Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Transkript

1 Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning

2 Issmeltingen i nord avdekker kunnskapshull Dårlig kunnskaps -grunnlag Internasjonalt anerkjent forvaltning

3 Nasjonalt kunnskapsbehov i nord Med framtidig aktivitet lenger nord, er det nå en må legge til rette for at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget er til stede for en bærekraftig forvaltning Arven etter Nansen, støttet av et SAK-prosjekt fra KD, har tatt på seg denne utfordringen Åtte statlige norske institusjoner med sterk faglig arktisk kompetanse vil ta utfordringen som et landslag (UiT, UiB, UiO, NTNU, UNIS, MET, HI og NP)

4 Hva er et SAK prosjekt? Samarbeid Arbeidsdeling Konsentrasjon Initiert av KD for å optimalisere bruk av offentlige ressurser i form av kompetanse og infrastruktur, og etablere fagmiljø med en kritisk størrelse Virkemiddel for offentlige institusjoner; definere felles mål som krever samarbeid Skal drives som et bottom-up initiativ

5 Hvorfor SAK Både bio- og geofagevalueringene påpeker behovet for institusjonelt samarbeid for å utnytte infrastrukturen bedre, løse større oppgaver, samkjøre strategiske initiativ Biofagevalueringen 2011: Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk Kritisk masse i forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samtidig vil dette sikre nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne/nyere forskning. En styrking av forskningsinfrastrukturen er også riktig retning for å sikre kritisk masse. Geofagevalueringens oppfølgingsutvalg (2014): Eget kapittel om SAK konseptet som redskap for bedre samarbeid innen geofagene Egen utlysning i forskningsrådet, med midler til SAK bistillinger og seminarer for økt samarbeid

6 Vil skape en hehetlig forståelse av et arktisk øko- og klimasystem i endring Norges interesser og forvaltning av ressurser i Arktis problemstillinger er så viktige, komplekse og ressurskrevende at de bare kan løses ved nasjonalt samarbeid og prioritering

7 Arven etter Nansen- forskningsplan Problemstillingene utviklet basert på Klima, hav og sjøis i endring Økosystem i endring Teknologibasert utforskning av havrommet Prediksjon av vær, klima- og økosystem

8 Problemstillinger 1. Naturlig påvirkning i. Ytterpunkt for endring ii. Lokal variabilitet og global endring iii. Polarfronten og isdekket iv. Endringer i lysforhold 2. Menneskelig påvirkning i. Gassutveksling atmosfære hav-havbunn ii. Økende forsuring iii. Konsekvenser av høsting iv. Miljøgifter og forurensende utslipp

9 Problemstillinger forts. 3. Det levende Barentshavet i. Iskantsonen og økosystemet ii. Biologisk produktivitet iii. Struktur robusthet og dynamikk iv. Endringer for fisk, fugl og sjøpattedyr 4. Forvaltning i. Framtidens observasjonsteknologi ii. Forbedret varsling for sikring av liv og verdier iii. Klimaprediksjon iv. Hvor forutsigbart er det arktiske økosystemet

10 Arbeidet skal gjennomføres ved Intensive feltundersøkelser inklusive flerskipsoperasjoner -krever forutsigbare toktplaner Fjernanalyse og kontinuerlig nåtidsobservasjon Modellstudier og varsling Symposier som setter det norske Arktis og tilstøtende farvann i fokus og fremmer pan-arktisk integrering Outreach-produkter som Den arktiske Barentshavsboka

11 Utnytte nytt isgående fartøy som nasjonal ressurs

12 Arven etter Nansen er en utfordring, der alle blir vinnere Forener Norges marine arktiske interesser til ett program Overvinner fragmenterende strukturer som forhindrer helhetlige svar Medfører en kostnadseffektiv utnyttelse av nasjonale investeringer Tilsvarende gevinst for samarbeid utover statlige institusjoner og internasjonalt

13 Internasjonale aspekter Arktisk forskning krever en internasjonal komponent for helhet (Pan Arktisk) Havstrømmer, økosystem og miljøeffekter følger ikke nasjonale grenser Mulighet for flerskipsoperasjoner i isdekkede farvann Internasjonal tilknytning vil styrke Arven etter Nansen og norsk forskning Havstrømmer i Arktis Økonomiske soner i Arktis

14 Nansens arvtakere Hvordan står det til med rekrutteringen av norske Polarforskere? 65 av de AeN relevante seniorforskerne og proferssorene i institusjonene er år.

15 Arven etter Nansen vil gi Norge Kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Sikre at forskningsfronten beveger seg i forkant av de faktiske endringer som finner sted i det nord Styrke norsk forskning der Norge internasjonalt er på pallen: Arktisk forskning Sikre rekruttering av arktisk forsknings- og fagkompetanse Initiere neste kvantesprang i norsk forskningsstruktur: landslagene

16 Veien framover.. Dialog med departement og forskningsråd for å utvikle en finansiell modell og ramme for initiativet Utvikle en mer detaljert implementeringsplan Ønsker oppstart i 2016/2017 og utnytte forskningsskipet Kronprins Haakon når det blir operativt Nansen synliggjorde Norge gjennom å gå opp nye spor, utnytte kompetanse gjennom målrettet samarbeid, og gjennom innsats for både grunnleggende vitenskap og arbeid for menneskenes levekår. Nansens ånd er inspirasjonen for dette arbeidet.

17 Visjon: En integrert nordområdepolitikk og -forskning Kilde: Meld. St. 7 ( ) Rapport til Stortinget (white paper) The High North