Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Transkript

1 Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

2 Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende leverandørnæring Ledende forskningsmiljøer Men.. Kritikk fra miljøorganisasjoner Er produksjonen bærekraftig? Hvordan møte økende sykdomsproblemer? Lakselusspredning? Rømming? Hvordan møte økende forbrukerbekymring?

3 The New York Times 27. mars 2008 Om ILA-virus i norske anlegg i Chile

4 Havbruk en forskningssuksess (II) Tatt i bruk hav- og kystområder til biologisk produksjon Kunnskap om livet i havet dyr og planter Teknologi og metoder for lønnsom og bærekraftig produksjon Utfordring for forskning, næring og forvaltning Framskaffe kunnskap Etterspørre og ta kunnskap i bruk Legge til rette for en næringsutvikling og hindre spredning av smittsomme sykdommer og parasitter Resultat: en forskningssuksess

5 Norge som aktør i internasjonalt havbruk Næringsmessig Mer enn 90 % av produksjonen eksporteres Forskningsmessig Internasjonalt ledende miljøer Leverandør av varer, teknologi og tjenester Muligheter for vekst og økt produksjon arter som i dag inngår i havbruk nye arter

6 Betydning av havbruk i sjømatproduksjon Karpe, skjell og andre ferskvannsarter dominerer fortsatt i verdens akvakultur Reker, seabass, seabream og laks high valuearter vokser mest og får økende betydning i internasjonal handel med fisk Laks er 4. viktigste eksportprodukt i internasjonal sjømathandel de største er bunnfisk, reker og tunfisk

7 Forskningsbasert næring Gode nettverk mellom forskning og næring Forutsetning for å utvikle og utnytte kunnskap

8 Forskningens bidrag til utvikling av havbruk Produksjonskostnader pr. kilo laks 2000-NOK 100 NOK Avl 80 NOK Furunkulosevaksine Fôrteknologi 60 NOK 40 NOK Store merder Vaksine kaldtvannsvibriose Nye vaksiner? Nye fôrråvarer 20 NOK Sykdom og lokal forurensning?

9 Forskningsrådet viktig nasjonal aktør Gir forskningspolitiske og forskningsstrategiske råd Følger opp nasjonale prioriteringer Sikrer kvalitet i forskningen Mobiliserer næringslivet Lager møteplasser og nettverk nasjonalt og internasjonalt

10 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Sentre for fremragende forskning Fri grunnforskning Nasjonale satsinger Store programmer Handlingsrettede programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN

11 Store programmer Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK En næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT

12 Tematiske prioriteringer totalinnsats alle temaer (2007, mill. kr) Energi &miljø Hav Mat Helse IKT Material Biotek Velferd &nanotek

13 Tematiske prioriteringer totalinnsats alle temaer (2007, mill. kr) FUGE HAVBRUK Energi &miljø Hav Mat Helse IKT Material Biotek Velferd &nanotek

14 Mat totalinnsats per hovedaktivitet (mill. kr, 2007) Mat Areal MAROFF Brukerstyrt inn.prog Handl. rettet prog. HAVBRUK FUGE Store Prog. Utstyr Infrastrukt. Internasj. Primærnæringsinstitutter Grunnforskn. Basisbevilgn. SFF/SFI

15 Finansiering av havbruksforskningen (mill, kr, , NIFU STEP) Privat Offentlig

16 Total havbruksforskning (mill, kr, , NIFU STEP) Privat Forskningsrådet Offentlig

17 SkatteFUNN 2006 Åtte største sektorer, aktive prosjekter ,1 1063,1 1051,1 934,6 610,2 480,7 190, ,9 105,4 80,8 387,7 62,5 333,8 61,5 244, IKT Marin / Sjømat Helse Petroleum Olje / Gass Maritim Kraft / Energi Transport Miljø Mill kroner Sektor Antall prosjekter KB (Mill kr) SF (mill kr) Antall prosjekter

18 Betydning av havbruk i sjømatproduksjon FAO: Innen 2020 vil oppdrett bety mer for global produksjon av sjømat enn tradisjonelt fiske I dag: En tredel av global sjømatproduksjon halvparten av andelen til humant konsum Andelen øker, både i Norge og verden

19 Stort globalt behov for sjømat muligheter og utfordringer Møte forbrukernes ønsker og krav Trygg, sunn og god mat Opplevelser og næringsstoffer, ikke GMO Krav til ferskhet og nye produkter Krav til etikk og fiskevelferd Distribusjon og sporbarhetssystemer Internasjonal handel og markedsregulering Klimaendringer, bærekraft og fôrressurser

20 Muligheter i nord Tilgang til ledige produksjonsarealer i nord Tilpasning til klimaendringer og høyere sjøtemperaturer Nye utfordringer Biologisk og teknologisk tilpasning for å klare tøffere forhold og ekstremvær Krever betydelig forskningsinnsats

21 Forskningsrådets nordområdestrategi Satsingsområder Brede samfunnsutfordringer 1. Petroleumsvirksomhet i nord 2. Miljø og marine ressurser 3. Innovasjon og næringsutvikling 4. Livsvilkår i nord 5. Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter Tverrgående Næringsutvikling, klima, urfolk

22 Flere utfordringer Nye teknologier, metoder og materialer utnyttes i vaksiner, diagnostikk, avl, fôr, sporing, automatisering og styring, overvåking, anlegg og utstyr Kommersialisering av nye arter

23 Muligheter med kommersialisering av ny arter i Norge Satsing på torsk og andre kaldtvannsarter som kveite, skjell og hummer Alle arter har spesifikke kunnskapsbehov

24 Mulig nøkkel sekvensering av laksens genom Stor nytteverdi Grunnlag for videre forskningsinnsats for praktisk utnyttelse av informasjonen Internasjonalt samarbeidsprosjekt med deltakelse fra Norge, Canada, Chile o.a. Administreres fra UMB i Norge Settes i gang når finansiering er på plass

25 Forutsetninger for videre havbrukssuksess Både grunnleggende og anvendt forskning Samspill forskning, næring og forvaltning Gode norske forskningsmiljøer forskning på høyt internasjonalt nivå attraktive samarbeidspartnere for internasjonale forskningsinitiativer Næringsaktører som er pådrivere for forskning og implementerer og tar i bruk resultatene Forvaltning som raskt tar i bruk resultatene

26 Felles innsats for fortsatt suksess Stadig store kunnskapsbehov, kunnskapsproduksjonen må skje raskere enn nå Investering i kunnskapsoppbygging som kan gi fortsatt suksess Økt innsats må komme fra næringen Bedre arbeidsdeling mellom det offentlige og private, mer pådriveransvar i næringen Bedre dialog mellom næringen og Forskningsrådet