Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land forskere)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)"

Transkript

1 Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet

2 Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige spor Spektakulær og høyaktuell forskning i utilgjengelige områder

3 Aktuelt: Klima er et hett tema Hvordan vil klimaet endre seg framover? Usikkerhetene inkluderer: Balansen mellom naturlige og menneskeskapte effekter, inkludert variasjoner i solstråling. Tilbakekoblingsmekanismer, inkludert skyer, refleksjonsevne, snø og is, vegetasjon, CO 2 og metan, utveksling mellom hav og atmosfære. Golfstrømmen. Hvilke konsekvenser vil det få for dyr og mennesker?

4 Golfstrømmen drives til dels av utstrømmingen fra Polhavet. Hvordan blir havstrømmene når drivisen reduseres og det kommer mer ferskvann fra smeltet Grønlandsis og fra de store elvene som drenerer Euraisa?

5 Dramatisk reduksjon i havisutbredelse i Arktis Source, NSIDC

6 Variations of the Earth s surface temperature; 1000 to 2100 I 2050 er Norge ca. 2 grader varmere i årsmiddeltemperatur. Det tilsvarer å flytte 300 km sørover. Også nedbørsmengdene vil øke. JTH COP6bis/SBSTA

7 Naturlige klimaendringer i år Iskjerner gir svar om fortidas klima

8 Visjon Å gjennomføre banebrytende polarforskning som bare kan oppnås når mange nasjoner opptrer med samordnet, ekstra innsats, og dermed gi en kunnskaps- og samarbeidsarv videre til kommende generasjoner.

9 Første gang den menneskelige dimensjonen er med

10 Hvorfor internasjonalt program? Eksempel: Arctic Ocean Observing System IAOOS Hovedmål: Etablere overvåkningssystem for Arktis for hav, is og atmosfære,som for første gang observerer hele det koplede systemet samtidig.

11 Polarår i 2 år Et massivt program for å samle inn store mengder data og bygge ut bedre observasjonssystemer gjennom 2 sesonger ICSU - WMO Joint Committee

12 Norges bidrag 330 millioner bevilget 288 millioner fordelt til forskning (26 prosjekt), 14 millioner til utdanning og formidling (14) 2/3 går til klimaforskning og meteorologi I tillegg brukes 25 mill. på formidling og utdanning Og ytterligere 4 prosjekt er finansiert over andre program

13 Svalbard sentralt i Polaråret 52 prosjekter på Svalbard Involverer fra 2-23 nasjoner, i gjennomsnitt over 9 nasjoner 21 prosjekter bruker Ny-Ålesund 15 prosjekter i Longyearbyen De resterende 23 angir til dels andre steder på Svalbard (f.eks. Hornsund, Barentsburg, Kinnvika, forskj. breer), men de inkluderer også 17 prosjekter som ikke gir detaljinfo om sted. 40 av de 52 har angitt samarbeid med norske forskere

14 Frimerker, minnemynter og lignende er indikasjoner på den samfunnsmessige betydningen Polaråret tillegges. Polaråret er en stor nasjonal og internasjonal event

15 Åpning 1.Mars 2007 Rådhusplassen i Oslo Polarmiljøsenteret i Tromsø Longyearbyen, Ny-Ålesund og Troll Den mest spektakulære åpningen i verden

16

17 Folkets Polarår ikke bare Forskernes Polarår Strategiske kommunikasjonsmål: 1. Profilere (synliggjøre og tydeliggjøre) norsk polarforskning i Norge overfor nøkkelmålgrupper og allmennheten 2. Profilere norsk polarforskning og Norge som polarnasjon internasjonalt 3. Skape økt interesse for polarforskning spesielt, og dermed realfag generelt, blant lærere, elever og studenter 4. Synliggjøre IPY som internasjonal storsatsing i Norge

18 Milliarder av kroner ekstra til polarforskning. Felles kunnskap gir grunnlag for styrket samarbeid om forvaltning. Polaråret har en klar politisk dimensjon, særlig i forhold til Arktis

19

20 Polaråret og Forskningsdagene Kristen Ulstein, Forskningsrådet

21 Vi er mange som ser fram til Polaråret med spenning, nysgjerrighet - og forventning

22 Kjernen i forskningsinnsatsen Naturvitenskapelig forskning i Arktis (og Antarktis) med vekt på klimaendringer Samfunnsfaglig forskning i Nord sirkumpolart med vekt på konsekvenser av klimaerndringer

23 Norges bidrag Prosj Budsj Havforskning 6 99 Glasiologi/biologi på land 5 54 Meteorologi/øvre atmosfære 3 52 Geologi 4 37 Miljøgifter og dyrehelse 3 23 Samfunnsspørsmål i nord 5 23 TOTALT

24 Mål: Økt bruk av norske plattformer Troll i Antarktis Svalbard (Forskningsparken og UNIS, Svalsat, Ny-Ålesund) Norske fartøy Mål: Mer samarbeid særlig med Russland

25 Polaråret er Bare internasjonale, koordinerte prosjekt organisert som cluster (Over 200 prosjekt) Nasjonene finansierer sin deltakelse i prosjektene Målet er å samle inn store datamengder som i nesten omgang skal kunne være åpent tilgjengelige

26 Glaciodyn Hovedmål: Beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene og dermed få bedre estimat også på globale havnivåendringer. Forstå hvordan breenes dynamikk reagerer på klimaendringer. 1 Internasjonalt prosjekt 6 norske partnere 16 land

27 Glaciodyn Feltstudier: Austfonna, en stor iskappe på Nordaustlandet, Svalbard Kronebreen, en kalvende bre i Kongsfjorden, Svalbard Langfjordjøkelen, en liten iskappe i Nord-Norge og Engabreen, en utløper fra Svartisen i Nordland. Oppstart april 2007

28 MEOP: Dyptdykkende pattedyr blir forskningsassistenter

29 MEOP Sette instrument på dyr som dykker dypt Utforske pattedyrenes levekår Samle inn oseanografiske data Argos antenna Conductivity (salinity) sensor Pressure sensor (not visible) Battery Temperature sensor Wet/dry sensor RS-232 port SMRU SRDL

30 BIAC

31 Hvordan virker motoren i golfstrømmen? Mesteparten av det kalde og tunge vatnet som fyller opp 80 % av verdenshavene dannes på høye breddegrader i det bipolare Atlanterhavet. Aller tyngst er det salte vannet som blir dannet på kontinentalsoklene i Arktis og Antarktis. BIAC vil studere prosesser som fører til dannelse av dette salte vannet, kartlegge områder der denne prosessen er mest effektiv, og studere effekten på den bipolare Atlantiske Thermohaline Sirkulasjonen (THC).

32 Fordeling av 22 EOC-prosjekter 8 prosjekter knyttet til IPY forskerprosjektene 2 prosjekter rettet mot barn, 10 mot ungdom og studenter 3 prosjekter omfatter tiltak i forhold til urbefolkninger 7 prosjekter skal lage film/tv-produkter 3 skal lage internettfasiliteter 2 er støtte til kunstneriske tiltak 2 gjelder i Antarktis, mens 4 er rettet spesielt mot Svalbard 7 gjelder utdanning,12 formidling og 3 begge deler God nasjonal geografisk spredning 45 % kvinnelige prosjektledere

33 Formidling under Polaråret De 30 forskningsprosjektene har selvstendig ansvar for formidling 22 formidlings- og utdanningsprosjekter har også fått støtte I tillegg har Polaråret en egen kommunikasjonskapasitet. Opplæring av forskere i dokumentasjon og formidling Felles visuell profil Nasjonal webportal Egen seksjon på Forskning.no Egen seksjon på Naturfag.no. Noe felles profilmateriell og informasjonsmateriell Opplæring av journalister og felles mediestrategi. Tilrettelegging. Koordinering av nasjonale begivenheter, felles utgivelser

34 Et mangfold av koblinger Polar-, fiskeri- og fangsthistorie Næring og innovasjon Tilpasset teknologi Jus, forvaltning og politikk Tradisjonskunnskap, språk Levevilkår, og endringer Jordhistorie, platetektonikk, geologi Rom, solaktivitet, nordlys Biologi, særlig mht miljøgifter, habitat, ny arter

35 Polaråret er en plattform og et konsept Åpen holdning til bruk av merkelappen Høy ambisjon når det gjelder formidling og utdanning Open source -tankegang Rom for å synliggjøre alt som på en eller annen måte vedrører norsk polarforskning eller Norges spesielle rolle som polarnasjon.

36 Samarbeid om Forskningsdagene Prosjekt og institusjoner skal bidra med foredragsholdere og aktiviteter Polaråret bidrar til informasjonsmateriell Polaråret bidrar til åpningskonferanse Polaråret vil bidra til medieoppmerksomhet HVORDAN KAN VI LEGGE TIL RETTE FOR DERE?

37

Klimaforskningen under det Internasjonale Polaråret hva skjer videre? NORKLIMA-konferansen, Bergen 20. oktober 2009 Olav Orheim, Norges forskningsråd

Klimaforskningen under det Internasjonale Polaråret hva skjer videre? NORKLIMA-konferansen, Bergen 20. oktober 2009 Olav Orheim, Norges forskningsråd Klimaforskningen under det Internasjonale Polaråret hva skjer videre? NORKLIMA-konferansen, Bergen 20. oktober 2009 Olav Orheim, Norges forskningsråd Innhold i foredraget: Hva skjedde under polaråret?

Detaljer

Innhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet!

Innhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet! Innhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet! Olav Orheim, Norges forskningsråd! NGF, Geilo, 9. september 2009! Innhold i foredraget:!"

Detaljer

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008

Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008 Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008 Godkjent av Divisjonsstyret for Store Satsinger, 14. desember 2005 Sammendrag, med visjon og mål Visjonen for IPY er over to

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Kings Bay strategi 2016 2018 "Til beste for verdens klima- og miljøkunnskap" Global oppvarming anses som en av vår tids

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Harald Ellingsen, direktør Universitetssenteret på Svalbard, UNIS Hvorfor en strategi for forskning

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Hvorfor er internasjonalisering

Hvorfor er internasjonalisering Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Norsk Polarforskning en kort kommentar Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse

Detaljer

Isen smelter! Innholdsdrevne løsninger og emnekart. www.polararet.no. Tine Randen Lene Gulbrandsen

Isen smelter! Innholdsdrevne løsninger og emnekart. www.polararet.no. Tine Randen Lene Gulbrandsen Isen smelter! Innholdsdrevne løsninger og emnekart Tine Randen Lene Gulbrandsen www.polararet.no Hvem er vi? Tine Randen Prosjektleder under utviklingen av Polaråret, underutvalget for kommunikasjon Polaråret,

Detaljer

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78

Detaljer

Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig?

Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig? Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig? Bodø, Nordområdekonferansen 14. 15.11.2011 Karin Refsnes, prosjektdirektør, Forskningsrådet Svalbard som plattform for internasjonal forskning

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Kommunikasjonsplan NORKLIMA

Kommunikasjonsplan NORKLIMA Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert

Detaljer

Klima & IPY. Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli

Klima & IPY. Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli Klima & IPY Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli Hvorfor interessen nå? Det første Polaråret: 1882/1883 Det andre Polaråret: 1932/1933 Det tredje Polaråret

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008.

Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. 1. Tokt med M/S Stockholm 2. Tokt med R/V Jan Mayen 3. Tokt med KV Kongsøy 4. Tokt med M/S Nordstjernen 5. Tokt med M/S Nordsyssel 6. Tokt med R/V Håkon

Detaljer

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Helsesamarbeid i Barentsregionen: En suksesshistorie?

Helsesamarbeid i Barentsregionen: En suksesshistorie? Helsesamarbeid i Barentsregionen: En suksesshistorie? Aadne Aasland Seniorforsker, Norsk institutt for by- og regionforskning Bakgrunn for mine vurderinger Evalueringer av norsk-russisk helsesamarbeid

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Egenskaper ved den nye maskinen

Egenskaper ved den nye maskinen Prinoth Husky 24.november 2015 fikk vi den gledelige nyheten om at det ble bevilget 1.000.000,- NOK fra Svalbard Miljøvernfond til Svalbard Turn for innkjøp av ny tråkkemaskin. En fantastisk nyhet som

Detaljer

2014" "Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer

2014 Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer 18 Polarforskning Endringene som skjer i polarområdene påvirker hele kloden. Med polarforskere i verdensklasse har Norge en spesiell mulighet til å gjøre en forskjell i den internasjonale kunnskapsproduksjonen.

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Forskningsrådets nordområdekonferanse 2010 Tromsø, 10. november 2010 Hva er «nordområdepolitikk»?

Detaljer

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et

Detaljer

Forskningsdagene 2007

Forskningsdagene 2007 Forskningsdagene 2007 Kathrine Ytterdal Sørum, medieananlytiker 23 00 25 71 kathrine.ytterdal.sorum@cision.com Anniken Solheim, medieanalytiker 23 00 25 23 anniken.solheim@cision.com 2 Bakgrunn og utvalg

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Den norske innsatsen under Det internasjonale polaråret Administrativ sluttrapport

Den norske innsatsen under Det internasjonale polaråret Administrativ sluttrapport Den norske innsatsen under Det internasjonale polaråret 2007 2010 Administrativ sluttrapport Den norske innsatsen under Det internasjonale polaråret 2007 2010 Administrativ sluttrapport Norges forskningsråd

Detaljer

10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo Kilder: NSIDC & Univ. Bremen 10/6/2010 Isbreer, klima og havnivå Nordlige sjørute I 2040 er kanskje skipningssesongen økt til 150 dager, sammenlignet med 20-30 døgn ved århundre-skiftet Økt tilgjengelighet

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer