Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?
|
|
- Tore Rasmussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.1/8
2 Generelle målsetninger Utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marine ressurs- og miljøovervåkning Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.2/8
3 Generelle målsetninger Utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marine ressurs- og miljøovervåkning Innenfor marin grunnforskning er en avhengig av å ha tilgang på verktøy som kan avbilde den fysiske, kjemiske og biologiske tilstanden i havet Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.2/8
4 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
5 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
6 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
7 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
8 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
9 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) 2 prosesstudier Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
10 Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) 2 prosesstudier 2 overvåkning/monitoring Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.3/8
11 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
12 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
13 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
14 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
15 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Universitetet i Bergen (2), 11.3 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
16 Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Universitetet i Bergen (2), 11.3 mill. SINTEF (1), 3.0 mill. Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.4/8
17 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
18 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
19 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
20 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
21 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avstår fra å rangere eller gi karakterer til prosjektene Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
22 Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avstår fra å rangere eller gi karakterer til prosjektene Derfor bare noen tanker etter en sporadisk gjennomgang Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.5/8
23 Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.6/8
24 Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Har generert virksomhet på flere viktige felt Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.6/8
25 Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Har generert virksomhet på flere viktige felt Bra publikasjonsrate og kandidatproduksjon for endel prosjekter Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.6/8
26 Mangler ved programmet Svak på etterprøving og validering Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.7/8
27 Mangler ved programmet Svak på etterprøving og validering For mye intern kompetanseoppbygging og for lite samarbeid Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.7/8
28 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
29 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
30 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
31 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
32 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
33 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Større grad av sammarbeid mellom institusjonene om de forskjell oppgavene Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
34 Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Større grad av sammarbeid mellom institusjonene om de forskjell oppgavene Kan andre forskningsmiljøer trekkes inn? Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 p.8/8
Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi
Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Svein Sundby Avslutningskonferanse MARE 12 og 13 oktober 2005. Scandic Hotell Edderkoppen MARE prosjekter
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerResultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerFigur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer
DetaljerForord. 1. Programtittel. 2. Bakgrunn for programmet
Forord I handlingsplanen for 2005 er mål og delmål beholdt som i den opprinnelige handlingsplanen for MARE. Programperioden er forlenget med et år, slik at 2005 er programmets siste år. I alle år har det
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerIntegrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås
Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi
DetaljerEr forskningsmålene nådd?
Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerKunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
DetaljerBruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
DetaljerAkvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i
DetaljerEr forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø
Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Bakgrunn Metodikk gruppe under forskningrådet 1997-1998 https://nrcwg.imr.no En slags konsensus om kva som er viktig for marin ressurs
DetaljerInterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015
InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,
DetaljerHar vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft
Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Strategiplan for virkemiddelapparatet: Målsettinger og prioriteringer Steinar Bergseth, Forskningsrådet Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.10 Regjeringen vil legge til rette for forskning og næringsutvikling
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerEn nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk
Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerMANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)
MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med
Detaljer)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003
)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003 1 ,QQKROG n,7vlnnhukhw hva er det? n,7vlnnhukhw er ikke kun teknologi n,7vlnnhukhw forutsetter risikoanalyse n,7vlnnhukhw en del av systemutviklingen
DetaljerTEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerNMBUs målstruktur
NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerNYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi
NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen
DetaljerProlog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo
Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerMAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.
DetaljerModellering og simulering av pasientforløp
Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?
DetaljerWebSmart. Trond E. Nilsen Select AS
WebSmart Trond E. Nilsen Select AS Select AS Postordreselskap (nytte og pyntegjenstander) I Norge siden 1965 I Baltikum siden 1998 Egenutviklet Ordre/lager/faktura system basert på i5 9 ansatte i Norge
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerNytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Aud Skrudland Leder av programstyret Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Stø kurs mot nye muligheter Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerEt kunnskapsbasert Nord Norge(1)
Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerPubliseringsprosessen
Publiseringsprosessen BFI kurs Forskning 16. september 2015 Hege Smith Tunsjø Kirsti Berg Innhold Hvorfor publisere? Krav til en vitenskapelig artikkel Fagfellevurdering Etiske aspekter Vancouver reglene
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 22/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 29.09.14 Saksbehandler: A. L. S. Hansen
DetaljerVEDLEGG: Utvalgt søkerstatistikk 3 siste program 1. Søkerantall ULP/FLP/RLP-Start 2. Antall interne og eksterne søkere
VEDLEGG: Utvalgt statistikk utdanningslederprogrammet ved UiO. Interne/eksterne deltakere på ULP. Eksterne institusjoner med deltakere i ULP 3. Fordeling mellom adminsitrative og vitenskapelige deltakere
DetaljerNytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept
DetaljerHavet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd
Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerNTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T
NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerVurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3
Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.
DetaljerEtablering av nettressurs med eksempler, prosjekter og data
1 / 10 Etablering av nettressurs med eksempler, prosjekter og data Øyvind Ryan CMA, Universitetet i Oslo Gardermoen, 29. Mai, 2012 2 / 10 GEO1040 - Grunnkurs i programmering for geofaglige problemstillinger
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerFra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning
Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning Anna Birgitta Ledang NIVA Himmel og Hav 3. Oktober 2017 Ålesund 1 Innhold Hva måler satellittene Copernicus og satellitter NIVA-aktiviteter
DetaljerTidevannstrømmen i kystnære farvann Seminar ved UiO 8. juni 2006
Tidevannstrømmen i kystnære farvann Seminar ved UiO 8. juni 2006 Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo Tidevannstrmmen i kystnre farvann p.1/22 Velkommen til deltakere fra Kystverket, hele landet Statens kartverk
DetaljerUtslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019
Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019 Norske fiskerier og næringas «samfunnskontrakt» Ca. 2,3 mill. tonn fisk og skalldyr
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerHvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerForum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006
Status: Draft Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, 29-30 mars 2006 Delprogram III PROOFNY Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten 2 Hovedmål: - Øke
DetaljerAvfall Norges arbeid med prosjekter. Forslag satsningsområder 2018 Arbeid med prosjekter de siste 2 år
Avfall Norges arbeid med prosjekter Forslag satsningsområder 2018 Arbeid med prosjekter de siste 2 år I medlemsundersøkelsen kom det tydelig frem at medlemmene setter pris på Avfall Norges arbeid med kompetanseutvikling
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerHVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK?
En prosjekthverdag i endring. Det krever kontinuerlig forbedring. HVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK? Med ambisjoner om økt konkurransekraft og kontinuerlig forbedring Årets prosjektkonferanse Prosjekt
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerFiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG - ny marin akse i Bergen Foto: Erlend Lorentzen Foto: Kjartan Mæstad 2 Ny marin akse i Bergen HAVET ER FREMTIDEN Havet er viktig for Norge, og
DetaljerEksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2
Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2013. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn
DetaljerMer plass eller bedre plass?
Mer plass eller bedre plass? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis
DetaljerNoen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning
DetaljerSt.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap -
St.meld. nr. 20 Vilje til forskning evitenskap - Infrastruktur, Teori og Anvendelser (evita) Andre grunnlagsdokumenter Evalueringen av forskning i matematiske fag i Norge som kom i 2002. Fagplanen som
DetaljerMer og bedre areal - Hvem gjør hva?
Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
Detaljer«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole
«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole Disposisjon Noen generelle betraktninger Hva areal er Bakteppet for å analysere konflikter Kunnskapsproduksjon
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerRapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015
Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 STUDIEBYENE TRONDHEIM GJØVIK ÅLESUND Kunnskap for en bedre verden 2 Norges største 33 000 studenter i Trondheim, 3 500 studenter i Gjøvik og 2500 studenter i Ålesund. Årsverk:
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerVeien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU
Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer