Budsjettforslag for 2011

Transkript

1 Budsjettforslag for 2011 I UMBs strategi mot et nytt fusjonert universitet med NVH, planlegges det for 5000 studenter i Dette budsjettforslaget legger denne utviklingen til grunn gjennom en gradvis opptrapping av antall studenter. For å nå dette målet er fullfinansiering av nye studieplasser kritisk. UMB har i sin strategi for perioden , spesielt vektlagt mer grunnforskning, økt forskerrekruttering, bedre tilgjengelighet av vitenskapelig utstyr og styrking av forskningen på klimarelaterte spørsmål. UMBs budsjettforslag for 2011 er naturlig i tråd med Regjeringens Ny politisk plattform spesielt for forskning og utdanning, men også sentrale punkter i sektorpolitikken er viktige for UMB. Dette gjelder satsing på infrastruktur for forskning og undervisning innen miljø, klima og fornybar energi og innen innovasjon og næringsutvikling slik at UMB best mulig kan bidra til grønn verdiskaping i hele landet. UMB satser også på å videreutvikle forskning knyttet til globale utfordringer som matsikkerhet og miljø- og klimaforhold. UMB har behov for oppdatert vitenskapelig utstyr for å styrke vår produksjon av ny og banebrytende kunnskap. En oppdatert utstyrspark og forskningsinfrastruktur tiltrekker seg dyktige forskere og vil bidra til fortsatt god utvikling av UMB som leverandør av kunnskap innen miljø- og biovitenskap. Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningsmeldinga viser at antall søkere til høyere utdanning vil øke i de nærmeste årene og det vil være behov for å opprette flere nye studieplasser ved norske universiteter. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning ved at det opprettes 250 studieplasser per år. For å kunne tilby studentene tilfredsstillende studiefasiliteter er det nødvendig at nye fullfinansierte studieplasser følges opp av bevilgninger til bygninger. Videre vil UMB peke på behovet for fortsatt satsing på utbygging av studentboliger samtidig med opprettelsen av nye studieplasser. UMB viser for øvrig til den pågående fusjonsprosessen mellom NVH og UMB og forutsetter at KD følger opp bevilgningene fra 2010 med egne bevilgninger i Forslag innenfor rammen Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole Budsjettforslag 2011 (innenfor rammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap 607,6 I tillegg kommer eventuell vekst i studie- og forskningsproduksjon. 2. Forslag utenfor rammen Forslagene er inndelt i fem hovedkategorier: A. Studieplasser B. Forskning/rekrutteringsstillinger C. Infrastruktur og bygninger D. Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter E. Fusjon UMB/NVH 1

2 UMB har følgende forslag utenfor rammen for 2011: Studieplasser utenfor rammen (i prioritert rekkefølge): 1. 2-årig master i folkehelsevitenskap 2. teknologi 3. 2-årig master i fornybar energi 4. 2-årig master i entreprenørskap 5. 2-årig master i nordisk emballasjeutdanning 6. 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon 7. 3-årig bachelor i landskapsingeniør 8. åpen post 15 nye post-doktorstillinger, 10 nye stipendiatstillinger og 1 nytt professorat Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse Rehabilitering av Urbygningen Senter for husdyrforsøk Vitenskapelig utstyr Bioklima Bioenergy Innovation Laboratories BIL Fusjonen mellom UMB og NVH A Studieplasser Innledningsvis vises et sammendrag av hvor mange studieplasser (fordelt på programmer) det søkes om (i prioritert rekkefølge): Tiltak Program Antall studieplasser 1 2-årig master i folkehelsevitenskap 30 2 Teknologi (5-åring master i teknologi) 60 2 Teknologi (økt opptak til høgere årstrinn på 5-årig teknologi) 30 2 Teknologi (studietilbud innen maritim teknologi, drift og innovasjon) årig master i fornybar energi årig master i entreprenørskap årig master i nordisk emballasjeutdanning årig bachelor i økonomi og administrasjon årig bachelor i landskapsingeniør 20 8 Åpen post 30 Totalt 260 Nedenfor følger omtale av hvert enkelt tiltak (beløpene under studieplasstiltakene viser årlig økning i tildelingsnivå): Tiltak 1 2-årig master i folkehelsevitenskap - 30 studieplasser 260/50 1,0 2,0 1,0 UMB tilbyr en master i folkehelsevitenskap i et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Studiet hadde stor søkning med 130 førsteprioritetssøkere i 2009, og forespørsler fra potensielle søkere gjennom høsten 2009 indikerer at interessen ikke avtar. 2

3 I 1977 presenterte Aron Wildavsky regelen som indikerer at kun 10 % av helserelaterte utfordringer kan løses av helsetjenesten. Samtidig som masteren har en tradisjonell oppbygning innen faget folkehelsevitenskap, relaterer den seg faglig til mange av UMBs kompetanseområder innen samfunns- og naturvitenskap med relevans for folkehelsearbeid. Dette gjelder både miljørettet helsevern, helsefremmende aktivitet, planarbeid og ernæring som alle er sentrale områder og virkemidler for strukturelle helsefremmende og forebyggende tiltak i samfunnet. En vektlegging av folkehelsearbeid i lokalsamfunnet er videre i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og Regjeringens fokus på tverrfaglig samarbeid og å gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor. Studentene gir uttrykk for tilfredshet ved å studere folkehelsevitenskap ved et universitet, og sammen med vektleggingen av natur og miljø gjør det studiet attraktivt. UMB søker om 30 fullfinansierte studieplasser til 2-årig master i folkehelsevitenskap. Tiltak 2 Teknologi (5-åring master i teknologi) - 60 studieplasser 260/50 2,9 5,7 5,7 Teknologi (økt opptak til høgere årstrinn på 5-årig teknologi) - 30 studieplasser 260/50 1,4 2,9 1,4 Teknologi (studietilbud innen maritim teknologi, drift og innovasjon) - 20 studieplasser 260/50 1,0 1,9 1,0 Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen trenger nye fullfinansierte studieplasser for å bli bærekraftig, og det er uttrykt et sterkt ønske fra næringslivet i regionen om større studentopptak til sivilingeniørstudiene ved UMB. Det vises til brev fra Næringslivets hovedorganisasjon og LO til Kunnskapsdepartementet, datert , samt fra Østfold Fylkeskommune, datert , der man ber om at det opprettes 100 nye, fullfinansierte studieplasser ved sivilingeniørutdanningen ved UMB. Dette blant annet for å kunne ta imot flere studenter fra ingeniørutdanningene ved de statlige høgskolene i Oslofjord-området til mastergradsutdanning i teknologi, og utvide samarbeidet om mastergradsutdanning, blant annet i tilknytning til teknologi- og økonomiutdanningen i Østfold, herunder etableringen av NCE Energy and Emission Trading Halden. Norsk Vann, som er en interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren i Norge og som representerer ca. 340 kommuner, har også uttrykt sterkt ønske om at UMB øker opptakskapasiteten til sivilingeniørstudiet i vann- og miljøteknikk, der rekrutteringssituasjonen er meget bekymringsfull. UMB har tidligere påpekt at det er altfor få fullfinansierte studieplasser i det eksisterende mastergradsprogrammet i teknologi ved UMB til å gi rom for utvidet opptak. Inntakskapasiteten ved teknologistudiene ved UMB begrenses i dag av manglende finansiering. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved opptak til høyere årstrinn, fordi de to siste årene er mer ressurskrevende enn de tre første studieårene. UMB søker om 60 fullfinansierte studieplasser knyttet til den 5-årige gjennomgående teknologimasteren med opptak over SO. Videre søker UMB om 30 fullfinansierte studieplasser knyttet til lokalt opptak til høyere årstrinn i 5-årig teknologiutdanning, slik at UMB kan ta inn et økt antall bacheloringeniørstudenter fra de statlige høgskolene i Oslofjordalliansen på høyere årstrinn. Institusjonene i Oslofjordalliansens vilje til samarbeid er positivt mottatt i Kunnskapsdepartementet og bidrar til samarbeid og arbeidsdeling i Oslofjordregionen. UMB mener dette vil styrke 3

4 utdanningstilbudet i regionen. Regjeringen ga støtte til arbeidet ved å gi studieplasser til Oslofjordalliansen i revidert statsbudsjett 2009, og det forventes ytterligere midler til å stimulere samarbeidet for KD tildelte institusjonene i Oslofjordalliansen 55 studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning i av disse plassene ble i 2009 tildelt ingeniør- og teknologiutdanningene. Studieplassene blir benyttet til å utvikle et nytt mastergradsstudium i maritim teknologi, drift og innovasjon. Studiet bygges opp med en bestilling fra næringslivet om ønsket kompetanse og brukes som et første samarbeidsprosjekt der alle institusjonene vil tilby fag og kompetanse inn i programmet. Det søkes om ytterligere 20 studieplasser til dette studietilbudet i Det vil i tillegg komme en felles søknad fra Oslofjordalliansen om studieplasser knyttet til en mastergrad innen maritim teknologi. Universitetet for miljø- og biovitenskap vil være faglig ansvarlig for dette tilbudet. Tiltak 3 2-årig master i fornybar energi - 30 studieplasser 260/50 1,4 2,9 1,4 Behovet for mer klimavennlige og fornybare energiløsninger er en stor nasjonal og global utfordring, og temaet står høyt på den politiske dagsorden, (jfr. St.meld. nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk, Regjeringens klima og skogprosjekt, Bioenergistrategien og St.meld. nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Med all oppmerksomhet rundt klimaendringer og energiforsyning, vil etterspørselen etter kunnskap og kompetanse innen fornybar energi være økende. UMB satser derfor mye på både forskning og utdanning innen fornybar energi. Høsten 2009 ble UMB tildelt et Forskningssenter for fornybar energi (FME) innen bioenergi kalt CENBIO. CENBIO er et samarbeid mellom UMB, SINTEF, NTNU, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap, samt ledende aktører innen bioenergi. UMB startet høsten 2008 et nytt tverrfaglig bachelorprogram i Fornybar energi. Studentsøkningen har vært svært god både i 2008 og 2009, og programmet ble et lukket studium allerede i oppstartåret. Høsten 2009 fikk 35 studenter plass. Som videreføring av bachelorprogrammet har UMB vedtatt å starte en ny tverrfaglig Master i Fornybar energi fra høsten Dette innebærer at UMB vil tilby et fullt 5-årig, tverrfaglig studieløp innen fornybar energi. Programmet utdanner masterkandidater med en allsidig kompetanse innen analyse, planlegging og etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi med vekt på bioenergi, vind- og vannkraft, der systemforståelse er en fellesnevner både i forhold til økonomi, teknologi og ressursutnyttelse. Kunnskap om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser skal gi en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. Det finnes ingen tilsvarende tilbud i Norge, og også på Nordisk basis er det få slike tilbud. Studiene representerer et viktig supplement til rene ingeniør- og økonomistudier innen fornybar energi. I Soria Moria II slås det fast at Norge skal være foregangsland i miljøpolitikken og at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. UMB mener at utdanningen innen fornybar energi vil bidra til å nå disse målene. UMB gjennomførte sommeren 2007 en undersøkelse blant 10 sentrale personer/institusjoner innen fornybar energi og klima (bl.a. Cicero, Innovasjon Norge, Enova, NoBio, Eidsiva Energi, NVE og Bellona). Undersøkelsen bekreftet tydelig behovet for økt tilgang på kompetent arbeidskraft, og ga støtte til etablering av studieprogram i fornybar energi. Det er nå etablert en referansegruppe for disse 4

5 to studieprogrammene hvor energibransjen deltar for å sikre relevans og innhold i tråd med bransjens behov. UMB er av den klare oppfatning at masterkandidater i fornybar energi vil være et verdifullt bidrag for å realisere de politiske målsettinger når det gjelder utfordringene knyttet til klimaendringer og økt produksjon av fornybar energi, og ber derfor KD om 30 studieplasser pr år for å sette i gang dette tiltaket nå. UMB ber også om at KD tar kontakt med Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet for eventuell samfinansiering. Tiltak 4 2-årig master i entreprenørskap - 10 studieplasser 260/50 0,3 0,7 0,3 Regjeringens "Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning " viser til betydningen av entreprenørskap på alle nivå i utdanningen. UMB har siden 2005 tilbudt dette masterstudiet. Kandidatene er meget godt mottatt i arbeidslivet. Søkningen til studiet er økende. Siste år hadde vi 2 primærsøkere pr opptatt student. Studiet er med på å styrke UMBs forbindelser til næringslivet i regionen. Vi har mange utferder til bedrifter og forvaltning og bygger nettverk. UMB har nettopp fått innvilget et stort utviklingsprosjekt, finansiert av Interreg, og innovasjonsstudentene vil bli trukket inn i vesentlig grad i prosjektet. UMB søker om 10 fullfinansierte studieplasser til masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon. Tiltak 5 2-årig master i nordisk emballasjeutdanning - 10 studieplasser 260/50 0,5 1,0 0,5 I perioden februar 2009 til februar 2012 pågår det et INTERREG-prosjekt ved UMB som har som mål å etablere et nordisk utdanningstilbud innen emballasje og emballering. Prosjektet ledes fra UMB. Gjennom et samarbeid mellom Karlstad Universitet (Sverige), Høgskolen i Østfold, UMB, Østfoldforskning, Nofima Mat, Den Norske Emballasjeforening og The Packaging Arena (Sverige) er målet å utvikle et felles nordisk utdanningsprogram som dekker behovet for kandidater til emballasjerelatert industri, forvaltning og forskning. Utdanningsprogrammet vil omfatte bachelorgrad, mastergrad og forskerutdanning, så vel som et organisert tilbud av en serie EVU-kurs. Første ledd i etableringen av studietilbud er utforming og annonsering av EVU-kurs som skal starte opp i 2010, og utvikling og etableringen av et mastergradsprogram med opptak av ca. 20 studenter høsten Det skal tas opp studenter både ved Karlstad Universitet og ved UMB. Tiltak 6 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon - 20 studieplasser 260/50 0,5 0,9 0,9 SSBs framskrivninger av arbeidskraftbehov tyder på stor mangel på personer med slik kompetanse i framtida. Ved UMB avvises mange kvalifiserte søkere til studiet på grunn av begrenset kapasitet. UMB har en ganske unik posisjon for å tilby utdanning som kombinerer økonomisk-administrative fag med biologiske naturfag, miljø- og ressursøkonomi og etikk. Kombinasjonen av perspektiver fra disse 5

6 fagområdene blir stadig mer nødvendige for å utvikle et bærekraftig samfunn med bedrifter som kan forholde seg til de miljømessige utfordringer samfunnet står overfor. UMB søker om 20 fullfinansierte studieplasser til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Tiltak 7 3-årig bachelor i landskapsingeniør - 20 studieplasser 260/50 0,6 1,1 1,1 Bachelor i Landskapsingeniør (LING) ble opprettet som følge av et samarbeid mellom offentlig og privat grøntanleggssektor og UMB. Sektoren påpekte at det var et stort behov for forvaltere i sektoren. Riksrevisjonen har for tiden stort fokus på kontroll og god utnyttelse av midler innenfor offentlig sektor. Dette får store konsekvenser for offentlig sektor i forhold til forvaltning, anbud, ledelse, økonomi. Det forusettes nå at prosjekter er bærekraftige i forhold til økonomi, økologi og miljø. Det er per i dag behov for mer kompetanse på dette området i offentlig forvaltning. 3-årig bachelor i Landskapsingeniør (LING) er et studium som legger opp til å utdanne kandidater som kan ta helhetsvurderinger, lede utbyggingsprosjekter og drifte anlegg med fokus på gode tekniske løsninger, ivaretaking av grønnstruktur, helse og naturbasert skjøtsel i tillegg til at de kan forvaltningslover, anbudsjus og annen praktisk forvaltning av anlegg. Dette er kunnskap som kommer både offentlig og privat sektor til gode. Klimaproblematikk er en viktig faktor i all byplanlegging og herav grøntanleggsforvaltning. Kandidater fra LING-studiet vil ha bakgrunnskunnskaper som kan brukes til planmessig forebygging av flomskader og andre utfordringer som kommer av klimaendring, både i planleggings-, utbyggings- og driftsfasen. LING-studiet er det eneste studiet i Norge som kobler dette store, tverrfaglige området. Kandidatene lærer teknisk drift, plantelære, forvaltning og hvordan dette kan settes sammen til bærekraftige prosjekter både sett i forhold til lovverk, økonomi og miljø. UMB søker om 20 fullfinansierte studieplasser til 3-årig bachelor i Landskapsingeniør (LING). Tiltak 8 Åpen post 260/50 6

7 B Forskning/rekrutteringsstillinger 15 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 6,0 12,0 12,0 10 nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 4,0 8,0 8,0 Professorat (halvårsvirkning 2012) 0,6 1,0 Sum 260/50 10,0 20,6 21,0 For å gi flere stipendiater utviklingsmuligheter i en periode før fast tilsetting er mulig, er det behov for å opprette flere postdoktorstillinger de kommende årene. For 2010 foreslås det derfor 15 nye postdoktorstillinger. Det er ønskelig at en del av disse kan omdisponeres til prosjekttilknyttede forskerstillinger for å kunne tilby en karriere for dyktige forskere etter postdoktorperioden. Dette gjelder spesielt innen biologi. I tillegg ber UMB om 10 nye stipendiatstillinger. Vi har behov for flere stipendiat- og postdoktorstillinger for å få utført mer av den grunnleggende forskningen innen tema som klima, miljø, fornybar energi, miljøteknologi, matsikkerhet, matvitenskap, bioteknologi og landskapsplanlegging. En styrket kunnskapsbase er en forutsetning for å oppnå resultater i anvendte problemstillinger innen disse områdene som er sterkt etterspurt i nasjonalt og globalt samfunnet. UMB har i sin strategi for et mål om å ha 80 nye doktorgrader for hvert år i perioden. Vi bør ha noen flere nye stipendiater for å nå dette målet, og vi foreslår derfor at UMBs antall stipendiatstillinger økes. Stillingene kan prioriteres fagområder som styrker samarbeidet med veterinærmiljøene, samarbeidet i Oslofjord-alliansen, samt samarbeidet UMB har med Thor Heyerdahl instituttet (THI). Det er naturlig å prioritere samarbeidet til forskningsområder med betydning for helse og grønn verdiskaping. I samarbeid med NVH og Veterinærinstituttet har vi flere spennende prosjekter på gang, og Oslofjordalliansen kan styrkes ved å øke forskningsinnsatsen. UMB har god søkning til utdanningen innen Folkehelsevitenskap, og vi har behov for å styrke forskningsplattformen i dette fagområdet. UMB har i samarbeid med THI (vår ref. 2006/1115-7) lagt opp til å styrke innsatsen innen Environmental Governance and Climate Change. Vi gjør dette med vår tverrfaglige kompetanse gjennom mange år, nemlig ved å kombinere samfunnsgeografi, ledelse og økonomi og naturvitenskap. Vi understreker at vi konsentrerer forskningen om spørsmål som har global relevans. Samarbeidet ble synliggjort ved etablering av et Thor Heyerdahl professorat ved UMB innen miljø og utvikling. THI dekker 50 % av kostnadene for en 4-årig stilling fra og med sommeren 2008, og UMB finansierer resterende del av professoratet. Begge institusjonene mener det er viktig at stillingen gjøres permanent gjennom en varig øremerket bevilgning over statsbudsjettet for å markere den kanskje mest kjente nordmann i vår tid for et internasjonalt publikum. Vi foreslår videre at det etableres en internasjonal Thor Heyerdahl Summer school for PhD studenter med fokus på Environmental Governance and Climatic Change tilknyttet til professoratet. Vi ser det også som logisk at det knyttes stipendiatstillinger til satsingen. Det er både sterke faglige og kulturpolitiske argumenter bak en slik satsing. Ved å kombinere et professorat med en internasjonal sommerskole kan Norge framheve både fagutvikling og verdier som står meget sentralt i det norske samfunnet. 7

8 C Infrastruktur og bygninger Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse 260/ Statsbygg utarbeidet i 2002 en tilstandsanalyse av UMBs bygningsmasse. Denne konkluderte med et vedlikeholdsetterslep på 750 mill. kr (2002-verdi). Tilstanden ble beskrevet som alvorlig eller prekær i 60 % av anleggene. Analysen beskrevet strakstiltak som måtte utbedres umiddelbart i 2002, og det ble beskrevet alvorlige feil og mangler som måtte løses i løpet av 5 år. Strakstiltakene er i hovedsak ivaretatt innenfor egne rammer, men alvorlige forhold med tidsramme på 5 år (dvs. fullføres innen 2008), er i liten grad gjennomført pga. manglende midler. Situasjonen er derfor i det vesentlige mer prekært enn da analysen ble foretatt. UMB fremmer derfor et behov for min. 120 millioner kr fordelt over 3-4 år, for å løse det mest akutte av dette vedlikeholdsetterslepet. En kommende rehabilitering av Urbygningen og Tunbygningene, som er prosjekter i regi av Statsbygg, løser ikke de akutte etterslepene universitetet har i den resterende delen av bygningsmassen. UMB har ingen mulighet til å løse disse store utfordringene innenfor egne budsjettrammer. Rehabilitering av Urbygningen 260/ Nytt forprosjekt for rehabilitering av Urbygningen er nå ferdig, etter at forrige prosjekt fra 2005 måtte revideres på grunn av for høye kostnader Nytt prosjekt ivaretar bygningens kulturhistoriske verdier. Det er lagt vekt på å beholde bygningens opprinnelige kvaliteter knyttet til arealbruk og romstruktur, samtidig som bygningen utvikles til en fleksibel og moderne undervisningsbygning. Kostnadsestimatene for rehbilitering er på denne måten vesentlig redusert. På grunn av hensyn til forsvarlig brannvern er halve Urbygningen fom høsten 2009 stengt, og vil ikke kunne bli tatt i bruk igjen uten vesentlig rehabilitering. UMB varslet i tilsvarende budsjettframlegg for 2010 at man ville fremme ønsker om oppstartmidler for rehabiliteringen for 2011-budsjettet. Nødvendig forarbeid for dette er gjennomført i og med Statsbyggs forprosjekt. Senter for husdyrforsøk 260/ UMB er det fremste forskningsmiljøet i Norge på produksjonsdyr, og det er ingen andre universiteter eller høgskoler som kan dekke husdyrnæringens behov. Styrking av produksjonsdyrforskningen var en utslagsgivende begrunnelse for Stortingets vedtak våren 2008 om flytting av NVH til Ås og samlokaliseringen med UMB i et nytt universitet. Det nye universitetet på Ås, som skal etableres gjennom fusjonen mellom NVH og UMB, skal ha moderne fasiliteter med vitenskapelig utstyr for forskning på hele verdikjeden for matproduksjon. 8

9 Senter for husdyrforsøk (SHF) er et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå og utstyr for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Senteret skal være viktigste leverandør av forskningstjenester til norsk næringsliv innen disse områdene. Senteret skal drives og utvikles i tett samarbeid med forvaltning og næringsliv med hensyn på utstyr og fasiliteter, organisasjonsform og finansiering. SHF ble etablert i 1994 og drives i dag som et senter eid av Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøyskole (NVH). Senteret skal være et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Mange av SHFs husdyrforsøksfasiliteter, bl.a. i den store driftsbygningen, må avsluttes om få år på grunn av vesentlige mangler og svakheter ved dagens bygninger. Det blir ikke mulig å ha et framtidsrettet forsøksarbeid med dagens standard. Det er heller ikke mulig å foreta ombygninger eller bruke andre deler av UMBs bygningsmasser til denne forsøksvirksomheten. Anlegget må også flyttes på grunn av hensyn til forsvarlig smittevern på campus etter flyttingen av veterinærfaglige aktiviteter til Ås, jf. Stortingets vedtak. Det må derfor bygges et nytt anlegg for forsøksarbeidet dersom virksomheten skal fortsette. Anlegget må bygges før man startet opp byggingen av nye veterinærfasiliteter. Dette vil gi senteret og næringen fleksible muligheter til å gjennomføre forsøk, og vil imøtekomme kravene som de nye forskriftene stiller for hold av storfe, mv. UMB har, i samarbeid med Statsbygg, påbegynt arbeidet med å planlegge nytt anlegg for SHF. Vi vil derfor på denne måten varsel at det er et stort behov for nye forsøksanlegg for SHF, og at universitetet vil komme tilbake med forslag om midler til dette når planleggingen av anlegget er kommet noe lenger. Vi gjør oppmerksom på at UMB allerede har hatt kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å diskutere driftsmodeller for SHF og muligheter for samfinansiering av nye forsøksanlegg. Vi vil følge opp denne kontakten i nær framtid. D Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter Vitenskapelig utstyr 260/ I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) foreslås det at 25 % av avkastningen til fondet for forskningsinfrastruktur fordeles som øremerkede bevilgninger over FoU-institusjonenes budsjetter. Dette er imidlertid ikke gjennomført verken i 2009 eller Midlene til forskningsinfrastruktur som fordeles via Forskningsrådet er begrenset til utstyr som er av såkalt nasjonal karakter og som har en kostnad på minst 2 mill kr. Da en forholdsvis stor del av UMB s forskning er av naturvitenskapelig og eksperimentell art, har vi et betydelig behov for vitenskapelig utstyr som trengs flere steder i landet og/eller har en kostnad på under 2 mill kr. En undersøkelse foretatt høsten 2009 tyder på at forskningsmiljøene våre har behov og ønsker om utstyr for over 60 mill. kr. UMB har ikke tilstrekkelig med midler til selv en tiendedel av dette på budsjettet og ber derfor om at bevilgning til vitenskapelig utstyr gjeninnføres. Dette er nødvendig for at UMB skal kunne være 9

10 et godt universitet innen biovitenskap og miljøteknologi. UMB har spesielt behov for oppgradering av utstyrsparken innen fag som mikrobiologi, kjemi og bioteknologi. BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) 260/ UMB leder et forprosjekt til storskala forskningsinfrastruktur som nylig har fått finansiering fra Forskningsrådet - BIOKLIMA National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems. Prosjektet har utgangspunkt i det nasjonale plantenettverket og er et samarbeid mellom en lang rekke institusjoner i Norge som forsker på jord, planter og atmosfære. Forprosjektet vil ende opp med en full-skala søknad til NFR i Da søknadsbeløpet er forventet å ligge på rundt 200 mill. kr, er det naturlig å holde departementene orientert. BIOKLIMA vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for å gjøre eksperimenter under kontrollerte miljøbetingelser (simulerte økosystemer). Slike fasiliteter er helt essensielle for å kunne si noe sikkert om hvordan klimaendringer vil påvirke jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ). BIOKLIMA vil bidra til å løse globale utfordringer ved hjelp av o forskning på klimarelevante interaksjoner mellom jord, planter og atmosfære, samt utvikling av tiltak for å minimalisere klimaendringer som skyldes landbruket o forskning på konsekvenser av klimaendringer på økosystemer, biodiversitet og bioproduksjon o utvikling av tiltak for tilpasning til klimaendringer i landbruket (ny dyrkningspraksis, nye sorter etc) legge til rette for forskning for å o ta i bruk klimavennlig bioenergi o sikre nok og trygg mat o minimalisere tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede, skadelige arter og plante- og dyresykdommer legge til rette for næringsrelevant forskning innen blant annet mat, bioenergi, miljø og bioteknologi heve kvaliteten på norsk forskning innen planter og jord BIOKLIMA vil også bidra til å oppfylle noen av regjeringens mål for landbruket, lagt fram i meldingen Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen ( ): at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon for et klimatilpasset landbruk et styrket internasjonalt forskningssamarbeid at forskningen framskaffer et mer fullstendig bilde av hvordan klimaendringene påvirker planter og dyr i norsk landbruk styrking av forskning på driftsformer som vil redusere klimagassutslipp fra landbruket prioritering av forskning knyttet til kretsløpsforståelse og lagerressursene av karbon og nitrogen prioritering av forskning som gir matsikkerhet og mattrygghet under endrede klimaforhold (planteforedling, utprøving av nye plantearter, plantehelse og driftsformer) 10

11 kunnskap om produksjon av råstoff for bioenergi Bioenergy Innovation Laboratories - BIL 260/50 30* - - *Søknaden til NFR var på 60 mill. kr., der 30 mill. kr. skulle benyttes til investeringer lokalisert på Ås og 30 mill. kr. skulle benyttes til investeringer lokalisert i Trondheim UMB søkte sammen med Bioforsk, Skog og Landskap, Sintef Energiforskning og NTNU om midler til Bioenergy Innovation Laboratories - BIL fra Forskningsrådets infrastrukturprogram. Søknaden fikk dessverre avslag, men siden den i så stor grad er knyttet til regjeringens satsing på utvikling av klimavennlige energiformer ønsker vi å fremme dette initiativet for departementene. BIL har utgangspunkt i Bioenergisenteret på Campus Ås, samt det FME-en (forskningssenter for miljøvennlig energi, delfinanisert av Forskningsrådet) CenBio, som er et samarbeid mellom bioenergimiljøene på Ås og i Trondheim samt partnere fra næringslivet. BIL består av forskningsfasiliteter for å utvikle og optimalisere omdanningen av biomasse til bioenergi i former som kan benyttes til stasjonær varme- og elektrisitetsproduksjon eller som drivstoff for transport. BIL vil være et viktig tiltak som kan bidra til å oppfylle mange av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ), meldingen Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ( ) og Innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge ( ). BIL vil bidra til den planlagte opptrappingen av forskning på fornybar energi bidra til å utvikle og ta i bruk klimavennlig og fornybar energi gi kunnskap om produksjon av 2. og 3. generasjons biodrivstoff fra blant annet avfall og trevirke gi kunnskap om produksjon av biogass fra landbruket legge til rette for næringsrelevant forskning innen bioenergi heve kvaliteten på norsk forskning innen bioenergi slik at Norge fortsatt vil være blant de ledende nasjoner innen miljøteknologi E Fusjon UMB/NVH Fusjonen mellom UMB og NVH 260/ UMB søker om ekstraordinær bevilgning til dekning av merkostnader i i forbindelse med fusjonen mellom UMB og NVH på 5 mill kr pr år. I tillegg søkes det om 1 mill kr i 2011 og 2012 til tiltak for utvikling av felles formidlingsarena for veterinærmiljøet og UMB. Interimsstyret for fusjonsprosessen har startet et omfattende arbeid med å utarbeide forslag til ny organisasjonsmodell for det nye universitetet. Etter planen skal det nye fellesstyret som opprettes i 2010 få ansvaret for å sluttføre dette arbeidet innen Interimsstyret forutsetter at det er en bred medvirkning fra ansatte og studenter i arbeidet med å finne en ny organisasjons- og ledelsesmodell for det nye universitetet. I 2011 må UMB sluttføre arbeidet med en bredt anlagt intern prosess for å gi 11

12 fagmiljøene mulighet til å gi råd om hvilke fagenheter det nye universitetet skal ha. Ansatte og studenter fra NVH vil også delta. Dette krever betydelige ressurser som kommer i tillegg til det løpende sekretariatsarbeid som UMB og NVH må dekke for at fellesstyret skal kunne fungere etter hensikten. Det er nødvendig i 2011 å opprette et eget sekretariat for det nye fellesstyret som sikrer uavhengighet i saksforberedelse og som koordinerer innspill fra de to institusjonene. Videre må dette sekretariatet ha et tett samarbeid med Statsbygg om arkitektkonkurranse og forberedelse av KS 2 av fusjonsprosjektet. UMB har ikke muligheter til å dekke disse utgiftene i 2011 innenfor ordinært budsjett. Det vil være vesentlig for UMB/NVH å utvikle felles formidlings- og profileringsprosjekter/-arenaer for det nye universitetet for å imøtekomme samfunnets etterspørsel etter nye forskningsresultater og tilgang til fagmiljøenes kompetanse. Samtidig peker en rekke studier av vellykkede fusjonsprosesser (Kuvaas m.fl.) på viktigheten av felles utviklingsprosjekter, samt etablering av felles arenaer for kommunikasjon og formilding. UMBs positive erfaringer etter Forskningsrådets bevilgning av 1 mill kr til å fremme faglig samarbeid mellom fusjonspartene underbygger også at slike utviklingstiltak på tvers av institusjonene har positiv effekt for fusjonsprosessen. Relasjonsbygging mellom universitetet, omverden og næringsaktører, i et forskningsbasert formidlingssenter for biovitenskap og bærekraftig utvikling, er målet for UMBs satsing gjennom forprosjektet Liv Levende. Veterinærmedisin, dyrehelse og mat har en viktig og naturlig plass i prosjektet, noe som gjør det spesielt godt egnet for felles utviklings- og kulturbyggingsarbeid i denne sammenheng. Norges Veterinærhøgskole vil delta i forprosjektet. 12