Klima, miljø og næringsutvikling. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nasjonale dekanmøtet i medisin, Longyearbyen, 25. mai 2009

Transkript

1 Klima, miljø og næringsutvikling Olav Orheim, Norges forskningsråd Nasjonale dekanmøtet i medisin, Longyearbyen, 25. mai 2009

2 Innhold i foredraget: Hvorfor den økte internasjonale interessen for nordområdene? Hva er de nye utfordringene? Politiske nasjonale og internasjnale Klima Miljø Kompetanse og tekniske spørsmål

3 Avklaring: Jeg arbeider i Forskningsrådet med det internasjonale polaråret Kanskje er ikke alt jeg nå sier politisk korrekt. Så understreker at jeg snakker ikke på vegne av Rådet (merk logo!) Min bakgrunn inkluderer å ha ledet en NOU om Nordområdene i ble grunnlag for Stortingsmelding og debatt i 2005.

4 Nordområdene blir Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer Utenriksminister Jonas Gahr Støre Polaråret har vært en stor satsing på 320 millioner over budsjettårene Gir varig kunnskapsog samarbeidsarv.

5 De tre nordiske tronarvingene har vært høye beskyttere av Polaråret. Særlig stor innsats rettet mot klima og værmeldinger.

6 MEOP et polarårsprosjekt som sprenger grenser mellom biologi og oseanografi

7 Klappmysvandring

8 Polar Science Global Impact Resultatene fra alle aktivitetene vil bli presentert i Oslo i juni 2010

9 Hva er Arktis? Sommer temp. under 10 C (rød) m tykk permafrost Havet dekket av is Uavklarte bilaterale nasjonsavgrensinger Store vernete områder For det meste ubebodd - bare 4 millioner

10 A land av permafrost og sommer-smelting Klimaendringer har store virkninger

11 Total politisk refokus på Arktis Før 1990: Sikkerhets-spørsmål dominerte Lite samarbeid, høy stabilitet og forutsigbarhet 1990-årene: Mange nye EU-nasjoner får grenser til Russland Hvile og vente-modus i nord Nå: Russland tar nye roller på den internasjonale arena USA, Europa, Asia felles energibehov Pris på petroleum ikke lenger den store barrieren Klimaendringene gjør Arktis mer tilgjengelig

12 Verdens petroleumspotensial USGS 2000 estimat: Verdens uoppdagede petroleumspotensiale N. Nord Afrika- Kaspihavet Afrika Midt-Østen Midt- Østen Resten av verden Arktis Arktis Barentshavet 2. Sydlige Karahav 1: Barentshavet 2: ogvest-sibir Sørlige Karahavet og Vest-Sibir 3: Nordlige Karahavet 4: Laptevhavet 5: Øst-Sibirhavet 6: Chuchihavet 7: Alaska North Slope 8: Øst-Grønnland 3. Nordlige Karahav 4. Laptevhavet 5. Øst-Sibirhavet 6. Chukchihavet 7. Alaska North Slope 8. Øst-Grønland Siden da, stor stigning i oljeprisen!

13 USGS fersk oppdatering: 22% av ikke-oppdaget petroleum er i Arktis. Det meste er gass.

14 Dramatiske endringer i minimum havis i Polhavet, her vist fra 1979 til 2008

15 Isen i Polhavet, 22 sept. 2007

16 Nansens tre-års kryssing av Polhavet med Fram ( ) kunne ikke skjedd i dag. Med start i høsten 2007 eller 2008 ville Fram kommet ut nord for Svalbard etter et halvt år.

17 Avvik i is-areal fra gjennomsnitt for , hver dag fra 1979 til 24. mai 2009

18

19 I sør er det vind, ikke temperatur, som bestemmer utstrekning Frem til 24. mai 2009

20 Årets situasjon frem til 25. mai

21 Kraftig reduksjon i alder og tykkelse på drivisen. Flat, tynn is smelter raskere. Tynn is blåses fortere over Polhavet

22 I 2007 og 2008 dekket isen området som ACIA ga som prognose for 2050

23 Nordlige sjørute Nye skipsruter vil ha stor økonomisk betydning. Mest oppmerksomhet på NØ og NVpassasjene

24 Å krysse Polhavet i internasjonalt farvann var mulig i 2008 Isfritt farvann, 10. sept Yokohama-Beringstredet: 2200 nm = 4 ½ døgn v/ 21 knop Beringstredet-Melkøya: 3000 nm = 6 døgn Merk havdyp, inkl. Lomonosovryggen

25 Store nye utfordringer og kunskapshull knyttet til arktisk skipstransport Sikkerhet og beredskap Værmeldinger -ising Forsikringspremien! Hvor er det isfjell? Hvor går drivisen? Miljøpåvirkning. Havrett, m.m.m.

26 Kommer nye aktører, som ikke kjenner forholdene? Trengs opplæring og kunnskap!

27 Flere andre muligheter og utfordringer fra klimaendringer! Fiskerier Turisme Shipping Olje og gass Osv.

28 De første inn i et isfritt Polhav blir ikke de kommersielle aktørene, men eventyrlystne som vil sette rekorder. I fjor: første forsøk på å padle fra Svalbard til Nordpolen. Merk isbjørnen

29 Så la oss se på de nye utfordringene

30 Vil Arktisk Råd ble sterkere? Hvem er de arktiske aktørene, 5, 8, 8++? EU: uavklarte jurisdiksjonelle spørsmål i nord Russland, USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge: Dette fikser vi fem. Kina rører på seg andre asiatiske? Alle er her.

31 Internasjonale og nasjonale grensedragninger: Barentshavet (Nor-Rus) Russland-USA USA-Canada, NW-pass Canada-Grønland/ Danmark, Hans Øy vits Svalbard Lomonosov/Norpolen Av 4 million er bare 8% urfolk. Undergrunnsrettigheter i N. Amerika. Nå ny utvikling Grønland/Danmark

32 Etter 30 års forhandlinger er grensen mellom Russland og Norge fortsatt ikke plassert. Er noe helt annet enn Gråsonen, som er et verktøy for forvaltning av fisk.

33 På det tekniske nivå godt bilateralt norsk-russisk samarbeid, f.eks.: Mixed Norwegian-Russian Fisheries Commission Joint Norwegian-Russian Commission on Environmental Protection Joint Norwegian-Russian environmental status report on The Barents Sea Ecosystem (2009)

34 Svalbardproblemet: Traktaten signeres

35 Svalbardtraktaten kom til som del av forhandlingene etter 1. Verdenskrig Ved ratifikasjonen i 1925 ble Svalbard del av Kongeriket Norge. 39 nasjoner har sluttet seg til Hovedprinsipper: Full overhøyhet til Norge men begrensinger på hvordan vi går frem Like rettigheter til personer og selskaper fra medlemslandene (article 3). Skatt skal bare til Svalbard (article 8) Militære installasjoner er ikke tillatt (article 9). Ansvar for å ta miljøhensyn (article 2). Problemet er: hvor langt gjelder Svalbardtraktaten utenfor land: I forhold til offshore-aktiviteter vil oljeselskaper kanskje allikevel foretrekker forutsigbare norsk sokkellovgivning fremfor Bergverksordningen for Svalbard vedtat i 1925.

36 Klimautfordringene Kan Arktis håndtere raske endringer? Endringer i økosystemer Strukturer på land Isbjørn/tradisjonelle måter å leve på er overdrevet Klimaendringer skjer samtidig med andre endringer forurensing, overfiske, endret bruk av land osv. osv. Summen av disse endringer påvirker helsen til økosystemer og mennesker.

37 Ser nå mange bevis på global oppvarming

38 Først noen personlige klimarefleksjoner, etter en mannsalder i miljøet. Jeg tok min PhD i 1972, på breendringers betydning for modeller for globale klimaendringer. Hva visste vi da?

39 1970 utbrudd på Deception Island blåste 100 m dypt krater igjennom isbre, avdekket klimahistorien 15 m med aske overalt

40 På vei ned i brekrateret for å ta isprøver. Forskning kan også være en porsjon flaks!

41 Kokende hav, Deception Island

42 Nykokt krill er en delikatesse!

43 Variasjon global temperatur, I 1972 var det stort sett bare forskere som snakket om drivhuseffekten og global oppvarming. Vi fryktet mer kjernefysisk krig og nedkjøling! Men at jorden var 34 C varmere enn månen visste vi ved selvsyn! Den forskjellen skyldtes de naturlige drivhusgassene.

44 Vi er den første generasjonen som påvirker globalt klima, og den siste som slipper unna konsekvensene Norsk Bremuseum, 1989

45 Global temperatur, I 1990 kom første rapport fra IPCC (FNs klimapanel). Rapportene derfra var, og er, konsensusarbeid. Forskere flest var ganske sikre allerede i Men temaet ble polarisert.

46 Resultater fra iskjerner fra Antarktis og Grønland ble fundamentale for vår forståelse av den naturlige sammenhengen mellom drivhusgasser og klima Store fremskritt i iskjerneboring og analyse gjennom 1980-årene

47 Naturlige klimaendringer gjennom år _ CO2 nivå i Høyeste på 25 millioner år Viktigste klimapublikasjon hittil

48 Global temperatur, og 2008 var begge ca C over gjennomsnitt var varmeste, C. Har oppvarming stanset? Neppe!

49 Blomstrandbreen i 1928 Svalbard er blitt show-case for klimaendringene. S h o w n og i Vist til Hilary Clinton, John McCain og andre senatorer for fem år siden t o

50 Hvordan går det med miljøet i Arktis? Barentshavet og farvannene rundt Svalbard er fortsatt rene og bestandsrike! Store bærekraftige fiskerier Verdens høyeste tetthet av sjøfulg Den eneste totalt fredete isbjørnstammen (~3000) Sunne, store kolonier av hval, sel og hvalross Den største inflytelsen på de marine økosystemene kommer fra IUU (ulovlig) fiske og fra forurensing fra fjerne kilder. B. Gulliksen

51 De relativt få dyrearter som er justert til høy-arktis tåler godt de naturlige forholdene, inkludert vanskelig klima. De tåler mindre nye utfordringer, slik som fettløselige miljøgifter. Sjøfuglkolonier i Barentshav-området

52 Reinsdyrene er feite (om høsten) og beveger seg sakte for å bevare energi.

53 Polarreven har ingen problemer med 40

54 Isbjørnungene holder seg til moren i mer enn et år for å lære å få tak i sel i pakkisen

55 Globale konsekvenser Arktis oppvarmes raskere enn resten av verden. En global temperaturstigning på 2 C betyr 5 C i Arktis. Med slik oppvarming forsvinner mye av snø og is i nord. Da synker global refleksjonsevne (albedo) kanskje så mye som fra 30% til 27%. Vil kraftig forsterke global temperaturstigning.

56 Tilbakekobling med global konsekvens Den våte permafrosten (jedoma) kan slippe ut mange hundrede gigatonn av metan

57 Endret arktisk klima vil også påvirke globalt biologisk mangfold, siden det vil endre forholdene for mange arter som i dag trekker nordover om sommeren for å fore og formere seg.

58 Vil dere at de unge skal lære med om klima? Dra til Norsk Bremuseum i Fjærland, som uten offentlig støtte har hatt over 1 million besøkende. Det skyldes at saklig informasjon formidles på spennende måte.

59 IPCC, 2007 sier: Vi må håndtere det uunngåelige, og unngå det uhåndterlige! Vi har store, men løsbare, utfordringer foran oss. Krever forståelse i samfunnet utfordringer i formidling og i politikkutforming. Vi vet mer enn nok i dag til å gjøre mye mer