PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.
|
|
|
- Tor-Erik Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014
2 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa Veiledere: Hans Erik Karlsen, Karl I. Ugland Universitet i Oslo. Petter H. Kvadsheim Forsvarets forskningsinstitutt. Prosjektdeltagere Havforskningsinstituttet: Svein Løkkeborg og Nils Olav Handegaard LK-ARTS: Lars Kleivane Statoil: Lars Petter Myhre Universitetet i St.Andrews: Patrick Miller Universitetet i Århus: Peter Madsen Syddanske universitet: Magnus Wahlberg Biologisk stasjon i Drøbak. 2
3 Menneskeskapt lyd i havet problematikken Fiskeri vs seismikk en velkjent problematikk (Dalen et al. 2008) Kryssende næringsinteresser arealkonflikt/sameksistens. Utfordring: fortsatt uenighet om skremmeavstander. Dagsaktuelt: makrellfiskeriet og seismikk. Hvalfangst vs seismikk på dagsorden i 2013 Seismikkselskap pålagt å kompensere for tapt fangst. Fiskebåtrederiet Kato ANS erkjent erstatning for 13 dyr, kr. Utfordring: kunnskapshull om vågehvals hørsel og reaksjoner til støy. Kilde: Norges Fiskarlag Miljø og naturvern vs seismikk/fiskeri/hvalfangst dagsorden i en årrekke Dokumenterte negative effekter av menneskeskapt lyd på fisk og sjøpattedyr. Ufordring: bærekraftig forvaltning av fiskebestander. Dagsaktuelt: økt oljeaktivitet i Arktis. 3
4 Menneskeskapt lyd i havet kjente effekter på fisk og sjøpattedyr 4
5 Utfordring Konsekvens = lydkilde * lydutbredelse * biologisk effekt Konsekvens Effekter på individnivå Effekter på populasjonsnivå Effekter på fiskeri og fangst 5 Slabbekoorn et al. (2008)
6 Utfordring Konsekvens = lydkilde * lydutbredelse * biologisk effekt Lydkilde Impulslyd - kontinuerlig lyd Kildenivå Lydtrykk - partikkelbevegelse Lydkvalitet - frekvens, spissverdi, stigetid, varighet, energimengde 6 Slabbekoorn et al. (2008)
7 Utfordring Konsekvens = lydkilde * lydutbredelse * biologisk effekt Lydutbredelse Vanndyp og batymetri Temperatursjikt Sedimentforhold Bakgrunnsstøy 7 Slabbekoorn et al. (2008)
8 Utfordring Konsekvens = lydkilde * lydutbredelse * biologisk effekt Biologisk effekt Artens økologi levested Høreevnen til arten Atferdsresponser til støy Tilvenning / sensitivisering 8 Slabbekoorn et al. (2008)
9 PhD-prosjekt Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd på fisk og sjøpattedyr. Tre hovedtemaer: 1. Effekter av lyd på alarm- og unnvikelsesatferd hos fisk. 2. Effekter av lyd på spiseatferd (motivasjon og effektivitet) hos fisk. 3. Habitatbruk hos hval i områder som er viktige for næringssøk. 9
10 1 hydrphx V 1 hydrphx V Eksperimentelt forsøksoppsett til atferdsstudier Svingesystem Lydstimuli Rentonepulser 160 Hz, stigetider ( ms) 4 Markers 00 3 Txt Mark ms Markers 00 3 Txt Mark Utgang for vann Område for stimulering Trykkammer ms Akselerometer 50 cm 70 cm 25 cm Inngang for vann/mat Gjennomsiktig lokk Opptak av seismikk Elastisk membran stempel vibrator Base av betong 10
11 Atferdstudier av fisk i eksperimentelle forsøksoppsett Hørselspesialister Brisling (sildefisk) Svart neontetra (karpefisk) - hørselsevne - atferdsresponser Hørselsgeneralister Småsil (tobis) Makrell - hørselsevne - atferdsresponser 11
12 Studie av atferd hos frittsvømmende fisk, som er videofilmet før, under og etter en seismikkundersøkelse Fiskeatferd kan studeres ved bruk av ved bruk av undervannsvideo og lydopptak. Atferd/spiseatferd kan analyseres kvantitativt: Antall snappinger (spisehendelser) Antall fisk observert Antall fluktresponser (C-responser) Antall fryshendelser Endringer over tid og mellom ulike støynivåer Data fra studie av uer har blitt presentert her tidligere, og utarbeides nå videre til en vitenskapelig artikkel. Ytterligere videomateriale av andre arter er svært ønskelig i PhDprosjektet. 12
13 Studier av makrell Kunnskapsmangel om hørselsevne og sensitivitet til seismikk. Hørselsevnen kan studeres ved å måle direkte fra hørselsorganet. Stasjonen i Drøbak har unike oppsett for slike studier: lydrør. Kunnskapsmangel om atferdsreaksjoner til seismikk og andre lydkilder. Eksponeringsstudier kan foretas både i merd og til havs. Havforskningsinstituttet har utstyr, kompetanse og erfaring. Foto: Biopix.com 13
14 Satelittmerkestudie Studier av hval Kunnskapsmangel om arters vandringer og habitatbruk. Satellitt-tagger med dykksensor kan registrere hvalenes horisontale og vertikale bevegelser. Blåhval og nebbhval rundt Jan Mayen. Studie av responsterskler hos vågehval Kunnskapsmangel om hørselsevnen hos vågehval. Ved å stimulere med lyder som frembringer en atferdsrespons, kan man si noe om hørselsevnen. Playback av ulike toner (frekvenser), og lyd fra spekkhogger eller sonar. Tagger som registrer dyrets bevegelser, dykkprofil og tar opp lyd. 14
15 Testing av satellitt-tagger og merketeknikker To ulike tagger har blitt testet. 15
16 16
17 Takk for oppmerksomheten Referanser: 48 Richardson, W. J., Greene, C. R. Jr., Malme, C. I. & Thomson, D. H. (1995). Marine mammals and noise. Academic Press, San Diego, Cal. Slabbekoorn, H., Bouton, N, van Opzeeland, I., Coers, A., ten Cate, C., and Popper, A. N. (2010). A noisy spring: the impact of globally rising underwater sound levels on fish. Trends in Ecology & Evolution. 17
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater
LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ
LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De
Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak
Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø 06.04.2017 Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak Lyd er: (1) trykkvariasjoner (2) svingninger av vannpartikler
Påvirkes makrell av seismikk?
Fisk og seismikk 2017 Påvirkes makrell av seismikk? Endre Grimsbø Tonje Nesse Forland Deltakere i prosjektet Lise Doksæter Sive (HI) Rune Roland Hansen (UiO) Petter Kvadsheim (FFI) Hans Erik Karlsen (UiO)
Seismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende
Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?
Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga
Romlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen
Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening
Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.
Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning?
Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning? Petter Kvadsheim, Lars Kleivane og Patrick Miller 36 Forsvaret finansierer forskning på hval for å undersøke om de langtrekkende sonarene på våre nye
LYDUTBREDELSE I HAVET. Harald Westerdahl, Statoil.
LYDUTBREDELSE I HAVET Harald Westerdahl, Statoil. LYDUTBREDELSE I HAVET FRA SEISMISKE KILDER Kort om modellering og måling Hvordan vi kan modellere lydutbredelse. Hvordan vi kan måle lyden i havet. Hvilke
Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene. Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak
Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Tiltak 2008-2009 Felles rapport Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet Sluttrapport 1. april 2008 Forslag
Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk
Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Fisk seismikk seminar 21/3-2013 Lars Petter Myhre 1 - Olje og gass industriens motivasjon Økt internasjonal bekymring mht potensiell påvirkning
Faglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
Effekten av mennskeskapt støy på havmiljø. Petter H Kvadsheim Sjefsforsker Forsvarssystemer
Effekten av mennskeskapt støy på havmiljø Petter H Kvadsheim Sjefsforsker Forsvarssystemer Temamøte, Sandefjord 13-14 November 2018 Er menneskeskapt støy forurensing? EUs Marinstrategidirektiv (MSFD)
Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak
Hørsel og reaksjoner på lyd hos fisk Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak Lyd har to komponenter: lydtrykk og partikkelbevegelse Hydrofon for å måle trykkvariasjoner (tid) Aksellerometer
Desktopstudie Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri
Desktopstudie Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri Nordic Rutile AS Report No.: 2014-1136, Rev. 01 Document No.: 18UAQWM-2 Date: 2014-09-23 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 2 OVERSIKT OVER
Miljødirektoratets arbeid med undervannstøy
Miljødirektoratets arbeid med undervannstøy Avbøtende tiltak i veileder for håndtering av sediment M350 Marianne Olsen Seniorrådgiver/Seksjon for hav og sediment Foto: Glen Musk Ikke stille under overflaten
C. Faglig rapport. Biologisk lyd brukt til selektivt fiske. Aud Vold Soldal og Børge Damsgård
Sluttrapport Biologisk lyd brukt til selektivt fiske 1 C. Faglig rapport Biologisk lyd brukt til selektivt fiske Aud Vold Soldal og Børge Damsgård Innledning...2 Oppnådde resultater i forhold til målsetning...2
FFI-RAPPORT. Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø. rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus
FFI-RAPPORT 17/00075 Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus - Petter H. Kvadsheim 1 Lise D. Sivle 2 Rune Roland Hansen 3 Hans Erik Karlsen 3 1 Forsvarets
Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner
rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 33 2013 Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner Tokt utført i juni og august 2013 Anne Christine Utne Palm, Svein Løkkeborg, Bente Hoddevik Ulvestad, Bjørn Erik
Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet
Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet av Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn 30. april 2009 Innhold
Retningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser
RETNINGSLINJER FOR MINIMERING AV AKUSTISKE FORSTYRRELSER FOR SJØPATTEDYR I FORBINDELSE MED SEISMISKE UNDERSØKELSER Ref.id.: KS&SMS-5-MAN-01 Prosedyre Side 1 av 5 Retningslinjer for minimering av akustiske
Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal
Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal 2014-11-11 Barentshavet sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geir Steinar Søvik
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
Havet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Att: 24.10.2017
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer
Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FANGST AV VÅGEHVAL I 2019
Mattilsynet Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Felles postmottak Postboks 383 Saksbehandler: Guro Gjelsvik Telefon: 90063839 2381 BRUMUNDDAL Vår referanse: Deres referanse: Dato: 31.01.2019 HØRING - FORSLAG
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
FANGSTSTATISTIKK FOR ENNINGDALSELVA 2011 Fisket avsluttet Geir Jensen Laks. 190 " Marius Bjørnstad Laks
Detaljert statistikk (pdf fil) FANGSTSTATISTIKK FOR ENNINGDALSELVA 2011 Fisket avsluttet 15.08.2011 NR DATO LENGDE (CM) REDSKAP C&R = X 191 15.08.11 Geir Jensen Laks 190 " Marius Bjørnstad Laks 189 " Marius
Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016
Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende
Mareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone
Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone Plankonferanse Bergen 23.oktober 2018 Liv Liv Holmefjord, fiskeridirektør Eg skal snakke om: Norge som kyst- og havnasjon Vårt samfunnsoppdrag og rolle
Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
Kanskje er det makrell nok til alle?
Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein
Kan vi måle stillhet?
Kan vi måle stillhet? Beregning av støysoner og kartlegging av stille områder Forsker Idar Ludvig Nilsen Granøien, SINTEF Dette tenkte jeg å snakke om: Litt om lyd som fysisk fenomen Lydutbredelse og noe
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
Fisk og seismikk forskningsfokus fremover
Nr. 17 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Fisk og seismikk forskningsfokus fremover Av Lise Doksæter Sivle PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnummer
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.
Risikovurdering av støy fra pæling og mulig effekt på laks i merd
Til: Frøya kommune Fra: Øistein Preus Hveding Dato 2019-01-18 Risikovurdering av støy fra pæling og mulig effekt på laks i merd Bakgrunn Ved Siholmen i Frøya kommune planlegges det bygging av en liggekai.
KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG
KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG SKADEVIRKNINGER AV SEISMISKE LYDBØLGER KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED PÅ FISK OG SJØPATTEDYR HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG SKADEVIRKNINGER
Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018
Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet
Nr. 13 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet av John Willy Valdemarsen, Shale Rosen, Asbjørn Aasen og Jan
Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann
Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den
Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi
Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group
Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.
Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om
Forvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr.8-2008 Forsøk med lys i fisketeiner Rapport fra to feltforsøk Av Dag M. Furevik, Svein Løkkeborg, Jostein Saltskår, Asbjørn Aasen, Ingvald Svellingen og Terje Jørgensen Juli
«Case CGG» Nordre Viking Graben
«Case CGG» Nordre Viking Graben Stein Åsheim (CGG) Sigbjørn Vigeland (CGG) Fisk og seismikk - 2016 - Ålesund CGG - Et integrert geovitenskapelig selskap Utstyr Innsamling Geologi, Geofysikk & Reservoar
FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo
FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity
STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen
STØYKARTLEGGING Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013 FUTURA ved Remi Johansen ii R121213 Haltdalen SØF, støykartlegging iv INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V
Last ned Sjøpattedyr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sjøpattedyr Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Sjøpattedyr Last ned ISBN: 9788200227298 Antall sider: 239 Format: PDF Filstørrelse:36.30 Mb Boken tar for seg hva et pattedyr er, arter i norske farvann, bestandsidentitet og vandringer, bestandsestimering,
SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER
HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET
NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008.
NOTAT 1. juli 2009 Hvis havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir åpnet for oljeboring vil man i framtida få omfattende seismikkskyting her. Dette notatet redegjør for hvordan oljeindustrien i dag
E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016
E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016 REGELVERK - HISTORIKK NS 8175 (2005) NS 8175 (2008) NS 8175 (1997) T-1442 (2012) T-8/79 (1979) T-1/86 (1986) T-2/93 (1993) T-1277/99 (1999) T-1442 (2005) NS 8175 (2012)
. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s, Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet
God akustikk på arbeidsplassen Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet Hvert år går millioner av arbeidsdager tapt som følge av arbeidsrelatert sykdom, og dette medfører tapt produktivitet
Resultatliste for Feltskyting
Resultatliste for Feltskyting Spesialfelt,2009 13.06.2009 Plass Navn Klubb Poeng Fin A 1 Ole H. Fjeld Namnå 115 2 Tor Amundsen Enebakk 114 3 Arild Jahnsen Oslo Kommune Tjenestemann Skytterlag 110 4 Jan
Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser
Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den
3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Rapport til Report no.: 2006-1921 Rev.: 02 Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr for Norges
STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 510/2013. Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen
STØYKARTLEGGING Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt Utleie SØF FUTURA RAPPORT 510/2013 FUTURA ved Remi Johansen ii R121213 Mjølfjell og Brandset SØF, Støykartlegging iv INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON...
KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009
KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 Resultater fra DNA-typing av torsk ved bruk av PCR metode Websaknr. 09/12473 Fiskeridirektoratet region Nordland Fiskerikontoret i Svolvær Mai 2009 Erun Thesen Bioingeniør/Inspektør
FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag
FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk
"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"
"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å
Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk
Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser
RAPPORT. Massetak Høgevarde, Flå kommune. Støyvurdering HØGEVARDE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER 15566001 REV 0 RIAKU01 27.12.
HØGEVARDE AS Massetak Høgevarde, Flå kommune. Støyvurdering OPPDRAGSNUMMER 15566001 BRG VOSS AKUSTIKK-PA SWECO NORGE AS FRODE ATTERÅS / TORMOD KVÅLE (KS) Endringsliste VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB.
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling
Vedtak - klager på vedtak om tillatelse til seismisk undersøkelse - Andfjorden - Andøy, Harstad og Torsken kommuner - Nordland og Troms fylker
HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2013/736-35 Arkiv nr.: 423.4 Saksbehandler: Eva Haugen Øye Dato: 10.09.2014 Vedtak - klager på vedtak om tillatelse til seismisk undersøkelse -
Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag
Til Klima- og miljødepartementet E-post: postmottak@kld.dep.no Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag Værøy Fiskarlag viser til det faglige grunnlaget for oppdateringen
Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Kjevik Filmskytebane
Sikre løsninger for fremtiden Støykartlegging Kjevik Filmskytebane Øystein Valdem Futura rapportnummer: 106/2010 26. februar 2010 -ii- Forsvarsbygg Futura [Miljø] Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: