Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo

2 Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning Forskning innenfor MARE 120 Antall prosjekter Totalt Bentos Tareskog Fagområder

3 Tareskogsforskningen innen MARE Hva er tare og hvor vokser tare? Kort tilbakeblikk MAREMI og MARE

4 Hva er tare? Hører hjemme blant brunalgene (Phaeophyceae) Orden Laminariales Postelsia palmaeformis Macrocystis pyrifera California > 20 arter Norge 8 arter

5 Utbredelse av tare på verdensbasis L = Laminaria M = Macrocystis E = Ecklonia U = Undaria

6 Johan Ernst Gunnerus Orginaltegning fra 1766 Flora Norvegica To bind

7 Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie 1884 Sesongvariasjoner Vekst - vinter C:N ratio - høyt sommer, lavt vinter

8 Utbredelse av stortare Nordgrense - reproduktiv grense Sørgrense - letal grense

9 Oppbyggning av tareskogen Skjulested og spiskammers Stipes (A) Hapterer (B) Bunn (C)

10 Mageinnhold i torskefisk Sei Lyr Torsk

11 Produksjonsestimater > km kystlinje 5000 km 2 dekket av L. hyperborea i Norge Hver plante produserer 1 kg biomasse hvert år I gjennomsnitt 10 planter m kg biomass m -2 år -1 = 1000 g C m -2 år x 10 6 tonn tarebiomasse pr. år I tillegg: DOC and POC

12 Det er få dyr som beiter direkte på taren Lacuna vincta og Helcion pellucidum Hva medfører dette? Produksjonen av POM blir mer intressant Kan POM utnyttes av dyr i tareskogen?

13 Omsetning og transport av karbon i tareskog (MARE) Stein Fredriksen UiO POM Tare DOM Bakterier Konsumenter

14 Tilgjengelig POM i tareskogen basal midten distal sedimentfe august oktober mars

15 Fauna tilknyttet stipes og hapterer Fra middels store tareplanter på Møre. Froan: > dyr på en plante

16 Stabile isotop data Umulig å analysere mageinnhold hos små dyr Resultater kan baseres på feltinnsamlinger Identifiserer forskjellige karbonkilder i systemet Kan spore kildene oppover i næringsnett

17 Isotopresultater

18 Påvirkes sjøfugl og fisk av taretråling? Svein-Håkon Lorentsen, NINA Hvert år tråles ca tonn tare til fremstilling av alginat. I 2001 ble Sør-Trøndelag åpnet for tråling. Hva betyr dette for sjøfuglbestander i samme område?

19 Storskarv i tareskog Skarvene dykker (beiter) dobbelt så ofte i tareskog enn hva som kunne forventes utfra forekomsten av denne type habitat. Tilsvarende, halvparten i pelagiske områder. dvs: Bruker tareskogen som næringssøkområde.

20 Diett hos storskarv Regnestykke: En skarv spiser ca 500 g fisk pr. dag skarv i Norge = 25 tonn pr. dag = 9125 tonn fisk pr. år.

21 Reduksjon av fiskebestand som en følge av tråling

22 Konklusjoner: Storskarv spiser mye torskefisk, 85 %. De yngste aldersgruppene av torskefisk forsvinner som en følge av tråling. Hva dette betyr for storskarvbestandene er ennå usikkert - økt dykketid istedet for å dra andre steder.

23 SUM Tareskogen som eksportsystem - Zareptas krukke? Vetter 1995 Bustamente & Branch 1996

24 Har vi så nådd våre mål???? TJA! Vi har oppnådd mye ny kunnskap, men det er et stort puslespill og det er ennå mange biter som må på plass (eksponering, dyp, regionale forskjeller..) Utdanning: Dr. scient. Kjell Magnus Norderhaug Hovedfagsstudenter

25 Exposure as a factor for primary and secondary production in a kelp forest Eksponeringsmodell basert på fetch og vindretning (NIVA)

26 Where have all the kelp plants gone??? Deltagere i MAREMI og MARE prosjekter Hartvig Christie Kjell Magnus Norderhaug Kari Nygaard Jan Helge Fosså Mohammed Abdullah Arne Bjørge Svein-Håkon Lorentsen Kjersti Sjøtun David Grémillet Ken Dunton Lanny Miller Ulrike Lüder Morten Foldager Pedersen Prosjektledere: Jan Rueness Svein-Håkon Lorentsen Stein Fredriksen

27 Under overflaten skjuler det seg mye vi ennå ikke vet! Takk for oppmerksomheten

Næringsstrøm i tareskogen

Næringsstrøm i tareskogen Næringsstrøm i tareskogen av Kjell Magnus Norderhaug kjell.norderhaug@niva.no Importance of macrofauna in transferring kelp forest primary production to higher levels in the food web Doktorprosjekt gjennomført

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Kva inneber taretrålinga for fisken?

Kva inneber taretrålinga for fisken? Kva inneber taretrålinga for fisken? Stortare - ein viktig ressurs Kjersti Sjøtun Stortare (Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie) dannar tette, undersjøiske skogar i ytre kyststrok langs norskekysten

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

OG TARESKOGSHABITAT. Utarbeida ved Havforskningsinstituttet

OG TARESKOGSHABITAT. Utarbeida ved Havforskningsinstituttet 1 1. PLAN FOR OVERVAKING AV STORTAREHAUSTING OG TARESKOGSHABITAT Utarbeida ved Havforskningsinstituttet 1.1 INNLEIING Stortare (Laminaria hyperborea) dannar den mest produktive makroalgevegetasjonstypen

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard

Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard Siri Moy Stein Fredriksen, UiO Tove Gabrielsen, UNIS Wenche Eikrem, UiO Makroalger er en viktig komponent i det marine samfunn

Detaljer

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske

Detaljer

RAPPORT LNR Økologiske effekter av taretråling

RAPPORT LNR Økologiske effekter av taretråling RAPPORT LNR 5150-2006 Økologiske effekter av taretråling Analyser basert på GISmodellering og empiriske data Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya

Detaljer

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine

Detaljer

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober

Detaljer

Kystøkologi: NINA Temahefte 31. økosystemprosesser og menneskelig aktivitet. NINAs strategiske instituttprogrammer 2001-2005

Kystøkologi: NINA Temahefte 31. økosystemprosesser og menneskelig aktivitet. NINAs strategiske instituttprogrammer 2001-2005 Kystøkologi: økosystemprosesser og menneskelig aktivitet NINAs strategiske instituttprogrammer 2001-2005 L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning NINA.NIKU

en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning NINA.NIKU 472 Sjøfugi, tareskog taretråling: en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen C NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Sjøfugi, tareskog taretråling: en kunnskapsstatus

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Havforskningsinstituttet OVERVAKING AV STORTAREGJENVEKST OG KRÅKEBOLLE- FØREKOMSTAR ETTER PRØVETRÅLING I SØR-TRØNDELAG

Havforskningsinstituttet OVERVAKING AV STORTAREGJENVEKST OG KRÅKEBOLLE- FØREKOMSTAR ETTER PRØVETRÅLING I SØR-TRØNDELAG Havforskningsinstituttet Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.:55238500 Faks:55238531 Forskningsstasjonen Austevoll Fl~devigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 His 5392 StorebØ 5984 Matredal

Detaljer

Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2010

Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2010 nr. 8/2010 FISKEN OG HAVET Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2010 Henning Steen Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2010 Av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.

Detaljer

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Stortare (Laminaria hyperborea) -Stortare er en av syv tarearter langs norskekysten, og dominerer

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Universitetet i Oslo Desember Fisk i tareskog. Masteroppgave i biologi Program for Marin Biologi

Universitetet i Oslo Desember Fisk i tareskog. Masteroppgave i biologi Program for Marin Biologi Masteroppgave i biologi Program for Marin Biologi Universitetet i Oslo Desember 2008 Fisk i tareskog Variasjon i artssammensetning og diett langs en eksponeringsgradient Vegard Vikshåland Kne Forord Det

Detaljer

NM i Harstad Dag 1 NM :

NM i Harstad Dag 1 NM : NM i Harstad 2010 Da har det vært avholdt NM i Harstad og de tre eneste fra klubben som reiste opp var Arne Auestad, Kjell Thorbjørnsen og John Olav Florø-Larsen. Vi ankom dagen før og Arne hadde fikset

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 20-2011 Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2011 Av Henning Steen, Frithjof Moy og Torjan Bodvin Des 2011 www.imr.no Undersøkelser

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Effekten av bølger og strøm på stortarens morfologi

Effekten av bølger og strøm på stortarens morfologi Effekten av bølger og strøm på stortarens morfologi Av Trine Bekkby, Hege Gundersen, Eli Rinde, Kjell Magnus Norderhaug, Janne K. Gitmark, Hartvig Christie Alle forfatterne er forskere ved Norsk institutt

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Workshop Tørketeknologi. Ålesund Næringens behov

Workshop Tørketeknologi. Ålesund Næringens behov Workshop Tørketeknologi Ålesund 17.2.2016 Næringens behov Stortare en stor og lite utnyttet fornybar ressurs i Norge 50-60 mill tonn biomasse og i vekst Storm og uvær drar opp ca 7 mill tonn årlig FMC

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 26-2013 Undersøkelser av C-felt for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i 2013 Av Henning Steen September 2013 www.imr.no Undersøkelser av C-felt for tarehøsting

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

BRUK AV STABILE KARBONISOTOPER TIL Å SPORE TARESKOGENS INFLUENSOMRÅDE. Eli Gustad. Cand.scient. thesis

BRUK AV STABILE KARBONISOTOPER TIL Å SPORE TARESKOGENS INFLUENSOMRÅDE. Eli Gustad. Cand.scient. thesis BRUK AV STABILE KARBONISOTOPER TIL Å SPORE TARESKOGENS INFLUENSOMRÅDE Eli Gustad Cand.scient. thesis 2007 Avdeling for Marinbiologi og Limnologi Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Forord Hovedfagsoppgaven

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

RAPPORT LNR Reetablering av tareskog i områder av midt-norge som tidligere har vært beitet av kråkeboller

RAPPORT LNR Reetablering av tareskog i områder av midt-norge som tidligere har vært beitet av kråkeboller RAPPORT LNR 5516-2007 Reetablering av tareskog i områder av midt-norge som tidligere har vært beitet av kråkeboller Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

FISKEN OG HAVET. Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2012

FISKEN OG HAVET. Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2012 nr. 4-2012 FISKEN OG HAVET Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2012 Before and after studies of kelp (Laminaria hyperborea) harvesting in Nord-Trøndelag in 2012 Henning

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP CRISP Erfaringer med ny teknologi John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP Hva er CRISP? Et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon SFI Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture

Detaljer

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Havforskningsinstituttets forskning omkring trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Pågående prosjekter og kopling av Mareanodata mot redskapsforskning Aud Vold Soldal Bunntråling påvirkning på bunnhabitater

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 10/2017 Rapporten skrevet mandag 13.03.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge»

Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge» See discussions, stats, and author profiles for this publication at: http://www.researchgate.net/publication/259591495 Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge» BOOK FEBRUARY 2014 DOWNLOADS

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer