Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol"

Transkript

1 Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Oppsummering John Dalen Havforskningsinstituttet Bergen Fisk & seismikk-seminar 28. februar 2008 Oslo

2 Fyring av ei luftkanon

3 Seismiske undersøkjingar - påvirkning på fisk og fiskeri Lydenergien frå seismiske kjelder kan vere dødeleg eller forårsake skadar på egg, larvar og yngel Lyden frå seismiske kjelder kan skremme fisk bort frå fiskeområde Lyden kan skremme fisk slik at fisken reduserer sine matsøkaktivitetar og beiting * Lyden kan skremme fisk og dermed forstyrre gytevandring og gyteprosessen All seismisk påvirkning på fisk og dei stimulia som fører til endra atferd må forståast i sine rette samanhengar, dvs. med omsyn på ulike artar, livsstadium og årstid/sesong!

4 Kunnskapar - skremmeeffektar Tidlege observasjonar Skremmereaksjonar ved luftkanonskyting (enkel luftkanon) i form av djupneendringar av kvitingforekomstar blei observert av Chapman and Hawkins (1969) i Nordsjøen. Systematiske skremmereaksjonar over tid ved luftkanonskyting (enkel luftkanon) hos sild blei observert av Dalen (1973) på Trøndelagskysten.

5 Undersøkjingar i Nordsjøen 1984 Mål: Kartlegge og studere fiskefordeling og fiskemengde før, under, og etter seismisk skyting ved akustisk kartlegging. Støtte den akustiske kartlegginga og biologisk forståing med botnatråling (Dalen og Raknes, 1985; Dalen and Knutsen, 1987). Oppsummerte resultat: Horisontal- og vertikalfordelingane av både pelagisk fisk og botnafisk observerte med akustiske metodar (ekkointegrering) og tråling innafor eit område på 35 x 18 nautiske mil (65 x 33 km) som omslutta seismikkområdet på 6 x 9 nautiske mil (11 x 17 km), var konsistent endra etter 6 dagar med seismikkskyting samanlikna med fordelingane før den seismiske skytinga starta.

6 Undersøkjingar i California 1985 Mål: Undersøkje eventuelle samanhengar mellom linefangstar av uerartar (Sebastes spp.), atferd og seismisk skyting på Californiakysten (Pearson et al., 1992; Skalski et al., 1992). Oppsummerte resultat: Den utsende lydenergien frå luftkanon (lydtrykknivå db re 1 µpa) forårsaka alarm- og skremmeresponsar hos fisken på djup m.

7 California 1985, forts. => tydeleg minkande djupneutstrekning av uerforekomstane over og ved botnen i løpet av den seismiske skytinga, og fisken bevega seg annleis under skyting enn ved inga skyting. => uerfangstane på line blei merkbart reduserte i løpet av luftkanonskytinga som uttrykt i redusert fangst pr. innsatseining (CPUE) på 52 %. => indikasjon på tilvenning (habituering) hos fisken til det seismiske lydsignalet.

8 Studier og analyse av fangstdata frå fiskefartøy i forhold til seismiske operasjonsdata Frå Norge i tida ( ) Mål: Undersøkje eventuelle samanhengar mellom linefangstar, trålfangstar og seismisk skyting frå Finnmarkskysten og Mørekysten (Løkkeborg and Vold Soldal, 1993). Analysene var baserte på fiskedagbøker og loggbøker frå seismiske fartøy for nøyaktig å kartlegge samtidige fiskeaktivitetar og seismiske aktivitetar over tid og område.

9 Studie i Bergen 1991, forts. Oppsummerte resultat: * Fangstratene blei reduserte med % på line og trål under og straks etter seismisk skyting. * Påvirkningsavstand: 5-10 nautiske mil (9,3 18,5 km) * Botnatrålresultata var meir variable enn dei frå linefangstane.

10 Undersøkjingar Nordkappbanken 1992 Mål: Studere fiskefordelingar og fiskemengde med fiskeforsøk med trål og line og akustisk kartlegging før, under og etter seismisk skyting (Engås et al., 1993 og 1996).

11 => Midlare trålfangstrater blei reduserte med ca. 70 % i løpet av skyteperioden i midten av undersøkingsområdet dvs. i seismikkområdet (3 x 10 nm). Over heile undersøkjingsområdet blei midlare trålfangstrate redusert med ca. 45 %. 700 A Catch (kg/haul) Catch (kg/haul) B Center Center Midlare trålfangstar av torsk (øvre) og hyse (nedre) før, under og etter seismisk eksponering. Distance (nm i)

12 Nordkappbanken 1992, forts. Oppsummerte resultat: Akustisk kartlegging av fisken og trål- og linefangstar viste at seismisk skyting påverka fiskefordelingar og fangstrater av torsk og hyse innafor heile undersøkjingsområdet på 40 x 40 nautiske mil (74 x 74 km). Mengde og fangstrater blei reduserte med %. Påvirkningsavstand: Opp til 33 km (18 nautiske mil) frå senter av seismikkområdet.

13 Samla analyser og studiar Bergen 1996 Mål: Vurdere konsekvensar for fisk og fiskeri ut frå etablerte kunnskapar og dagens seismiske undersøkingar til havs (Dalen et al., 1996)

14 Studiar i Bergen 1996, forts. Oppsummerte konklusjonar: => Seismiske undersøkjingar kan utførast i larvedriftområde med basis i lav seismikkneddøying samanlikna med naturleg neddøying. => Verne gyteområde og konsentrerte gytevandringsruter og -område med høge førgytekonsentrasjonar (skremmeeffektar). => Vernegrense": Maks. 50 km (27 nautiske mil) ytre grense frå aktuelle område (vurdert i kvart tilfelle). => Vernegrense" (2008): For 2D- og 3D-seismikk: Midlare avstand: 37 km (ca. 20 nautiske mil). For borestadundersøkingar: 5 nautiske mil (ca. 9,3 km)

15 Undersøkingar i Skottland 1997 Mål: Studere atferd av botnafisk (lyr, sei, kviting) i eit grunt skjærgårdsområde i forhold til seismisk skyting (stasjonær luftkanonklynge 3 kanoner) (Wardle et al., 2001). Oppsummerte resultat: * Momentane atferdsendringar: C-start og kortvarige fluktreaksjonar. Ingen systematiske eller varige forflytningar av fisken bort frå grunna.

16 Undersøkjingar på Mørekysten 2001 Mål: Foreta akustisk kartlegging av fordeling og mengde av pelagisk fisk (sild, kolmule, mesopelagisk fisk) i forhold til eit seismisk skyteområde (utvandringsområde frå sildegytefelt) før (delvis), under og etter (avgrensa) seismisk skyting (Slotte et al., 2004). Oppsummerte resultat: Mengde fisk blei lavare i skyteområdet enn utanfor under og etter skyting. Kolmule og mesopelagisk fisk stod djupare under skyting enn samanlikna med periodar utan skyting.

17 Færøystudien Grunnlag: Brei undersøkjing av trålarar, partrålarar, linefartøy, juksabåtar og garnfartøy (i Jakupstovu et al., 2001) i forhold til seismiske aktivitetar. * Analysene var baserte på spørjeskjema og intervju av 168 fiskarar over ein lengre fiskeperiode, og i ein viss grad på 23 fiskeridagbøker og seismisk info for * Utilstrekkeleg og manglande loggbokinformasjon frå seismikkfartøya for å kunne kartlegge nøyaktig dei seismiske aktivitetane i tid og over område. * Berre 2D-seismikk blei utført i løpet av Sammendrag: Resultata frå spørjeskjemaene støtta dei norske funna, men med større variasjonar. Fangstdagbokanalysen viste ingen tydeleg påvirkningssammenheng.

18 Undersøkjingar i Nordsjøen 2002 Mål: Studere atferd av tobis i bur på botnen i forhold til seismisk skyting ( nedgraving ) (Hassel et al., 2003 og 2004) Oppsummerte resultat: * Tobisen reagerte på luftkanonskyting ved auka symjeaktivitet i bura. * Inga observert nedgraving i sedimenta i løpet av luftkanonskytinga.

19 Pelagisk fisk KUNNSKAPSHOL Vi har i dag ikkje tilstrekkelege kunnskapar (direkte observasjonar) om korleis stimar eller tette konsentrasjonar av pelagisk fisk (sild, makrell, lodde) kan bli påverka av seismisk skyting. Observere og kartlegge atferd og mengde før, under og etter seismisk skyting. Høyrselen hos f.eks. sild er betre enn hos torsk, og fisk i stim reagerer ofte meir tydeleg på svake eksterne stimuli enn enkeltfisk.

20 Gytevandring og gyting * Framskaffe kunnskapar for viktige artar om interaksjonar mellom konsentrerte fiskeforekomstar på gytevandring og seismiske undersøkjingar over tilstrekkeleg lang tid. Observere atferd, fiskefordeling og fiskemengde før, under og etter seismisk skyting. * Framskaffe kunnskapar for viktige artar via direkte observasjonar på gytefelt om korleis seismiske undersøkjingar kan påverke gytinga.

21 Vidare arbeid på tobis Gjennomføre fullskala feltundersøkjingar omkring påvirkning frå seismiske undersøkjingar på fiskefordeling, fiskemengde og fangstrater i eit definert område før, under og etter seismisk skyting (liknande Nordkappforsøket). Utført forskning gir ikkje svar på fiskarane sine observasjonar om lavare fangstrater når det blir skote seismikk i nærområda.

22 Fisk utan symjeblære Fisk utan symjeblære har dårlegare høyrsel enn fisk med symjeblære. Utførte forsøk dekkar ikkje slike artar. Eksempel er makrell, alle flatfiskartane (vaksne individ) og haiartar.

23 Små/yngre fisk Viste resultat indikerer at mindre fisk reagerer annleis på seismisk skyting enn større fisk. Det er ikkje kjent kva som forårsakar dette.

24 Dagens rådgivings- og forvaltningsregime Seismisk operatør Fiskeri- direktoratet Olje- direktoratet Havforsknings- instituttet Forsvars- kommandoar Fiskar- organisasjonar Konflikt fiskeri? Konflikt ressursar? Ja?? => endre periode / operasjon Nei?? => OK! Ja?? => endre Nei?? => OK! periode / operasjon Ha eit godt møte vidare!

25 Brukt litteratur Boeger, W.A., Pie, M.R., Ostrensky, A., and Cardoso, M.F The effect of exposure to seismic prospecting on coral reef fishes. Brazilian Journal of Oceanography, 54(4): Chapman, C.J. and Hawkins, A.D The importance of sound in fish behaviour in relation to capture by trawls. FAO Fish. Rep. 62(3): Dalen, J Stimulating herring shoals. Experiments in Hopavågen and Imsterfjorden and Verrafjorden (In Norwegian). Report to the Royal Norwegian Council for Scientific and Industrial Research, The Norwegian Institute of Technology (NTH), no T, Trondheim, Norway: 36 pp. Dalen, J., and Knutsen, G. M Scaring effects in fish and harmful effects on eggs, larvae and fry by offshore seismic explorations. In Merklinger, H.M. (ed.) Progress in Underwater Acoustics. Plenum Publishing Corporation: Dalen, J. Ona, E., Vold Soldal, A., and Sætre, R Seismic Investigations at Sea: An Assessment of Consequences to Fish and Fisheries. (In Norwegian. English summary). Fisken og Havet, 9 (1996): IMR Report 26 pp. Engås, A., Løkkeborg, S., Ona, E., and Soldal, A.V Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 53(10): Jákupstovu, S.H.í., Olsen, D., and Zachariassen, K Effects of Seismic Activities on the Fisheries at the Faroe Island. Report Fiskerirannsóknarstovan, Tórshavn, Faroe Islands. 92 pp. Løkkeborg, S., and Soldal A.V The influence of seismic exploration with air guns on cod (Gadus morhua) behaviour and catch rates. ICES Mar. Sci. Symp., 196: McCauley, R.D., Fewtrell, J., and Popper, A.N High intensity anthropogenic sound damages fish ears. J. Acoust. Soc. Am. 113, Pearson, W.H., Skalski, J.R. and Malme, C.I Effects of sounds from a geophysical survey device on behavior of captive rockfish (Sebastes spp). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 49(7): Skalski, J.R., Pearson, W.H. and Malme, C.I Effects of sound from a geophysical survey device on catch-perunit- effort in a hook-and-line fishery for rockfish (Sebastes spp.). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 49(7): Wardle, C.S., Carter, T.J., Urquhart, G.G., Johnstone, A.D.F., Ziolkowski, A.M., Hampson, G. og Mackie, D Effects of seismic air guns on marine fish. Cont. Shelf Res. 0: 1-23.

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 14-2012 Akustisk overvaking av seien sin vandring i Ryfylkebassenget Av Håkon Otterå og Ove Skilbrei April 2012 www.imr.no 3 Innhaldsfortegnelse Samandrag... 5 1 Innleiing...

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar

Detaljer

Verknad for miljø og brukarinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden.

Verknad for miljø og brukarinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden. Tilleggsrapport Leikanger kraftverk. Verknad for miljø og brukarinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden. Denne rapporten er eit tillegg til Konsekvensutredning

Detaljer

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Tema Bevaringsområder for hummer: Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Siden 2004 har Havforskningsinstituttet arbeidet tverrfaglig med småskala bevaringsområder for hummer i Skagerrak. I dette

Detaljer

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning Februar 2015 FORORD Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon

Detaljer

Dumping av gruveavfall i fjordane er i strid med EUs vassrammedirektiv

Dumping av gruveavfall i fjordane er i strid med EUs vassrammedirektiv Dumping av gruveavfall i fjordane er i strid med EUs vassrammedirektiv Gruveslambanken i Langfjorden ved Kirkenes, 2011 Naturvernforbundet 17.12.2014, Mads Løkeland 1 INNHALD Innleiing... 4 Konklusjon...

Detaljer

Hvor sårbare er bjørner for forstyrrelser i hiperioden

Hvor sårbare er bjørner for forstyrrelser i hiperioden Hvor sårbare er bjørner for forstyrrelser i hiperioden En litteraturoversikt En utredning foretatt i forbindelse med Forsvarets planer for Regionfelt Østlandet, del 2 John D.C. Linnell Brian Barnes Jon

Detaljer

Heimesjukepleiarens perspektiv på forhold som fremjar palliasjon i heimen

Heimesjukepleiarens perspektiv på forhold som fremjar palliasjon i heimen 64 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr. 1 2013 Originalartikel Heimesjukepleiarens perspektiv på forhold som fremjar palliasjon i heimen Home care nurses perspectives of factors of importance for their ability

Detaljer

Når vi studerer sosialt liv, studerer vi også oss sjølve

Når vi studerer sosialt liv, studerer vi også oss sjølve Notat 12/2004 Eldrid Digernes Når vi studerer sosialt liv, studerer vi også oss sjølve VOLDA 2004 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Eldrid Digernes Høgskulen i Volda 0805-8075 Bente Lien

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Bruk av tvang i psykisk helsevern Internrevisjonen Bruk av tvang i psykisk helsevern Helse Vest RHF, september 2014 INNHALD Målgruppene for denne rapporten er styret og revisjonsutvalet på regionalt nivå, styra i helseføretaka, formelt

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID

IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID Av Sigrun K. Ertesvåg & Svein Størksen Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og

Detaljer

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Finn Ove Båtevik Artikkelen byggjer på ei undersøking blant ungdom i utkantkommunar. Undersøkinga viser store variasjonar i kva grad ungdom

Detaljer

Effekten av to synlig lys modaliteter og røntgen på klekkesuksessen hos Acartia tonsa-egg

Effekten av to synlig lys modaliteter og røntgen på klekkesuksessen hos Acartia tonsa-egg Effekten av to synlig lys modaliteter og røntgen på klekkesuksessen hos Acartia tonsa-egg Sigbjørn Hjetland Vorren Marine Coastal Development Innlevert: mai 2014 Hovedveileder: Yngvar Olsen, IBI Medveileder:

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

Vurdering av ferskvannsbiologiske forhold i Gjendeosen

Vurdering av ferskvannsbiologiske forhold i Gjendeosen Vurdering av ferskvannsbiologiske forhold i Gjendeosen Gyteområder for ørret og forekomst av Gjendeflue Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl Jostein Skurdal John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Sjøfugl og MV Full City-forliset, ett år etter. Svein-Håkon Lorentsen

Sjøfugl og MV Full City-forliset, ett år etter. Svein-Håkon Lorentsen 629 Sjøfugl og MV Full City-forliset, ett år etter Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 25 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Sånn kan det også gjøres! Drift av autolinerederiet Eskøy AS Saga K, T-20-T og Åsta B, T-3-T, driftsåret 2010

Sånn kan det også gjøres! Drift av autolinerederiet Eskøy AS Saga K, T-20-T og Åsta B, T-3-T, driftsåret 2010 Rapport 14/2011 Utgitt mars 2011 Sånn kan det også gjøres! Drift av autolinerederiet Eskøy AS Saga K, T-20-T og Åsta B, T-3-T, driftsåret 2010 Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern

Detaljer

4.3.8 MED BLANKE ARK EIT FORSØK MED

4.3.8 MED BLANKE ARK EIT FORSØK MED 4.3.8 MED BLANKE ARK EIT FORSØK MED INTEGRERTE KOMMUNALE TENESTER I EIN NY BYDEL. NILS AARSÆTHER Då den norske hovudflyplassen Fornebu blei vedtatt nedlagd på 1990-talet, opna det seg ein unik mulighet

Detaljer

De vet hvor CO 2 -en er

De vet hvor CO 2 -en er Forskningsnyheter Et hjertesukk Ser vi på Norges utslipp av klimagasser isolert, så er de i det globale regnskapet knapt målbare. Likevel diskuterer politikerne å pålegge norsk industri de høyeste CO 2

Detaljer

Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. Odd Inge Vistad

Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. Odd Inge Vistad 441 Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter Odd Inge Vistad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

Elektrisk fiske faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk

Elektrisk fiske faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk 1147 Elektrisk fiske faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk Resultater fra eksperimentelle feltstudier 2010-2014 Gunnbjørn Bremset Ola Diserud Laila Saksgård Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner

Detaljer

Kjem du levande inn, kjem du levande ut men kva skjer så?

Kjem du levande inn, kjem du levande ut men kva skjer så? OPPFØLGINGSTILBODET ETTER EI ALKOHOLFORGIFTING Kjem du levande inn, kjem du levande ut men kva skjer så? tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2007 MARS 2007 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

«Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3)

«Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3) Kvinge, L. M. Ek, C.E., Olsen Bøe, T., Kolnes, M., Hundseid, E. & Vikse, I. «Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3) 1 Helsetorgmodellen rapport (2013/3)

Detaljer

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling Kompetanse for tilpasset opplæring Artikkelsamling Redaktører: Grete Dalhaug Berg, Høgskolen i Volda og Kari Nes, Høgskolen i Hedmark Copyright Layout: Wallace Design C 2007 Utdanningsdirektoratet 2 Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Erfaringar med brukarstyrt innlegging ved psykosepost ein kvalitativ evalueringsstudie

Erfaringar med brukarstyrt innlegging ved psykosepost ein kvalitativ evalueringsstudie Short papers Erfaringar med brukarstyrt innlegging ved psykosepost ein kvalitativ evalueringsstudie 49 Margrete Tytlandsvik, cand. polit Stig Heskestad, cand.med EXPERIENCES WITH USER CONTROLLED ADMISSIONS

Detaljer

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Nr. 12-12 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: «Evaluering av Senter for

Detaljer