LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ"

Transkript

1 LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004

2

3 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De skal øve på denne oppgaven i norske og internasjonale farvann For å finne undervannsbåter må man bruke sonar Bruk av sonar har jo vært vanlig siden siste verdenskrig Så hva er egentlig problemet??? Det er det jeg skal forsøke å belyse i dette innlegget

4

5 Nye sonarer i Sjøforsvaret Tauet aktiv sonar med tauet hydrofonantenne Dyppesonar fra helikopter Skrogmontert sonar som en oppgradert versjon av sonaren på Oslo-klassen fregatter Stort behov for å trene og få erfaring med sonarene En stor investering og forventet stor ytelse mot undervannsbåter

6 Fridtjof Nansen Klassen Fregatter Start bygging 2002 Test og Evaluering av båt nr 1: Første båt operativ: 2007 Leveranse av båt nr 5: 2009 SONARS: Spherion MRS 2000: 5 8 KHz CAPTAS MK II v1: 1 2 KHz Flash dyppe sonar: 3 4 KHz

7 Lav-Frekvent Aktiv Sonar - Prinsippskisse Tauekabel Hydrofonantenne (mottaker) Sonar transducer (sender) Frekvensområde Hz Norske versjon Hz

8 LAVFREKVENT AKTIV SONAR (LFAS) Internasjonalt stor oppmerksomhet, spesielt fra miljøvernorganisasjoner og andre pressgrupper Interessen er rettet mot NATO og mariner i de land som bruker eller planlegge å ta i bruk LFAS Påstander om at LFAS kan skade hval eller i det minste påvirke deres adferd Kan enkelte masse-strandinger av hval knyttes til gjennomføring av øvelser med sonarer? Hvor går grensen mellom fakta og følelser når det gjelder hval?

9 Litt Bakgrunn og Historikk Våren 1998 Hvalstranding i Hellas Påstått reaksjon på utprøving (NATOs forskningsfartøy) av aktiv sonar (LFAS) Stor bekymring i enkelte NATO land, spesielt i USA Etter møter (med tvilere, realister og eksperter ) iverksatte NATO selvpålagte regler for å minimalisere risiko for skade sjøpattedyr (hval) under test og bruk av sonarer Våren Massestranding under sonarprøver ved Bahamas - US Navy påtar seg skyld Høsten 2002 Massestranding av nebbhval på Fuertaventura samtidig med en større marineøvelse ved Kanari-øyene

10 UK MILITARY REQUIREMENT APPLIED RESEARCH PROGRAMME (ARP) ENVIRONMENTAL PROTECTION AIMS To ensure the MoD is a responsible user of the environment. To optimise active sonar performance whilst minimising the risk to marine mammals. To transition the technical capabilities to the Fleet

11

12 Hva har skjedd nasjonalt i Norge? Forsvaret gjennomfører FLOTEX øvelsen i Vestfjorden Brev fra WWF til FD : Manglende miljøvurderinger medførte negative effekter på fiske og turisme Forsvaret ble egentlig tatt med buksa nede og man hadde vanskeligheter med å svare tilfredstillende på spørsmålene KNM Tordenskjold fremmet forslag om et prosjekt for å studere adferden til sild som utsettes for akustisk effekt

13

14

15

16 Sild

17

18 Prosjektet LFAS og Havmiljø ved Forsvarets forskningsinstitutt Hovedformålet er å gjøre Forsvaret i stand til å operere Fragatt sonarene på en miljømessig sikker måte med minst mulige operative begrensninger Målsettingen er å fremme forslag til taktisk / operative forholdsregler basert på vitenskapelige aksepterte fakta. Prosjektstart mars Varighet 5 år

19 LFAS og Havmiljø Arbeidsmetode: Bygge opp en kunnskaps/ressurs data base Opprette en ekspertgruppe for diskusjon av og anbefale regler for bruk av sonarene Gjennomføre et begrenset antall adferds/effekt studier Samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Fremme forslag til hvordan Sjøforsvaret skal operere sine sonarer uten å forårsake potensielle skader på livet i havet

20 Kunnskap / Ressurs Database Verktøy for planlegging og gjennomføring av sonar-øvelser som tar rimelig hensyn til miljøet og livet i havet. Tilgjengelig for norske staber og fartøy (samt NATO staber og fartøy) som skal operere i norske farvann (økonomisk sektor) Geografisk Informasjons System (GIS) som forteller: Hvor er hvilke forkomster til hvilken tid (fiske stammer, hval, sel, gytingsområder, vandringsmønstre, oppdrettssteder, osv) Hvilke frekvenser og akustiske nivåer er farlige for de forskjellige arter av fisk, sel og hval i norske farvann Hvordan er topografien (bunnforholdene) i aktuelle øvingsområder Ytelsesverktøy som beregner hvilke lydnivå som kan forekomme i bestemte avstander fra sonarene

21

22

23 Torsk

24

25

26 Etablering av ekspertgruppe Gruppen etablert oktober 2003 med deltakere fra: Avdeling for arktisk biologi, Universitetet I Tromsø Institutt for biologi, Universitetet i Oslo Havforskningsinstituttet, Bergen Fiskerihøgskolen, Universitetet i Tromsø Polarinstituttet, Tromsø Veterinærhøgskolen, Oslo/Tromsø OLF / OGP KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets treningssenter, Bergen Forsvarets forskningsinstitutt

27 Ekspertgruppe for sonareffekter på marint liv Anbefalte effektstudier Effekten av sonarer på fiskeyngel/larver Effekten av sonarer på sild Adferdseffekter på vågehval og spekkhogger Effekten av sonarer på sel - dykkersyke

28 Adferds / Effekt Studier Forsøk på yngel med og uten svømmeblære Adferdsforsøk på voksen sild Dykke forsøk med sel Adferdstudie på hval

29 Effekten av sonarer på sild Bakgrunn: Brev fra WWF til FD 2001 Sjøforsvaret skremmer silda bort fra Vestfjorden. Silda har spesiell god hørsel sårbar for hørselskader. Silda vil høre fregattsonarene kan bli skremt. Sild har stor økonomisk og økologisk betydning. Stort skadepotensial Operasjonelle begrensninger Lite eksisterende kunnskap

30 Hvem lytter?

31 Hvem snakker?

32 Adferdseffekter på vågehval og spekkhogger Bakgrunn: Flere massestrandinger av hval ses i sammenheng med bruk av militære sonarer. Påstander om at de utvikler dykkersyke, hørselskader og skader på sentralnervesystemet og derfor strander. Bare adferdseffekter er forskbart. Adferdsstudier av blåhval, knølhval, gråhval, finnhval, spermhval viser ingen biologisk relevant adferdsendring i forbindelse med sonareksponering. Biologisk relevant adferdsendring er vanskelig å dokumentere. Hval skaper enorme emosjoner i opinionen, spesielt internasjonalt.

33

34 Effektstudier prioriteringsforslag: Våren Effekten av sonarer på yngel i samarbeid med HI, NFH og UiO. Prosjektet kan senere utvides til å inkludere voksen fisk (sild, oppdrettsfisk) dersom tid og økonomi tillater det. 2. Våren Effektstudier på sel dykkersyke i samarbeid med UiTø. Sel i mære og sel i trykkammer er viktigst Adferdsstudiet på hval i samarbeid med WHOI, HI og eventuelt andre miljøer Adferdsstudiet på sild, i mære i samarbeid med HI, NFH

35 SPØRSMÅL / KOMMENTARER??

36 Effekten av sonarer på sild Modifisert fra Blaxter et al Acousticolateralis system in clupeid fishes. In Tavolga et al. (ed) Hearing and sound communication in fishes. Springer-Verlag

37 Effekten av sonarer på sild

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE

Detaljer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende

Detaljer

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Fisk seismikk seminar 21/3-2013 Lars Petter Myhre 1 - Olje og gass industriens motivasjon Økt internasjonal bekymring mht potensiell påvirkning

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa

Detaljer

Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning?

Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning? Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning? Petter Kvadsheim, Lars Kleivane og Patrick Miller 36 Forsvaret finansierer forskning på hval for å undersøke om de langtrekkende sonarene på våre nye

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk & seismikk-seminar Tromsø, 16. februar 2012 Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit

Detaljer

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Kysteskadren. Minevåpenet. Status. Minevåpenet Status. 24.10.2013 1 Oppgaver Håndtere trusselen fra sjøminer og improviserte sprengladninger utplassert under vann, for åsikre atkomst til havner, baser og operasjonsområder i fred, kriser

Detaljer

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober

Detaljer

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING

Detaljer

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Påvirkes makrell av seismikk?

Påvirkes makrell av seismikk? Fisk og seismikk 2017 Påvirkes makrell av seismikk? Endre Grimsbø Tonje Nesse Forland Deltakere i prosjektet Lise Doksæter Sive (HI) Rune Roland Hansen (UiO) Petter Kvadsheim (FFI) Hans Erik Karlsen (UiO)

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Harlans Seminar

Harlans Seminar Harlans Seminar 2008-10-31 KK Nils Gundersen SST Planstab Rammer Nettverks Basert Forsvar (NBF) - Operasjonskunst, Kultur, Menneske og Teknologi - Standardisering, Konnektivitet og Automatisering Teknologi

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet. Konkurransegrunnlag Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet Tokt nr: 2007 831 Tilbudsfrist 2. februar 2007 Åpen anbudskonkurranse 1 Orientering

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Innledning Kystsonen: Vakker, Rik, Attraktiv, Sårbar Mange brukere og interesser lett konflikter - Utbygging vs. fiskeressurser - Næring vs. næring

Detaljer

Fregatter i storm og stille

Fregatter i storm og stille Jacob Børresen, Roald Gjelsten, Tom Kristiansen, Johan H. Lilleheim, Hans Chr. Smith-Sivertsen Fregatter i storm og stille Marinens «langskip» 1960-2007 EIDE FORLAG Innhold Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik.

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik. FFI RAPPORT MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik FARDAL Rune FFI/RAPPORT-2005/03326 MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER

Detaljer

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Agenda Hva er seismikk? Hvorfor samler vi inn store seismiske surveys? Økt effektivitet, ny teknologi

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar

Detaljer

Norsk Atom-beredskap. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.

Norsk Atom-beredskap. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap. Norsk Atom-beredskap Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap i Norge: Organisering Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi

Detaljer

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter. Melding fra fiskeridirektøren J-45-2015 (Kommende) Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015 Erstatter: J-24-2014 Gyldig fra: 04. 03. 2015 Gyldig til: 31. 12. 2015 Bergen, 05.

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.

Detaljer

26. oktober 2007 Thomas T Wedervang Kommandør Sjef Sjøkrigsskolen

26. oktober 2007 Thomas T Wedervang Kommandør Sjef Sjøkrigsskolen Sjøkrigsskolen 26. oktober 2007 Thomas T Wedervang Kommandør Sjef Sjøkrigsskolen Maritime interesseområder - et nasjonalt ansvar Produksjon Funn (Norge og Russland) Landanlegg og baser Rørledning Uavklarte

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende

Detaljer

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet 1 Plan for presentasjonen Kort om status Skjold klassen NSM anskaffelsen Operativ NSM NSM Demonstrasjonsfyring

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available General information name NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 2 Source size Source pressure

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak

Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Regelverksendringer Kunngjøringssystemet for seismiske undersøkelser Kurs for fiskerikyndige Aase Moe Oljedirektoratet Regelverksendringer og oppdateringer Pågående

Detaljer

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving. Strategi 2006 2011 V i s j o n Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. AMBISJON Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving. VERDIAR Alt vårt arbeid skal byggje

Detaljer

Privat aktivitet Forskningsaktivitet

Privat aktivitet Forskningsaktivitet MELDINGSSKJEMA FOR AKTIVITETER I ANTARKTIS FORHÅNDSMELDING OG MILJØKONSEKVENSVURDERING IHT. 9 I FORSKRIFT 26. APRIL 2013 OM MILJØVERN OG SIKKERHET I ANTARKTIS (ANTARKTISFORSKRIFTEN) DEL 1: OM AKTIVITETEN

Detaljer

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Else Marie Stenevik Djupevåg Tilsynsseksjonen Tema Miljøundersøkelser 2013 Kunnskapsgrunnlag Rømming, tiltak, risiko Miljøundersøkingar

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Del 1: Havland Norge og verden det store bildet Del 2: Fisk, folk og politikk i Norge bor i Steigen digital nomade statsviter og fiskeriøkonom foredragsholder

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN

Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN FISK OG SEISMIKK Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN To næringer - ett hav Aktivitetsfordeling Vår - sommeren 2008 Ca 25 % Ca 25 % Ca. 50 % 2008

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

KL Trude Sviggum, Elev LMOPS

KL Trude Sviggum, Elev LMOPS KL Trude Sviggum, Elev LMOPS Første HK-plattform i Sjøforsvaret? (KNM Trondheim ca 1970) HK-plattformer i Sjøforsvaret Kystvakten 3 stk Nordkapp klasse fartøy: KV Andenes, KV Senja og KV Nordkapp Operative

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer