Universitetet for miljø- og biovitenskap

Transkript

1 Universitetet for miljø- og biovitenskap Budsjettforslag 2008

2 Budsjettforslag for Forslag innenfor rammen Budsjettforslag for 2008 (innenfor rammen): Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole Budsjettforslag 2008 (innenfor rammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap 526 I budsjettforslag 2008 er det innarbeidet forventet budsjettøkning som følge av flere 60- studiepoengenheter (økning med 20 enheter i 2006 som danner grunnlaget for 2008) med 1,0 mill kroner. I tillegg er det, under en forutsetning om en utstyrstildeling tilsvarende 20 % av byggeramme, innarbeidet en videreføring av tildeling til utstyr i Sørhellinga med 25,0 mill kroner 2. Forslag utenfor rammen UMB har følgende forslag, i prioritert rekkefølge, utenfor rammen for 2008: nye studieplasser i forbindelse med etablering av master i Folkehelsevitenskap og 20 nye studieplasser i forbindelse med etablering av master i teknologi, studieretning kjemi og bioteknologi 2. 8 nye post-doktorstillinger og 10 nye stipendiatstillinger 3. Oppstartbevilgning rehabilitering av Urbygningen 4. Etablering av Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning 1 30 nye studieplasser i forbindelse med etablering av masterstudium i Folkehelsevitenskap 1,3 3,8 5,0 20 nye studieplasser i forbindelse med etablering av masterstudium i teknologi, studieretning kjemi og bioteknologi 0,9 2,6 3,0 2-årig master i folkehelsevitenskap natur, miljø, helse og livskvalitet Folkehelsemeldingen (St. meld nr. 16) fra 2003 har bidratt til økt oppmerksomhet om folkehelse og forebyggende helsearbeid. Den er fulgt opp i et eget forskningsprogram (Norges Forskningsråd), fyrtårnsprosjekt i flere fylker, handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) og en strategi for integrering av helsefaglig kompetanse i planarbeid (Planlegging for bedre folkehelse: Helse i plan, SHdir). Det er også nasjonale satsninger for å skape miljø designet for alle (Universell utforming) og Opptrappingsplanen for psykisk helse gir signaler om viktigheten av økt satsning på psykisk helsearbeid i kommunene. Generell trend er å styrke det friske for å reparere mindre, slik det også fremgår av regjerningens nye nasjonale helseplan. Regjeringens Nasjonal helseplan ( ), (St.prp. nr. 1 ( )), understreker viktigheten av partnerskapsavtaler mellom ulike aktører i samfunnet, tverrsektorielt arbeid, helsekonsekvensutredninger, forankring i planprosesser og kompetanseoppbygning. UMB har unik kompetanse innen planleggings-, natur- og landbruksfag som kan bidra til tilrettelegging av Side 1 av 4

3 helsefremmende aktivitet og møtearenaer. UMB og Høgskolen i Oslo planlegger en felles mastergrad i folkehelsevitenskap fra høsten 2007 med en profil som synliggjør potensialet i UMBs kompetanseområder for aktivitets- og miljøfremmende tiltak på ulike arenaer innen lokalt og regionalt folkehelsearbeid. 5-årig master i teknologi, studieretning kjemi og bioteknologi UMB søker om å få tildelt 20 nye studieplasser til 5-årig masterstudium i teknologi (sivilingeniør), studieretning kjemi- og bioteknologi. Dette studietilbudet er en del av realfagssatsingen og tilbys i dag bare av NTNU. NTNU har 150 primærsøkere til kun 90 studieplasser, det er med andre ord et underskudd på studieplasser innen dette studiet. Videre er det stor etterspørsel etter kandidater med denne type kvalifikasjoner i arbeidsmarkedet. Det vil være naturlig for UMB å tilby denne sivilingeniørgraden da universitetet har en solid kompetanse innenfor fagfeltet og da programmet utfyller UMBs studieprogramportefølje. 2 8 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2008) nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2008) For å følge opp veksten i stipendiatstillinger de siste år er det behov for å opprette flere postdoktorstillinger de kommende årene. For 2008 foreslås 8 nye post-doktorstillinger. Tallet bør økes ytterligere i årene som kommer. UMB forutsetter at Kunnskapsdepartementet fra 2008 igjen tildeler nye stipendiatstillinger, og at UMB blir tildelt av kvoten. Det er lagt til grunn 10 nye stipendiatstillinger fra Oppstartbevilgning rehabilitering av Urbygningen Forprosjektering av rehabilitering av Urbygningen var ferdig i april Prosjektet har en ramme på ca 200 mill kroner. Det søkes om oppstartbevilgning til prosjektet i Det vises til KDs St.prp. nr. 1 ( ) s 268, tabell 2.36, hvor rehabilitering av Urbygningen er listet opp over bygg som er under prosjektering. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning, plan- og prosjekteringsbevilgning i 2008 Norge trenger et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning Norge og Europa har som mål at økt velferd ikke skal gå på bekostning av livsgrunnlaget og viktige verdier. Grunnlaget for bærekraftig utvikling henger sammen med hvordan vi forvalter våre naturressurser. Planter er en fornybar og bærekraftig ressurs og en nødvendig forutsetning for alt liv på jorden. For å kunne utnytte denne grunnleggende ressursen må den plantebiologiske forskningen styrkes og integreres i økosystem- og matproduksjonsforskningen. Side 2 av 4

4 Norge har unike muligheter når det gjelder å ta vare på miljøet og utnytte naturressursene. Høykvalitetsforskning innen plantebiologi vil gi samfunnsøkonomisk og velferdsmessig avkastning. Økt forskningssamarbeid og felles utvikling og bruk av store forskningsanlegg vil være helt nødvendig for å lykkes i årene som kommer. Regjeringen har gjennom Soria Moria - erklæringen satt seg som mål å øke innsatsen på grunnforskning, mat, miljø og energi, i tråd med forskningsmeldingen Vilje til forskning (St.meld.20). Planter er viktige for å løse de utfordringene vi står overfor på alle disse områdene. Norge trenger nytt, avansert vitenskapelig utstyr for å kunne bygge opp under og løse de omfattende politiske mål som Regjeringen legger opp til. Felles utvikling og bruk av store forskningsanlegg gjennom opprettelsen av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning, vil være et avgjørende skritt mot løsningen av samfunnets utfordringer innen energi, miljø og mathelse. Samarbeidet vil gi nasjonal samordning og tverrfaglige nettverk og slagkraft og konkurranseevne internasjonalt for norsk planteforskning. Organisering, anlegg og ressursbehov Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning er et samarbeidsprosjekt mellom universitetene og relevante forskningsinstitutter i Norge med UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap som initiativtakere. Senteret vil omfatte både nybygg, nyetableringer og videreutvikling av allerede eksisterende anlegg. Hovedfasilitetene med et nytt Laboratorium for simulering av terrestriske økosystemer vil være lokalisert på campus Ås med tilgang for alle brukere i inn- og utland. Relevante forskningsanlegg ved øvrige institusjoner vil bli definert som en del av senteret og inngå i den nasjonale koordineringen. Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger har signalisert interesse for deltagelse i Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning. Energi Det er et internasjonalt mål å redusere avhengigheten av fossilt drivstoff, noe som krever utvikling av biodrivstoff (energi basert på planters fotosyntese). Med økende press på de fossile energiressursene kan vi forvente at tilgangen på drivstoff om få tiår blir begrenset, med langt høyere og varierende - priser som resultat. Regjeringen vil satse på fornybar energi, og det er et mål å øke bruken av bioenergi (jf. St.prp.nr 1 ( ) for Landbruks- og matdepartementet). Forskning på planter som råstoff for bioenergi blir en forutsetning for å kunne oppfylle de politiske mål om å øke bruken av biodrivstoff. Etableringen av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning vil styrke forskningen på både planters produksjonsegenskaper og produktkvaliteter og på planter som råstoff for bioenergi. Mat og helse Senteret vil være en viktig bidragsyter i den videre utviklingen av moderne mat-helse forskning ved å legge til rette for forskning rundt matplantenes innhold og kvalitet. Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Landbruk mer enn landbruk (2005) understreker også at mat- og landbruksforskningen skal levere kunnskap med vekt på helse- og livskvalitet og miljø i tillegg til forbrukerkrav, nyskaping og kommersialisering. Økt bruk av mat fra planter er et viktig helsefremmende virkemiddel, og både europeiske og norske retningslinjer fremholder i dag betydningen av plantemat. Helse og mat er som en konsekvens av dette blitt to av ni satsingstemaer i forslag til EUs 7. rammeprogram for forskning hvor forskning på sikker mat og matens betydning for folks helse understrekes. Side 3 av 4

5 Det er også viktig for norske myndigheter å sikre forbrukerne trygge matvarer. Målsettingen er at hele prosessen fra jord og hav til bord skal skje på en måte som er forsvarlig med hensyn til både miljø, helse og dyrevern. Forbrukerne forventer også at maten skal være fri for forurensing. Samtidig er det et krav at maten og matproduksjonen er skånsom mot miljøet og at den ikke går ut over dyrenes helse. Trygg mat, dyrehelse, plantehelse, miljø og matkvalitet er flere sider av samme sak. En viktig faktor i matproduksjonen dyrefôret og dets kvalitet. Fôret skal være fri for skadelige stoffer, det skal ha høy kvalitet for produksjon av kvalitetsmat og produksjonen skal foregå på en bærekraftig måte som reduserer negative miljøvirkninger av matproduksjonen. Etableringen av nasjonalt senter for plantebiologisk forskning vil styrke den eksperimentelle forskningen på mat- og fôrplantenes innhold, kvalitet og på ernæringsmessige ønske virkninger. Miljø Det er et mål for Regjeringen at miljøpolitikken følger prinsippet om bærekraftig utvikling og bedre forvaltning av ressursene. Forebygging er et viktig stikkord. Gjennom etableringen av et nasjonalt senter vil den plantebiologiske forskningen i enda sterkere grad kunne bidra til langsiktige og bærekraftige løsninger innen temaene bærekraftig produksjon og forvaltning av naturressursene, planter og biomasse som alternativ til fossilbasert energi, menneskers helse og trivsel og bærekraftig forming av omgivelser og landskap. Globale klimaendringer vil få konsekvenser for plantenes vekstforhold, og Norge må kunne møte de samfunnsmessige utfordringene disse endringene vil medføre. Klimaendringer har blant annet stor effekt på plantenes skadegjørere. Eksempelvis blir skadegjørere som slår seg til i Norge, et problem i plantedyrkingen, og det kan bli r større utbredelse av velkjente skadeorganismer. Senter for plantebiologisk forskning vil styrke forskningen innen effekter av klima og klimaendringer, kobling mellom biosfærisk og atmosfærisk vitenskap og innen systemtilnærminger til studiet av de terrestriske økosystemenes rolle i forhold til klimaendringer. Internasjonalt samarbeid Biofagevalueringen (2000) slår fast at den eksperimentelle plantebiologiske forskningen i Norge må styrkes. Faglig sett ligger forskningen etter internasjonalt. Det er viktig med tidsriktig utstyr, og vi ser etableringen av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning som et nødvendig tiltak for å høyne nivået. Etableringen vil også være strategisk viktig for Norges deltakelse i EUs 7.rammeprogram. Opprettelsen av sentre for samordning og nettverksbygging støttes også av anbefalinger gitt i Biofagplanen (2002). Side 4 av 4