Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Transkript

1 Calanus AS Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) Sortland, 4. juni 2019

2 Hovedpunkter Dyreplanktonet raudåte (Calanus finmarchicus) står for den største produksjonen av alle høstbare marine dyrearter på den nordlige halvkule; potensialet for høsting overstiger dagens volumutbytte i tradisjonelle fiskerier Behovet for marine omega 3-fettsyrer og marine proteiner vokser mer enn det som kan tilbys fra tradisjonelle råvarer. Raudåte er en meget god kilde til slike produkter, og ressursen kan høstes bærekraftig Calanus AS har vært helt sentral i utvikling av hele den nye verdikjeden for høsting og utnyttelse av raudåte, og selskapets kunnskap og resultater bekrefter at grunnlaget for industriell oppskalering er tilstede. NFD s vedtak i midten av mars om å åpne for kommersiell høsting av raudåte, har utløst videre satsing og endelig beslutning om investering i et industrielt pilotanlegg for bioraffinering av raudåte. 2

3 Calanus AS Et biomarint selskap med 25 ansatte i Tromsø og Sortland, basert på krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) «Norges viktigste dyr». Har sammen med partnere utviklet bærekraftig høsting og bioraffinering av raudåte, og tatt frem unike helse- og ernæringsprodukter som er i salg eller lansering i en rekke land. Har vist at selskapets verdikjede er «liv laga», og er godt rigget for industriell oppskalering gjennom knowhow, industrielle rettigheter og produktgodkjenninger. Har hittil basert virksomheten på romslig FoU-tillatelse til høsting, og har samarbeidet godt med myndighetene mht. kunnskapsbasert utvikling av ressursforvaltningen Regjeringens beslutning om å åpne for kommersiell høsting er utløsende for videre industriutvikling på området, og for selskapets videre satsing herunder bygging av et unikt, industrielt pilotanlegg for bioraffinering.

4 Mill. tons (wet weight) Årlig produksjon og bestandsstørrelse 300 ~ 290 Årlig produksjon Bestandsstørrelse ~ ~ 48 ~ 55 ~ ~ 34 ~ 39 ~ 30 ~ 22 ~ 8 ~ 9 ~ 4 ~ 4 0 C. finmarchicus (Norwegian Sea) Global fisheries & aquaculture Krill (Norwegian Sea) Amphipods (Norwegian Sea) Krill (Antarctica) (area 41) Squid (Norwegian Sea) Mesopelagic fish (Norwegian Sea) Norway s fisheries & aquaculture Source: Directorate of Fisheries (2016), Institute of Marine Research (2016), FAO (2014), Skjolddal (2004) 4

5 Vedtatt kvote utgjør en svært liten del av biomasseproduksjonen Data fra Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet. MT = Millioner Tonn 375MT Årlig biomasseproduksjon I Norskehavet og tilstøtende områder 33MT Stående biomasse I Norskehavet 3.3MT Rådet fra HI er et tak på 10% uttak per år same prinsipp som for krill I Antarktis 1.65MT Norsk andel (50.6% av Norskehavet) 0.254MT Foreslått kvote basert på føre var-prinsippet 5

6 Raudåte - forvaltnings- og høstingsområder Utbredt nord og øst i Atlanterhavet og særlig i Norskehavet Høsting i mai-august, på pelagiske, voksne stadier Calanus AS høstet ~1.400 tonn i 2018 Kilde: Fiskeridirektoratet (2016) og Havforskningsinstituttet (2016)

7 Hvorfor høste på lavere trofiske nivå? Lavere trofiske nivå betyr «lenger ned i næringskjeden» Mye større biomasser finnes på de lavere trofiske nivå Utbyttet fra høsting av 1 enhet biomasse øker signifikant når vi går nedover på lavere trofiske nivå Der finnes mindre forurensning («persisterende miljøgifter») i biomasse på lavere trofiske nivå, pga. kortere livssykluser og mindre akkumulering sammenlignet med dyr høyere opp i næringskjeden. 7

8 Vår egenutviklede verdikjede fra havet til konsumenten Fartøy Høstingsteknologi Onshore bioraffinering Salg og markedsføring Samarbeider med eiere av egnete fartøy Selskapet besitter Calanus -trålen og teknologi for deteksjon Leier anlegg (Biotep) for prosessutvikling og produksjon Markedsføring og salg til merkevareeiere Forretningsutvikling og Høsting skjer når andre driftsmuligheter for fartøyene er dårligst 2. generasjons høsting er under utvikling, fokus på det oseaniske området Eget anlegg er under detaljprosjektering lansering i nye markeder Salg til konsument i Norge gjennom eget datterselskap Råmateriale Prosessering Sluttkunder

9 Nåværende produkter humanmarkedet er viktigst Calanus Oil Kosttilskudd til menneske Funksjonell ingrediens Råstoff 100% Calanus Hydrolysate (dyr og menneske) utnyttelse av råstoffet Calanus Powder Funksjonell ingrediens (dyr)

10 = O = O = O = O = O O = O = O = O Lipidsammensetning avgjør metabolsk virkning og effekt Fosfolipid Triglyserid Etylester CH 2 O CH O C CH 2 P CH 2 O O CH O O CH 2 O O C 2 H 5 - O O Fettsyre Fettsyre «Head group» Fettsyre Fettsyre Fettsyre Fettsyre Voksester Alkohol - O - C Fettsyre Rask Fordøyelsestid Treg

11 «De nye lipidene fra Arktis» CALANUS OIL: Ny bærekraftig kilde til marine lipider, fremstilt uten bruk av farlige kjemikalier; lavt i næringskjeden betyr mindre forurensning Gir andre helsefordeler enn klassiske omega-3-tilskudd pga. produktets sammensetning og virkemekanismer Selskapets forskning viser at oljen kan motvirke uheldige stoffskifteendringer som kan føre til sykdom (eks. diabetes type 2) Motvirker akkumulering av farlig intraabdominalt fett, demper betennelsesreaksjoner og bidrar til forbedret blodsukkerregulering Selskapet utreder mer omfattende klinisk dokumentasjon med sikte på helsepåstandsutvikling

12 «Rogue One» - Industrielt pilotanlegg for bioraffinering av raudåte - Bygging påbegynnes mai 2019, ferdigstillelse innen Lokalisering på Holmen i Sortland kommune - Teknisk kapasitet: Ca tonn råstoff - Investeringsramme: NOK 170 millioner

13 Eiere i Calanus AS Selskapet har i dag 18 aksjonærer som i all hovedsak er hjemmehørende i Nord-Norge Såkornfond knyttet til Norinnova i Tromsø har sammen med gründerne vært sentral i egenkapitalfinansiering i oppbyggingsfasen Emisjon (NOK 65 millioner) gjennomført i 2018 brakte inn nye aksjonærer forankret i fiskeri og eiendom i Vesterålen og Tromsø 13

14 Samarbeidspartnere i prosjektet 14

15

16

17

18

19

20 Kvalitet og bærekraft Under utvikling: Marine Stewardship Council (MSC) Implementering av FN s bærekraftmål (SDGs): SDG 3 (Good Health and Wellbeing) SDG 13 (Climate Action) SDG 14 (Life Below Water) 20

21 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? 21