TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2002

Transkript

1 TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 22 F/F Michael Sars tokt nr: 224 Periode: 27. april. mai 22. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde av -gruppe sei. Hydrografi: Fedje Shetland, Utsira Start Point. Asbjørn Borge, Else Holm, Odd Smedstad (toktleder) Arne Storaker. Jan Erik Nygaard GJENNOMFØRING Kartleggingen startet ved Stadt 27. april og ble avsluttet.mai (Figur og 2). Det var noe kuling de første døgnene, men etterpå hadde vi rolig vær hele toktet. Det ble totalt tatt 9 trålstasjoner og 22 CTD-stasjoner. METODER Tegning av yngeltrålen er vist i Figur 3. Vi brukte 2 stk. " kuler og 28 kg ekstravekt på hver ving. Vi brukte 6 kg aluminium tråldører på 2 m 2. Sveiplengden var totalt 8 m. For å få trålen til å gå i overflaten lengst mulig bak båten ble det spolt 3 m med mm wire på trålwinsjene. Trålforsøkene viste at vi hadde trålen i overflaten med m wire ute. Et standard trålhal ble definert som følger: Warplengde Dyp Tauetid Tauehastighet m m min. 2, knop 3 m m min. 2, knop 7 m 2 m min. 2, knop 2 m 3 m min. 2, knop 2 m m min. 2, knop 27 m m min. 2, knop Synketiden er inkludert i tauetiden. Hele trålhalet vil da ta 3 minutter og det taues totalt,-

2 ,3 nm. Det vil være en stor fordel om hastighetsmåler kan monteres på trålen. Dette vil sikre at trålhalene blir mest mulig like. I 993 ble det tauet minutter i overflaten. Ekkolodd og integrator gikk kontinuerlig. Alle akustiske data ble som vanlig lagret på tape, men de ble ikke vurdert. Hydrografisk sondestasjon (CTD) ble tatt på hver trålstasjon. Trålgeometri Under forsøkene i 993 viste yngeltrålen en meget stabil geometri på de forskjellige dyp. I overflaten hadde vi en vertikalåpning på 8 til 9 meter, mens i alle andre dyp var åpningen ca. m. Spredningen var i alle dyp ca m. Utregning av indeks Volumet av et trålhal: V = (/82) nm x (/82) nm x (tauelengde) nm Arealet av en rute på 3'N x 3'Ø vil variere med breddegrad. På 6 o N er dette arealet 4, nm 2. Dersom vi regner at trålen fisker ned til 6 m, vil volumet på en rute bli: Årsklasseindeksen blir da: V 2 = A i nm 2 x (6/82) nm = (4, nm 3 ved 6 o N) I = ΣV 2 /V x X i X i er antall yngel fanget på stasjon i. En enklere indeks er Σ X i, eller også Σ X i /antall stasjoner. Alle tre indekser vil bli presentert. RESULTATER Hydrografi Figurene 4, og 6 viser temperaturen i henholdsvis meter, 2 meter og meter dyp. Figur 7 viser saltholdigheten i 2 meter. Fisk I 22 ble det for alle fiskearter som er rapportert her (untatt hyse), beregnet større gjennomsnittslengde enn i 2. Sei 2

3 Det ble fanget mindre seiyngel i år enn i fjor. Fordelingen av seiyngel er vist i Figur 9. Lengdefordelingen er vist i Figur 8. Stor gjennomsnittslengde og gode konsentrasjoner nær kysten kan imidlertid tyde på at en god del av seiyngelen allerede har kommet innaskjærs. På grunn av den korte tidsserien er det vanskelig å klassifisere årsklassene som god eller dårlig, men mye kan tyde på at 999 og 2 er godt under middels og 2 over middels, mens 22 er usikker men neppe over middels. Teksttabellen under viser årsklasseindeksene av seiyngel for perioden : Undersøkelsesår Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal,2 8,3 6,6 8,23 Gj.snittslengde 2, 24, 9, 26,3 Torsk Det ble bare fanget 29 torsk. Utbredelsen av torskelarver er vist i Figure, og lengdefordelingen i Figur 8. Årsklasseindeksene er: 999 2* 2 22 Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal 3,2,26,22,3 Gj.snittslengde 24,64 24,8 2, 26,24 *Tallene for 2 er revurdert p.g.a feilbestemmelser i 2. Toktet dekker bare en liten del av torskens utbredelsesområde, så det er vanskelig å si noe om årsklassenes styrke. Hyse Det ble fanget mer hyse enn i fjor. Den horisontale utbredelsen er vist på Figur, og lengdefordelingen i Figur 8. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal 3,66 2,6,6 2,37 Gj.snittslengde 2, 24,38 22,2 2,88 Øyepål Det ble fanget meget lite øyepål. Figur 2 viser utbredelsen av øyepålyngel, og Figur 8 lengdefordelingen. Årsklasseindeksene er: 999 2* 2 22 Yngeltrålindeks

4 Antall fanget Fangst/trålhal 224,73, 33,3 3,93 Gj.snittslengde 7,4 8,63 7,8 9, *Tallene for 2 er revurdert p.g.a feilbestemmelser i 2 Sil (tobis) Utbredelsen er vist på Figur 3, og lengdefordelingen i Figur 8. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal,6 6,36 2, 33,8 Gj.snittslengde 28,29 3,9 32,38 3,9 Totalmengden var omtrent som i fjor, men de ble fanget mer sprett og de var større. Sild Den horisontale fordelingen av sildelarver er vist i Figur 4. Lengdefordelingen er vist på Figur 8. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks 24 7 Antall fanget Fangst/trålhal 92,8,7,9,33 Gj.snittslengde,3,2 36,94 37,26 Det er altså fanget meget få sild de siste tre årene sammenlignet med 999. Gråsteinbit Utbredelsen av gråsteinbityngel er vist i Figur, og lengdefordelingen i Figur 8. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal,7,29,88,66 Gj.snittslengde 38,7,72 3,27,86 Krystallkutling Utbredelsen er vist på Figur 6, og lengdefordelingen i Figur 8. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal,36 8,34,4 6, Gj.snittslengde 33,8 37,29 32,9 33,68 4

5 Fig.. Kurser og stasjoner for CTD. Fig.2. Kurser og stasjoner for pelagisk trål.

6 Fig.3. Tegning og rigging av Yngeltrål. Fire like paneler. 6

7 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Fig.4. Fordeling av temperatur i overflaten E8 E9 F F F2 F3 F4 F Fig.. Fordeling av temperatur i 2 meters dyp 9 7

8 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Fig.6. Fordeling av temperatur i meters dyp. 9. E8 E9 F F F2 F3 F4 F Fig.7. Saltinnhold i 2 meters dyp

9 Antall Antall SEI Lengde mm HYSE Lengde mm SILD Antall Antall TORSK Lengde mm ØYEPÅL Lengde mm TOBIS STEINBIT 6 KRYSTALLKUTLING Fig.8. Lengdefordelinger i millimeter. 9

10 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Sei Fig.9. Antall seiyngel fanget på hver stasjon. E8 E9 F F F2 F3 F4 F Torsk Fig.. Antall torskeyngel fanget på hver stasjon. 9

11 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Hyse Fig.. Antall hyseyngel fanget på hver stasjon. E8 E9 F F F2 F3 F4 F Øyepål Fig.2. Antall øyepålyngel fanget på hver stasjon. 9

12 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Tobis Fig.3. Antall tobisyngel fanget på hver stasjon. E8 E9 F F F2 F3 F4 F Sild Fig.4. Antall sildeyngel fanget på hver stasjon. 9 2

13 E8 E9 F F F2 F3 F4 F Gråsteinbit Fig.. Antall gråsteinbityngel fanget på hver stasjon. E8 E9 F F F2 F3 F4 F Krystallkutling Fig.6. Antall krystallkutling fanget på hver stasjon. 9 3