Budsjettforslag for 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjettforslag for 2011"

Transkript

1 Budsjettforslag for 2011 I UMBs strategi mot et nytt fusjonert universitet med NVH, planlegges det for 5000 studenter i Dette budsjettforslaget legger denne utviklingen til grunn gjennom en gradvis opptrapping av antall studenter. For å nå dette målet er fullfinansiering av nye studieplasser kritisk. UMB har i sin strategi for perioden , spesielt vektlagt mer grunnforskning, økt forskerrekruttering, bedre tilgjengelighet av vitenskapelig utstyr og styrking av forskningen på klimarelaterte spørsmål. UMBs budsjettforslag for 2011 er naturlig i tråd med Regjeringens Ny politisk plattform spesielt for forskning og utdanning, men også sentrale punkter i sektorpolitikken er viktige for UMB. Dette gjelder satsing på infrastruktur for forskning og undervisning innen miljø, klima og fornybar energi og innen innovasjon og næringsutvikling slik at UMB best mulig kan bidra til grønn verdiskaping i hele landet. UMB satser også på å videreutvikle forskning knyttet til globale utfordringer som matsikkerhet og miljø- og klimaforhold. UMB har behov for oppdatert vitenskapelig utstyr for å styrke vår produksjon av ny og banebrytende kunnskap. En oppdatert utstyrspark og forskningsinfrastruktur tiltrekker seg dyktige forskere og vil bidra til fortsatt god utvikling av UMB som leverandør av kunnskap innen miljø- og biovitenskap. Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningsmeldinga viser at antall søkere til høyere utdanning vil øke i de nærmeste årene og det vil være behov for å opprette flere nye studieplasser ved norske universiteter. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning ved at det opprettes 250 studieplasser per år. For å kunne tilby studentene tilfredsstillende studiefasiliteter er det nødvendig at nye fullfinansierte studieplasser følges opp av bevilgninger til bygninger. Videre vil UMB peke på behovet for fortsatt satsing på utbygging av studentboliger samtidig med opprettelsen av nye studieplasser. UMB viser for øvrig til den pågående fusjonsprosessen mellom NVH og UMB og forutsetter at KD følger opp bevilgningene fra 2010 med egne bevilgninger i Forslag innenfor rammen Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole Budsjettforslag 2011 (innenfor rammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap 607,6 I tillegg kommer eventuell vekst i studie- og forskningsproduksjon. 2. Forslag utenfor rammen Forslagene er inndelt i fem hovedkategorier: A. Studieplasser B. Forskning/rekrutteringsstillinger C. Infrastruktur og bygninger D. Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter E. Fusjon UMB/NVH 1

2 UMB har følgende forslag utenfor rammen for 2011: Studieplasser utenfor rammen (i prioritert rekkefølge): 1. 2-årig master i folkehelsevitenskap 2. teknologi 3. 2-årig master i fornybar energi 4. 2-årig master i entreprenørskap 5. 2-årig master i nordisk emballasjeutdanning 6. 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon 7. 3-årig bachelor i landskapsingeniør 8. åpen post 15 nye post-doktorstillinger, 10 nye stipendiatstillinger og 1 nytt professorat Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse Rehabilitering av Urbygningen Senter for husdyrforsøk Vitenskapelig utstyr Bioklima Bioenergy Innovation Laboratories BIL Fusjonen mellom UMB og NVH A Studieplasser Innledningsvis vises et sammendrag av hvor mange studieplasser (fordelt på programmer) det søkes om (i prioritert rekkefølge): Tiltak Program Antall studieplasser 1 2-årig master i folkehelsevitenskap 30 2 Teknologi (5-åring master i teknologi) 60 2 Teknologi (økt opptak til høgere årstrinn på 5-årig teknologi) 30 2 Teknologi (studietilbud innen maritim teknologi, drift og innovasjon) årig master i fornybar energi årig master i entreprenørskap årig master i nordisk emballasjeutdanning årig bachelor i økonomi og administrasjon årig bachelor i landskapsingeniør 20 8 Åpen post 30 Totalt 260 Nedenfor følger omtale av hvert enkelt tiltak (beløpene under studieplasstiltakene viser årlig økning i tildelingsnivå): Tiltak 1 2-årig master i folkehelsevitenskap - 30 studieplasser 260/50 1,0 2,0 1,0 UMB tilbyr en master i folkehelsevitenskap i et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Studiet hadde stor søkning med 130 førsteprioritetssøkere i 2009, og forespørsler fra potensielle søkere gjennom høsten 2009 indikerer at interessen ikke avtar. 2

3 I 1977 presenterte Aron Wildavsky regelen som indikerer at kun 10 % av helserelaterte utfordringer kan løses av helsetjenesten. Samtidig som masteren har en tradisjonell oppbygning innen faget folkehelsevitenskap, relaterer den seg faglig til mange av UMBs kompetanseområder innen samfunns- og naturvitenskap med relevans for folkehelsearbeid. Dette gjelder både miljørettet helsevern, helsefremmende aktivitet, planarbeid og ernæring som alle er sentrale områder og virkemidler for strukturelle helsefremmende og forebyggende tiltak i samfunnet. En vektlegging av folkehelsearbeid i lokalsamfunnet er videre i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og Regjeringens fokus på tverrfaglig samarbeid og å gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor. Studentene gir uttrykk for tilfredshet ved å studere folkehelsevitenskap ved et universitet, og sammen med vektleggingen av natur og miljø gjør det studiet attraktivt. UMB søker om 30 fullfinansierte studieplasser til 2-årig master i folkehelsevitenskap. Tiltak 2 Teknologi (5-åring master i teknologi) - 60 studieplasser 260/50 2,9 5,7 5,7 Teknologi (økt opptak til høgere årstrinn på 5-årig teknologi) - 30 studieplasser 260/50 1,4 2,9 1,4 Teknologi (studietilbud innen maritim teknologi, drift og innovasjon) - 20 studieplasser 260/50 1,0 1,9 1,0 Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen trenger nye fullfinansierte studieplasser for å bli bærekraftig, og det er uttrykt et sterkt ønske fra næringslivet i regionen om større studentopptak til sivilingeniørstudiene ved UMB. Det vises til brev fra Næringslivets hovedorganisasjon og LO til Kunnskapsdepartementet, datert , samt fra Østfold Fylkeskommune, datert , der man ber om at det opprettes 100 nye, fullfinansierte studieplasser ved sivilingeniørutdanningen ved UMB. Dette blant annet for å kunne ta imot flere studenter fra ingeniørutdanningene ved de statlige høgskolene i Oslofjord-området til mastergradsutdanning i teknologi, og utvide samarbeidet om mastergradsutdanning, blant annet i tilknytning til teknologi- og økonomiutdanningen i Østfold, herunder etableringen av NCE Energy and Emission Trading Halden. Norsk Vann, som er en interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren i Norge og som representerer ca. 340 kommuner, har også uttrykt sterkt ønske om at UMB øker opptakskapasiteten til sivilingeniørstudiet i vann- og miljøteknikk, der rekrutteringssituasjonen er meget bekymringsfull. UMB har tidligere påpekt at det er altfor få fullfinansierte studieplasser i det eksisterende mastergradsprogrammet i teknologi ved UMB til å gi rom for utvidet opptak. Inntakskapasiteten ved teknologistudiene ved UMB begrenses i dag av manglende finansiering. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved opptak til høyere årstrinn, fordi de to siste årene er mer ressurskrevende enn de tre første studieårene. UMB søker om 60 fullfinansierte studieplasser knyttet til den 5-årige gjennomgående teknologimasteren med opptak over SO. Videre søker UMB om 30 fullfinansierte studieplasser knyttet til lokalt opptak til høyere årstrinn i 5-årig teknologiutdanning, slik at UMB kan ta inn et økt antall bacheloringeniørstudenter fra de statlige høgskolene i Oslofjordalliansen på høyere årstrinn. Institusjonene i Oslofjordalliansens vilje til samarbeid er positivt mottatt i Kunnskapsdepartementet og bidrar til samarbeid og arbeidsdeling i Oslofjordregionen. UMB mener dette vil styrke 3

4 utdanningstilbudet i regionen. Regjeringen ga støtte til arbeidet ved å gi studieplasser til Oslofjordalliansen i revidert statsbudsjett 2009, og det forventes ytterligere midler til å stimulere samarbeidet for KD tildelte institusjonene i Oslofjordalliansen 55 studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning i av disse plassene ble i 2009 tildelt ingeniør- og teknologiutdanningene. Studieplassene blir benyttet til å utvikle et nytt mastergradsstudium i maritim teknologi, drift og innovasjon. Studiet bygges opp med en bestilling fra næringslivet om ønsket kompetanse og brukes som et første samarbeidsprosjekt der alle institusjonene vil tilby fag og kompetanse inn i programmet. Det søkes om ytterligere 20 studieplasser til dette studietilbudet i Det vil i tillegg komme en felles søknad fra Oslofjordalliansen om studieplasser knyttet til en mastergrad innen maritim teknologi. Universitetet for miljø- og biovitenskap vil være faglig ansvarlig for dette tilbudet. Tiltak 3 2-årig master i fornybar energi - 30 studieplasser 260/50 1,4 2,9 1,4 Behovet for mer klimavennlige og fornybare energiløsninger er en stor nasjonal og global utfordring, og temaet står høyt på den politiske dagsorden, (jfr. St.meld. nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk, Regjeringens klima og skogprosjekt, Bioenergistrategien og St.meld. nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Med all oppmerksomhet rundt klimaendringer og energiforsyning, vil etterspørselen etter kunnskap og kompetanse innen fornybar energi være økende. UMB satser derfor mye på både forskning og utdanning innen fornybar energi. Høsten 2009 ble UMB tildelt et Forskningssenter for fornybar energi (FME) innen bioenergi kalt CENBIO. CENBIO er et samarbeid mellom UMB, SINTEF, NTNU, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap, samt ledende aktører innen bioenergi. UMB startet høsten 2008 et nytt tverrfaglig bachelorprogram i Fornybar energi. Studentsøkningen har vært svært god både i 2008 og 2009, og programmet ble et lukket studium allerede i oppstartåret. Høsten 2009 fikk 35 studenter plass. Som videreføring av bachelorprogrammet har UMB vedtatt å starte en ny tverrfaglig Master i Fornybar energi fra høsten Dette innebærer at UMB vil tilby et fullt 5-årig, tverrfaglig studieløp innen fornybar energi. Programmet utdanner masterkandidater med en allsidig kompetanse innen analyse, planlegging og etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi med vekt på bioenergi, vind- og vannkraft, der systemforståelse er en fellesnevner både i forhold til økonomi, teknologi og ressursutnyttelse. Kunnskap om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser skal gi en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. Det finnes ingen tilsvarende tilbud i Norge, og også på Nordisk basis er det få slike tilbud. Studiene representerer et viktig supplement til rene ingeniør- og økonomistudier innen fornybar energi. I Soria Moria II slås det fast at Norge skal være foregangsland i miljøpolitikken og at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. UMB mener at utdanningen innen fornybar energi vil bidra til å nå disse målene. UMB gjennomførte sommeren 2007 en undersøkelse blant 10 sentrale personer/institusjoner innen fornybar energi og klima (bl.a. Cicero, Innovasjon Norge, Enova, NoBio, Eidsiva Energi, NVE og Bellona). Undersøkelsen bekreftet tydelig behovet for økt tilgang på kompetent arbeidskraft, og ga støtte til etablering av studieprogram i fornybar energi. Det er nå etablert en referansegruppe for disse 4

5 to studieprogrammene hvor energibransjen deltar for å sikre relevans og innhold i tråd med bransjens behov. UMB er av den klare oppfatning at masterkandidater i fornybar energi vil være et verdifullt bidrag for å realisere de politiske målsettinger når det gjelder utfordringene knyttet til klimaendringer og økt produksjon av fornybar energi, og ber derfor KD om 30 studieplasser pr år for å sette i gang dette tiltaket nå. UMB ber også om at KD tar kontakt med Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet for eventuell samfinansiering. Tiltak 4 2-årig master i entreprenørskap - 10 studieplasser 260/50 0,3 0,7 0,3 Regjeringens "Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning " viser til betydningen av entreprenørskap på alle nivå i utdanningen. UMB har siden 2005 tilbudt dette masterstudiet. Kandidatene er meget godt mottatt i arbeidslivet. Søkningen til studiet er økende. Siste år hadde vi 2 primærsøkere pr opptatt student. Studiet er med på å styrke UMBs forbindelser til næringslivet i regionen. Vi har mange utferder til bedrifter og forvaltning og bygger nettverk. UMB har nettopp fått innvilget et stort utviklingsprosjekt, finansiert av Interreg, og innovasjonsstudentene vil bli trukket inn i vesentlig grad i prosjektet. UMB søker om 10 fullfinansierte studieplasser til masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon. Tiltak 5 2-årig master i nordisk emballasjeutdanning - 10 studieplasser 260/50 0,5 1,0 0,5 I perioden februar 2009 til februar 2012 pågår det et INTERREG-prosjekt ved UMB som har som mål å etablere et nordisk utdanningstilbud innen emballasje og emballering. Prosjektet ledes fra UMB. Gjennom et samarbeid mellom Karlstad Universitet (Sverige), Høgskolen i Østfold, UMB, Østfoldforskning, Nofima Mat, Den Norske Emballasjeforening og The Packaging Arena (Sverige) er målet å utvikle et felles nordisk utdanningsprogram som dekker behovet for kandidater til emballasjerelatert industri, forvaltning og forskning. Utdanningsprogrammet vil omfatte bachelorgrad, mastergrad og forskerutdanning, så vel som et organisert tilbud av en serie EVU-kurs. Første ledd i etableringen av studietilbud er utforming og annonsering av EVU-kurs som skal starte opp i 2010, og utvikling og etableringen av et mastergradsprogram med opptak av ca. 20 studenter høsten Det skal tas opp studenter både ved Karlstad Universitet og ved UMB. Tiltak 6 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon - 20 studieplasser 260/50 0,5 0,9 0,9 SSBs framskrivninger av arbeidskraftbehov tyder på stor mangel på personer med slik kompetanse i framtida. Ved UMB avvises mange kvalifiserte søkere til studiet på grunn av begrenset kapasitet. UMB har en ganske unik posisjon for å tilby utdanning som kombinerer økonomisk-administrative fag med biologiske naturfag, miljø- og ressursøkonomi og etikk. Kombinasjonen av perspektiver fra disse 5

6 fagområdene blir stadig mer nødvendige for å utvikle et bærekraftig samfunn med bedrifter som kan forholde seg til de miljømessige utfordringer samfunnet står overfor. UMB søker om 20 fullfinansierte studieplasser til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Tiltak 7 3-årig bachelor i landskapsingeniør - 20 studieplasser 260/50 0,6 1,1 1,1 Bachelor i Landskapsingeniør (LING) ble opprettet som følge av et samarbeid mellom offentlig og privat grøntanleggssektor og UMB. Sektoren påpekte at det var et stort behov for forvaltere i sektoren. Riksrevisjonen har for tiden stort fokus på kontroll og god utnyttelse av midler innenfor offentlig sektor. Dette får store konsekvenser for offentlig sektor i forhold til forvaltning, anbud, ledelse, økonomi. Det forusettes nå at prosjekter er bærekraftige i forhold til økonomi, økologi og miljø. Det er per i dag behov for mer kompetanse på dette området i offentlig forvaltning. 3-årig bachelor i Landskapsingeniør (LING) er et studium som legger opp til å utdanne kandidater som kan ta helhetsvurderinger, lede utbyggingsprosjekter og drifte anlegg med fokus på gode tekniske løsninger, ivaretaking av grønnstruktur, helse og naturbasert skjøtsel i tillegg til at de kan forvaltningslover, anbudsjus og annen praktisk forvaltning av anlegg. Dette er kunnskap som kommer både offentlig og privat sektor til gode. Klimaproblematikk er en viktig faktor i all byplanlegging og herav grøntanleggsforvaltning. Kandidater fra LING-studiet vil ha bakgrunnskunnskaper som kan brukes til planmessig forebygging av flomskader og andre utfordringer som kommer av klimaendring, både i planleggings-, utbyggings- og driftsfasen. LING-studiet er det eneste studiet i Norge som kobler dette store, tverrfaglige området. Kandidatene lærer teknisk drift, plantelære, forvaltning og hvordan dette kan settes sammen til bærekraftige prosjekter både sett i forhold til lovverk, økonomi og miljø. UMB søker om 20 fullfinansierte studieplasser til 3-årig bachelor i Landskapsingeniør (LING). Tiltak 8 Åpen post 260/50 6

7 B Forskning/rekrutteringsstillinger 15 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 6,0 12,0 12,0 10 nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 4,0 8,0 8,0 Professorat (halvårsvirkning 2012) 0,6 1,0 Sum 260/50 10,0 20,6 21,0 For å gi flere stipendiater utviklingsmuligheter i en periode før fast tilsetting er mulig, er det behov for å opprette flere postdoktorstillinger de kommende årene. For 2010 foreslås det derfor 15 nye postdoktorstillinger. Det er ønskelig at en del av disse kan omdisponeres til prosjekttilknyttede forskerstillinger for å kunne tilby en karriere for dyktige forskere etter postdoktorperioden. Dette gjelder spesielt innen biologi. I tillegg ber UMB om 10 nye stipendiatstillinger. Vi har behov for flere stipendiat- og postdoktorstillinger for å få utført mer av den grunnleggende forskningen innen tema som klima, miljø, fornybar energi, miljøteknologi, matsikkerhet, matvitenskap, bioteknologi og landskapsplanlegging. En styrket kunnskapsbase er en forutsetning for å oppnå resultater i anvendte problemstillinger innen disse områdene som er sterkt etterspurt i nasjonalt og globalt samfunnet. UMB har i sin strategi for et mål om å ha 80 nye doktorgrader for hvert år i perioden. Vi bør ha noen flere nye stipendiater for å nå dette målet, og vi foreslår derfor at UMBs antall stipendiatstillinger økes. Stillingene kan prioriteres fagområder som styrker samarbeidet med veterinærmiljøene, samarbeidet i Oslofjord-alliansen, samt samarbeidet UMB har med Thor Heyerdahl instituttet (THI). Det er naturlig å prioritere samarbeidet til forskningsområder med betydning for helse og grønn verdiskaping. I samarbeid med NVH og Veterinærinstituttet har vi flere spennende prosjekter på gang, og Oslofjordalliansen kan styrkes ved å øke forskningsinnsatsen. UMB har god søkning til utdanningen innen Folkehelsevitenskap, og vi har behov for å styrke forskningsplattformen i dette fagområdet. UMB har i samarbeid med THI (vår ref. 2006/1115-7) lagt opp til å styrke innsatsen innen Environmental Governance and Climate Change. Vi gjør dette med vår tverrfaglige kompetanse gjennom mange år, nemlig ved å kombinere samfunnsgeografi, ledelse og økonomi og naturvitenskap. Vi understreker at vi konsentrerer forskningen om spørsmål som har global relevans. Samarbeidet ble synliggjort ved etablering av et Thor Heyerdahl professorat ved UMB innen miljø og utvikling. THI dekker 50 % av kostnadene for en 4-årig stilling fra og med sommeren 2008, og UMB finansierer resterende del av professoratet. Begge institusjonene mener det er viktig at stillingen gjøres permanent gjennom en varig øremerket bevilgning over statsbudsjettet for å markere den kanskje mest kjente nordmann i vår tid for et internasjonalt publikum. Vi foreslår videre at det etableres en internasjonal Thor Heyerdahl Summer school for PhD studenter med fokus på Environmental Governance and Climatic Change tilknyttet til professoratet. Vi ser det også som logisk at det knyttes stipendiatstillinger til satsingen. Det er både sterke faglige og kulturpolitiske argumenter bak en slik satsing. Ved å kombinere et professorat med en internasjonal sommerskole kan Norge framheve både fagutvikling og verdier som står meget sentralt i det norske samfunnet. 7

8 C Infrastruktur og bygninger Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse 260/ Statsbygg utarbeidet i 2002 en tilstandsanalyse av UMBs bygningsmasse. Denne konkluderte med et vedlikeholdsetterslep på 750 mill. kr (2002-verdi). Tilstanden ble beskrevet som alvorlig eller prekær i 60 % av anleggene. Analysen beskrevet strakstiltak som måtte utbedres umiddelbart i 2002, og det ble beskrevet alvorlige feil og mangler som måtte løses i løpet av 5 år. Strakstiltakene er i hovedsak ivaretatt innenfor egne rammer, men alvorlige forhold med tidsramme på 5 år (dvs. fullføres innen 2008), er i liten grad gjennomført pga. manglende midler. Situasjonen er derfor i det vesentlige mer prekært enn da analysen ble foretatt. UMB fremmer derfor et behov for min. 120 millioner kr fordelt over 3-4 år, for å løse det mest akutte av dette vedlikeholdsetterslepet. En kommende rehabilitering av Urbygningen og Tunbygningene, som er prosjekter i regi av Statsbygg, løser ikke de akutte etterslepene universitetet har i den resterende delen av bygningsmassen. UMB har ingen mulighet til å løse disse store utfordringene innenfor egne budsjettrammer. Rehabilitering av Urbygningen 260/ Nytt forprosjekt for rehabilitering av Urbygningen er nå ferdig, etter at forrige prosjekt fra 2005 måtte revideres på grunn av for høye kostnader Nytt prosjekt ivaretar bygningens kulturhistoriske verdier. Det er lagt vekt på å beholde bygningens opprinnelige kvaliteter knyttet til arealbruk og romstruktur, samtidig som bygningen utvikles til en fleksibel og moderne undervisningsbygning. Kostnadsestimatene for rehbilitering er på denne måten vesentlig redusert. På grunn av hensyn til forsvarlig brannvern er halve Urbygningen fom høsten 2009 stengt, og vil ikke kunne bli tatt i bruk igjen uten vesentlig rehabilitering. UMB varslet i tilsvarende budsjettframlegg for 2010 at man ville fremme ønsker om oppstartmidler for rehabiliteringen for 2011-budsjettet. Nødvendig forarbeid for dette er gjennomført i og med Statsbyggs forprosjekt. Senter for husdyrforsøk 260/ UMB er det fremste forskningsmiljøet i Norge på produksjonsdyr, og det er ingen andre universiteter eller høgskoler som kan dekke husdyrnæringens behov. Styrking av produksjonsdyrforskningen var en utslagsgivende begrunnelse for Stortingets vedtak våren 2008 om flytting av NVH til Ås og samlokaliseringen med UMB i et nytt universitet. Det nye universitetet på Ås, som skal etableres gjennom fusjonen mellom NVH og UMB, skal ha moderne fasiliteter med vitenskapelig utstyr for forskning på hele verdikjeden for matproduksjon. 8

9 Senter for husdyrforsøk (SHF) er et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå og utstyr for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Senteret skal være viktigste leverandør av forskningstjenester til norsk næringsliv innen disse områdene. Senteret skal drives og utvikles i tett samarbeid med forvaltning og næringsliv med hensyn på utstyr og fasiliteter, organisasjonsform og finansiering. SHF ble etablert i 1994 og drives i dag som et senter eid av Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøyskole (NVH). Senteret skal være et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Mange av SHFs husdyrforsøksfasiliteter, bl.a. i den store driftsbygningen, må avsluttes om få år på grunn av vesentlige mangler og svakheter ved dagens bygninger. Det blir ikke mulig å ha et framtidsrettet forsøksarbeid med dagens standard. Det er heller ikke mulig å foreta ombygninger eller bruke andre deler av UMBs bygningsmasser til denne forsøksvirksomheten. Anlegget må også flyttes på grunn av hensyn til forsvarlig smittevern på campus etter flyttingen av veterinærfaglige aktiviteter til Ås, jf. Stortingets vedtak. Det må derfor bygges et nytt anlegg for forsøksarbeidet dersom virksomheten skal fortsette. Anlegget må bygges før man startet opp byggingen av nye veterinærfasiliteter. Dette vil gi senteret og næringen fleksible muligheter til å gjennomføre forsøk, og vil imøtekomme kravene som de nye forskriftene stiller for hold av storfe, mv. UMB har, i samarbeid med Statsbygg, påbegynt arbeidet med å planlegge nytt anlegg for SHF. Vi vil derfor på denne måten varsel at det er et stort behov for nye forsøksanlegg for SHF, og at universitetet vil komme tilbake med forslag om midler til dette når planleggingen av anlegget er kommet noe lenger. Vi gjør oppmerksom på at UMB allerede har hatt kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å diskutere driftsmodeller for SHF og muligheter for samfinansiering av nye forsøksanlegg. Vi vil følge opp denne kontakten i nær framtid. D Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter Vitenskapelig utstyr 260/ I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) foreslås det at 25 % av avkastningen til fondet for forskningsinfrastruktur fordeles som øremerkede bevilgninger over FoU-institusjonenes budsjetter. Dette er imidlertid ikke gjennomført verken i 2009 eller Midlene til forskningsinfrastruktur som fordeles via Forskningsrådet er begrenset til utstyr som er av såkalt nasjonal karakter og som har en kostnad på minst 2 mill kr. Da en forholdsvis stor del av UMB s forskning er av naturvitenskapelig og eksperimentell art, har vi et betydelig behov for vitenskapelig utstyr som trengs flere steder i landet og/eller har en kostnad på under 2 mill kr. En undersøkelse foretatt høsten 2009 tyder på at forskningsmiljøene våre har behov og ønsker om utstyr for over 60 mill. kr. UMB har ikke tilstrekkelig med midler til selv en tiendedel av dette på budsjettet og ber derfor om at bevilgning til vitenskapelig utstyr gjeninnføres. Dette er nødvendig for at UMB skal kunne være 9

10 et godt universitet innen biovitenskap og miljøteknologi. UMB har spesielt behov for oppgradering av utstyrsparken innen fag som mikrobiologi, kjemi og bioteknologi. BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) 260/ UMB leder et forprosjekt til storskala forskningsinfrastruktur som nylig har fått finansiering fra Forskningsrådet - BIOKLIMA National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems. Prosjektet har utgangspunkt i det nasjonale plantenettverket og er et samarbeid mellom en lang rekke institusjoner i Norge som forsker på jord, planter og atmosfære. Forprosjektet vil ende opp med en full-skala søknad til NFR i Da søknadsbeløpet er forventet å ligge på rundt 200 mill. kr, er det naturlig å holde departementene orientert. BIOKLIMA vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for å gjøre eksperimenter under kontrollerte miljøbetingelser (simulerte økosystemer). Slike fasiliteter er helt essensielle for å kunne si noe sikkert om hvordan klimaendringer vil påvirke jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ). BIOKLIMA vil bidra til å løse globale utfordringer ved hjelp av o forskning på klimarelevante interaksjoner mellom jord, planter og atmosfære, samt utvikling av tiltak for å minimalisere klimaendringer som skyldes landbruket o forskning på konsekvenser av klimaendringer på økosystemer, biodiversitet og bioproduksjon o utvikling av tiltak for tilpasning til klimaendringer i landbruket (ny dyrkningspraksis, nye sorter etc) legge til rette for forskning for å o ta i bruk klimavennlig bioenergi o sikre nok og trygg mat o minimalisere tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede, skadelige arter og plante- og dyresykdommer legge til rette for næringsrelevant forskning innen blant annet mat, bioenergi, miljø og bioteknologi heve kvaliteten på norsk forskning innen planter og jord BIOKLIMA vil også bidra til å oppfylle noen av regjeringens mål for landbruket, lagt fram i meldingen Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen ( ): at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon for et klimatilpasset landbruk et styrket internasjonalt forskningssamarbeid at forskningen framskaffer et mer fullstendig bilde av hvordan klimaendringene påvirker planter og dyr i norsk landbruk styrking av forskning på driftsformer som vil redusere klimagassutslipp fra landbruket prioritering av forskning knyttet til kretsløpsforståelse og lagerressursene av karbon og nitrogen prioritering av forskning som gir matsikkerhet og mattrygghet under endrede klimaforhold (planteforedling, utprøving av nye plantearter, plantehelse og driftsformer) 10

11 kunnskap om produksjon av råstoff for bioenergi Bioenergy Innovation Laboratories - BIL 260/50 30* - - *Søknaden til NFR var på 60 mill. kr., der 30 mill. kr. skulle benyttes til investeringer lokalisert på Ås og 30 mill. kr. skulle benyttes til investeringer lokalisert i Trondheim UMB søkte sammen med Bioforsk, Skog og Landskap, Sintef Energiforskning og NTNU om midler til Bioenergy Innovation Laboratories - BIL fra Forskningsrådets infrastrukturprogram. Søknaden fikk dessverre avslag, men siden den i så stor grad er knyttet til regjeringens satsing på utvikling av klimavennlige energiformer ønsker vi å fremme dette initiativet for departementene. BIL har utgangspunkt i Bioenergisenteret på Campus Ås, samt det FME-en (forskningssenter for miljøvennlig energi, delfinanisert av Forskningsrådet) CenBio, som er et samarbeid mellom bioenergimiljøene på Ås og i Trondheim samt partnere fra næringslivet. BIL består av forskningsfasiliteter for å utvikle og optimalisere omdanningen av biomasse til bioenergi i former som kan benyttes til stasjonær varme- og elektrisitetsproduksjon eller som drivstoff for transport. BIL vil være et viktig tiltak som kan bidra til å oppfylle mange av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ), meldingen Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ( ) og Innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge ( ). BIL vil bidra til den planlagte opptrappingen av forskning på fornybar energi bidra til å utvikle og ta i bruk klimavennlig og fornybar energi gi kunnskap om produksjon av 2. og 3. generasjons biodrivstoff fra blant annet avfall og trevirke gi kunnskap om produksjon av biogass fra landbruket legge til rette for næringsrelevant forskning innen bioenergi heve kvaliteten på norsk forskning innen bioenergi slik at Norge fortsatt vil være blant de ledende nasjoner innen miljøteknologi E Fusjon UMB/NVH Fusjonen mellom UMB og NVH 260/ UMB søker om ekstraordinær bevilgning til dekning av merkostnader i i forbindelse med fusjonen mellom UMB og NVH på 5 mill kr pr år. I tillegg søkes det om 1 mill kr i 2011 og 2012 til tiltak for utvikling av felles formidlingsarena for veterinærmiljøet og UMB. Interimsstyret for fusjonsprosessen har startet et omfattende arbeid med å utarbeide forslag til ny organisasjonsmodell for det nye universitetet. Etter planen skal det nye fellesstyret som opprettes i 2010 få ansvaret for å sluttføre dette arbeidet innen Interimsstyret forutsetter at det er en bred medvirkning fra ansatte og studenter i arbeidet med å finne en ny organisasjons- og ledelsesmodell for det nye universitetet. I 2011 må UMB sluttføre arbeidet med en bredt anlagt intern prosess for å gi 11

12 fagmiljøene mulighet til å gi råd om hvilke fagenheter det nye universitetet skal ha. Ansatte og studenter fra NVH vil også delta. Dette krever betydelige ressurser som kommer i tillegg til det løpende sekretariatsarbeid som UMB og NVH må dekke for at fellesstyret skal kunne fungere etter hensikten. Det er nødvendig i 2011 å opprette et eget sekretariat for det nye fellesstyret som sikrer uavhengighet i saksforberedelse og som koordinerer innspill fra de to institusjonene. Videre må dette sekretariatet ha et tett samarbeid med Statsbygg om arkitektkonkurranse og forberedelse av KS 2 av fusjonsprosjektet. UMB har ikke muligheter til å dekke disse utgiftene i 2011 innenfor ordinært budsjett. Det vil være vesentlig for UMB/NVH å utvikle felles formidlings- og profileringsprosjekter/-arenaer for det nye universitetet for å imøtekomme samfunnets etterspørsel etter nye forskningsresultater og tilgang til fagmiljøenes kompetanse. Samtidig peker en rekke studier av vellykkede fusjonsprosesser (Kuvaas m.fl.) på viktigheten av felles utviklingsprosjekter, samt etablering av felles arenaer for kommunikasjon og formilding. UMBs positive erfaringer etter Forskningsrådets bevilgning av 1 mill kr til å fremme faglig samarbeid mellom fusjonspartene underbygger også at slike utviklingstiltak på tvers av institusjonene har positiv effekt for fusjonsprosessen. Relasjonsbygging mellom universitetet, omverden og næringsaktører, i et forskningsbasert formidlingssenter for biovitenskap og bærekraftig utvikling, er målet for UMBs satsing gjennom forprosjektet Liv Levende. Veterinærmedisin, dyrehelse og mat har en viktig og naturlig plass i prosjektet, noe som gjør det spesielt godt egnet for felles utviklings- og kulturbyggingsarbeid i denne sammenheng. Norges Veterinærhøgskole vil delta i forprosjektet. 12

Budsjettforslag for 2010

Budsjettforslag for 2010 Budsjettforslag for 2010 I UMBs planlegging mot et nytt fusjonert universitet med NVH, planlegges det for 5000 studenter i 2018. Dette budsjettforslaget legger denne utviklingen til grunn gjennom en gradvis

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Budsjettforslag for 2012

Budsjettforslag for 2012 Budsjettforslag for 2012 UMB er inne i en spesielt spennende og utfordrende periode med å skape et nytt universitet på Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Sammen skal UMB og NVH videreutvikle de to

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Budsjettforslag 2008 Budsjettforslag for 2008 1. Forslag innenfor rammen Budsjettforslag for 2008 (innenfor rammen): Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

Budssjeettforslaag for 2013

Budssjeettforslaag for 2013 Budsjettforslag for 2013 2 av 15 0. Innledning UMB er inne i en spesielt spennende og utfordrende periode med å skape et nytt universitet på Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Sammen skal UMB og NVH

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås Allmøte UMB 18/3 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences innebærer muligheter

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Budsjettforslag for 2013

Budsjettforslag for 2013 1302 1901 US-SAK NR: 163/2011 SAKSANSVARLIG: ASS. UNIVERSITETSDIR. SAKSBEHANDLER: JAN OLAV AASBØ ASS. ØKONOMIDIR. HANS CHR SUNDBY ARKIVSAK NR: 2011/1443 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR

Detaljer

US-sak nr 185/2009 Budsjettforslag for 2011

US-sak nr 185/2009 Budsjettforslag for 2011 1302 1901 US-SAK NR: 185/2009 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): SENIORRÅDGIVER VALBORG LIPPESTAD ARKIVSAK NR: 2008/1444 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 US 64/2016 Opptaksrammer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 Vedlegg: 1. Opptaksrammer 2016 tabeller

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen US-SAK NR: 190/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 10/1840 Eksternfinansiert husleiebasert utbygging Dokumenter: a) Saksframlegg

Detaljer

HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011

HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011 HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011 MÅLSETTINGEN - KONKRETISERT En bygningsmasse som dekker behovene Verdibevarende vedlikehold,

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER Oppstartsmøte Sentral brukergruppe 3. mars 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences

Detaljer

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 24 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 2010/30-12 Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 I dette notatet orienteres styret om det endelige opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

NOTATER Lang presentasjon UMB

NOTATER Lang presentasjon UMB NOTATER Lang presentasjon UMB Ca 45 minutter Slides Tekst Notater fremføring 1. Intro-forside Presentere seg selv: Fortelle hvem du er og hvor du kommer ifra. Fortell også hvorfor du studerer på Ås: Det

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

NMBUs målstruktur

NMBUs målstruktur NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene

Detaljer

US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18

US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 1 US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 Saksansvarlig: Studiedirektør Ole Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Benedikte Markussen Universitetsledelsen Arkiv nr: 17/02406 Vedlegg: 1. Opptaksrammer

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Rektors orientering. Universitetstyret Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Rektors orientering. Universitetstyret Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Rektors orientering Universitetstyret 15.05.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 1. Studentsøkertallene 2. Oppfølging av institutter i ubalanse 3. HMS-handlingsplan tilbakemelding på spørsmål

Detaljer

Høringsuttalelse om det nye universitetets samfunnsoppdrag

Høringsuttalelse om det nye universitetets samfunnsoppdrag US-SAK NR:59 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY ARKIVSAK NR:2011/571 Høringsuttalelse om det nye

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen SWOT-analyser ifbm møte IV 28.01.2011 - bestillingen NVH og UMB befinner seg i en kritisk endringssituasjon, hva som kommer ut av denne kan ha langtrekkende virkninger, både positive og negative. Fra hver

Detaljer

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak: 1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

BIOKLIMA første drøfting

BIOKLIMA første drøfting US-SAK NR: 179/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/1745 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN BIOKLIMA første drøfting Dokumenter:

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/6499 Klassering: Saksbehandler: Grete Waaseth STEINKJER KOMMUNE SOM SAMARBEIDSPART I FME, FORSKNINGSSENTER FOR MILJØVENNLIG

Detaljer

Forslag til vedtak: Forslag til vedtak er i denne saken plassert etter saksfremlegget.

Forslag til vedtak: Forslag til vedtak er i denne saken plassert etter saksfremlegget. US-SAK NR: 103/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): IBEN N. ANDERSEN ARKIVSAK NR: 05/1335 Opptaksrammer 2009/2010

Detaljer

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Saknr. 15/9893-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at en etablering av et Forskningssenter

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter: 1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram:

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer