Lakselusmedisin dreper reker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lakselusmedisin dreper reker"

Transkript

1 T r o n d h e i m, 1 7. a u g u s t Lakselusmedisin dreper reker Prosjektdeltagere: Renée K. Bechmann 1), Emily Lyng 1), Stig Westerlund 1), Shaw Bamber 1), Sree Ramanand 1), Mark Berry 1), Elisa Ravagnan 1), Maj Arnberg 1), Jannicke Moe 2), Dag Ø. Hjermann 2), Paul Seear 3), Piero Calosi 4), Katherine Langford 2) 1) 2) 3) University of Leicester 4) Université du Québec à Rimouski

2 B a c k g ro u n d L a k s e l u s er en parasitt som plager laksen Ikke bra for laksens helse Ikke bra for økonomien til oppdrettsnæringen Ikke bra for ville laksefisk Rensefisk Foto: John Øystein Berg, B e h a n d l i n g a v l a k s e l u s Mekanisk fjerning av lus Beskyttelsesskjørt Kjemikalier (= Medisiner) o Badebehandling Laksen svømmer i et bad med medisin noen minutter (hydrogen-peroksid, azametifos, cypermetrin, deltametrin) o Spesialfôr Godkjent legemiddel tilsettes fiskefôret (Diflubenzuron, teflubenzuron, emamektin, maks 14 dager) = 9800 tonn spesialfôr med diflubenzuron (Releeze) brukt i 2015 Fôrmiddelet Diflubenzuron (kg aktiv substans)

3 - Kan lakselusmedisin ble et problem for reker? Vi har testet medisinfôr med skallskiftehemmeren diflubenzuron A m b i e n t c l i m a t e ph C F u t u r e c l i m a t e Havforsuring (ph 7.6) og økt temperatur (9.5 C) Reker Pandalus borealis M e d i s i n - fôr m e d Diflubenzuron A chitin synthesis inhibitor Log K ow 3.8 Benzoylurea pesticide Anti-parasitic drug against salmon lice

4 R e k e l a r v e r Smuler fra medisinfôr og fiske-skit DFB som lekker fra fôr og skit Hvordan kan reker bli utsatt for DFB fra medisinfôr? Medisinfôr med DFB Yes! Free lunch! Yummi fish feed! Fôr - spill Strømmen tar med seg rester av medisin-fôr, fiske-skit og forurenset sediment Lite metaboliseres Alt skilles ut raskt Fiske-skit med DFB V o k s n e r e k e r kan få i seg DFB fra maten de finner på bunn DFB har «lang holdbarhet» i det marine miljø

5 Rekelarver ble utsatt for smuler av det kommersielle medisin-fôret i to uker i akvarier med gjennomstrømmende, rent vann. Medisin-fôr (2 g) i sylindere med 1 mm netting i bunn 200 ml/min Medisin-fôret ble byttet etter 24 timer. Da så det slik ut:

6 F o r s ø k s d e s i g n Ambient climate: 7 C and ph 8.1 Future climate: 9.5 C and ph 7.6 X 6 Exposure to X 6 X 6 X 6 DFB Exposure to DFB X 6 batches X 6 batches X 6 batches X 6 batches Control DFB OA/T OA/T + DFB

7 F o r s ø k 1 Laksen behandles opp til 14 dager med medisin-fôr med DFB. - Er smuler av fôret i vannet i 14 dager et problem for rekelarver? Day C 9.5 C, ph 7.6 n = 6 F o r s ø k 2 Forenklet design for å sjekke om 1 dags eksponering kan være et problem 7.0 C 9.5 C, ph 7.6 Day n = 4

8 µg/l DFB Katherine Langford, NIVA Total mengde DFB in partikler og vann 3,0 2,5 (snitt + SE) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4 h 24 h Ambient Climate + DFB 4 h 24 h n = 3 n = 3 n = 3 n = 3 Future Climate + DFB Controls samples: < µg/l DFB was analysed by liquid chromatography coupled to tandem mass spectrometry (LC/MS/MS)

9 Smuler av medisin-fôr i vannet ga nesten 60% økt dødelighet av rekelarver 14 dager med smuler av medisin-fôr: Nesten 60% økt dødelighet, uansett klima. 1 dag med smuler (4 dph): Høy dødelighet i framtidsklima, men ikke i dagens klima. Antagelig fordi larvene ble eksponert nærmere skallskifte i varmere vann. S n i t t f o r 6 r e p l i k a t e b a t c h e r a v l a r v e r

10 Tr e i g e r e u t v i k l i n g av larver som hadde fått smuler av medisin-fôr Ingen ble stadium IV larver

11 Spisetest for stadium II og IV larver 5 rekelarver 150 Artemia nauplii i 1 liter sjøvann Vente 5 timer Telle antall Artemia som er igjen

12 Stage III S p i s e r l a r v e n e l i ke mye n å r d e h a r b l i tt u t s a tt fo r s m u l e r av m e d i s i n - fô r? Rekelarver som klarte å skifte skall og bli stadium II larver spiste mindre, spesielt i varmere vann. Eksponerte larver som overlevde til slutten av forsøket spiste like mye som i kontrollen.

13 Shaw Bamber, IRIS Rekelarver svømmer mot lyset - Blir denne adferden påvirket av fôr-medisinen? L y s I R l y s Detektor

14 Stage 1 Stage 2 Stage 4 Shaw Bamber, IRIS Stadium 2 rekelarver som hadde vært utsatt for fôrmedisin var mindre aktive enn kontrollene i «år 2100 klima» Percent tanks with active larvae DFB None reached stage 4 Control Future Climate DFB Control Ambient Climate Svømmeadferden til larvene var upåvirket før de skiftet skall fra stadium 1 til 2.

15 Effekter på voksne reker 8 14 dager eksponering for medisin-fôr dager depurering (ren mat) Sjekket skallskifte, overlevelse og spiserate 2 store forsøk, ulike klimabetingelser There is no such thing as a free lunch Rester av medisin-fôr og fiske-skit på bunn

16 Vellykkede skallskifter 7.0 C ph 8.0 F o r s ø k 3 Kontroll-rekene klarer å skifte skall 9.5 C ph 7.6 Nesten ingen reker som spiste medisinfôr i to uker klarte å skifte skall Det tok 17 dager etter siste servering av medisinfôr før en eneste reke klarte å lage nytt skall. Reker fikk medisinfôr i to uker etter eggene var klekket Figurene viser snitt for 6 replikate tanker

17 7.0 C ph 8.0 Dødelighet Reker som ikke klarer å skifte skall dør F o r s ø k C ph 7.6 Rekene spiste i snitt 4-11 pellets medisinfôr i løpet av to uker Mange døde da de måtte skifte skall 4 pellets medisinfôr (0.1 gram) er mer enn nok for å drepe en reke som skal skifte skall i løpet av de neste 2-3 ukene.

18 F o r s ø k 4 Vellykkede skallskifter Reker uten egg i ymse størrelser Kontroll-rekene klarer å skifte skall Eksponerte reker skifter skall i begynnelsen, men etter få dager slutter de. Etter to-tre ukers med ren mat klarer noen av de overlevende å skifte skall. Reker i ymse størrelser fikk medisinfôr i 8 dager

19 F o r s ø k 4 Dødelighet Høy dødelighet i 2-3 uker etter de har spist medisinfôr. Høyere dødelighet ved 9 C enn ved 7 C. Reker som kan vente tre uker med å skifte skall kan klare seg.

20 Kjemianalyser: Kathy Langford, NIVA F o r s ø k 3 DFB i rekene etter 28 dager med ren mat Range ng/g våtvekt < Alle rekene som hadde fått medisinfôr hadde rester av DFB i kroppen etter 28 dager depurering. <2

21 Kjemianalyser: Kathy Langford F o r s ø k 4 DFB i rekene i slutten av eksponeringsperioden (dag 8): 9 C: ng/g våtvekt 7 C: ng/g våtvekt Dvs. omtrent som i behandlet laks og i slutten av depureringsperioden (dag 50): < 3 ng/g våtvekt Dvs. ren reke etter 42 dager depurering

22 Konklusjoner Nesten 60% økt dødelighet for både rekelarver og voksne reker som utsettes for medisin-fôr i opp til to uker. Selv en dags eksponering av larver for smuler av medisin-fôr ga høy dødelighet i framtidig klima. Negative effekter i 2-3 uker etter voksne reker har spist noen få pellets medisinfôr. Depurering av voksne reker tar en drøy måned.

23 Et spørsmål til slutt: Det er lovlig å bruke pesticider som medisin i lakseoppdrett, men er det da OK å slippe ut tonnevis med pesticider i havet hvert år? Takk for at du hørte på! Thank you for the money: H A V K Y S T FLUCLIM (Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions) er finansiert av Forskningsrådet Havet og Kysten ( )

Hardangerfjordseminaret 2014 Thon Hotel Sandven, Norheimsund, 21. november. Stemmer det?

Hardangerfjordseminaret 2014 Thon Hotel Sandven, Norheimsund, 21. november. Stemmer det? Hardangerfjordseminaret 2014 Thon Hotel Sandven, Norheimsund, 21. november Media skriver: Lakselusmedisin tar knekken på rekene Stemmer det? Resultater fra prosjektet FLUCLIM - Effects of diflubenzuron

Detaljer

Kombinerte effekter av havforsuring, global oppvarming og utslipp fra oljeindustrien

Kombinerte effekter av havforsuring, global oppvarming og utslipp fra oljeindustrien F o r s k n i n g s r å d e t s k l i m a k o n f e r a n s e 2013 A v s l u t n i n g f o r N O R K L I M A " K l i m a e n d r i n g e r o g k o n s e k v e n s e r f o r N o r g e» O s l o, 3 0-3 1.

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas 1 Undersøkelsen Undersøkte forekomsten av 2 kitinsyntesehemmere Diflubenzuron (Releeze)

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Levende kyst Levende fjord, 29. 30. januar 2015 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2014): Om lag 11 000 fiskere

Detaljer

Hvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder

Hvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder Hvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder Christiane Eichner SLRC, Universitetet i Bergen Forsker Oversikt Skallskifte Kitinsyntesehemmere

Detaljer

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov. 2010 Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Vet vi nok? Hva er nok? 2 NORGE Kjemiske midler (kg aktivt substans) i 2001 2007 lakselus Kilde; Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

Spredning av flubenzuroner i miljøet rundt lakseoppdrettsanlegg / resultater fra en feltundersøkelse

Spredning av flubenzuroner i miljøet rundt lakseoppdrettsanlegg / resultater fra en feltundersøkelse Spredning av flubenzuroner i miljøet rundt lakseoppdrettsanlegg / resultater fra en feltundersøkelse Knut Eirik Jørstad, Ine Farestveit Jørstad, Jørstad marin AS, Straume Copyright:Jørstad marin AS Ole

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam: Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Miljøutfordringer i havbruksnæringen Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

LQQYLUNQLQJÃ .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ 6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ

Detaljer

Miljøpåverknad av lusemidlar

Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøseminar for akvakulturnæringa Florø 8. feb. 2017 Kristin Sæther Kunnskapsstatus Sammenstilling av eksisterende kunnskap om lusemidler og miljøpåvirkning - Dokumentert

Detaljer

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Resistenssituasjonen i Norge

Resistenssituasjonen i Norge Resistenssituasjonen i Norge SLRC frokostseminar AquaNor Tor E. Horsberg NMBU Veterinærhøgskolen Statistikk http://www.fhi.no/ 1000 tonnes Avlusning versus lakseproduksjon NMBU Veterinærhøgskolen 8000

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Diflubenzuron 0,6 g per kilo medisinpellet Hjelpestoffer: Fiskefôr bestående

Detaljer

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013 Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013 Paul Negård seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet «mandat» for utfordringene med lakselus? Internasjonale forpliktelser

Detaljer

Lusemidler. -Overvåking og trygg sjømat. Rita Hannisdal

Lusemidler. -Overvåking og trygg sjømat. Rita Hannisdal Lusemidler -Overvåking og trygg sjømat Rita Hannisdal NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Ectoparasitic agents (kg active substance) Produksjon (tonn) Biomasse (tonn) Forbruk av

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation 178421/S40 Eduardo

Detaljer

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,

Detaljer

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Programkonferansen HAVBRUK 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak Hvorfor er lakselus (Lepeophteirus salmonis) en

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Ingrid Lundamo Hardangerfjordseminaret, Nordheimsund 21.11.14 Marine Harvest Group i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største produsent

Detaljer

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus BIO - UiB Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus Frank Nilsen Institutt for Biologi Universitetet i Bergen BIO - UiB Lakselus har vore vanskeleg å kontrollere i 2014 Mild vinter, varm sommar & haust

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Ektobann vet. 2g/kg, medisinpellet til fisk «Skretting». 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Teflubenzuron 2g/kg. Hjelpestoffer:

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Tor E. Horsberg Norges veterinærhøgskole

Tor E. Horsberg Norges veterinærhøgskole Lakselus: Behandling og resistens Tor E. Horsberg Norges veterinærhøgskole Lakselus? Friis ca. 1600 Lakseluus Strøm 1770 Kjemisk avlusning 1974: Formaldehyd 1976: Metrifonat (Neguvon) oralt! 1978: Metrifonat

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Aqua Kompetanse Fiskehelse- og miljøtjenester 7 veterinærer

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Høringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg

Høringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg Nærings- og fiskeridepartementet att. Steinar Høie Vår ref.: Deres ref.: Bergen 18/5659 13.11.2018 Høringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg

Detaljer

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utbredelse av katarakt på rognkjeks Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt

Detaljer

Elvemuslingens forunderlige verden

Elvemuslingens forunderlige verden Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren Havforsuring hva skjer med livet i havet? 1. Innledning, CO2, hva er havforsuring? 2. Effekter på fisk 3. Atferd og sanser 4. Eksempel: eksperiment

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Rensefisken frelser og truet art? 2 1973-1974. Akvaforsk Sunndalsøra Per Gunnar Kvenseth = Pelle 1976 1983. University

Detaljer

LEVENDE REKER FRA FANGST TIL MARKED. Wenche Emblem Larssen, Møreforsking Ålesund Marin Samhandlingsarena Ålesund 22.mars 2017

LEVENDE REKER FRA FANGST TIL MARKED. Wenche Emblem Larssen, Møreforsking Ålesund Marin Samhandlingsarena Ålesund 22.mars 2017 LEVENDE REKER FRA FANGST TIL MARKED Wenche Emblem Larssen, Møreforsking Ålesund Marin Samhandlingsarena Ålesund 22.mars 2017 HVORFOR LEVENDE REKER? - Leveranse av levende/rå reker til markedet - Buffer

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group

Detaljer

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator Taskforce lakselus Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator 1 2 Taskforce lakselus: mekanismer for spredning av lakselus Oppdrettsnæringen i Midt-Norge FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ 6WRUWÃNDPVNMHOOÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃ\QJHOÃ 7KRUROIÃ0DJQHVHQÃ 6FDOSURÃ$6ÃGULYHUÃ1RUJHVÃHQHVWHÃNOHNNHULÃIRUÃSURGXNVMRQÃDYÃVNMHOO\QJHOÃ SnÃ5RQJÃLÃ \JDUGHQÃNRPPXQHÃ3URGXNVMRQVSURVHVVHQÃDYÃÃPPÃ NDPVNMHOO\QJHOÃSRVWODUYHUÃLÃNOHNNHULHWÃRPIDWWHUÃG\UNLQJÃDYÃI{UDOJHUÃ

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen; Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo; Reidun Agathe Medhus,

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Legemidler mot lakselus og resistens-situasjonen i Norge

Legemidler mot lakselus og resistens-situasjonen i Norge Legemidler mot lakselus og resistens-situasjonen i Norge PhD Marit J. Bakke Legemidler som brukes i dag Organofosfater Azametifos (Salmosan) Pyretroider Deltametrin (AlphaMax) Cypermetrin (Betamax) Hydrogenperoksid

Detaljer

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr: Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd REGFISHWELH. NFR prosjektnr: 171115 Mange nye teknologier Nye merdteknologier Ikke-medikamentell

Detaljer

Mattilsynets time. Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet

Mattilsynets time. Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet Mattilsynets time Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet Hva vil vi snakke om: Roller og regler Utfordringer Litt om Mattilsynets nye strategi Mattilsynets arbeid med lakselus Mattilsynets

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fag Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fagets rolle i Norsk skole et historisk tilbakeblikk Orienteringsfag Mønsterplanen av 1974 Heimstadlære Mål 1: tilknytning til og utvikling av følelseslivet. Mål 2: Utfoldelse

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være

Detaljer

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Status 2017 Produksjonen av laks har stabilisert seg på ca 1 300 000 t/år Foto: E.A. Lorentzen Metodikk Revisjon av

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 22. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 763 000

Detaljer

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A.

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A. Strøm og agens Peder A. Jansen Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller 1 Data fisk Havbruksregisteret geo-referanser eierskap/konsesjoner Havbruksdata

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer