Forord. 1. Programtittel. 2. Bakgrunn for programmet

Transkript

1 Forord I handlingsplanen for 2005 er mål og delmål beholdt som i den opprinnelige handlingsplanen for MARE. Programperioden er forlenget med et år, slik at 2005 er programmets siste år. I alle år har det vært et stort misforhold mellom mengden av søknader MARE har mottatt og programmets økonomiske evne til å sette i gang nye prosjekter. Selv om det har vært oppfordret til tilbakeholdenhet med å sende inn søknader, er det likevel programstyrets oppfatning at det brukes for mye verdifull forskertid på søknader. Programstyret vil ved denne utlysning presisere at det kun er ca. 8.5 mill kr disponibelt for igangsetting av nye prosjekter. Dette betyr at det vil bli satt i gang kun 5-10 nye prosjekter. Programstyret håper å kunne redusere antall søknader ved å anmode søkerne om en faglig kvalitetssikring av sine søknader før de sendes inn. Der er kun svært gode søknader som vil kunne få støtte. Alle søknader skal skrives på engelsk. 1. Programtittel Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) 2. Bakgrunn for programmet Forskningsprogrammet "Marine ressurser, miljø og forvaltning" (MARE) er en videreføring av programmene "Marine ressurser og miljø" og "Marin ressursforvaltning" som startet i 1995 og ble avsluttet i MARE har videreført prosjekter fra de nevnte programmene med tilsagn for årene etter Programperioden for MARE er Handlingsplanen er basert på programnotatet av 15. juni 1998 som ble utarbeidet av en planleggingsgruppe og som har vært på høring hos sentrale nasjonale instanser. Handlingsplanen er en konkretisering, prioritering og en plan for å gjennomføre programmet og den vil være et grunnlag for søkere som ønsker å fremme prosjektsøknader innen programmets rammer. Handlingsplanen revideres årlig. Handlingsplanen tar også utgangspunkt i de målsetninger og forsknings- og utviklingsoppgaver som fremgår av St.prp.nr 51 ( ) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, Fiskeridepartementets Strategiplan for forskning og utvikling innen fiskeri og havbruk og havner og infrastruktur for sjøtransport frem mot år 2003, St.prp.nr 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - dugnad for fremtiden, Miljøverndepartementets strategiplan og Godø-utvalgets rapport Status og framtidsperspektiv i metodar for vurdering av overvaking av marine ressurser og miljø. De norske fjord-, kyst- og havområdene representerer store ressurs- og miljøverdier, og vi har et ansvar for at disse områdene forvaltes på en bærekraftig måte

2 Internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert medfører behov for forskning og metodeutvikling for å sikre bærekraftig bruk av marine økosystem. Spesielt utfordrende er metodikk for håndtering av føre-var prinsippet, herunder utvikling av mål for usikkerhet, bestandspesifikke referansepunkter og retningslinjer for forvaltningsvedtak under ulike beskatningssituasjoner. Kunnskap om de marine økosystemene og deres viktige arter og bestander er en forutsetning for god rådgivning til fiskeri- og miljøforvaltningen, og skal bidra til en bærekraftig ressursforvaltning av bestandene. Forskning er den viktigste kilden for oppdatering og fornyelse av kunnskap og grunnleggende marin kunnskap danner fundament for fornyet faglig innsikt. MARE har et særlig ansvar for å bringe nye perspektiv, kunnskap og metoder inn i vitenskap, forvaltning og næringsutøvelse. 3. Organisering og virkemidler Programmet dekker et stort fagområde og er delt inn i fire delprogram: Våre marine økosystemer, Høsting av marine ressurser, Ressursforvaltning og bioøkonomi og Teknologi. Programmet har for de to siste søknadsrundene benyttet faggrupper, hver bestående av tre utenlandske eksperter til å vurdere de forskerstyrte prosjektsøknadene. Hver faggruppe avgir felles kommentar og innstilling av prosjektsøknadene. Programmet vil ta initiativ til å arrangere 2 4 større forskersamlinger i løpet av programperioden. Den første forskersamlingen ble arrangert høsten 2001 med tema Bestandsestimering og bestandsprognoser for våre viktigste fiskebestander. Det ble arrangert et seminar høsten 2002 med tema Våre marine økosystemer. Det ble også arrangert et seminar for programmets dr. gradskandidater i forbindelse med dette seminaret. Det ble arrangert et nytt dr. gradsseminar høsten Høsten 2004 vil programmet arrangere en konferanse med fokus på framtidig marin forskning og et nytt dr. gradsseminar. I tidligere programmer har doktorgradsutdanning vært regnet som et viktig tiltak for å rekruttere forskere. Dette har vært og er en viktig oppgave også for dette programmet. Både av hensyn til rekruttering av forskere og effektiv innsats rettet mot de forskningsmål som er skissert i programmet, vil det også være viktig å engasjere nyutdannede forskere med avlagt doktorgrad (post. doc). 4. Mål og delmål I tillegg til å oppnå ny vitenskapelig erkjennelse, er det en klar målsetting at programmet skal bidra til å utvikle marine fagdisipliner som støtter opp om framtidig verdiskapning innenfor en bærekraftig utvikling

3 Delprogram A Våre marine økosystemer Delprogrammet skal framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning på havet og dets ressurser. Videre skal det stimuleres til generell kunnskapsoppbygging av grunnleggende karakter og studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann med vekt på en helhetlig forståelse av økosystemenes struktur, funksjon og artsmangfold. Skaffe til veie kunnskap om det marine biologiske mangfold med fokus på arter og bestander som høstes eller blir direkte eller indirekte påvirket av høsting Framskaffe grunnleggende kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske drivkrefter og delprosesser Utvikle integrerte multidisiplinære modeller som er egnet til å forklare og analysere variabilitet i våre marine økosystemer Øke vår forståelse av effekten miljøgifter har på vårt marine miljø med fokus på våre høstbare ressurser Framskaffe kunnskap som kan bidra til nye muligheter når det gjelder dyrking av, og høsting fra, våre kyst- og havområder Delprogram B Høsting av marine ressurser Delprogrammet skal bidra til å utvikle kostnadseffektive metoder som kan kombinere data fra vitenskapelige survey og informasjon fra kommersielt fiske med ny grunnleggende biologisk kunnskap i bygging av realistiske populasjonsdynamiske analyseverktøy og modeller. Uventede endringer i vurderingene av bestandene og deres produksjon kan være et tegn på svikt i det metodiske fundament for forvaltningen. Implementering av ny teknologi og kunnskap i ressursvurdering og forvaltning med tilhørende reduksjon av usikkerhet kan gi betydelig økonomisk gevinst og er nødvendig for en framtidig tilpasning til krav fra internasjonale konvensjoner og retningslinjer. Forbedre kunnskapsbasis for dynamisk og bærekraftig ressursutnyttelse Stimulere en fornying av mengdemålingsmetodikken Øke realismen i tradisjonelle populasjonsdynamiske modeller og stimulere til etablering av bedre systemer for ressursvurdering med medfølgende referansepunkter og usikkerheter Framskaffe kunnskap og utvikle verktøy for evaluering av effekter som kommersiell høsting og fravær av høsting, har på det marine miljø Delprogram C Ressursforvaltning og bioøkonomi Delprogrammet skal stimulere til en bredere forståelse av interaksjonen mellom menneske og miljø. Gjennom utvikling av metodikk som inkludere samfunnsøkonomiske aspekter i marin ressursforvaltning, samt strategier for forvaltning og de samfunnsmessige konsekvensene av disse, søkes et mer helhetlig grunnlag for valg av regulering. Fremskaffe bioøkonomisk basiskunnskap og modellverktøy for etablering av bioøkonomiske en- og flerbestandsmodeller Utarbeide modeller som på en realistisk måte inkorporerer viktige økonomiske forhold, og skissere konsekvensene av ulike fangstnivå, fangstmønster, flåtekapasitet og reguleringsvalg

4 Forbedre kunnskapsbasis og studere konsekvenser av ulike forvaltningsstrategier, både nasjonalt og internasjonalt Delprogram D - Teknologi Delprogrammet skal utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marin ressurs- og miljøovervåking. Innenfor marin grunnforskning er en avhengig av å ha tilgang på verktøy som kan avbilde den fysiske, kjemiske og biologiske tilstanden i havet. Utvikle måleteknologi for anvendelse i marin forskning og overvåking Utvikle systemer som integrerer måledata og modeller for best mulig overvåking av det marine miljø og marine ressurser Utvikle numeriske modeller og metodikk for validering av modellsystemer 5. Prioriteringer av forskningsoppgaver og aktiviteter MAREs øverste prioritet er programmessig relevant forskning og forskning med den høyeste kvalitet og originalitet. Dette er nødvendig for å sikre kvaliteten til norsk marin forskning på lang sikt. Den endelige rangering av søknader innen hvert delprogram vil derfor i stor grad følge av den faglige vurderingen av ekspertenes vurderinger av vitenskapelig innhold sammen med programmets relevans på kort og lang sikt. Rekruttering/utdanning Utdanning av stipendiater til doktorgrader og rekruttering i form av post.doc.- stipend skal ivaretas i programmet og det er et mål å utdanne 40 nye doktorander. Det er fortsatt for få kvinnelige kandidater og det oppfordres til prosjektsøknader der det utdannes kvinnelige doktorander og ansettes kvinnelige post. doc. 6. Samarbeid med andre program i Forskningsrådet Kompleksiteten i mange av oppgavene i programmet stiller store krav til samarbeid. Flere andre forskningsprogrammer tar opp problemstillinger relatert til marine ressurser og miljø. Programstyret vil derfor holde god kontakt med beslektede forskningsprogram for å medvirke til en best mulig utnyttelse av ressursene. En del av de teknologiske utfordringene kan best løses i samarbeid med industri eller Forsvaret som har ekspertise og kunnskap tilgjengelig. Programmet har kontakt og et visst samarbeide med andre programmer i Forskningsrådet. Spesielt bør nevnes: "Marked og samfunn", "Havbruk en næring i vekst", "Fiskeriteknologi", "Næringsmidler" "Bioteknologi", Biologisk mangfold, dynamikk, trusler og forvaltning, Forurensing, kilder, spredning, virkninger og tiltak, Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra offshoresektoren og Norklima

5 7. Internasjonalt samarbeid I tråd med den økende vekt som legges på internasjonalt forskningssamarbeid ønsker Forskningsrådet å stimulere til en slik utvikling. Det innebærer at programstyret oppfordrer søkere å inkludere internasjonalt forskningssamarbeid i sine søknader. Programstyret vil under behandling av innkomne søknader for 2005 være spesielt oppmerksomme på prosjekter som har en form internasjonalt samarbeid, enten det er i form av komparative perspektiver, et finansielt prosjektsamarbeid eller om det dreier seg om separate prosjekter som er komplementære og til sammen arbeider mot et felles mål. I sistnevnte tilfelle vil dette måtte dokumenteres. Under ellers like vilkår vil programstyret prioritere internasjonale samarbeidsprosjekter som bidrar til å nå programmets prioriterte mål. I 2003 deltok MARE som et av Forskningsrådets programmer i en prosess satt i gang av CREST for gjensidig å åpne nasjonale programmer for deltakelse fra andre land. Resultatet av dette er bl.a. at Nederland, England og Norge høsten 2003 hadde en felles utlysning om midler til marin klimaforskning. Det arbeides nå videre med å søke om midler til en eller to ERA-Net innenfor det marine fagområdet. For forvaltningen av de store fiskebestandene er internasjonalt samarbeid nødvendig. Programstyret vil holde seg underrettet om den forvaltningsrettede forskning og utredningsvirksomhet som skjer gjennom internasjonale fora. 8. Initiering av prosjekter Programmet ønsker å støtte idédugnader/arbeidsmøter som har som mål å belyse problemstillinger og gi idéer til løsning av problemer innenfor programmets delområder. FHF (Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond) forvalter en avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringene. Formålet med FHF er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringene. Avgiftsmidlene skal brukes til næringsrettet forskning og utvikling. Det er en dialog mellom MARE og FHF for å finne eventuelle prosjekter/områder det kan samarbeides om og en eventuell utlysning av midler vil bli lagt ut på MAREs hjemmeside. For å øke norsk FoU-innsats er det nødvendig å øke antall forskerrekrutter. Dette er prioritert i Forskningsmeldingen og fulgt opp i Stortingets behandling av meldingen. I MARE er det en målsetning å utdanne 40 dr. gradsstudenter i løpet av programperioden. Ved lik faglig/vitenskapelig kvalitet, vil programmet prioritere søknader som inneholder en plan for dr. gradsutdannning og søknader der det skal ansettes post doc. For søknader fra FoU-miljøer er det oftest nødvendig å sende søknaden for uttalelse til en engelskspråklig ekspert. Søknader skal derfor skrives på engelsk, i tillegg til at det skrives et kort sammendrag på norsk. Det skal benyttes esøknad for alle søknader til MARE

6 9. Budsjett Programmet vil i 2005 trolig ha samme budsjettramme på samme nivå som tidligere år, totalt 35.1 mill kr. Av dette vil ca 8.4 mill være disponibelt for å sette i gang nye prosjekter. I løpet av hele programperioden, ønsker programstyret en fordeling mellom delprogrammene slik at 40% av midlene brukes innenfor delprogram A, 25% innenfor delprogram B, 10% innenfor delprogram C og 25% innenfor delprogram D. Etter søknadsbehandlingen for tildeling av midler for 2003, er fordelingen mellom delprogrammene stort sett på det nivå som var ønsket. For utlysningen av midler for 2005, betyr dette at det er 3.4 mill kr innenfor delprogram A, 2.1 mill kr innenfor delprogram B, 0.8 mill kr innenfor delprogram C og 2.1 mill kr innenfor delprogram D. Dette vil gi mulighet for å sette i gang 5-10 nye prosjekter. 10. Formidling Resultater fra forskningsprosjekter som støttes skal i størst mulig utstrekning publiseres i internasjonale tidsskrifter med refereeordning. Programmet har egen internett-side ( der programnyheter legges inn fortløpende. Det oppfordres til populærvitenskapelig spredning av forskningsresultater via TV, radio og dagspressen. Prosjektene som mottar støtte fra programmet vil bli offentliggjort på Bioproduksjon og foredlings internettsider. For prosjekter fra FoU-miljøene vil minimum kontraktspartner, prosjekttittel, prosjektsammendrag og støttebeløp offentliggjøres. For brukerstyrte prosjekter vil kontraktspartner, prosjekttittel og støttebeløp offentliggjøres. I forbindelse med sluttrapportering av prosjekter blir prosjektleder også bedt om å sende inn faktaark. Alle faktaark blir lagt ut på MAREs hjemmeside

7 PROGRAMSTYRET FOR MARINE RESSURSER, MILJØ OG FORVALTNING (MARE) - Varighet: Medlemmer: Professor Jarl Giske (leder) Institutt for biologi Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Fisker Øyvind Mårvik (nestleder) 7746 HASVÅG Førsteamanuensis Anita Maurstad Norges Fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Forsker Jens Chr. Holst Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Forsker Michaela Aschan Havforskningsinstituttet 9006 TROMSØ Professor Jarle Berntsen Matematisk institutt Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Seksjonsleder Arne Eggereide Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Professor Jens Martin Hovem Institutt for eletronikk og teleteknikk NTNU 7491 TRONDHEIM Forskningsleder Kari Nygaard Norsk institutt for vannforskning Postboks 73, Kjelsås 0411 OSLO Seksjonssjef Lisbeth Plassa Fiskeridirektoratet Postboks BERGEN

8 Ekstern observatør: Seniorrådgiver Brit Fisknes Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Intern programkoordinator: Rådgiver Nina Hedlund Norges forskningsråd, Store satsinger Tlf; Fax: Sekretær: Konsulent Eve Melby Norges forskningsråd, Store satsinger Tlf; Fax: Interne observatører: Rådgiver Helge Klemsdal Norges forskningsråd, Store satsinger Tlf Rådgiver Ian Gjertz, Norges forskningsråd, Vitenskap Tlf