Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr"

Transkript

1 Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007

2 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater fra vitenskapelige publikasjoner og tekniske fagrapporter som omhandler påvirkning av seismikkskyting på marine organismer. - Basert på dagens viten - Går ikke inn på nye spørsmål som kan reises Figur fra Statoil Oppdragsgiver: Samarbeidsgruppe Fiskerinæring og Oljeindustri - Norges Fiskarlag, FHL Havbruk, Eksportutvalget for fisk, Oljeindustriens Landsforening Slide 2

3 Forfattere John Dalen Havforskningsinstituttet (effekter på fisk, fiskebestander og fiskefangster) Anders Næss DNV (effekter på sjøpattedyr) Egil Dragsund DNV (koordinering, sammenstilling og redigering av rapport, innledende kapitler) Olav Sand Universitetet i Oslo (undervannslyd, hørsel hos fisk, gjennomlest og kommentert andre deler) Kvalitetssikring av hele rapporten: - Steinar Nesse DNV Slide 3

4 Innholdet i rapporten Generell beskrivelse av seismiske undersøkelser metoder og teknologi Noe generelt stoff om lyd i vann hva påvirker organismer Hovedvekten er lagt på effekter på fisk og fiskefangster Effekter på marine pattedyr og plankton er også berørt Innhentet noe informasjon om effekter av andre typer lydbølger i vann (hovedsakelig forsvarets nye sonarer) Slide 4

5 Litteraturgrunnlaget 109 rapporter eller artikler i litteraturlisten En god del av den norske forskningen er fra Koordinert via Norges Fiskeriforskningsråd (Norges Forskningsråd) Enkelte av rapportene er tidligere gjennomførte oversiktsrapporter eller artikler, for eksempel: - OSPAR (Convention for the protection of the marine environment of the North-East Atlantic) oversikt over menneskeskapt undervannslyd og effekter i det marine miljø - Fisheries and Oceans Canada. Review of Scientific Information on Impacts of Seismic Sound on Fish, Invertebrates, Marine Turtles and Marine Mammals - Andre oversiktsartikler benyttet for å sammenligne litteraturgrunnlag og konklusjoner Slide 5

6 Seismikk aktiviteten norsk sokkel Seismikk innsamlet på norsk kontinentalsokkel CPM (linjekilometer) ÅR Selskaper nord Selskaper syd OD nord Figur og data fra Oljedirektoratet Slide 6

7 Ulike typer seismikk 2D seismikk - En lyttekabel med hydrofoner - Brukes til: - Store regionale undersøkelser - Finne mulige felt 3D seismikk - Flere lyttekabler - Detaljerte undersøkelser av et mulig felt - Reservoarbeskrivelse Reservoar monitorering (4D) - Finne gjenværende ressurser i et felt under produksjon Havbunnsseismikk (4C) - Bedre kartlegging av gassoner Elektromagnetiske pulser Slide 7

8 Seismikk siste år linjekilometer ( km 2D og km 3D) Tilsvarer knapt km 2 (noe større enn Hordaland fylke, betydelig mindre enn Troms fylke) Fordelt på 84 undersøkelser (ca km største, 106 km minste) 6 undersøkelser større enn km Sesongvariasjon: Antall linje km seismikk Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Måned 2006 Data fra Oljedirektoratet Slide 8

9 Undersøkelsen på blokk 16/6,8,9 Den største i 2006 Omfattet flere blokker km Ca 1350 km 2 Slide 9

10 Undersøkelsen på blokk 16/6,8,9 Slide 10

11 Lydkilde - luftkanoner Bilder fra Størrelse angitt i volum oftest cu.in. (kubikktommer) benytter liter i rapporten Vanlig volum på en kanon 0,4 10 liter Settes sammen til luftkanonfelt (array) samlet volum opp til ca 165 liter Slide 11

12 Lyd og organismer Lyd beskrives enten som trykkbølger (trykksvingninger) eller partikkelsvingninger Luft (gass) stor evne til sammentrykking, mens vann (væske) har liten evne Det er stor forskjell fra art til art både på land og i sjø med hensyn til: - hva som er den relevante stimulusparameteren, trykk eller partikkelbevegelse - hvilke lydfrekvenser som kan oppfattes - på hvilken styrke som kreves ved ulike frekvenser for å oppfatte lyden Marine pattedyr: oppfatter trykkbølger Fisk og hvirvelløse dyr: oppfatter hovedsakelig partikkelbevegelser (for eksempel makrell, flyndre) Men fisk med svømmeblære (for eksempel torsk, sild, laks) kan også oppfatte trykkendringer Slide 12

13 Lyd fra luftkanoner Viktige egenskaper ved lyd er blant annet: - Frekvens (antall svingninger pr. sekund (Hz) - Trykkendringer (trykkbølger): angies ofte i desibel (db) sammen med en referanseverdi (1 µpa i sjøvann) - Partikkelbevegelse (svingehastighet i m/s, akselrasjon i m/s 2 ) - Varighet - Pulset - kontinuerlig Avgir lydbølger med frekvens under 200 Hz, med høyest energi innen intervallet 5 60 Hz Slide 13

14 Lyd fra luftkanoner Desibel db, - logaritmisk mål, dvs 6 db tilsvarer at lydtrykket dobles eller halveres, mens en forandring på 20 db betyr at trykket endres med en faktor på 10. Et lydtrykk på 190 db rel. 1 µpa er 1/100 av et lydtrykk på 230 db rel. 1 µpa. - Generelt angies en terskel for direkte skade hos menneske i luft lik 160dB - I vann tilsvarer dette ca 222 db Lydtrykk med spisstrykk på over 230 db opptrer bare i umiddelbar nærhet av luftkanonene, i avstander på noen få meter. I det samme nærområde vil en også ha meget høy partikkelakselrasjon Slide 14

15 Effekter av lyd på organismer Inndeles ofte i to kategorier: 1. Skadelige effekter - Akutte effekter - Langtidseffekter 2. Atferdspåvirkning Skadelige effekter på én organisme kan omfatte alt fra øyeblikkelig dødelighet til forbigående redusert leveevne med full restitusjon til slutt. - Hovedsakelig på yngre stadier av fisk - Dødelighet av enkeltorganismer gir ikke nødvendigvis effekt på bestandsnivå Atferdspåvirkning er observert både hos fisk og sjøpattedyr Slide 15

16 Storskala forsøk - atferdsendringer Atferdsendringer observert for en rekke fiskearter Atferdsendringene i bur- og notforsøk inkluderer: - C-start respons - Dybdeendringer - Svømmemønstre En studie i et relativt grunt område viste ingen tydelige ensartede vandringer (torsk, lyr, sei og hvitting) ut fra område. Muligens pga komplisert topografi som ga et komplisert lydbilde To studier i Nordsjøen viste henholdsvis 13 og 36% reduksjon i ekkoregistreringer av fisk. Uklart om dette var vandring ut av området eller dybdeendringer Tobisforsøk: C-start respons observert, men fisken gravde seg ikke ned. Det ble heller ikke observert utvandring fra området. Oppdrettsfisk (laks, regnbueørret): Ingen klare atferdsendringer 4 km fra seismikkfartøyet. Normalt fôrinntak Slide 16

17 Skadelige effekter Økte dødelighetsrater for fiskeegg ble påvist ut til ca. 5 m avstand fra luftkanonene. For plommesekklarver, spesielt for piggvar, var dødelighetstallene høye, %, på 2-3 m avstand. På senere stadier fant en for rødspette de høyeste dødelighetstallene, %, ved 2 m avstand. Tydelig øket dødelighet ble også påvist for torsk på ca. 5 m avstand på larvestadiet. Økte dødelighetstall på postlarvestadiet ble påvist ved 1-2 m avstand for flere arter. Økt dødelighet ble påvist for torsk på yngelstadiet ved 1-2 m avstand. En observerte videre endringer i flyteevne hos organismene, endringer i evne til å unngå predatorer, og effekter som påvirket den generelle kondisjonen hos larvene og dermed evne til å overleve. Skader på voksen fisk (høreceller og sidelinjen) observert flere dager etter eksperimenter Slide 17

18 Skadelige effekter - oppsummert Skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting kan forekomme ved avstander mindre enn 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skader forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m I dette området er partikkelakselrasjonen betydelig større i forhold til trykkendringene, sammenlignet med større avstander Fisk på tidlige livsstadier er mest utsatt. Konklusjon: Den seismikkskapte dødeligheten for torsk, sild, lodde og andre kommersielle arter i norske farvann er så lav at den ikke er vurdert til å ha noen betydningsfull negativ effekt på rekrutteringen til bestandene Slide 18

19 Effekter på fiskefangster Flere studier har demonstrert fangstreduksjoner i løpet av luftkanonskyting sammenlignet med fangster før skytingen begynte. California - Uer : - Reduksjon i fangst med snik ca 52% - Gikk dypere og nærmere bunn slik at den ble mindre tilgjengelig for fisket - Generelle konklusjoner: - bunnfisk synes å være mer stasjonær enn mer frittsvømmende fisk. - mindre sannsynlig at slik bunntilknyttet fisk spredte seg i vannmassene ved eksponering med luftkanon enn fisk som var lokalisert på mindre særpregete bankområder Norge Fangstdagbøker: - Linefangster økte med økende avstand fra seismikkfartøyet, 55-80% forskjell mellom fangst innen området og 1-8 nm utenfor området - Reketrålere: ca 80% redusert bifangst av torsk - Seitrålere: Markert økning av torsk, muligens fordi fisken trakk ned mot bunnen Slide 19

20 Effekter på fiskefangster Barentshavet torsk og hyse: - Benyttet akustiske registreringer sammen med fiskefangst med både trål og line - Trålfangstene av torsk og hyse og linefangstene av hyse avtok med ca. 50 % i et område på 40 x 40 nautiske mil sentrert rundt seismikkområdet - Fangstreduksjonen tydeligst innenfor seismikkområdet: - trålfangstene av begge arter og linefangstene av hyse avtok med ca. 70 % - linefangstene av torsk avtok med ca. 45 %. - Effektene varte i minst fem dager etter at skytingen opphørte Færøyene fangstdagbøker: - Ingen klar sammenheng mellom seismikk og fangst Slide 20

21 Konklusjoner Omfanget av den seismikkskapte dødeligheten for kommersielle arter i norske farvann er så lav at den er vurdert til ikke å ha betydningsfull negativ effekt på rekrutteringen til bestandene. Skremmeeffektene på voksen fisk kan medføre fangstreduksjoner som vil variere fra art til art og mellom de forskjellige redskapstypene. Effektene er geografisk begrenset, men for den enkelte fisker kan den være betydelig. Slide 21

22 Slide 22

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.

Detaljer

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Rapport til Report no.: 2006-1921 Rev.: 02 Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr for Norges

Detaljer

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar

Detaljer

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk & seismikk-seminar Tromsø, 16. februar 2012 Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit

Detaljer

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Økende behov for seismiske undersøkelser

Økende behov for seismiske undersøkelser Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell

Detaljer

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Svein Løkkeborg Faggruppe Fangst Kva eg skal snakke om: Kva vi veit om skadeeffektar Kva vi veit om skremmeeffektar Kva veit vi ikkje Seismikkforskning

Detaljer

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal 2014-11-11 Barentshavet sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geir Steinar Søvik

Detaljer

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa

Detaljer

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga

Detaljer

Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008.

Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008. NOTAT 1. juli 2009 Hvis havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir åpnet for oljeboring vil man i framtida få omfattende seismikkskyting her. Dette notatet redegjør for hvordan oljeindustrien i dag

Detaljer

Påvirkes makrell av seismikk?

Påvirkes makrell av seismikk? Fisk og seismikk 2017 Påvirkes makrell av seismikk? Endre Grimsbø Tonje Nesse Forland Deltakere i prosjektet Lise Doksæter Sive (HI) Rune Roland Hansen (UiO) Petter Kvadsheim (FFI) Hans Erik Karlsen (UiO)

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet

Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet av Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn 30. april 2009 Innhold

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Retningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser

Retningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser RETNINGSLINJER FOR MINIMERING AV AKUSTISKE FORSTYRRELSER FOR SJØPATTEDYR I FORBINDELSE MED SEISMISKE UNDERSØKELSER Ref.id.: KS&SMS-5-MAN-01 Prosedyre Side 1 av 5 Retningslinjer for minimering av akustiske

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

LYDUTBREDELSE I HAVET. Harald Westerdahl, Statoil.

LYDUTBREDELSE I HAVET. Harald Westerdahl, Statoil. LYDUTBREDELSE I HAVET Harald Westerdahl, Statoil. LYDUTBREDELSE I HAVET FRA SEISMISKE KILDER Kort om modellering og måling Hvordan vi kan modellere lydutbredelse. Hvordan vi kan måle lyden i havet. Hvilke

Detaljer

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL Jan Stenløkk, Oljedirektoratet GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2012 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk-seismikk, Stavanger, 21. mars 2013 Seismikk-innsamling 2012 48 ordinære seismiske undersøkelser i 2012. 26 (service-)selskap

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

HVORDAN IVARETAS HENSYNET TIL RESSURSENE OG FISKERNE VED SEISMISK DATAINNSAMLING LOVLØSHET SATT I SYSTEM?

HVORDAN IVARETAS HENSYNET TIL RESSURSENE OG FISKERNE VED SEISMISK DATAINNSAMLING LOVLØSHET SATT I SYSTEM? HVORDAN IVARETAS HENSYNET TIL RESSURSENE OG FISKERNE VED SEISMISK DATAINNSAMLING LOVLØSHET SATT I SYSTEM? Fiskerikandidatoppgave Studieretning fiskeriforvaltning (60stp) Ole Damm Kvilhaug Institutt for

Detaljer

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Agenda Hva er seismikk? Hvorfor samler vi inn store seismiske surveys? Økt effektivitet, ny teknologi

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Vedtak - klager på vedtak om tillatelse til seismisk undersøkelse - Andfjorden - Andøy, Harstad og Torsken kommuner - Nordland og Troms fylker

Vedtak - klager på vedtak om tillatelse til seismisk undersøkelse - Andfjorden - Andøy, Harstad og Torsken kommuner - Nordland og Troms fylker HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2013/736-35 Arkiv nr.: 423.4 Saksbehandler: Eva Haugen Øye Dato: 10.09.2014 Vedtak - klager på vedtak om tillatelse til seismisk undersøkelse -

Detaljer

Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak

Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak Hørsel og reaksjoner på lyd hos fisk Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak Lyd har to komponenter: lydtrykk og partikkelbevegelse Hydrofon for å måle trykkvariasjoner (tid) Aksellerometer

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2013. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2013. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2013 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk-seismikk, Trondheim, 12. februar 2014 Seismikk-innsamling 2013 45 ordinære seismiske undersøkelser i 2013. 21 (service-)selskap

Detaljer

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG:

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOtST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL: M/S 11 Libas" Bergen, 12. juni 1984 Bergen, 22. juni 1984 Nordsjøen, blokk 34/7 med naboblokker

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Oppsummering John Dalen Havforskningsinstituttet Bergen Fisk & seismikk-seminar 28. februar 2008 Oslo Fyring av ei luftkanon

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 007 1-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØ - RESSURS - HAVBRUK Rapport: Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten Høringsuttalelse Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten Behandlet i Norges Kystfiskarlag, AU-møte 9. august 2010 Paul Jensen, styreleder

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Fylkestinget i Nordland Bodø 21.02.12 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Mulighetenes næring Norsk fiskerinæring har mange muligheter Gode forutsetninger for verdiskaping Golfstrømmen En lang, unik kyst Unik

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Konfliktløsning i praksis - Ormen Lange Seismisk undersøkelse 2008

Konfliktløsning i praksis - Ormen Lange Seismisk undersøkelse 2008 Shell Exploration & Production Europe Konfliktløsning i praksis - Ormen Lange Seismisk undersøkelse 2008 Kolbjørn SætherS Senior Surveyor Norske Shell U&P Ormen Lange og Storegga 2 Ormen Lange og Storegga

Detaljer

. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s,

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available General information name NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 2 Source size Source pressure

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser

Detaljer

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

MELDINGER *****************

MELDINGER ***************** ------~-------------------------------------------~--------------------------------------------------~------------~-- 1 02.01.97 TL Forskrift om ikrafttredelse av 7b og 9 i forskrift om trålfrie soner

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer