Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Transkript

1 Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen; Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo; Reidun Agathe Medhus, Mattilsynet, Bergen og Irene Litleskare, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo. De fleste har en oppfatning om legemiddelbruk i fiskeopprett og mange tror forbruket fortsatt er høyt i Norge. I denne artikkelen presenteres utviklingen i legemiddelforbruket i oppdrett over tid, og en detaljert statistikk for bruk av legemidler i perioden fra 2 til 23 blir gitt. Artikkelen beskriver også kontrollsystemet som sikrer at legemidler i skadelige mengder ikke skal finnes i sjømat til konsum. Som en av få oppdrettsnasjoner i verden offentliggjør Norge en detaljert statistikk over mengde og type legemidler brukt i oppdrettsnæringen. Denne statistikken baserer seg på to uavhengige kilder: Mattilsynet som lager oversikter basert på veterinærresepter og Nasjonalt folkehelseinstitutt som sammenstiller informasjon om salg av legemidler fra grossister til apotek og fra fôrfirmaer med tillatelse til å produsere og distribuere medisinfôr. Legemidler til fisk er reseptpliktige og må rekvireres av veterinær. Når slike legemidler skrives ut, sendes en kopi av resepten til nærmeste regionkontor i Mattilsynet, hvor informasjonen blir ført inn i en egen database. Dette reseptbasert overvåkningssystemet inneholder detaljert informasjon om blant annet hvilket legemiddel som er rekvirert av veterinær, mengde legemiddel, hvor og når det skal benyttes, hvilken fisk som skal behandles og hvor lang tid det må gå etter avsluttet behandling før fisken kan slaktes. Data om rekvirering og salg av legemidler fra henholdsvis Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har gjennom en årrekke blitt systematisert og publisert i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. I tabellen under finnes en oversikt over forbruk i kilogram rensubstans av antibakterielle midler, lakselusmidler, midler mot innvollsorm, soppmidler og bedøvelsesmidler i norsk akvakultur fra 2 til 23. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister til apotek, fra fôrfirmaer til oppdrettere samt på data fra veterinærresepter. Det er gjennomgående godt samsvar mellom data fra apotek/fôrfirmaer og det som er rapportert til Mattilsynet fra veterinærer. Sett under ett har forbruket av antibakterielle midler i Norge vist en betydelig nedgang siden slutten av 8-tallet. Forbruket til landdyr er nesten halvert fra 1987 (upubliserte data) til 23,

2 mens forbruket til fisk i 23 bare er i størrelsesorden noen prosent av tilsvarende forbruk i Hovedgrunnene til denne betydelige nedgangen i forbruk til fisk er introduksjon av effektive vaksiner og innføring av andre sykdomsforebyggende tiltak i oppdrett. Antibakterielle midler brukes også til mennesker, og mengden slike midler gitt direkte til mennesker i Norge er betydelig større en det som årlig brukes til landdyr og fisk. Forbruket til mennesker målt som definerte døgndoser har holdt seg relativt stabilt de seneste årene. Fig.1. i akvakultur og bruk av antibakterielle midler Antibakterielle midler i tonn Antibakterielle midler i tusen tonn Fig1. Forbruket av antibakterielle midler i oppdrett og økning i produksjon av oppdrettsfisk i perioden fra 198 til 23. Kilde for produksjonsstatistikk: Fiskeridirektoratet, Bergen. Infeksjoner forårsaket av parasitter i oppdrett, særlig lakselus og innvollsormer, kan medføre bruk av legemidler. På vektbasis har mengden av midler mot parasittinfeksjoner gått kraftig ned de siste 15 årene. Hovedgrunnen til denne observerte nedgangen er imidlertid at en har endret bruken fra svake stoffer (liten potens) til sterke stoffer (høy potens). Dersom en for lakselusmidler korrigerer for forskjeller i potens har en i virkeligheten hatt en økning i behandlingsintensitet i samme periode.

3 Figur 2. i akvakultur og bruk av midler mot parasitter Midler mot parasitter i tonn i tusen tonn Midler mot parasitter Fig 2 Forbruket av midler mot parasitter (hudparasitter og innvollsorm) og økning i produksjon av oppdrettsfisk i perioden fra 1984 til 23. Kilde for produksjonsstatistikk: Fiskeridirektoratet, Bergen. Når det gjelder bedøvelsesmidler har en kunnet observere en jevn økning i forbruket gjennom mange år. Denne økningen følger i stor grad økningen i produksjonsvolum, og kommer som en følge av bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering.

4 Fig.3. i akvakultur og bruk av bedøvelsesmidler Bedøvelsesmidler i kilogram i tusen tonn Bedøvelsesmidler Fig 3. Forbruket av bedøvelsesmidler og økning i produksjon av oppdrettsfisk i perioden fra 1984 til 23. Legg merke til at mengden bedøvelsesmidler er oppgitt i kilogram. Kilde for produksjonsstatistikk: Fiskeridirektoratet, Bergen. En rekke nasjonale og internasjonale bestemmelser er med på å sikre trygge matvarer. På området legemiddelbruk og mattrygghet er det både utarbeidet regelverk i form av EUdirektiver og regelverk i regi av Codex Alimentarius Commission, som er Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareorganisasjon (FAO) sitt organ for mattrygghet og redelig handel. EU har blant annet etablert et regelverk for godkjenning av legemidler som skal brukes til matproduserende dyr, inklusive fisk. I forordning EF 2377/9 er det gitt maksimalverdier for tillatte rester av legemidler i mat fra dyr. Disse grenseverdiene går under betegnelsen Maximum Residue Limit (MRL), og er satt for hvert enkelt stoff og dyreart etter en omfattende vitenskapelig vurdering. MRL verdiene er satt på en slik måte at mattryggheten er ivaretatt. Det blir rutinemessig også lagt inn en ekstra trygghetsmargin. Som EØS land er Norge forpliktet til å gjennomføre kontroller av veterinærmedisinske preparater i alle matproduserende dyr i henhold til EU direktiv 96/23/EØF. I følge dette direktivet skal det i tillegg til analyser av lovlig brukte og forbudte (uten MRL-verdi) legemidler, også undersøkes for en rekke andre fremmedstoffer som organiske og innorganiske forurensningsstoffer, soppgifter og enkelte fargestoffer. Denne overvåkningsaktiviteten organiseres av Mattilsynet, og for oppdrettsorganismer utføres hovedmengden av analyser og faglig tolkning av disse ved

5 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning i Bergen. Det utføres årlig analyser av flere tusen prøver som så langt har vist seg å ikke inneholde ulovlige rester av legemidler. Det kan konkluderes med at Norge har ett etterrettelig og åpent system for dokumentasjon av legemiddelbruk i oppdrettsnæringen samt et omfattende system for kontroll med rester av legemidler i akvakulturorganismer. Denne informasjonen er etterspurt i inn og utland, og gir et viktig bidrag til dokumentasjon av at norsk sjømat er trygg. Tabeller Tabell 1. Forbruk i kilogram rensubstans av antibakterielle midler, lakselusmidler, midler mot innvollsorm, soppmidler og bedøvelsesmidler i norsk akvakultur i perioden fra 2 til 23. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer (S) til henholdsvis apotek og oppdrettere, og på data fra veterinærresepter (R) utstedt til oppdrettsfisk. Antibakterielle midler Florfenikol Flumekin Oksytetracyklin Oxolinsyre Sulfadiazin + trimetoprim 2 Totalt Lakseslusmidler Cypermetrin (high cis) Deltametrin Diflubenzuron Teflubenzuron Emamektin Totalt

6 Midler mot innvollsorm Fenbendazol Prazikvantel Totalt Soppmidler Bronopol Malakittgrønt Totalt Det ble i 21 og 22 skrevet ut henholdsvis 5 og 2 resepter på malakittgrønt. Fra år 2 kan det bare brukes legemidler til matproduserende dyr der det er etablert en faglig basert høyeste tillatt restkonsentrasjon (MRL-verdi). Malakittgrønt har ikke MRL-verdi, og kan derfor ikke benyttes til matproduserende dyr, inklusive fisk. Malakittgrønt blir brukt til behandling av soppinfeksjoner i ferskvannsfasen hos laksefisk, oftest til badebehandling av rogn. I 23 ble det registrert salg av stoffet, men ikke til fisk for matproduksjon. Bedøvelsesmidler Benzokain 1) Metakain Isoeugenol 2) Klorbutanol Totalt Oppgitte verdier for salg er ett estimat. Benzokain selges også til mennesker og akvakulturbruken kan vanskelig identifiseres. 2 Isoeugenol benyttes bare i forskning.

7 Mer detaljert informasjon kan finnes i følgende litteratur: - Bangen, M., K. Grave, R. Nordmo and N.E. Søli Description and evaluation of a new surveillance programme for drug use in fish farming in Norway. Aquaculture, 119: Grave, K., A. Lillehaug, B.T. Lunestad and T.E. Horsberg Prudent use of antibacterial drugs in Norwegian aquaculture? Surveillance by the use of prescription data. Acta. Vet. Scand., 4: Grave, K., I. Litleskare og B.T. Lunestad. 22. Forbruksmønsteret for legemidler til oppdrettfisk i Norge i perioden : et gullkantet eksportsertifikat for norsk oppdrettsnæring. Norsk Vet. Tidsskrift, 114: Grave, K., B.T. Lunestad, I. Litleskare og R.A. Medhus. 23. Forbruksstatistikk og rapportering av legemiddelbruk til oppdrettsfisk i Norge i årene Norsk Vet. Tidsskrift, 115: Grave, K., T.E. Horsberg, B.T. Lunestad and I. Litleskare. 24. Consumption of drugs for sea lice infestations in Norwegian fish farms: methods for assessment of treatment patterns and treatment rate. Disease of Aquatic Organisms, 6: Julshamn, K. og B. T. Lunestad, Overvåkningsprogram for medisinrester og andre fremmedstoffer i norske akvakulturprodukter, årstapport 23, Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning, Bergen. - Lillehaug, A., B.T. Lunestad, K. Grave. 23. Epidemiology of bacterial diseases in Norwegian aquaculture. Diseases of Aquatic Organisms, 53: NORM/NORM-VET 23. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway. Tromsø/Oslo, ISSN ( NORM-VET 23.pdf)