«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole

Transkript

1 «Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole

2 Disposisjon Noen generelle betraktninger Hva areal er Bakteppet for å analysere konflikter Kunnskapsproduksjon Oppsummering de 12 teser

3

4 Har vi et arealproblem? km2 sjøareal innafor grunnlinja Av dette beslaglegges totalt 420 km2 av oppdrett, dvs. et område på størrelse med Andøya Har vi et arealproblem?

5 Røsvik og Sandberg 2002 Få arealkonflikter i kystsonen I hovedsak mellom oppdrett og fiske og mellom oppdrett og villfiskinteresser Bildet det samme i dag Brukskonflikter eksisterer, men løses i stor grad gjennom planprosesser

6 Hva slags konflikter? Interessekamp Hva slags kyst skal vi ha? Hva får vi igjen? Interesse for de gode områdene Ønske om å sikre adgang for framtida Nye interesser kommer på banen Revirkamp mellom off. etater og myndigheter

7 Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt Det er viktig å forstå «areal» som et forvaltningsgrep, en relativt tom administrativ, romlig kategori som kan fylles med det som man i det enkelte tilfelle måtte være interessert i. En kompleks og uoversiktlig flerdimensjonal virkelighet projiseres ned til et todimensjonalt plan og omgjøres og abstraheres til et flateinnhold. Areal vil vanligvis være en samlebetegnelse eller et fortettet uttrykk for en rekke andre kvaliteter som møtes i et areal eller geografisk punkt. For en akvakulturlokalitet vil det for eksempel være snakk om strømforhold, dybde, nærhet til relevant infrastruktur på land osv. Arealet vil være inngangsporten til disse kvalitetene, og utnyttelsen av dem fordrer en plassering i et todimensjonalt rom. (Arealutvalget 2011:13)

8 Hvordan forvalte natur? Gjennom regulering av menneskelig atferd Atferden reguleres ved hjelp av modellering av natur som gjør det mulig å skape forvaltningsobjekter som er grunnlag for reguleringsmekanismer. Gjennom det vi kaller sti-avhengighet og institusjonelle innelukkinger vil forvalntingsobjektene bli mer og mer stabile og varige

9 Hvordan lage et forvaltningsobjekt?

10 Fra Nedreaas, K Fra målebrett til kvote. HI:Bergen

11 Northeast-arctic cod (IMR 2012)

12 Fra Nedreaas, K Fra målebrett til kvote. HI:Bergen

13 «Den forvaltede fiskebestanden» Ikke det samme som fisken i sjøen Gjennom vitenskapens modeller og simuleringer skapes kunnskapsobjektet fiskebestanden Modelleringer av fiskebestander er startpunktet i en kjede av institusjonaliserte forvaltningspraksiser Gjennom disse praksisene blir bestandene konstruert og stabilisert Tilsvarende praksiser har vi også for areal som forvaltningsobjekt, men stabiliseringsprosessen er ikke like robust og utviklet som i fiskebestandsforvaltning

14 Kystareal som forvaltningsobjekt er heller ikke et stabilt objekt. Boka viser fram flere sider av denne prosessen. «Kampen om plass» handler om å fylle arealbegrepet med innhold

15 Norsk kystsoneplanlegging Plan og bygningsloven (PBL)(1965) Kommunalt ansvar Fysisk planlegging på land koordinering mellomsektorer og bruk av områder Unngå konflikter mellom brukere 1985 Havner inkluderes i PBL 1989 Kystsoneplanlegging til grunnlinja 2009 (Ny PBL) Kommunal planlegging til 1 nm utafor grunnlinja Forvaltningsobjektet utvides Kompleksiteten øker Kamp om plass?

16 Teknologisk revolusjon: Muligjorde intensiv sjøbasert oppdrett Kyst- og havområdene forvandlet til en attraktiv ressurs for oppdrett Kampen om adgang til produksjon og arealressursene startet Forvaltningsregimet etableres

17

18 Økosystembasert tilnærming Skifte i tilnærming og fokus fra brukerrettigheter til brukerpåvirkning på økosystemet Rettigheter, påvirkning og ansvar ses i større og større grad i sammenheng ØB fokuserer på økosystemfunksjon og dynamikk Sammenhenger mellom mange aktører og komponenter Utvikling fra 2D(plass) til 3D (område) Kystsoneplanlegging kan sees som en bevegelse mot en mer økosystembasert planlegging

19 Fra ankerplass til areal: Oppdrettslokaliteten Interesser og interessenter: Mange Interesser og interessenter: fiske og sjøtransport Fysisk Økonomisk Kjemisk Sosialt Forankring og bruk av areal Biologisk Politisk Kulturelt Økologisk Påvirkning og risiko 1970-åra I dag

20

21 Funksjoner og påvirkning Utkikkspunkt og møtested Fiskemed Kraftlinjer Infrastruktur Bosted Natur- og kulturverdier Fritidsfiske Sjøkabel Feriested Fiskerihavn Farlei Småbåthavn Hekkeplass Hummerplass Dumpeplass Industri

22

23 Kunnskapsproduksjon Lokale myndigheter (kommunen) er ansvarlige Kartlegging mer enn modellering Kvantitativ og kvalitativ informasjon Prosedyrer for datainnsamling Lokal brukerkunnskap blir relevant, men må verifiseres av Fiskeridirektoratet og HI Til tross for det så er det ikke bare en sterk kunnskapsautoritet som produserer den grunnleggende kunnskapen

24 Arealet/området får lag av egenskaper gjennom kartfesting Ved hjelp av GIS kan informasjon i en database enkelt brukes til å framstille et områdes egenskaper og verdier Dersom en bruker kan dokumentere bruk eller påvirkning så er kan en kreve å bli innlemmet i databasen Og er du i basen kan du også etterhvert havne i kartet Kommuner og fylkeskommuner har muligheter til å bygge opp sine egne baser og gjennom det fylle sine områder med egenskaper

25 Oppdrettslokaliteter (røde prikker) og gyteområder (skravert område,) i Alta fjorden. (

26 Samiske interesser

27 Arealplan for Alta fjorden

28 Er du ikke kartfestet så vil dine interesser kunne tape! Kystarealer er fortsatt under definering Planer endrer seg fra styringsinstrument til forhandlingsarena. Prosess blir viktig Samstyring mer enn styring samstyring er konfliktdempende Lokal kunnskap blir viktig fordi den er koplet til området Kompleksitet, informasjonsmengde og mangel på kapasitet er utfordringer som må handteres i de stadig mer omfattende planprosessene Boka gir et innblikk i hvordan noen av disse prosessene forløper og hvordan kystarealet skapes som forvaltningsobjekt

29 12 Teser 1. Planoppgaver for omfattende for små kommuner 2. Mer kunnskap genererer behov for mer kunnskap 3. Overdramatisert konfliktbilde 4. Interesser må kartfestes 5. Planlegging blir 3D 6. All virksomhet setter spor 7. Små direkte økonomiske effekter i kommunene 8. Kommunene vil bruke areal mer målretta 9. Mer innviklet utvikling 10.Areal som en nasjonal ressurs favorisering av sterke interesser 11.Mer plan og mer arbeid 12.Hvorfor planlegge?

30 Takk for oppmerksomheten!