UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

Transkript

1 UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

2 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi: Rettet mot instituttene. Denne er klarere og tydligere og kan hvis den er er klar brukes aktivt men må oppdateres ofte Strategi som utformes i forskningsgrupper/forskere: Dette er mer forskningsplanlegging enn strategi. Men her kan vi måle tidlig om strategier fungerer (allerede ved søknader til NFR). Her tilpasses de stadig endrede signaler fra bevilgende organer med sine programmer

3 Utgangspunkt UMB strategiodokument tilgjengelig Fant ikke alle instituttenes strategier men de er heller ikke faglig tilgjengelige for meg En personlig vurdering med utgangspkt. i UMBs strategidokument. Transisjonen fra NLH til UMB? 3

4 UMB i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv: Generelt og overordnet UMB har klart å etablere seg som det grønne universitet. Denne posisjonen må styrkes. I Europa etableres virtuelle og reelle sentre for fremragende forskning. UMB må posisjonere seg internasjonalt og bli en attraktiv partner. Forskere ved UMB skal tilbringe en større del av sin forskerkarriere utenlands, og UMB skal rekruttere flere utenlandske forskere. 4

5 I forhold til de tematiske prioriteringene i Forsknings-meldingen (St.meld. nr 39) kan UMB hevde seg innen: Helsefaglig forskning, knyttet til funksjonell og helsefremmende mat Marin forskning, knyttet til akvakultur og fiskeforedling Energi/miljøforskning, knyttet til miljøvennlig teknologi for energiutnyttelse Sammensatte og tverrgående miljøproblemer, knyttet til bærekraftig arealforvaltning. 5

6 UMB akter å følge opp rådene fra internasjonale komiteer som har evaluert deler av den biofaglige forskningen. UMB skal: konsentrere sin faglige virksomhet styrke forskningsledelsen legge til rette for høyere forsknings-produksjon styrke forskermobiliteten og være mer aktiv i å trekke inn gode samarbeidspartnere i forskningen. 6

7 Grunnforskning Som vitenskapelig høgskole har UMB ansvar for å drive langsiktig grunnleggende forskning. Den danner fundamentet for den anvendte forskningen. UMB skal videreutvikle gode grunnforskningsmiljøer og samarbeid mellom disse og næringsrettede forskningsmiljøer både ved og utenfor UMB. 7

8 8 SATSINGSOMRÅDER Nasjonale og internasjonale utfordringer leder frem til tre satsingsområder som utgjør UMBs kjerneforskning; miljø, mat og bioteknologi. Disse områdene er i vekst innen forskning og utdanning både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg satses det på to tverrgående aktiviteter; akvakultur og næringsutvikling. UMB vil satse på å delta i to sentra for fremragende forskning,

9 9 MILJØ Miljøpåvirkninger og langsiktige konsekvenser: Sammenhenger mellom klima- og miljøendringer og jord, vann og biologiske systemer. Modellering og påvisning av miljøkonsekvenser. Utvikling av miljøtiltak. Landbruk og landskap i endring. Sammenhenger mellom arealforvaltning og ressursbruk, og økologi og miljø. Utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Miljøpolitikk, samfunn, teknologi Sammenhenger mellom miljøpolitikk og øko-nomisk utvikling. Utvikling av teknologi for miljøovervåking. Utvikling av miljøteknologi. Natur og livskvalitet: Betydning av natur, nærmiljø og fysiske omgivelser for menneskers trivsel, helse og livskvalitet.

10 10 MAT Råvarekvalitet og helse : Sammenhenger mellom råvareproduksjon og matkvalitet. Utvikling av fôr til dyr og fisk. Dyrevelferd i husdyrproduksjonen. Måling av ernærings- og helsekomponenter i mat. Foredling av råvarer : Optimalisering mht helsefremmende stoffer. Miljøvennlige foredlingsteknikker. Nye produkter og ny framstillingsteknologi. Logistikk og forbrukeradferd : Lagringsmåter, logistikk og emballasje for matvarer. Forbrukeradferd og matvaremarkeder. Matvaresikkerhet : Tilgang på trygg mat i et internasjonalt perspektiv.

11 BIOTEKNOLOGI Fôr- og matproduksjon: Miljøvennlig og rimelig fôr- og matproduksjon på land og i vann, basert på ny bioteknologisk viten. Kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og utnyttelse av råstoff. Matprodukter og helse: Utvikling av funksjonelle matprodukter. Mat for bedre helse. Metoder for deteksjon av helse-risiko. Trygg mat. Etikk, risiko og samfunnsnytte : Etiske vurderinger, risikoanalyser og kostnytte analyser knyttet til bioteknologi og matproduksjon. Modellverktøy: Utvikling og evaluering av modeller knyttet til bioteknologi og biologiske systemer. 11

12 Tverrgående aktiviteter Akvakultur Næringsutvikling NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 12

13 Hva jeg mener UMB har hatt en meget positiv utvikling innen forskning de siste årene Vi gjennomfører en snuoperasjon fra en tradisjonelt lanbruksuniversitet til et moderne universitet Prosessen er ikke avsluttet 13

14 Milepæler og viktige tiltak Et FUGE senter (CIGENE) Et SFF (APC) Omstrukturering i forskergrupper med større tyngde, robusthet og kunnskap Programsatsing ved UMB: Mat og Helse og nå kommer fornybar energi Økte bevilgninger til stipend og post doc (Dep) Bevilgninger til sabatical og gjesteforskere Prioritert ressurser til teknologiske plattformer Internasjonalisering (midtvesten og EU) 14

15 Målbare resultater Vitenskapelig produksjon Antall, kvalitet på tidsskrifter, i samarbeid med utenlandske forskere, oppmerksomhet Prosjektbevilgning NFR, EU etc. Konkurerer bra med de andre norske universitetene på mange områder(er det godt nok?) Etablering av gode internasjonale relasjoner 15

16 16 Svakheter Fremdeles for dårlig i rekrutering av topp-forskere. For mye internrekrutering uten tilstrekkelig internasjonal og bredde i forskningserfaring Frigjøre mer resurser til forskning Instituttene får for mye for undervisningen og for lite igjen for forskningen Fremdeles for stor diversitet og fragmentering i forskningen. Organisering av forskningsgrupper Dyr BA grad ved UMB i forhold til høgskolene Vi bør gi master/dr. graden mer fokus og overlate Ba graden mer til DH Administrasjonen er for svak, ineffektiv og for stor Det settes i gang for mange prosesser som ikke avsluttes og følges opp

17 17 Virkemidler for bedre forskning Ansettelse av fast vitenskapelig personell (professorer, 1. amanuensis) UMB må være mer aktive og bruke Startpakke til nyansatte. Ny budsjett modell: bedre men den har mange mangler Budsjettmodeller som kanaliserer mer ressurser til de som leverer Forskningsledelse: gi forskningen den infrastruktur som kreves til å frigjør arbeidskapasitet til å LEDE forskningen Styrke grunnforskningen

18 Hvor lydig skal en være mot Styre og Ledelse når det gjelder oppfølging av forskningsstrategier? 18

19 Hvor lydig skal en være mot Styre og Ledelse når det gjelder oppfølging av forskningsstrategier?