Risikovurdering ved bruk av lusemidler
|
|
- Sunniva Carlsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Risikovurdering ved bruk av lusemidler - hummer i Tysfjord. Akvaplan-niva AS Rapport: 8179
2 Forsidebilde: Kunnskapsforlaget KS-bok
3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Pirsenteret 7010 Trondheim Tlf: Rapporttittel / Report title Risikovurdering ved bruk av lusemidler - hummer i Tysfjord Forfatter(e) / Author(s) Gro Harlaug Refseth Ole Anders Nøst Starrlight Augustine Kristin Sæther Akvaplan-niva rapport nr / report no 8179 Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Sammendrag I dette prosjektet vurderer vi risiko for utslipp av lusemidler og mulig påvirkning på hummer i Tysfjord. Vi har utarbeidet en økotoksdatabase, foretatt økotoksmodelleringer og konsentrasjonsmodelleringer, samt gjort vurderinger av hummerens økologi. Resultatene sammenfattes, og danner grunnlag for vurdering av risiko. Basert på "worst case scenario" og en rekke betingelser (spesifisert i rapporten) kan vi for azametifos og deltametrin ikke utelukke effekter på hummerlarver. Det er mindre bekymring knyttet til hydrogenperoksid og cypermetrin ved kjente hummer lokaliteter i Tysfjord. Oppdragsgiver / Client Nordlaks Oppdrett AS Prosjektleder / Project manager Oppdragsg. referanse / Client s reference Bjarne Johansen Kvalitetskontroll / Quality control Gro Harlaug Refseth Anita Evenset 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
4
5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG MÅLSETNING METODE OG TILNÆRMING Hummerøkologi Økotoksikologi Økotoksikologisk modellering... 5 NEC-verdier... 5 Datainnsamling til NEC kalkulering Modellering av konsentrasjon Risikovurdering RESULTATER OG DISKUSJON Hummerøkologi Hummer i Tysfjord Økotoksikologi Azametifos Hydrogenperoksid Pyretroider (cypermetrin og deltametrin) Økotoksikologisk modellering Cypermetrin Deltametrin Modellering av konsentrasjon RISIKOVURDERING Azametifos Hydrogenperoksid Cypermetrin Deltametrin KONKLUSJON REFERANSER Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
6 Forord Tysfjord har en egen stamme av hummer som skiller seg genetisk fra andre hummerarter i Norge. I Tysfjord er det også akvakulturvirksomhet, og det blir brukt lusemiddel for avlusning av laksen. I forbindelse med søknad om utvidet utslippstillatelse på Forsåstorvika i Tysfjord har Nordlaks Oppdrett AS fått pålegg om å gjøre en risikovurdering for utslipp av lusemidler og mulig påvirkning på hummer i fjorden. I dette prosjektet er hovedmålet å gjennomføre en vurdering av risiko for bruk av lusemiddel og sannsynligheten for påvirkning på hummer i nærheten av oppdrettsanlegg i Tysfjord. I denne sammenheng har vi utarbeidet en økotoksdatabase spesifikt for lusemidler og hummer, foretatt økotoksmodelleringer og konsentrasjonsmodelleringer spesifikt for hummer og Tysfjord, samt gjort vurderinger av hummerens økologi. Resultatene sammenfattes og danner grunnlag for vurdering av risiko. I Norge er det ikke pr i dag etablert rutinemessige metoder for risikovurdering ved utslipp av lusemidler spesifikt for en geografisk lokalitet slik som det er gjort i dette prosjektet. Dette arbeidet er således nyskapende innenfor akvakultur. Forkortelser brukt i rapporten og i databasen: Som definert i "Guidance Document on Statistical Methods for Environmental Toxicity Tests": EC50 "median effective concentration" - kjemikaliekonsentrasjonen i vann eller sediment som gir en spesifikk effekt (f.eks. immobilitet) hos 50 % av testorganismene. LC50 "median lethal concentration" - kjemikaliekonsentrasjon i vann eller sediment som er estimert dødelig for 50 % av testorganismene. LC10 "lethal concentration" - kjemikaliekonsentrasjon i vann eller sediment som er estimert dødelig for 10 % av testorganismene. LOEC "lowest-observed-effect concentration" - den laveste konsentrasjonen av et kjemikalie som har effekt. LT50 "median lethal time" - eksponeringstid som er dødelig for 50 % av testorganismene ved en gitt kjemikaliekonsentrasjon. NOEC "no-observed-effect concentration" - den høyeste testede konsentrasjonen der effekten ikke er forskjellig fra kontrollen. HC5 "hazardous concentration" - konsentrasjon der 5 % av artene i et system er påvirket. SSD "species sensitivity distribution curve" arters sensitivitetskurve EIF "environmental impact factor" PEC "predicted environmental concentration" - forventet kjemikaliekonsentrasjon i miljøet. PNEC "predicted no effect concentration" - kjemikaliekonsentrasjon der man ikke forventer effekt. NEC "no effect concentration" - den konsentrasjonen av et kjemikalie som ikke vil gi effekt på overlevelse. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 2
7 1 Bakgrunn og målsetning I likhet med andre former for intensiv matproduksjon, har akvakultur også en miljømessig kostnad. Lakselus anses som en av de største utfordringene i lakseoppdrett. Bruk av lusemiddel i forbindelse med behandling av lakselus er en miljøutfordring som opptar både fiskere, forskere og oppdrettere. For å bekjempe lakselus, har industrien ulike metoder. Selv om det er stort fokus på utvikling og forbedring av både teknologisk og biologisk avlusing, trengs det pr. i dag kjemikalier i tillegg. Kjemisk behandling består av to metoder: bademetode og via fôr. Skadeomfanget i forbindelse med bruk av kjemikaliene er ifølge Fiskeridirektoratet ikke godt nok kjent. Andre arter enn lus, f.eks. andre skalldyrarter, kan potensielt bli påvirket av kjemikaliene når de slippes ut i vannet. Krepsdyr er svært vanlige i sjøen, og siden lakselus er et krepsdyr, kan medikamenter som dreper den også påvirke andre krepsdyr (Havforskningsinstituttet, 2016). En oversikt over lusemiddel brukt i lakseoppdrett i Norge er satt opp i Tabell 1. Til badebehandling brukes virkestoffene cypermetrin, deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid. Via fôr brukes: emamektin benzoat, diflubenzuron og teflubenzuron. De lusemidlene som er aktuelle å bruke i Tysfjord er uthevet i tabellen. Tabell 1. Oversikt over legemidler til bruk mot lakselus i Norge. Klassifisering Virkestoff Handelsnavn Behandlingsmetode Pyretroider Cis-Cypermetrin Betamax Badebehandling Deltametrin Alpha Max Badebehandling Organiske fosforforbindelser Azametifos Salmosan Badebehandling Azametifos Azasure Badebehandling Kitinhemmere Diflubenzuron Lepsidon/ Releeze Gjennom fôr Teflubenzuron Ektobann Gjennom fôr Avermektiner Emamektin benzoat Slice Gjennom fôr Hydrogenperoksid (H 2O 2) Hydrogenperoksid Badebehandling I dette prosjektet er hovedmålet å gjennomføre en risikovurdering for bruk av lusemiddel og sannsynligheten for påvirkning på hummer i nærheten av oppdrettsanlegg i Tysfjord. Aktuelle kjemikalier for Nordlaks AS er pyretroider, organofosfater, avermektiner og hydrogenperoksid (markert med uthevet skrift i Tabell 1). Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
8 Kitinhemmere er ikke relevant, da disse ikke brukes i Tysfjord. I henhold til dagens praksis hos Nordlaks Oppdrett AS er hydrogenperoksid det mest aktuelle alternativet. Avermektiner er ikke prioritert i denne rapporten, da dette medikamentet gis via fôr, og derfor har en helt annen måte å spres i miljøet på enn det som blir modellert her. De fem hovedtema (hummerøkologi, økotoksikologi, økotoksikologisk modellering, modellering av konsentrasjon i miljøet, og risikovurdering) behandles hver for seg i både metode-, resultat- og diskusjonskapittel. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 4
9 2 Metode og tilnærming 2.1 Hummerøkologi Europeisk hummer tilhører slekten Homarus i underordenen Pleocyemata innen langhalekreps i orden tifotkreps. Europeisk hummer (Homarus gammarus) er en av de mest ettertraktede krepsdyr for konsum. For å beskrive hummer generelt og hummer i Tysfjorden spesielt har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i en rapport fra Nordlandsforskning (Hansen, 2005). I denne rapporten ble Tysfjordens egnethet med tanke på havbeite og oppdrett av hummer undersøkt. Rapporten gir beskrivelse av Tysfjorden og kjente og mulige hummerlokaliteter her. Vi har i tillegg tatt utgangspunkt i generell litteratur om hummer og spesielt om europeisk hummer. Ved vurdering av de enkelte hummerområdene sett i forhold til oppdrettslokaliteten Forsåstorvika har vi benyttet Fiskeridirektoratets kartverktøy ( Kartverktøyet viser eksisterende lokaliteter, og gir også mulighet for estimering av avstander i kart. Oppgitte avstander mellom Forsåstorvika og kjente hummerplasser er basert på dette kartverktøyet. 2.2 Økotoksikologi For å få oversikt over hvilke økotoksdata som er tilgjengelig for de aktuelle lusemidlene for Tysfjord, har vi gjennomført en litteraturstudie og laget en økotoksdatabase for hummer (se egen leveranse). Vi har brukt US EPA ECOTOX database for akvatisk toksisitets data for å lete etter studier. Vi har satt opp en egen database med økotoksverdier for amerikansk hummer (Homarus americanus), grunnet lite tilgjengelig informasjon for europeisk hummer. Vi har lagt stor vekt på en review av Burridge og Van Geest fra 2014, da denne er den nyeste omfattende studien som diskuterer potensiell miljørisiko assosiert med bruk av legemiddel mot lakselus. Parametre i databasen er art, livsstadie, LC50, LT50, subletale effekter, NOEC, enhet, eksponeringstid, beskrivelse, eksponeringskonsentrasjon og referanse. Studiene ble gjennomgått for å sjekke om de egnet seg til videre modellering av NEC (no-effect concentration). I de tilfellene vi fant tilstrekkelig økotoksdata, ble NEC-verdier kalkulert (se kapittel 3.4). Vi ønsker å understreke at grunnet begrenset økotoksdata i litteraturen for lusemidler på hummer, er modellering for ulike lusemidlene foretatt på bakgrunn av ulike typer data (ulike livsstadier, kalkulerte NEC-verdier på bakgrunn av LC50-verdier, alternativt 1/10 av LC50-verdien). Det er derfor viktig å være oppmerksom på at risikovurderingen for de ulike stoffene ikke er direkte sammenlignbare. F.eks. er NEC-verdier for deltametrin kalkulert ut ifra datasett for Hummerlarver Stadie III, mens det for cypermetrin bare var tilstrekkelig data tilgjengelig for voksne dyr. Dette fører til at en direkte sammenligning av risiko for de ulike stoffene ikke er mulig. 2.3 Økotoksikologisk modellering NEC-verdier NEC-verdier brukes ofte i risikovurderingssammenheng. NEC er den konsentrasjonen av et kjemikalie i miljøet som ikke vil gi effekt på overlevelse. Dette er et nyttig mål for hvor giftig en substans er for en organisme. Generelt vil tidligere livsstadier være mer sensitive enn voksne individer, og hummeregg og tidlige livsstadier vil derfor trolig ha en NEC-verdi som er lavere enn voksen hummer. Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
10 Vi har ikke funnet NEC-verdier for hummer i den gjennomgåtte litteraturen. Vi har derfor kalkulert NEC-verdier for de kjemikaliene der dette var mulig basert på tilgjengelig rådata fra akutte toksisitetstester utført på hummer. Disse rådataene ble brukt i en biologi-basert modell til å kalkulere NEC-verdier for hummer (OECD standard, 2006). Vi valgte modellering fra GUTS rammeverket (Jager, 2011). Kalkuleringene ble gjort i forskningsprogramvaren DEBtox, og koden ble kjørt i Matlab versjon 2015b. DEBtox modellen er ekvivalent til GUTS-SIC-SD beskrevet i Jager et al. (2011) for å trekke ut modell-parametere fra datasett funnet i litteraturen (databasen). Datainnsamling til NEC kalkulering For å estimere NEC, må vi ha tilgang til de faktiske rådataene fra de ulike studiene. Dette er data som normalt ikke er tilgjengelig i publikasjoner, og det er derfor ikke alltid mulig å kalkulere NEC. For deltametrin (Alpha Max) fant vi rådata fra akutte studier i appendix 1,3,4 og 5 i Fairchild et al. (2010). Rådata fra akutte studier på cypermetrin ble tatt fra Burridge et al. (2000). Noen av forsøkene i litteraturen er gjennomført uten konstant eksponeringskonsentrasjon. DEBtox krever ikke konstant eksponeringskonsentrasjon og kan håndtere konsentrasjoner som varierer over tid. Når de målte konsentrasjonene varierte, som for cypermetrin i Burridge et al. (2000), rekonstruerte vi eksponeringen som en funksjon av tid ved å bruke informasjonen oppgitt i materiale- og metode-kapittelet i artikkelen. I de tilfeller der konsentrasjonene var konstante, som for deltametrin (Fairchild et al., 2010), brukte vi de rapporterte nominelle konsentrasjonene. For hydrogenperoksid finnes det ikke tilstrekkelig rådata tilgjengelig i litteraturen for å kunne kalkulere NEC. I et forsøk på å skaffe til veie disse data har vi kontaktet Dr. Les Burridge som er førsteforfatter på flere artikler som omhandler økotokstester på hummer og lusemidler. Forfatteren har slike data, men grunnet prosjektets tidsfrist, har det ikke vært mulig å ta med disse dataene i våre beregninger. Heller ikke for azametifos var det mulig å kalkulere NEC. Det er utenfor prosjektets økonomiske og tidsmessige rammer å gjennomføre egne eksperimenter i laboratoriet for å skaffe til veie datagrunnlag til å kalkulere NEC for hummer. For å kunne sammenligne hummerens følsomhet for hydrogenperoksid og azametifos med konsentrasjoner vi forventer å finne ute i fjorden, bruker vi derfor 1/10 del av LC50-verdiene som toksisitetsgrense for videre modellering. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er reelle NEC-verdier for hydrogenperoksid og azametifos (for hummer). De reelle verdiene kan derfor ligge over eller under den valgte verdien. 2.4 Modellering av konsentrasjon Simuleringene av spredning i sjø har blitt utført med modellen FVCOM (The unstructured grid Finite Volume Community Ocean Model, Chen et al., 2003). FVCOM er utviklet ved The Marine Ecosystem Dynamics Modeling Laboratory ved University of Massachusetts- Dartmouth (USA) og er spesielt godt egnet til å simulere strøm i områder med irregulær og komplisert kystlinje. Grunnen til dette er at FVCOM er en ustrukturert grid-modell som tillater at man varierer avstanden mellom modellens beregningspunkter (oppløsning) fra område til område i modelldomenet. For å produsere gode resultater trengs det for eksempel mye høyere oppløsning (kort avstand mellom beregningspunkter) i smale deler av en fjord enn på åpent hav, der lavere oppløsning (stor avstand mellom beregningspunkter) kan være akseptabelt. Selv om det i dette prosjektet er knyttet mest interesse til Tysfjorden og oppdrettsanlegget i Forsåstorvika, er det likevel nødvendig å modellere et betydelig større område for å sikre at Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 6
11 storskalafenomener langs kysten forplanter seg riktig inn mot interesseområdet. Det fulle modellområdet dekker derfor store deler av Vestfjorden og vises i Figur 1. Modellen ble satt opp i 3D. Dvs. at modellen beregner temperatur, salinitet og strøm både horisontalt og vertikalt. Modellen er drevet av elveavrenning (data fra NVE), atmosfæriske data som vind, regn, langbølget og kortbølget stråling, samt følbare og latente varmeflukser mellom hav og atmosfære. De atmosfæriske feltene er beregnet av Havforskningsinstituttet ved bruk av atmosfæremodellen WRF (The Weather Reasearch & Forecasting model, Figur 1. Bunntopografi i modellområdet. Fargeskalaen viser dybde i meter. De forskjellige lusemidlene ble modellert som et sporstoff med en gitt nedbrytningsrate funnet fra oppgitte halveringstider. Til dette har vi brukt FABM (Framework for Aquatic Biochemical Models, Bruggeman og Bolding, 2014). Verdier for halveringstider, behandlingskonsentrasjoner og økotoksverdier (for hvert lusemiddel) brukt i modelleringen er gitt i økotokskapitlene (3.2 og 3.3). For Hydrogenperoksid har vi brukt en nedbrytningsrate som er avhengig av temperatur. Her har vi brukt en såkalt Q10 formulering tilpasset data fra litteraturen. Q10 gir nedbrytningsrate som funksjon av temperatur som følger: R = R ref Q 10 ((T T ref )/10), Hvor R er nedbrytningsrate, T er temperatur, Rref er nedbrytningsrate ved temperaturen Tref og Q10 er en konstant. Vi har brukt Tref=10 C, Q10 = 3.28 og Rref=0,074 som tilsvarer en halveringstid på 9,4 dager. Disse verdiene har vi kommet fram til gjennom tilpassing av Q10 formelen til data (se Figur 2). Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
12 Figur 2. Nedbrytningsrate for H 2O 2 brukt i modell (Q 10 basert), sammenlignet med verdier fra litteraturen. Simulering av et utslipp av lusemidler foregår ved at konsentrasjonen av lusemidler blir satt til null overalt foruten i det ene gridpunktet som ligger over lokaliteten i Forsåstorvika. I dette punktet blir konsentrasjonen satt lik behandlingskonsentrasjonen i det øverste laget. Det øverste laget har en tykkelse på 3 meter og en horisontal utstrekning som er representativ for oppdrettsanlegget, men større enn en merd (se Figur 3). Hydrogenperoksid gis i store nok doser til at det kan ha en effekt på tettheten til vannet og på den måten påvirke spredningen. Effekten hydrogenperoksid har på tettheten til sjøvannet er tatt hensyn til i modellen. Figur 3. Gridcellen ved oppdrettsanlegget (grønt) sammenlignet med anlegget (fra Norge i Bilder). Ved initiering av lusemiddel-simuleringer blir gridcellen fylt ned til 3 meter med en konsentrasjon av lusemiddel tilsvarende behandlingskonsentrasjon. Til sammen har vi utført 11 simuleringer av utslipp av lusemiddel i tidsrommet 1. juni til 1. august Resultatene som presenteres er et middel av disse 11 simuleringene som representerer forskjellige strøm- og værforhold. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 8
13 2.5 Risikovurdering For å foreta en risikovurdering av de ulike lusemidlene sammenfattes resultatene fra økotoksmodelleringen og konsentrasjonsmodelleringen ved bruk av EIF-metoden (Environmental Impact Factor) (Johnsen et al., 2000). EIF er et internasjonalt anerkjent og akseptert miljørisikovurderingsverktøy. Det benyttes til å foreta en objektiv vurdering av sannsynlighet for skadelig effekt på en organisme eller en gruppe av organismer etter forandring i levemiljø (som f.eks. eksponering til kjemikalier). Ved hjelp av EIF kan en vurdere om et gitt utslipp fører til uakseptabel skade på miljøet. Verktøyet brukes også til å dokumentere at en industri opererer innenfor et standardisert rammeverk. For å vurdere risiko, må man vite hvilken konsentrasjon et kjemikalie får i miljøet etter utslipp, samt hvilken konsentrasjon som ikke gir en negativ effekt på omkringliggende miljø. I EIF kalles den antatte miljøkonsentrasjonen etter utslipp for PEC-verdien (predicted environmental concentration). Konsentrasjonen som ikke vil gi skadelig effekt på miljøet kalles PNECverdien. EIF-modellen er basert på risiko ratio, hvis PEC/PNEC-verdien er mindre enn 1 antar man at det ikke er behov for å redusere utslipp. Er ratioen større enn 1, er det sannsynlig at uakseptable effekter på miljøet vil oppstå, og man må redusere utslippene. "EU Technical Guidance Document of risk assessment" oppgir dette som den anbefalte metoden (EU 2003). I dette prosjektet har vi utarbeidet PEC-verdier for Tysfjord ved å bruke FVCOM-modellering (se avsnitt 2.4). Disse konsentrasjonene sammenlignes med NEC-verdier (avsnitt 2.3). I de tilfeller der det ikke er nok økotoksikologisk informasjon til å utarbeide NEC, må vi sammenligne PEC-verdier med andre økotoksparametre. Områder av Tysfjord der PEC/NEC ratioen er større enn 1 (indikasjon på effekt), blir illustrert i plottene fra FVCOM modelleringen i kapittel 3.4. Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
14 3 Resultater og diskusjon 3.1 Hummerøkologi Europeisk hummer (Homarus gammarus) er en stor hummer-art som ligner på amerikansk hummer. Den har utbredelse fra Middelhavet i sør til Tysfjord i nord. Man finner vanligvis hummeren fra 5 til 50 meters dyp ( Hummeren lever hovedsakelig på hardbunn med skjulesteder i steinrøyser, kløfter eller i huler under store steiner. Ved mangel på steinbunn graver hummeren huler i fastpakket sand og leirbunn. Den ligger rolig i skjul om dagen og jakter aktivt på byttedyr om natten. Hummerens diett består i hovedsak av andre krepsdyr, snegler, flerbørstemark og skjell. Den spiser også det som måtte være tilgjengelig av åtsel. Hummeren er stedbunden, men migrerer til dypere vann på senhøsten. Man tror at hummeren befinner seg på ca m dyp om vinteren, og at den trekker mot grunnere vann på 0-20 m på forsommeren. Den er generelt lite aktiv om vinteren når sjøtemperaturene er lave. Hummeren blir kjønnsmoden etter 5-8 år, og størrelse ved kjønnsmodning varierer for ulike geografiske bestander (Hansen, 2005). Forplantning skjer om sommeren, i tilknytning til skallskifte. Oppbygging av innrogn (eller hoderogn) tar ca. ett år. Eggene befruktes når de legges ut, og festes på svømmeføttene under bakkroppen. Videre tar det 9-11 mnd. til eggene klekkes. Den nyklekte larven blir også værende hos mordyret til den slipper seg ut i de frie vannmassene i det første av fire pelagiske larvestadier. Dette skjer i løpet av de tre sommermånedene, og larven er da om lag 6-7 mm. Etter klekking lever hummerlarvene fritt i vannmassene, og i denne perioden skifter den skall tre ganger. Larvene i de to siste stadiene er dyktige svømmere. I det siste stadium er larven mm lang og ligner en minihummer. Ved stadium IV inntreffer metamorfose, og postlarven vil da søke mot bunnen for å starte sitt bentiske liv. I det første år etter bunnslåing ligger hummeren sannsynligvis nedgravd i sediment på havbunnen (Hansen, 2005). Forsøk har vist at hummer kan bunnslå på grus, skjellsand og mudderbunn. Hva slags bunn den ville yngelen egentlig fortrekker, vet vi ikke ( Etter hvert som den vokser blir hummeren stadig mer kapabel til å forsvare seg mot predatorer. I denne fasen søker den mot det man kjenner som gode hummerplasser, som steinurer og andre områder som gir godt skjul. Hummeren vokser relativt sakte pga. skallskiftene. Småhummer skifter skall flere ganger pr år, men skallskiftene blir sjeldnere med alderen. Undersøkelser har vist at hummeren er relativ stedbunden ( I 2006/2007 brukte Havforskningsinstituttet hydroakustiske merker for å studere vandring/forflytning mer detaljert. Resultatene viser at hummeren er stasjonær og holder seg innen et begrenset område på dagtid. Om natten foretar den betydelige vandringer på opp mot 1 km per natt. Under disse vandringene kan hummeren vandre fra ganske dypt vann og helt opp mot fjæra i løpet av kort tid (60 min). Resultatene antyder at hannhummeren er mer nattaktiv enn hunnene, og at hunner som bærer utrogn er minst aktive. Hummerens livssyklus kan medføre ulik sensitivitet på ulike deler av året. Den skifter skall for å vokse, og vil sannsynligvis være mer sårbar for substanser i vannet ved skallskifte. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 10
15 Hummer i Tysfjord Tysfjord har egen bestand av europeisk hummer (Homarus gammarus), som er verdens nordligste (Agnalt et al., 2009). Undersøkelser tyder på at hummeren i Tysfjorden er spesielt tilpasset det subarktiske miljøet, med lyse netter om sommeren og mørke det meste av døgnet om vinteren (Agnat et al., 2009). Under flere feltundersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet (2009) fant man hummer som var aktive på dagtid. Hummer ble observert gående på havbunnen på dybder mellom 2 og 10 m (Agnalt et al., 2009). Tysfjord har en terskel på ca. 250 m ved innløpet, men fjordbassenget er blant Norges dypeste med sine 700 m. Terskelen bidrar til å opprettholde et stabilt dypbasseng med relativt varmt vann i fjorden. Tysfjorden består i tillegg av flere lange fjordarmer (se Figur 4). Figur 4. Kart over Tysfjorden med godkjente lokaliteter fra oppdrett av laks avmerket. Lokaliteten i Forsåstorvika er markert med blå sirkel. Kilde: Fiskeridirektoratet. Utformingen av fjorden gjør at hummerlarvene sannsynligvis holdes i fjordbassenget i hele den pelagiske fasen (Hansen, 2005). Fjordarmene nordøst i Tysfjorden, nærmest innløpet, er kjent for å ha gode hummerplasser. Skrovkjosen har store områder grunnere enn 150 m. Stefjord, Tømmeråsfjord og Fuglfjord har Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
16 også relativt grunt vann sammenlignet med hovedfjorden utenfor, med dybder opp til ca. 200 m. Mange steder har det i tidligere tider gått ras i disse fjordene og alle fjordene har gode hummerplasser. Haukøygrunnen ligger utenfor de ovennevnte fjordene og er et stort gruntområde. Hansen (2005) foreslår at de store områdene med bløtbunn på grunnere vann kan være viktige for hummeren i tidlige livsstadier. Omtrent midt i hovedfjorden ligger Hulløy. Rundt øya er det ifølge Hansen (2005) visse forekomster av hummer. Langs Tysfjordens vestside er det generelt små hummerfangster, selv om det finnes enkelte kjente lokaliteter også her. Alle de tre fjordarmene i sør, Hellemofjord, Grunnfjord og Mannfjord har også gode hummerlokaliteter. Fra den siste av fjordarmene, Indre Tysfjord/ Sørfjorden, er det imidlertid meldt lite eller ingen fangst av hummer fra lokale fiskere. Avstandene fra oppdrettslokaliteten Forsåstorvika til de kjente hummerplassene varierer. I følge Fiskeridirektoratets kartverktøy er det ca. 7 km til innløpet til Stefjorden og ca. 9 km til Tømmeråsfjorden og Fuglfjorden. Fra lokaliteten til Hulløy er det drøyt 9 km ( Det er kortest avstand til Haukøygrunnen, som er foreslått som viktig for hummerens tidlige livsstadier etter bunnslåing. Avstanden mellom lokaliteten Forsåstorvika til denne grunnen er ifølge kartverket ca. 4,5 km. Se Figur 4 for plassering av Forsåstorvika i forhold til fjordarmene og Hulløy. Distribusjon og lokalisering av hummer i ulike stadier gjennom året er vist i Tabell 2. Tabell 2. Lokalisering og sesongmessig distribusjon av hummer i ulike stadier i Tysfjorden. Posisjon i vannsøylen Hummerlarver Stadie I-III Postlarve/ liten hummer Stadie IV liten hummer Voksne hummer Pelagisk Bentisk Hardbunn på 5-50 m dyp Tilgjengelig i Tysfjord Ukjent Ukjent/ bløtbunnsområder I fjordarmer og rundt øyer Sesong Juni - Aug Hele året Tilstede hele året 3.2 Økotoksikologi Resultater fra vårt litteratursøk er presentert i en egen økotoksdatabase (som en egen leveranse). Til sammen utgjør databasen en oversikt over 74 økotoksverdier, hentet fra ulike publikasjoner med fokus på cypermetrin, deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid. For alle kjemikaliene finnes det flest studier på akutte effekter ved varierende eksponeringstid. Det finnes også noe data på sub-letale effekter og noen få NOEC-verdier. Vi har ikke funnet NEC-verdier for hummer for noen av de aktuelle lusemidlene. Noen av publikasjonene er presentert i kapitlene under ( ). Publikasjonene fra databasen er gjennomgått med tanke på videre NECkalkuleringer. I kapittel 4 Risikovurdering, har vi estimert risiko basert på informasjon om hummerøkologi og lokale konsentrasjonsberegninger, samt økotoksdata for hummer. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 12
17 Azametifos Behandling med organofosfat mot lakselus har pågått i Norge siden 1970-tallet. Azametifos brukes som bademiddel i en konsentrasjon på 100 g/l i opptil 1 time. Azametifos forblir løst i vann og fortynning skjer raskt etter avsluttet behandling. Det er mindre sannsynlig at azametifos vil akkumulere i vev eller sediment (Beek et al., 2000). Azametifos har halveringstid på 8,9 dager (Legemiddelverket, 2015). Hummer og reker er de mest følsomme artene for azametifos (Burridge et al., 2000; Ernst et al., 2014). Dødelig konsentrasjon (LC50) av azametifos hos hummer varierer noe avhengig av livsstadium, men er i størrelsesorden 1-10 % av behandlingsløsning (1-10 µg/l) (Burridge et al., 2000; Ernst et al., 2001). Gjentatte korttids-eksponeringer for azametifos kan resultere i negative effekter på overlevelse og gyting hos Amerikansk hummer (Burridge et al., 2010). Amerikansk hummer (Homarus americanus) døde når den ble holdt inne i en merd under behandling. Eksponering for ikke-dødelige konsentrasjoner gjentatte ganger gjorde hummeren aggressiv, og de mistet etter hvert kontroll over klørnes bevegelse (Burridge et al., 2000). I en annen feltundersøkelse der amerikansk hummer ble satt ut både i og i nærheten av oppdrettsanlegg som ble behandlet med azametifos, ble det ikke registrert dødelighet, annet enn hos hummerne som var plassert i selve behandlingsmerden (Chang and McClelland, 1996). Hunn-hummer har vist seg å være mer sårbar for lusemidler (azametifos) på sommeren sammenlignet med resten av året (Burridge et al., 2005). Parring foregår som beskrevet på sommeren, rett etter hunnens skallskifte, og hunner kan på dette tidspunktet være mer utsatte enn hanner. De kjemiske egenskapene til hydrogenperoksid og azametifos indikerer at det er lite bekymring knyttet til toksisitet i sediment (Burridge og Van Geest, 2014). Dette kan bety at for disse lusemidlene er det mindre bekymring for voksen hummer som befinner seg på bunnen, mens det kan være større bekymring knyttet til larvene i vannfasen. Enkelte studier er utført med kort eksponeringstid og repetitive behandlinger (realistisk eksponering i akvakultur sammenheng) (Burridge et al., 2000). Her ble det rapportert om dødelighet også på korte eksponeringer ved konsentrasjoner tilsvarende 10 % av behandlingskonsentrasjoner (Burridge et al., 2000). NOEC for voksen hummer (Homarus americanus) er 1,03 µg/l (eksponert 120 min) (Burridge et al., 2000). LC50 for Europeisk hummerlarve (Homarus gammarus) er 0,5 µg/l (Havforskningsinstituttet, 2008). Denne verdien er brukt i videre modellering. Hydrogenperoksid Hydrogenperoksid (H2O2) vurderes som det mest miljøvennlige alternativet blant kjemikaliene som brukes til lusebekjempelse fordi det brytes ned til oksygen og vann. Hydrogenperoksid har halveringstid på 7 dager i sjøvann (ved 15 C) og akkumuleres ikke i biota (Haya et al., 2005). Nedbrytningstiden er imidlertid temperaturavhengig. Bruno and Raynard (1994) viste at 21 % og 54 % av hydrogenperoksid var degradert etter 7 dager ved sjøtemperaturer på henholdsvis 4 C og 15 C (De fleste land, inkludert Norge, har derfor ikke strenge utslippskrav for hydrogenperoksid. I Norge ble hydrogenperoksid til en viss grad brukt i årene 1993 til 1997 (Grave et al., 2004). Bruken ble avsluttet da nye lusemiddel kom på markedet. Økt resistens mot disse midlene de siste årene har ført til at hydrogenperoksid igjen ble tatt i bruk mot lakselus i norsk fiskeoppdrett fra Fra 2013 til 2014 ble den totale bruken av hydrogenperoksid i Norge 4-doblet, til mer Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
18 enn tonn. Samtidig er det blitt fremmet påstander om at stoffet har negative effekter på omkringliggende miljø. Det finnes imidlertid lite kunnskap om dette. Den anbefalte behandlingsdosen for hydrogenperoksid er 1,2-1,8 g/l. Det finnes studier som viser dødelige effekter av hydrogenperoksid på non-target arter ved konsentrasjoner som ligger nært anbefalt behandlingsdose (Burridge og Van Geest, 2014). Det har blitt utført relativt mange toksisitetstester med hydrogenperoksid, i konsentrasjoner både over og under behandlingskonsentrasjon, på akvatiske organismer. Det er imidlertid ikke så mange av disse studiene som er relevante for det marine miljø, fordi de fleste av testene er utført på ferskvannsarter. Studiene er heller ikke tilstrekkelig utført med tanke på risikovurdering (European risk assessment for hydrogen peroksid report, 2003). Risikoen ved bruk av hydrogenperoksid betraktes som lav, men det påpekes at her har det blitt gjort få studier på subletale effekter på non-target organismer (Havforskningsinstituttet, 2016). Burridge og Van Geest (2014) har gått gjennom og diskutert tilgjengelig data på hydrogenperoksid. De fleste toksisitetsstudier omhandler potensielle effekter på laksefisk i løpet av behandling av lakselus, og det er akutte effekter (LC50-verdier) som er mest studert. Et studie viser at et kontinuerlig utslipp av hydrogenperoksid til akvatiske økosystemer sannsynligvis ikke vil påvirke vannlopper hvis konsentrasjonene er lavere enn 0,63 mg/l i færre enn 21 dager (Meinertz et al., 2008). I reviewen til Burridge og Van Geest (2014) viste hummeren seg å være den mest sensitive arten (i likhet med de andre lusemidlene diskutert). De fleste studier på hummer og hydrogenperoksid er akutte studier basert på 1 times "pulser" (LT50 verdier). I tillegg finnes noen få LC50- verdier. Burridge og van Geest (2014) viser til data for akutt respons hos ulike invertebrater eksponert til Paramove 50 (hydrogenperoksid) i en time. LC50 estimert for hummerlarver stadie I var 1637 mg/l, mens voksne individer overlevde eksponering på 3750 mg/l, som er ca. tre ganger høyere enn behandlingskonsentrasjon. Effekt på overlevelse og reproduksjon har blitt demonstrert på hunnhummer etter repetitive korttidseksponeringer, men risiko har ikke blitt estimert. Estimater av LT50-verdier viser at dødelighet oppstår raskt ved og over anbefalt behandlingskonsentrasjon, spesielt for hummer og mysider. En norsk studie fra 2015 viser at selv om testartene (myside og reke) overlevde hydrogenperoksid-behandling, kan hydrogenperoksid påvirke artene på lengre sikt, selv om det ikke vises i løpet av behandlingsperioden (Brokke, 2015). Det er derfor viktig å ta sub-letale effekter i betraktning når man evaluerer potensielle effekter av hydrogenperoksid. Siden rådata ikke er tilgjengelig for effekter av hydrogenperoksid på hummer, har det ikke vært mulig å kalkulere NEC-verdi for hummer. Vi vil derfor bruke LC50-verdien estimert for hummerlarver stadie I på 1637 mg/l som utgangspunkt for videre modellering (1/10 av LC50- verdien). Pyretroider (cypermetrin og deltametrin) Cypermetrin og deltametrin er i familie med stoffgruppen pyretroider. De pyretroidene som benyttes i norsk fiskeoppdrett til behandling mot lakselus er cis-cypermetrin og deltametrin. Cypermetrin og cis-cypermetrin har lik giftighetsgrad og behandles under ett i denne sammenheng. Cypermetrin er veldig toksisk for skalldyr, men i mindre grad enn deltametrin (Burridge og Van Geest, 2014). Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 14
19 Cypermetrin Handelsnavn innen fiskeoppdrett er Betamax. Behandlingskonsentrasjon i fiskeoppdrett er 15 g/l, og anbefalt behandlingstid er 30 min (Burridge et al., 2010). Stoffet er billig å produsere og har derfor blitt brukt over hele jordkloden. Dette har medført at det er mye tilgjengelig forskning på cypermetrin. Dette er imidlertid ofte relatert til landbruk, jord og ferskvann på grunn av bruken som insektsmiddel. En av cypermetrin sine egenskaper er at det har høy affinitet til organisk materiale. Dette betyr at det bindes lett til sedimenter med høyt innhold av karbon. I akvatiske økosystem ved temperaturer på C, er halveringstid for cypermetrin estimert til 9,6-30,8 dager, avhengig av konsentrasjon av cypermetrin i vann (Crane, 2007). Et bredt utvalg av taksonomiske grupperinger har blitt testet for følsomhet for cypermetrin (se Ernst et al., 2001). Mest informasjon finnes for skalldyr. LC50-verdier har blitt rapport i størrelsesorden 3 ganger så lave som behandlingsdosen, noe som viser at vi kan forvente dødelighet hos arter fra ulike grupperinger ved konsentrasjoner under behandlingskonsentrasjon. En feltundersøkelse fra Skottland viste registrerbare konsentrasjoner av cypermetrin (maks 7,2 μg/kg) i sedimenter under oppdrettsanlegg etter behandling (SEPA-TR JBT). Det er også gjort risikoberegninger for cypermetrin, og man har kommet frem til en grenseverdi på 0,00037 μg/l (HC5 verdier). I en amerikansk feltstudie var cypermetrin dødelig for 90 % av hummer i behandlingsmerden, men ingen effekt ble registrert på hummer plassert meter unna merden. Liknende studier indikerte at cypermetrin var dødelig for hummer og planktoniske krepsdyr i behandlingsenheten (Burridge et al., 2010). Burridge og Van Geest (2014) har oppsummert LC50-verdier for ulike skalldyr. De mest sensitive artene er hummerlarver (LC50 på 0,058 μg/l) og reken Praunus flexuosus (0,033 μg/l) (Burridge og Van Geest, 2014). Se data for hummer i Tabell 3. Tabell 3. Forenklet tabell fra Burridge og Van Geest (2014). Estimat av akutt LC 50 for cypermetrin for ulike stadier av hummer. Art, livsstadie og eksponering LC 50 (μg/l) Hummerlarve Stadie II 5 min 0,66 1,69 Hummerlarve Stadie II 12 t 0,058-0,365 Hummer voksne 24 t 0,14 Ettersom det foreligger tilstrekkelige tilgjengelig økotoksrådata vil NEC for voksne hummer bli kalkulert for cypermetrin. Deltametrin Deltametrin er lite løselig i vann, og har samme historie som cypermetrin (som insektmiddel for jordbruksnæringen). Alpha Max er et konsentrat av deltametrin som blir brukt som bademiddel for å kontrollere lakselus på oppdrettslaks. Deltametrin blir fortynnet og spredt i vannstrømmen. Deltametrin har lav vannløselighet og blir derfor adsorbert til partikler og sediment. Halveringstid for deltametrin i vannkolonnen er 2-4 timer (Muir et al., 1985). Et studie har vist maksimalt nivå i sediment 48 timer etter utslipp Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
20 av deltametrin. Stoffet var fortsatt registrerbart i sediment 306 dager etter utslipp (Muir et al., 1985). Deltametrin er ekstremt toksisk for skalldyr (Burridge og Van Geest, 2014), og det er en stor mengde informasjon tilgjengelig om biologiske effekter av deltametrin. Et relativt stort antall akutt- og langtidsstudier er gjennomført. I Crane et al. (2011) ble det samlet inn litteraturdata på overlevelse over tid etter eksponering for deltametrin for en rekke fisk og skalldyr (saltvann). Disse dataene ble satt i sammenheng i en SSD-kurve. Crane et al. (2011) brukte SSD-teknikken til å definere environmental quality standards (EQS) og grenseverdier for effekt basert på disse data. Tidsspesifikk median HC5- verdier (verdier som beskytter 95 % av organismene) ble definert. Resultatene fra analysene viste at konsentrasjoner på 9,3, 6,6, 4,3, 2,5 og 1,4 ng/l er grenseverdier for å beskytte sensitive saltvannsarter etter henholdsvis 3, 6, 12, 24 og 48 timers eksponering. Crane et al. (2011) sammenlignet også sine verdier med andre studier på deltametrin, og konkluderte med at deres verdier var i overenstemmelse med andre studier (mesokosme og feltstudier). Studiet fra Crane et al. (2011) kan derfor brukes som miljøstandard når man skal overvåke deltametrin-utslipp fra oppdrettsanlegg. De laveste konsentrasjonene fra Crane et al., (2011) (1,4 ng/l) (grenseverdien for effekt i samfunnet) skal være tilstrekkelig for å beskytte sensitive saltvannsarter eksponert til Alpha Max i 48 t. Men data fra Burridge og Van Geest (2014) viser at en slik konsentrasjon i 24 timer vil være dødelig for hummerlarver og mysider. Resultater fra masteroppgaven til Brokke (2015) viser at dette også gjelder for noen norske arter. Enkeltstudier har vist lave LC50-verdier både etter 1, 24, og 96 timers eksponering. LC50(96) for hummer er 0,0014 µg/l (=1,4 ng/l) (Zitko et al., 1979). Selv etter bare en times eksponering er LC50-verdier for deltametrin 36,5 ng/l for hummerlarver stadie III (Fairchild et al., 2010). Dette viser at dødelighet kan oppstå ved korttidseksponering til lave konsentrasjoner. Burridge og Van Geest (2014) har også gjennomført forsøk med deltametrin ved eksponeringstid som ansees relevant i akvakultursammenheng (1 til 24 timers eksponering og deretter rent vann). Kort oppsummert viste disse forsøkene LC50(24)-verdier på 0,8, 0,6, 1,7 ng/l for hummerlarver i hhv. stadie I, II og III. LC50(24) for voksen hummer er 15 ng/l. De samme forfatterne viser også at LC50-verdi for voksen hummer etter 10 dagers eksponering var i samme størrelsesorden som LC50-verdiene for 1 og 24 timers eksponering. Forfatterne indikerer derfor at kjemikaliet virker raskt ved lave konsentrasjoner, og at effekter kan være vedvarende over tid (Burridge og Van Geest, 2014). Gjennomgang av litteratur for hummer og deltametrin, viste at det var tilstrekkelig tilgjengelig rådata, og vi har på bakgrunn av disse kalkulert NEC for hummerlarver. 3.3 Økotoksikologisk modellering I dette avsnittet viser vi resultater for økotoksmodelleringen (NEC-estimering) for deltametrin og cypermetrin (det er ikke mulig å utføre tilsvarende modelleringer for hydrogenperoksid og azametifos). For deltametrin var det rådata for Alpha Max og Decis (legemiddel basert på deltametrin som ikke er tilgjengelig i Norge) tilgjengelig i samme publikasjon, og NEC-verdier ble basert på disse. Vi viser data for Decis i dette kapittelet, men siden Decis ikke blir brukt i Norge pr. i dag, fokuserer vi ikke på dette legemiddelet i andre deler av rapporten. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 16
21 Cypermetrin Data for NEC-kalkulering for cypermetrin ble ekstrahert fra Burridge et al. (2000), (Tabell 1). NEC-kalkuleringene ble gjort for voksen hummer. Voksen hummer ble i forsøket rapportert i Burridge et al. (2000) eksponert for tre pulser av cypermetrin over tre dager. Pulsen varte fra 15 min til 2 timer og intensiteten på pulsen varierte fra 0,025 til 1,8 µg/l. Vi måtte rekonstruere detaljer av eksponerings scenario fra materiale- og metode-delen i den originale publikasjonen (Burridge et al., 2000), se Figur 10. Vi estimerte NEC-verdi på bakgrunn av et 30 min puls scenario der antall immobiliserte hunner ble notert. Se Figur 5 for den rekonstruerte 30 min puls og Figur 6 for overlevelse over tid (observert og predikert). For mer informasjon om figurer og data fra Burridge et al. (2000), se original publikasjonen. Figur 5. Figuren viser cypermetrin pulset eksponerings-scenarioer for 30 min puls for voksen hummer. Det finnes her 4 scenarioer som heter 'forcing scenario' 1 til 4. Linjene viser eksponeringskonsentrasjon (µg/l) over tid (timer). Hvert scenario er rekonstruert fra materiale- og metode-delen i den originale publikasjonen (Burridge et al., 2000). Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
22 Figur 6. Figuren viser overlevelse over tid for voksen hummer som er eksponert til cypermetrin. Symbolene: rådataene fra 'forcing scenarios' 1 til 4 (se Figur 5). Linjene: DEBtox modell-predikasjoner. NEC er estimert til 1,6 µg/l ut ifra disse data. Kilde: Tabell 1 fra originalpublikasjonen, Burridge et al. (2000). På bakgrunn av dette datasettet var vi i stand til å estimere en NEC verdi på 1,6 µg/l for cypermetrin. Deltametrin Data for NEC-kalkulering ble ekstrahert fra vedlegg i Fairchild et al. (2010) hvor det i vedlegg 1 finnes overlevelse over tid for hummerlarver stadie III som er eksponert til deltametrin (Decis). I vedlegg 3 finnes overlevelse over tid for hummerlarver stadie IV som er eksponert til deltametrin (Decis). I vedlegg 2 og 4 finnes overlevelse over tid for hummerlarver stadie III som er eksponert til deltametrin (Alpha Max). Vi brukte rådataen fra vedlegg 1, 3 og 4 for å estimere NEC-verider. Dataen i vedlegg 2 ble ikke tatt med i analysene grunnet stor bakgrunnsdødelighet. Vi estimerte en NEC-verdi for hummerlarver stadie III på 0,03 ng/l for deltametrin i Alpha Max, og på 1 ng/l for deltametrin i Decis. Figur 7 og Figur 8 viser overlevelse over tid for hummerlarve stadie III eksponerte til Alpha Max og Decis. Vi estimerte en NEC på 1 ng/l fra akutt toksisitetstesten for hummerlarver stadie IV. Se Figur 9. Symbolene på figurene viser rådataene fra ulike eksponeringskonsentrasjoner som finnes i vedleggene. Linjene på figurene viser DEBtox modell-predikasjoner for hver eksponeringskonsentrasjon. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 18
23 Figur 7. Figuren viser overlevelse over tid for hummerlarve stadie III som er eksponerte til deltametrin i Alpha Max. Symbolene: rådataene fra ulike eksponeringskonsentrasjoner. Linjene: DEBtox modellpredikasjoner. NEC er estimert til 0,033 ng/l ut ifra disse data. Kilde: Vedlegg 4 i Fairchild et al. (2010): Figur 8. Figuren viser overlevelse over tid for hummerlarve stadie III som er eksponerte til deltametrin i Decis. Symbolene: rådataene fra ulike eksponeringskonsentrasjoner. Linjene: DEBtox modell-predikasjoner. NEC er estimert til 1 ng/l ut ifra disse data. Kilde: Vedlegg 1 i Fairchild et al. (2010). Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
24 Figur 9. Figuren viser overlevelse over tid for hummerlarve stadie IV som er eksponerte til Deltametrin i Alpha Max. Symbolene: rådataene fra ulike eksponeringskonsentrasjoner. Linjene: DEBtox modell-predikasjoner. NEC er estimert til 1 ng/l ut ifra disse data. Kilde: Vedlegg 1 i Fairchild et al. (2010). Oppsummering deltametrin To av tre akutt toksisitets-analyser foreslår en NEC-verdi på 1 ng/l for deltametrin (basert på Alpha Max for stadie IV og Decis for stadie III). Vi vet ikke NEC for sub-letale effekter eller for alle livsstadier, men vi kan si at en konsentrasjon over 1 ng/l vil være toksisk for hummer. Da Decis ikke er i bruk i Norge, har vi valgt å bruke den laveste kalkulerte NEC-verdien for Alpha Max (0,03 ng/l for hummerlarver stadie III) i videre modellering, som et worst-case scenario. 3.4 Modellering av konsentrasjon Simuleringene av spredning beregner konsentrasjoner av lusemidler opp til 96 timer etter utslipp. Det som er viktig å fokusere på er om lusemidlene forekommer i konsentrasjoner som overstiger NEC-verdien, slik at negative effekter kan forventes. Vi har derfor sett på utstrekningen av områder med konsentrasjoner over NEC-verdi og tidsrommet disse konsentrasjonene vedvarer etter et utslipp i Forsåstorvika. Figurene 12 til 15 viser områder hvor konsentrasjonen har vært over NEC-verdi 1, 12, 24 og 96 timer etter utslipp. Figurene viser også hvor mange timer NEC-verdi overskrides i de ulike områdene (Figurene viser snitt av 11 simuleringer). For azametifos (Figur 10) og hydrogenperoksid (Figur 11) viser illustrasjonene områder i fjorden der konsentrasjonene har vært høyere enn 1/10 av LC50- verdien (i timer), da NEC ikke kunne estimeres. 1/10 av LC50 vil i det videre omtales som ƍLC50. For cypermetrin (Figur 12) og deltametrin (Alpha Max) (Figur 13) viser illustrasjonene områder i fjorden der PEC/NEC ratioen var større enn 1 (i timer). Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 20
25 Figur 10. De fargede områdene viser hvor konsentrasjonen av azametifos har vært høyere enn ƍLC 50. etter utslipp i Forsåstorvika. Fargeskalaen viser hvor mange timer, i gjennomsnitt over 11 simulerte utslipp, konsentrasjonen har overskredet ƍLC 50 a) etter 1 time, b) etter 12 timer, c) etter 24 timer og d) etter 96 timer. Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
26 Figur 11. De fargede områdene viser hvor konsentrasjonen av H 2O 2 har vært høyere enn ƍLC 50 etter utslipp i Forsåstorvika. Fargeskalaen viser hvor mange timer, i gjennomsnitt over 11 simulerte utslipp, konsentrasjonen har overskredet ƍLC 50 a) etter 1 time, b) etter 12 timer, c) etter 24 timer og d) etter 96 timer. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 22
27 Figur 12. De fargede områdene viser hvor konsentrasjonen av cypermetrin har vært høyere enn NECverdi etter utslipp i Forsåstorvika. Fargeskalaen viser hvor mange timer, i gjennomsnitt over 11 simulerte utslipp, konsentrasjonen har overskredet NEC a) etter 1 time, b) etter 12 timer, c) etter 24 timer og d) etter 96 timer. Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
28 Figur 13. De fargede områdene viser hvor konsentrasjonen av deltametrin (Alpha Max) har vært høyere enn NEC-verdi etter utslipp i Forsåstorvika. Fargeskalaen viser hvor mange timer, i gjennomsnitt over 11 simulerte utslipp, konsentrasjonen har overskredet NEC a) etter 1 time, b) etter 12 timer, c) etter 24 timer og d) etter 96 timer. Akvaplan-niva AS, 7010 Trondheim 24
29 4 Risikovurdering 4.1 Azametifos Ingen NEC-verdi ble kalkulert for azametifos. Vi brukte derfor ƍLC50 for hummerlarver stadie III Homarus gammarus i modelleringen som et "worst case scenario" Figur 10 viser områdene i fjorden der PEC/ƍLC50-ratio er høyere enn 1, noe som indikerer at vi ikke kan utelukke effekter på hummerlarver om de befinner seg i områdene i periodene hvor avlusing foregår. Dette er bare aktuelt i sommermånedene, da hummer har larvestadier i juniaugust (Tabell 2). Når det gjelder de viktigste hummerlokalitetene beskrevet i kapittel 3.1.2, viser Figur 10 at azametifos også kan spres til disse i konsentrasjoner som kan ha effekt på hummerlarver (etter 96 t). Dette inkluderer også gruntområdene (Haukøygrunnen) som kan være viktige områder for postlarver og små hummer. Vi vurderer at et utslipp av azametifos vil kunne påvirke hummerlarver, men det er mindre sannsynlig med påvirkning på voksen hummer da konsentrasjonene ved bunnen vil være lavere enn modellert her. 4.2 Hydrogenperoksid Ingen NEC-verdi ble kalkulert for hydrogenperoksid. Vi brukte derfor ƍLC50 for hummerlarver (Homarus americanus) i modelleringen som et "worst case scenario"). Figur 11 viser områdene i fjorden der PEC/ƍLC50-ratio er høyere enn 1, noe som indikerer at vi ikke kan utelukke effekter på hummerlarver om de befinner i områdene i periodene avlusing pågår (aktuelt ved larvestadier i juni-august). Hydrogenperoksid spres ikke til viktige de hummerområdene som er beskrevet i kap , hverken etter 1, 12, 24, eller 96 timer. Vi vurderer at det er mindre sannsynlig at et utslipp av hydrogenperoksid vil påvirke hummerlarver og voksen hummer på de kjente hummerlokalitetene beskrevet i Hansen (2005). 4.3 Cypermetrin NEC-verdi for cypermetrin ble kalkulert til 1,6 µg/l, basert på økotoksdata for voksen hummer (Homarus americanus). Figur 12 viser områder i fjorden der PEC/NEC ratioen er høyere enn 1, noe som indikerer at vi ikke kan utelukke effekter på hummer om de befinner seg i områdene. Konsentrasjonene er beregnet i vannsøylen, og risikoen er dermed overestimert siden voksen hummer er på bunnen der konsentrasjonene vil være lavere. Påvirkning på hummerlarver i vannsøylen er derfor mer sannsynlig enn påvirkning på voksen hummer som har en høyere NEC. Cypermetrin spres ikke til de viktige hummerområdene som er beskrevet i kap 3.1.2, hverken etter 1, 12, 24, eller 96 timer. Vi vurderer derfor at det er mindre sannsynlig at et utslipp av cypermetrin vil kunne påvirke hummer ved de kjente hummerlokalitetene. 4.4 Deltametrin NEC-verdi for deltametrin (Alpha Max) ble kalkulert til 0,03 ng/l basert på økotoksdata for hummerlarver stadie III. Dette er en veldig lav NEC-verdi som indikerer at deltametrin er svært toksisk for hummerlarver. Dette er i overenstemmelse med tidligere publikasjoner som oppgir Risikovurdering ved bruk av lusemidler Akvaplan-niva AS Rapport
Hvilke miljøeffekter har lusemidler?
Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Gro Harlaug Refseth Forsker Akvaplan-niva Trondheim Hvilke miljøeffekter har lusemidler? FHF finansierte prosjekter: 1. Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning
DetaljerMiljøpåverknad av lusemidlar
Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøseminar for akvakulturnæringa Florø 8. feb. 2017 Kristin Sæther Kunnskapsstatus Sammenstilling av eksisterende kunnskap om lusemidler og miljøpåvirkning - Dokumentert
DetaljerEffekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
DetaljerHøringsnotat Forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus på akvakulturlovens virkeområde
Høringsnotat 01.10.2018 Forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus på akvakulturlovens virkeområde Høringsfrist 15.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedinnholdet
DetaljerKunnskapsstatus Lusemidler og miljøpåvirkning
Kunnskapsstatus Lusemidler og miljøpåvirkning Akvaplan-niva AS Rapport: 8136-1 Forsidebilder: Lars Olav Sparboe og Gjermund Bahr, Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur
DetaljerVurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk
R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING
DetaljerSalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:
B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,
DetaljerHydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:
Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret
DetaljerNy luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA
Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere
DetaljerMainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:
Mainstream Norway AS Strømmålinger 5m, 5m, Spredning, Bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 5558. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerMainstream Norway AS. Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 4971
Mainstream Norway AS Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 97 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 3 58 MVA
DetaljerK. Strømmen Lakseoppdrett AS
K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning
DetaljerMainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D
Mainstream AS Flehammer B-undersøkelse 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4070 - D Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø
DetaljerGrieg Seafood Finnmark AS
Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø
DetaljerResistenssituasjonen i Norge
Resistenssituasjonen i Norge SLRC frokostseminar AquaNor Tor E. Horsberg NMBU Veterinærhøgskolen Statistikk http://www.fhi.no/ 1000 tonnes Avlusning versus lakseproduksjon NMBU Veterinærhøgskolen 8000
DetaljerSameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Levende kyst Levende fjord, 29. 30. januar 2015 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2014): Om lag 11 000 fiskere
DetaljerHvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
DetaljerReport. CTD undersøkelse januar Akvaplail. Vindhammarneset SalMar Nord AS. 't" s,: Akvaplan-niva AS Rapport: zzt
Akvaplail. Report CTD undersøkelse januar 2014 Vindhammarneset r,, r,,, Il. a., 4. :. 1-4.....r '
DetaljerSALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE
Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Postboks 2350 Sluppen Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 16/8222 Att: Ellen Malen Myren
DetaljerWilsgård Fiskeoppdrett
Wilsgård Fiskeoppdrett Strømmålinger Værnes m dyp AS Akvaplan-niva AS Rapport: 68. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 97
DetaljerCermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:
Cermaq Norway AS Strømmålinger 21 Vanntransport, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7391.1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret
DetaljerGrieg Seafood Finnmark AS
Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015 Akvaplan-niva AS Rapport: 7573.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Finnmarkø
DetaljerOfte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)
Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot
DetaljerCermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:
Cermaq Norway AS Svartfjell, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret
DetaljerLofoten Sjøprodukter AS
Heldalen 32737 B-undersøkelse. April 2016. Brakk Akvaplan-niva AS Rapport: 8134.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø
DetaljerHvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)
DetaljerGrieg Seafood Finnmark
Grieg Seafood Finnmark Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7171.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:
DetaljerBruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,
Detaljer+XPPHUHQÃSRSXO UÃRJÃKHPPHOLJKHWVIXOOÃ
+XPPHUHQÃSRSXO UÃRJÃKHPPHOLJKHWVIXOOÃ *URÃ,ÃYDQÃGHUÃ0HHUHQÃRJÃ$QQ/LVEHWKÃ$JQDOWÃ $WÃKXPPHUHQÃHUÃSRSXO UÃHUÃGHWÃQRNÃInÃVRPÃEHVWULGHUÃ/DQJVÃVWRUHÃGHOHUÃ DYÃYnUÃODQJVWUDNWHÃN\VWÃKDUÃPDQJHÃJMHQQRPÃODQJHÃWLGHUÃYRNVQHÃVRPÃ
DetaljerForundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
DetaljerOPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010
OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerMainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04
Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Hjartøy Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A4 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937
DetaljerHvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
DetaljerLakselusmedisin dreper reker
T r o n d h e i m, 1 7. a u g u s t 2 0 1 6 Lakselusmedisin dreper reker Prosjektdeltagere: Renée K. Bechmann 1), Emily Lyng 1), Stig Westerlund 1), Shaw Bamber 1), Sree Ramanand 1), Mark Berry 1), Elisa
DetaljerEvaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg
Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel
DetaljerMulighet til å forske bort lusa?
Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall
DetaljerTelefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region
Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Att: Bjørn Grenne Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt Vår referanse: 16/8777 Deres referanse: 16/07604-12 Vår dato:
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerSmittepress fra lakselus
Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n
DetaljerResistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS
Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
DetaljerEgil Kristoffersen & Sønner AS
Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6671. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerCermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:
Gammelveggen, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf:
DetaljerPRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01
PRELINE AS Lokalitetsrapport Sagi Akvaplan-niva AS Rapport: 511.A1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret
DetaljerEgil Kristoffersen & Sønner AS
Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen
DetaljerNorthern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS
Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Miljøundersøkelser type B, Sandstrand mars 2014 Ny lokalitet Akvaplan - niva AS Rapport : 6 868.0 2 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø
DetaljerSalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03
SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerRapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold
Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde
DetaljerForslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus
Forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus Forslag til høringsnotat fra Fiskeridirektoratet 22. januar 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/bakgrunn... 3 2.
DetaljerPFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing
PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
DetaljerBRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.
BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. DIFLUBENZURON Del 1 Farmakologi Opptak og utskilling Diflubenzuron absorberes lite i tarm hos laks og følgelig er biotilgjengeligheten moderat. Det
DetaljerRapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi
- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerAkvaplan-niva rapport
Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
DetaljerHøringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg
Nærings- og fiskeridepartementet att. Steinar Høie Vår ref.: Deres ref.: Bergen 18/5659 13.11.2018 Høringsinnspill: Tiltak mot negative miljøeffekter av medikamentell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen,
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerSAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerSuperlokaliteten finns den?
Superlokaliteten finns den? Anton A. Giæver og Ole Anders Nøst, Akvaplan-niva AS www.akvaplan.niva.no Etablert i 1984 Hovedkontor, laboratorier og forskningsinfrastruktur i Tromsø 106 ansatte, 19 nasjonaliteter
DetaljerHydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS
Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerSameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3
DetaljerKontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen
Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for
DetaljerMiljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen
Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets
DetaljerRømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN
Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerSjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
DetaljerGrieg Seafood Rogaland AS
RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser
DetaljerUtslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?
Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Av John Arthur Berge Morten Thorne Schaanning og André Staalstrøm
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerVedlegg 6. MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012
Vedlegg 6 MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012 Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post:
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerLakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.
Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerStatus akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd
DetaljerMiljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerAquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerFalske positive i lusetellinger?
Falske positive i lusetellinger? 50 % grense = 0,2 grense = 0,5 Sannsynlighet for en falsk positiv 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Faktisk lusetall Notatnr Forfatter SAMBA/17/16 Anders
DetaljerHvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?
Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden? Bidragsytere: Øyvind Leikvin (Akvaplan-niva) Jarle Molvær (Molvær Resipientanalyse) Qin Zhou (Akvaplan-niva) Ole Anders Nøst (Akvaplan-niva) Innledning
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
Detaljer