Murmansk X Svalbard

JSC Marine Arctic Geological Expedition, Murmansk X Svalbard Vitenskapelig undersøkelsestillatelses nr. Fagfelt Institusjon Geofysikk Geologi Andre Område 407/2004 JSC Marine Arctic Geological Expedition, Murmansk Svalbard 408/2004 National Science Foundation, Virginia

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer