Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Transkript

1 Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde

2 Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar tidslinje - 2D-seismikk, - 3D-seismikk, - borestadundersøkjingar Elektromagnetiske undersøkjingar Leiteboring

3 Kva dette kan handle om vedr. påvirkning og effektar Effektar på plankton Effektar på egg, larvar og yngel Effektar på vaksen fisk Effektar på fangst Effektar på kval

4 Mediakrigen rundt seismikk og fisk har årevis vore hard seinast somrane 2010 og 2010, hausten 2011 og vinteren 2012 Utfordringar for seismiske fartøy: Forstå og lese situasjonar på havet for å unngå mulege konfliktsituasjonar mellom seismiske undersøkingar og fisk og fiskeri"

5 Lyd kan vere farleg for liv i havet Sprengstoff Luft- og vasskanoner Kraftige sonarar med lave frekvensar Påledriving/spunting (oljefelt, vindturbinar grunne farvatn) eller høyrselshemmande og "irriterande": * Båttrafikk (maskin- og propellstøy) Produksjonsstøy frå oljeplattformer Produksjonsstøy frå vindkraftverk (Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland) Bakgrunnsstøy (vind og kraftig nedbør)

6 Lydstyrke frå ulike lydkjelder Lydkjelder Kjeldenivå (db re 1 Pa referert til 1m) * Sprengstoff (0,5 kg TNT) 267 db * Luftkanonfelt 2D & 3D (kammervolum 66 liter) * Militære sonarar 235+ (?) - - * Sidesøkande sonar * Multistrålesonar (fiskerisonar - SR240) * Ekkolodd * Kval (vokalisering og ekkolokalisering)

7 Seismiske undersøkingar OLF / Norsk olje & gass 3D-seismikk, mange luftkanoner og fleire lyttekablar

8 Prinsippet for ei luftkanon Trykkluft Magnetventil Øvre kammer 138 atm. Øvre stempel Opning Opning Luft strøymer ut Luft strøymer ut Nedre stempel Nedre kammer 138 atm. Opplada og lukka, klar til avfyring Avfyring - lufta i nedre kammer strøymer ut og skaper det seismiske signalet

9 Effektar på dyreplankton raudåte krill tangloppe Ingen dødelege effektar ved avstandar over 0,5 m (russiske, brasilske og norske forsøk) Visse indirekte skadar ved avstand 5 m (norsk forsøk)

10 Effektar på egg, larvar og yngel Stort prosjekt ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, i Austevoll, Artar som blei brukte Egg torsk og sei; 6 utviklingsstadium Plommesekklarvar (0 1 veke)* - torsk, sild og piggvar Larvar (½ - 5 veker) torsk og sei Postlarvar (5-12 veker) - torsk, sild, raudspette og piggvar Yngel - >10 veker, torsk * alder refererer seg til vekst ved 8-12 º C under forsøka

11 Eksempel på observasjonar Klekkesuksess Umiddelbar neddøying Langtidsneddøying Skadar Atferdsendringar Neddøying av postlarvar, torsk; (a) 2 timar og (b) 2 dagar etter skyting, merk; K (kontrollgruppe)

12 Eksempel på skadar Eksperimentindivid Torskeyngel ca. ½ år gammal; nyreskadar, omfattande blødningar og sprengt symjeblære Kontrollindivid

13 Effektar på vaksen fisk Kan få skadar i vev og organar berre dersom dei er ganske nære luftkanonene. Skade på sansecellene i det indre øyra er påvist hos vaksen fisk i bur ut til ca. 15 m og midlertidig svekka høyrsel ut til m. Dette kan påverke høyrselen og evna til fluktreaksjonar. Men, i ope hav vil fisken rømme vekk og ikkje påførast slike skadar.

14 Korleis blir fiskeria og fangstane påverka av seismikk? Fangstar av torsk Analyser av fangstdagbøker og seismikkloggbøker Posisjonar og fangstrater for linestubbane til MS "Husby". Tett linjenett er 2D-seismiske kurslinjer.

15 Blir fisket etter torsk og hyse påverka av seismisk skyting? Nordkappbankprosjektet 1992 Trålfangstar av torsk Store fangstreduksjonar: Trål (torsk og hyse): 70 % Line (hyse): 70 % Line (torsk): 45 % Fangsteduksjonar over lange avstandar: 50 % reduksjon i eit område på 40 x 40 nautiske mil Reduksjonar over tid: Fangstane haldt seg lave i minst 5 døgn etter skyting

16 Elektromagnetiske undersøkjingar supplerer seismiske undersøkjingar Fartøyet sleper ei lavfrekvent elektromagnetisk kjelde ca. 30 m over botnen. Tilbakespredte signaler fangast opp av mottakarar plasserte på havbotnnen ( EMGS)

17 Fartøystøy og påvirkning på det marine miljøet Frekvensplassering av fartøystøykomponentar

18 Typisk fordeling av bakgrunnstøy inkl. fartøystøy i Nordsjøen Bakgrunnsstøy på ein posisjon nær ei hovudskipsleid i nederlandsk farvatn. => store fluktuasjonar og høge nivå (Ainslie et al. 2011).

19 Høyrselsområde hos fisk og sjøpattedyr Whales Fish Seals & Sea Lions Dolphins Porpoises 200 khz 1 Hz 10 Hz 100 Hz 1 khz 10 khz 100 khz Shipping Frekvensområde for høysel hos fisk og sjøpattedyr i forhold til frekvensområde for fartøystøy

20 Kva veit vi? Nokre glimt frå forskinga I tilknyting til akustisk mengdemåling av fisk inkl. tråling viser forsking at fisk unnviker fartøya og trålar Lite forsking er utført på handelsfartøy og virkningar på fisk i konsentrerte trafikkleier noko meir er utført på støy og kval Det skal settast i gong ein god del forsking for å kartlegge støyutstråling frå fartøy i forhold til liv i sjøen i og rundt hovudskipsleider under paraplyen Good Environmental Status (EU-initiativ Norge er med)

21 Havforskningsinstituttets visjon: Kunnskap og råd for reint og rikt hav Ha eit godt møte vidare!