Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land forskere)
|
|
- Olaf Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet
2 Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige spor Spektakulær og høyaktuell forskning i utilgjengelige områder
3 Aktuelt: Klima er et hett tema Hvordan vil klimaet endre seg framover? Usikkerhetene inkluderer: Balansen mellom naturlige og menneskeskapte effekter, inkludert variasjoner i solstråling. Tilbakekoblingsmekanismer, inkludert skyer, refleksjonsevne, snø og is, vegetasjon, CO 2 og metan, utveksling mellom hav og atmosfære. Golfstrømmen. Hvilke konsekvenser vil det få for dyr og mennesker?
4 Golfstrømmen drives til dels av utstrømmingen fra Polhavet. Hvordan blir havstrømmene når drivisen reduseres og det kommer mer ferskvann fra smeltet Grønlandsis og fra de store elvene som drenerer Euraisa?
5 Dramatisk reduksjon i havisutbredelse i Arktis Source, NSIDC
6 Variations of the Earth s surface temperature; 1000 to 2100 I 2050 er Norge ca. 2 grader varmere i årsmiddeltemperatur. Det tilsvarer å flytte 300 km sørover. Også nedbørsmengdene vil øke. JTH COP6bis/SBSTA
7 Naturlige klimaendringer i år Iskjerner gir svar om fortidas klima
8 Visjon Å gjennomføre banebrytende polarforskning som bare kan oppnås når mange nasjoner opptrer med samordnet, ekstra innsats, og dermed gi en kunnskaps- og samarbeidsarv videre til kommende generasjoner.
9 Første gang den menneskelige dimensjonen er med
10 Hvorfor internasjonalt program? Eksempel: Arctic Ocean Observing System IAOOS Hovedmål: Etablere overvåkningssystem for Arktis for hav, is og atmosfære,som for første gang observerer hele det koplede systemet samtidig.
11 Polarår i 2 år Et massivt program for å samle inn store mengder data og bygge ut bedre observasjonssystemer gjennom 2 sesonger ICSU - WMO Joint Committee
12 Norges bidrag 330 millioner bevilget 288 millioner fordelt til forskning (26 prosjekt), 14 millioner til utdanning og formidling (14) 2/3 går til klimaforskning og meteorologi I tillegg brukes 25 mill. på formidling og utdanning Og ytterligere 4 prosjekt er finansiert over andre program
13 Svalbard sentralt i Polaråret 52 prosjekter på Svalbard Involverer fra 2-23 nasjoner, i gjennomsnitt over 9 nasjoner 21 prosjekter bruker Ny-Ålesund 15 prosjekter i Longyearbyen De resterende 23 angir til dels andre steder på Svalbard (f.eks. Hornsund, Barentsburg, Kinnvika, forskj. breer), men de inkluderer også 17 prosjekter som ikke gir detaljinfo om sted. 40 av de 52 har angitt samarbeid med norske forskere
14 Frimerker, minnemynter og lignende er indikasjoner på den samfunnsmessige betydningen Polaråret tillegges. Polaråret er en stor nasjonal og internasjonal event
15 Åpning 1.Mars 2007 Rådhusplassen i Oslo Polarmiljøsenteret i Tromsø Longyearbyen, Ny-Ålesund og Troll Den mest spektakulære åpningen i verden
16
17 Folkets Polarår ikke bare Forskernes Polarår Strategiske kommunikasjonsmål: 1. Profilere (synliggjøre og tydeliggjøre) norsk polarforskning i Norge overfor nøkkelmålgrupper og allmennheten 2. Profilere norsk polarforskning og Norge som polarnasjon internasjonalt 3. Skape økt interesse for polarforskning spesielt, og dermed realfag generelt, blant lærere, elever og studenter 4. Synliggjøre IPY som internasjonal storsatsing i Norge
18 Milliarder av kroner ekstra til polarforskning. Felles kunnskap gir grunnlag for styrket samarbeid om forvaltning. Polaråret har en klar politisk dimensjon, særlig i forhold til Arktis
19
20 Polaråret og Forskningsdagene Kristen Ulstein, Forskningsrådet
21 Vi er mange som ser fram til Polaråret med spenning, nysgjerrighet - og forventning
22 Kjernen i forskningsinnsatsen Naturvitenskapelig forskning i Arktis (og Antarktis) med vekt på klimaendringer Samfunnsfaglig forskning i Nord sirkumpolart med vekt på konsekvenser av klimaerndringer
23 Norges bidrag Prosj Budsj Havforskning 6 99 Glasiologi/biologi på land 5 54 Meteorologi/øvre atmosfære 3 52 Geologi 4 37 Miljøgifter og dyrehelse 3 23 Samfunnsspørsmål i nord 5 23 TOTALT
24 Mål: Økt bruk av norske plattformer Troll i Antarktis Svalbard (Forskningsparken og UNIS, Svalsat, Ny-Ålesund) Norske fartøy Mål: Mer samarbeid særlig med Russland
25 Polaråret er Bare internasjonale, koordinerte prosjekt organisert som cluster (Over 200 prosjekt) Nasjonene finansierer sin deltakelse i prosjektene Målet er å samle inn store datamengder som i nesten omgang skal kunne være åpent tilgjengelige
26 Glaciodyn Hovedmål: Beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene og dermed få bedre estimat også på globale havnivåendringer. Forstå hvordan breenes dynamikk reagerer på klimaendringer. 1 Internasjonalt prosjekt 6 norske partnere 16 land
27 Glaciodyn Feltstudier: Austfonna, en stor iskappe på Nordaustlandet, Svalbard Kronebreen, en kalvende bre i Kongsfjorden, Svalbard Langfjordjøkelen, en liten iskappe i Nord-Norge og Engabreen, en utløper fra Svartisen i Nordland. Oppstart april 2007
28 MEOP: Dyptdykkende pattedyr blir forskningsassistenter
29 MEOP Sette instrument på dyr som dykker dypt Utforske pattedyrenes levekår Samle inn oseanografiske data Argos antenna Conductivity (salinity) sensor Pressure sensor (not visible) Battery Temperature sensor Wet/dry sensor RS-232 port SMRU SRDL
30 BIAC
31 Hvordan virker motoren i golfstrømmen? Mesteparten av det kalde og tunge vatnet som fyller opp 80 % av verdenshavene dannes på høye breddegrader i det bipolare Atlanterhavet. Aller tyngst er det salte vannet som blir dannet på kontinentalsoklene i Arktis og Antarktis. BIAC vil studere prosesser som fører til dannelse av dette salte vannet, kartlegge områder der denne prosessen er mest effektiv, og studere effekten på den bipolare Atlantiske Thermohaline Sirkulasjonen (THC).
32 Fordeling av 22 EOC-prosjekter 8 prosjekter knyttet til IPY forskerprosjektene 2 prosjekter rettet mot barn, 10 mot ungdom og studenter 3 prosjekter omfatter tiltak i forhold til urbefolkninger 7 prosjekter skal lage film/tv-produkter 3 skal lage internettfasiliteter 2 er støtte til kunstneriske tiltak 2 gjelder i Antarktis, mens 4 er rettet spesielt mot Svalbard 7 gjelder utdanning,12 formidling og 3 begge deler God nasjonal geografisk spredning 45 % kvinnelige prosjektledere
33 Formidling under Polaråret De 30 forskningsprosjektene har selvstendig ansvar for formidling 22 formidlings- og utdanningsprosjekter har også fått støtte I tillegg har Polaråret en egen kommunikasjonskapasitet. Opplæring av forskere i dokumentasjon og formidling Felles visuell profil Nasjonal webportal Egen seksjon på Forskning.no Egen seksjon på Naturfag.no. Noe felles profilmateriell og informasjonsmateriell Opplæring av journalister og felles mediestrategi. Tilrettelegging. Koordinering av nasjonale begivenheter, felles utgivelser
34 Et mangfold av koblinger Polar-, fiskeri- og fangsthistorie Næring og innovasjon Tilpasset teknologi Jus, forvaltning og politikk Tradisjonskunnskap, språk Levevilkår, og endringer Jordhistorie, platetektonikk, geologi Rom, solaktivitet, nordlys Biologi, særlig mht miljøgifter, habitat, ny arter
35 Polaråret er en plattform og et konsept Åpen holdning til bruk av merkelappen Høy ambisjon når det gjelder formidling og utdanning Open source -tankegang Rom for å synliggjøre alt som på en eller annen måte vedrører norsk polarforskning eller Norges spesielle rolle som polarnasjon.
36 Samarbeid om Forskningsdagene Prosjekt og institusjoner skal bidra med foredragsholdere og aktiviteter Polaråret bidrar til informasjonsmateriell Polaråret bidrar til åpningskonferanse Polaråret vil bidra til medieoppmerksomhet HVORDAN KAN VI LEGGE TIL RETTE FOR DERE?
37
Klimaforskningen under det Internasjonale Polaråret hva skjer videre? NORKLIMA-konferansen, Bergen 20. oktober 2009 Olav Orheim, Norges forskningsråd
Klimaforskningen under det Internasjonale Polaråret hva skjer videre? NORKLIMA-konferansen, Bergen 20. oktober 2009 Olav Orheim, Norges forskningsråd Innhold i foredraget: Hva skjedde under polaråret?
DetaljerInnhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet!
Innhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet! Olav Orheim, Norges forskningsråd! NGF, Geilo, 9. september 2009! Innhold i foredraget:!"
DetaljerIPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005
IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerPolicydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008
Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008 Godkjent av Divisjonsstyret for Store Satsinger, 14. desember 2005 Sammendrag, med visjon og mål Visjonen for IPY er over to
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerFoto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks
Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Kings Bay strategi 2016 2018 "Til beste for verdens klima- og miljøkunnskap" Global oppvarming anses som en av vår tids
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerInnspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle
Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Harald Ellingsen, direktør Universitetssenteret på Svalbard, UNIS Hvorfor en strategi for forskning
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
Detaljerbetydning for ressursforvaltningen
Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerÅrsrapport. Svalbard Science Forum
Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerOljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis
Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerForskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
DetaljerUndervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway
Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerForskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig?
Forskningsinfrastruktur på Svalbard - hvorfor er det viktig? Bodø, Nordområdekonferansen 14. 15.11.2011 Karin Refsnes, prosjektdirektør, Forskningsrådet Svalbard som plattform for internasjonal forskning
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerEt eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen
Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVerden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?
Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Harald Ellingsen Direktør harald.ellingsen@unis.no UNIS.Svalbard @UNISvalbard #UniSvalbard unisinfo 1 Forskning og næringsutvikling i fremtidens
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerIsen smelter! Innholdsdrevne løsninger og emnekart. www.polararet.no. Tine Randen Lene Gulbrandsen
Isen smelter! Innholdsdrevne løsninger og emnekart Tine Randen Lene Gulbrandsen www.polararet.no Hvem er vi? Tine Randen Prosjektleder under utviklingen av Polaråret, underutvalget for kommunikasjon Polaråret,
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerEgenskaper ved den nye maskinen
Prinoth Husky 24.november 2015 fikk vi den gledelige nyheten om at det ble bevilget 1.000.000,- NOK fra Svalbard Miljøvernfond til Svalbard Turn for innkjøp av ny tråkkemaskin. En fantastisk nyhet som
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerHelsesamarbeid i Barentsregionen: En suksesshistorie?
Helsesamarbeid i Barentsregionen: En suksesshistorie? Aadne Aasland Seniorforsker, Norsk institutt for by- og regionforskning Bakgrunn for mine vurderinger Evalueringer av norsk-russisk helsesamarbeid
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerOle Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø
Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78
DetaljerNorsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerNorsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien
Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerKommunikasjonsplan NORKLIMA
Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerFormidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen
Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerRegjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning
Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerNCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge
NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen
DetaljerRomrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerÅrsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)
Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerLongyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet
Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerKartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer
Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag
DetaljerKlima & IPY. Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli
Klima & IPY Rasmus E. Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, Cecilie Mauritzen,Øyvind Nordli Hvorfor interessen nå? Det første Polaråret: 1882/1883 Det andre Polaråret: 1932/1933 Det tredje Polaråret
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerUtvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008.
Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. 1. Tokt med M/S Stockholm 2. Tokt med R/V Jan Mayen 3. Tokt med KV Kongsøy 4. Tokt med M/S Nordstjernen 5. Tokt med M/S Nordsyssel 6. Tokt med R/V Håkon
DetaljerForskningsdagene 2007
Forskningsdagene 2007 Kathrine Ytterdal Sørum, medieananlytiker 23 00 25 71 kathrine.ytterdal.sorum@cision.com Anniken Solheim, medieanalytiker 23 00 25 23 anniken.solheim@cision.com 2 Bakgrunn og utvalg
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerKommunikasjonsplan Norad SIU 1
!""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for
DetaljerMareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerSosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.
Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerDen naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie
Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie 1 Denne økta: Forventninger Rollefordeling Erfaringer Hvor trykker sko(l)en?? 2 Hva
DetaljerMaritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad
Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det
Detaljer