Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Transkript

1 Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2

2 FUGE 2 ( )

3 FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE vært vertskap for og konsortiemedlem for fire teknologiplattformer: Computational Biology Unit (CBU) Molecular Imaging Center (MIC) Proteomikkenheten (PROBE) Norwegian Micro Array Consortium (NMC) I tillegg partner og finansiell støtte: Biohealth Norway Sebrafisklaboratoriet ved Sarssenteret Samlet har UiB i FUGE-perioden mottatt mellom 250 og 300 mill kroner til infrastruktur og prosjektstøtte

4 Evalueringen av FUGE FUGE har styrket forskningskompetansen i biofagene, inkludert biomedisinsk forskning Det har vært høy forskningsaktivitet med god kvalitet i programmet Publisering og kvaliteten av publiseringen på fagområdet har økt i programperioden Teknologiplattformene har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med å implementere ny teknologi og metodikk Programmet har styrket nasjonalt samarbeid om infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Anbefalinger : Videreføre og videreutvikle aktiviteter igangsatt i FUGE Styrke forskningssamarbeid mellom industri og forskningsinstitusjoner Styrke forskning på problemstillinger bioteknologi og samfunn (ELSA) Økt satsing på internasjonalt samarbeid

5 Vitenskapelige artikler med gene Norge vs. Verden: 1990: 0.29% 2000: 0.33% 2009: 0.53% Verden % økning Antall publ Norge 175% økning HUGO Antall publ Bergen 288% økning Kilde: Prof. Vidar Steen, UiB; data fra PubMed

6 Vitenskapelig infrastruktur MOF og UiB etablering og videreføring av kjernefasiliteter Dyreavdelingen Flow Cytometry The Norwegian Microarray Consortium Metabolomics

7 Strategiarbeid Viktige langsiktige satsingsområder er translasjonsforskning og utvikling av metodologiske kjernefasiliteter.

8 Forskningsinfrastruktur For å kunne være i forskningsfronten er oppdatert infrastruktur helt avgjørende Balansert og helhetlig metodearmamentarium og instrumentpark basisutstyr og spissteknologi Samorganisering og samarbeid God tilgang Langsiktighet: Teknologisk utvikling Avskriving / Behov for reinvesteringer Prioritering

9 Prosess UiB og MOF To parallelle prosesser: UiB: Bioinformatikk (CBU) MIC (MOF) PROBE (MOF) Microarray (MOF) MOF: Dyreavdelingen Flow cytometri Metabolomikk

10 UiB-prosessen UiB oppnevnte (31mai 2011) en arbeidsgruppe for å utrede videreføringen av FUGE-plattformene. Fremtidig behov for eksisterende og mulig nye plattformer som grunnlag for molecular life science -aktivitet ved universitetet. Ulike organisasjonsmodeller for teknologiplattformene, som samorganisering Investeringsbehov og driftskostnader Ulike finansieringsmodeller Arbeidsgruppen: Dekan Dag Rune Olsen, Det matematisk naturvitenskapelig fakultet (leder). Dekan Knut Helland, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dekan Asbjørn Strandbakken, Det juridiske fakultet Prodekan Robert Bjerknes, Det medisinsk-odontologiske fakultet Senterleder Carl Walter Matthias Kaiser, Senter for vitenskapsteori Professor Vidar Martin Steen, Institutt for klinisk medisin Professor Inge Jonassen, Institutt for informatikk

11 MOF-prosessen Fase 1 ( ): Videreføre og etablere seks kjernefasiliteter Fastslå felles prinsipper for etablering og drift Etablere formelle samarbeidsrelasjoner med helseforetakene Sikre langsiktig finansiering Sikre metodologisk oppgradering Fase 2 ( ): Avklare UiBs bidrag/ansvar Organisere nye kjernefasiliteter

12 Kjernefasilitetene etableres og organiseres etter en felles hovedmodell med følgende prinsipper grunn: En MOF-kjernefasilitet forankres og driftes på vegne av fellesskapet av ett institutt. Instituttleder blir dermed økonomisk ansvarlig og overordnet leder for kjernefasiliteten på vegne av hele fakultetet. Leder av kjernefasiliteten skal ha vitenskapelig kompetanse, og drive egen forskning og utvikling. Teknisk personale med høy kompetanse og nødvendig administrativ støtte må knyttes opp til kjernefasilitetene Kjernefasiliteten skal inneholde state-of-the-art infrastruktur av høy kvalitet og være tilgjengelig for alle forskere ved fakultetet Kjernefasiliteten skal ha en faglig brukergruppe i denne skal også instituttledelsen være representert for eksempel ved visestyrer for forskning

13 Kjernefasilitetene etableres og organiseres etter en felles hovedmodell med følgende prinsipper grunn: Det utarbeides en tilpasset driftsmodell for hver kjernefasilitet, der økonomien delvis skal sikres gjennom egenbetaling etter spesifiserte prinsipper og som tar hensyn til hvem som eier utstyret, og hvor det skal regnskapsførers. Hovedprinsippet skal være en felles pris for alle brukere fra UoHbrukere. Avskrivning og avtaler for reinvesteringer skal inngå. Hver kjernefasilitet skal i tillegg til vanlig driftsbudsjett utarbeide langtidsbudsjetter bidrar til planlagt utstyrsfornyelse Det skal etableres et felles online bookingsystem, et faktureringssystem og regnskapssystem som sikrer forutsigbarhet, transparens og mulighet for å økonomirapportere helt ned på enkeltinstrumentnivå.

14 Status utgangen av 2011 UiB-prosessen: Svært positiv MOF-prosessen i rute: Fellesprinsippene vedtatt Finansiering 2012 sikret Formelle samarbeidsavtaler med Helse Bergen inngått Metodologisk oppgradering iverksatt MIC: Dyre-PET NMC: Deep-sequencing utstyr PROBE: Orbitrap / MS-utstyr