IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

Transkript

1 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember

2 Innhold i foredraget: De tidligere polarårene Den internasjonale planleggingen Hva gjør andre land Den norske deltagelsen Nasjonale gevinster og politiske føringer Organisering Prosessen frem mot utlysning

3 International Polar Year nasjoner deltok i det første polaråret nasjoner i det andre ( ) 67 nasjoner, forskere/teknikere i internasjonale geofysiske år, IGY Så langt nærmere 70 nasjoner i IPY

4

5 Polaråret er fra 1 mars 2007 til 1 mars 2009

6 Det må skje noe ekstraordinært! En permanent arv av forbedret arktisk samarbeid, inkludert nye målestasjoner og data arkeologi En tverrfaglig måleinnsats som gir datasett for å bedre overvåking, klimamodeller og prognoser Intense satellittstudier med bakkekontroll. Utforske indre av Antarktis for å finne eldste is og lengste detaljerte klimaserie på jorden

7 Store synoptiske programmer trenger IPY Kvantifisere koblingen mellom Polhavet og den Nord-Atlantiske strøm. Krever at mange isbrytere m.m. måler samtidig. Etablere et sirkum-arktisk observasjonsnett Kvantifisere stabiliteten i Antarktiske ismassen og innvirkning på havnivå, trenger en rekke koordinerte ekspedisjoner på innlandsisen. Census of marine life og tilpassing/ evolusjon til å leve under ekstreme forhold gjennom mange koordinerte skipsobservasjoner

8 Internasjonal fremdrift pr. 22 nov Expressions of interest og 205 Full proposals. Av disse er 139 godkjent av IPYs internasjonale Joint Committee (JC) forskningsprosjekter, 24 innen formidling og utdanning, og 1 på datahåndtering. Av alle de godkjente prosjektene er Norge deltager i 94. Vel 200 norske forskere deltar innen de 114 forskningsprosjektene, og 19 av disse ledes fra Norge. JC sjekker at prosjektene er iht. IPYs krav og fremmer koordinering, men deler ikke ut penger! Det er egne sub-komiteer for data management, education and outreach og observing systems.

9 Hva gjør andre land? Canada har bevilget 150 mill Can.$ (730 mill NOK) i ferske midler Danmarks forskningsråd har bedt Vitenskapsministeriet om 400 mill DKr, (450 m. NOK) til arktisk forskning for årene Kronprinsen har sagt ja til å være protektor for IPY. USA vil satse, men uklart hvor mye ferske midler. (Men USA bruker årlig over 2 milliarder NOK bare i Antarktis.). Det blir fremmet en egen IPY- bill overfor Kongressen. Kina vil bruke 64 mill US$ (435 m. NOK), inkludert bygge ny stasjon i Antarktis og sende en isbryter tvers over Polhavet. UK: 5 mill (58 mill NOK) ferske midler til arktisk forskning En rekke ikke-polarland har sagt at de vil delta, eksempelvis Venezuela og Malaysia (som har som mål å være ledende muslimsk land innen naturvitenskap).

10 IPY-prosjekter pr. 21. nov. 2005

11 IPY I NORGE Det er ventet at IPY får en høy profil i Norge. Syv departementer har støttet IPY. IPY er fremtredende i to stortingsmeldinger behandlet i juni 2005 (Forskningsmeldingen og Nordområdemeldingen). Utenriksministeren har trukket frem IPY som en del av den større nordområdesatsingen. Forskningsrådet har foreslått 100 mill kr. ferske øremerkete midler på Statsbudsjettet fra Trenger avklaring for

12 Nasjonale gevinster ved deltakelse i IPY Gjennom felles internasjonal satsing skal IPY innhente kunnskap som ellers ikke er mulig å fremskaffe. Å delta i IPY vil styrke norsk polarforskning, og kunne vri innsatsen til nytte for vår egen kunnskapsbaserte forvaltning. Norge har forvaltningsansvar i Arktis og Antarktis. Tilstedeværelse gjennom norsk forskningsaktivitet er en del av vår nasjonale suverenitets- og jurisdiksjonshåndhevelse. Norge leder Arktisk råd i to år fra november 2006, rett etter Russland. Gjennom samarbeid kan de to landene legge en arktisk profil på IPY, samtidig som et slikt samarbeid kan gi ytterligere politiske gevinster, særlig fokusert mot Svalbard og Barentsregionen.

13 Nasjonale gevinster (forts.) Norge har investert store summer i infrastruktur for forskning på Svalbard, og på Troll. Å fremme bruk av slike fasiliteter vil øke utenlandsk utnyttelse etter IPY. IPY vil bidra til kartlegging av havbunn og utstrekning av kontinentalsokler. Videre planlegges omfattende kartlegging av marine biologiske økosystemer av stor verdi for vår fiskeri- og havressursforvaltning. Romfartsorganisasjonene vil ha kampanjer der satellitter observerer i fra polarområdene. Dette gir nye muligheter for SvalSat og for Troll. Elever og andre unge mennesker skal kunne delta aktivt i IPY gjennom undervisning og nettbasert informasjon. Det ventes at spektakulære prosjekter vil øke interessen for og rekruttering til realfag.

14 Norsk organisering av IPY IPY Joint Committee Videnskaps- Akademiet NFR-SATS/ Nasjonalkomite IPY- komite IPY Sekretariat Søknadsbehandlingsutvalg Oppnevnes sentralt i NFR Data administrasjon Formidling Utdanning Logistikkgruppe Observasjons systemer

15 Den norske IPY- komitéen består av: Professor Øystein Hov, MI (leder) Førsteamanuensis Hanne Christiansen, UNIS Professor Olav Eldholm, UiB Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndal, Drammen Forskningsdirektør Kim Holmén, NP Forskningsleder Grete Hovelsrud-Broda, CICERO Forskningsdirektør Ole A. Misund, HI Seksjonssjef Guro Strøm Dahle, Norsk Romsenter Olav Orheim, Per Backe-Hansen, Fridtjof Mehlum og Lise Frøseth er i Forskningsrådets IPY-sekretariat Hovelsrud-Broda sitter også i JC

16 Prosessen frem mot gjennomføring Fra 28 nov mulig å søke om midler til internasjonale møter. Se og På den siste blir etterhvert mange viktige dokumenter lagt ut, inkludert denne presentasjonen og policy-dokumentet for IPY som sluttføres desember Januar 2006: Utlysningstekst for norske søknader legges ut hos Forskningsrådet 15 mars 2006: søknadsfrist Vår/sommer 2006: prosjektevaluering Uklart om nye utlysningrunder Parallelt med dette går arbeidet med å få tildeling på statsbudsjettet, og med samordning mellom ledende nasjoner når det gjelder store, ressurskrevende prosjekter

17 Er det nasjonale føringer for IPY? Ingenting er besluttet enda!!!! Men noen føringer er sannsynlige (se policydokumentet): Allerede etablerte nasjonale forskningsstrategier for polarforskning vil fortsatt gjelde. IPY skal forsterke Svalbard som forskningsplattform IPY skal etterlate en varig arv, både innen kunnskapsinnhenting og i samarbeid i Arktis, særlig rettet mot Russland IPY skal bidra til å løse kunnskapsutfordringer av betydning for det norske samfunn. Dette kan for eksempel være å bedre evnen til å forutsi klimaendringer, og kunnskapsbehov for å oppnå best mulig ressursforvaltning i nordområdene.