IT 8/93. Havforskningsinstituttet Bergen INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: F/F "G.O.Sars". AVGANG: Bergen, 29 juli ANKOMST: Tromsø, 16 august 1992.

Transkript

1 IT 8/93 Havforskningsinstituttet Bergen INTERN TOKTRPPORT FRTØY: F/F "G.O.Sars". VGNG: Bergen, 29 juli NKOMST: Tromsø, 1 august OMRÅDE: Norskehavet. FORMÅL: Undersøkelser på forekomster av kolmule og sild med kartlegging av utbredelse og sammensetning. PERSONELL: Jaime lvarez, Julia Erices, Terje Manstad, Jan Henrik Nilsen, Øyvind Tangen. Instr. pers.: Ingve M. Fjeldstad, Helge Hammer. GJENNOMFØRING Undersøkelsene startet med kryssing vestover fra Bergen over Tampenfeltet til området øst av Færøyene. Deretter ble havområdet nordover til 70 N undersøkt fra Norskekysten til ca. 350 nautiske mil fra land. Etter at Gimsøy-snittet var gjennomført mot slutten av toktet, ble det krysset i området vest av Lofoten. Pga. tidsnød ble dekningen i dette området imidlertid ikke tilfredsstillende (Fig. l). For ekkoregistrering ble benyttet EK-500 ekkolodd i tilknytning til BEl-systemet (Bergen Ekko Integrator). For innsamling av biologiske prøver og for identifisering av registringene ble det brukt to forskjellige pelagiske tråler. Kolmuletrål med 40 m vertikalåpning ble brukt til tråling på registringer i dypet utfor eggakanten og Firkløvertrål med m vertikalåpning til tråling inenfor eggakanten og ellers til overflatehal ( minutters "blåsehal") i hele det undersøkte området. CTD-sonde ble benyttet til de hydrografiske observasjonene. Til de akustiske beregningene ble samme metode og samme tetthetskoeffisient brukt som ved liknende undersøkelser, beskrevet i f.eks. Manstad (198). Før dette toktet, i perioden 2/-11/7, gjennomførte F/F "Johan Hjort" sildeundersøkelser i Nordsjøen, og som biobservasjon registrerte en her kolmuleforekomster (Dommasnes pers.com.). Da tidsperioden mellom disse to toktene er forholdsvis kort, er informasjonene om kolmule syd for 0 N, dvs. i Norskerenna, slått sammen med resultatene fra toktet i juli/august.

2 - 2 - RESULTTER. Kolmule ble registrert i størstedelen av det undersøkte området, men for det meste som spredte forekomster i dyp fra 0 til 450 m. De beste registreringene ble gjort lengst syd og lengst nord i undersøkelsesområdet, som i Norskerenna ved 1 N og i eggakanten nord for Shetland i syd, og nær eggakanten ved 9 'N i nord. Forekomstene fortsatte vestover i Norskehavet og nordover langs kysten av Troms uten at avgrensningen ble fastslått. Mot syd var det mellom Shetland og Færøyene bare svake registreringer av kolmule, mens det i Norskerenna var "sammenheng" med forekomstene registrert i juni/juli. Disse fortsatte sydover til Lindesnes (Fig. 2). Biomassen av kolmuleforekomstene registrert i perioden 29/7-1/8 ble akustisk estimert til 1,1 mill. tonn, eller 8,5 x 10 9 individer (Tabell l). I tillegg ble tonn, tilsvarende 104 x 10 individer, registrert i Norskerenna syd for 0 N. Dette gir tilsammen et totalestimat av kolmule på 1,2 mill. tonn tilsvarende 9,5 x 10 9 individer. Den estimerte biomassen fordelt på rektangler er vist på Fig. 3. Lengde- og aldersfordelingen varierte ikke mye fra område til område i Norskehavet. Fig. 4 viser den totale sammensetningen med utstrekning fra 17 til 38 cm og gjennomsnittslengde og vekt på henholdsvis 28, cm og 135 g. Toppunktet i lengdefordelingen var 28 cm mens den i det nordligste området var 29 cm og i kystområdet syd av Vestfjorden 27 cm (Fig. 5). Tre år gammel fisk (1989-årsklassen) dominerte i hele det undersøkte området i Norskehavet og utgjorde 75 i antall. I Nordsjøen, dvs. i Norskerenna syd for 0 N, var det større innslag av ungfisk. Treåringene utgjorde her bare 18 mens ett- og toåringene utgjorde henholdsvis 45 og 3 i antall. Lengdene varierte her fra 22 til 33 cm med gjennomsnittslengde og vekt på henholdsvis 24,4 cm og 85 g. Makrell ble observert som spredte forekomster over en forholdsvis stor del av det undersøkte området, nord til 9 N. Den ble fanget som enkeltindivider med flytetrål ("blåsehal") i over-flaten (Fig. ). Beste fangst på minutters tauing var 2400 individer ved O-meridianen på 3 'N. Størrelsen på makrellen i Norskehavet var fra 25-4 cm med den største fisken mot nord. Nord for N lå største toppunkt i lengdefordelingen på 37 cm, mens det sør for N lå på 35 cm med et mindre toppunkt på cm (Fig. 7). Taggmakrell ble observert observert nord til 7 N. Største tetthet var omtrent i samme område som for makrell hvor 581 individer ble fanget i et minutters overflatehal (Fig. 8). Den totale lengdefordelingen strakte seg fra cm med toppunktet på 32 cm (Fig.9). Sild ble registrert på ekkoloddet og ble fanget som enkeltindivider i overflatehal over et forholdsvis vidt område. Bortsett fra forekomstene utfor Vesterålen, var det imidlertid bare som meget spredte forekomster. Fig. 10 viser trålstasjoner med fangst av sild og antall soppinfiserte individer.

3 - 3 - Syk sild ble således observert i overflaten over hele det undersøkte området, og bare i forekomstene utfor Vesterålen var det fritt for soppinfiserte individer. Fig. 11 viser samlede lengdefordelinger av henholdsvis frisk og syk sild. I det lave antallet individer som ble fanget og målt, var den friske silda i gjennomsnitt l cm større enn den syke. Ekkoregistreringene av sild er vist på Fig. 12. Forekomstene sto helt i overflaten og registreringene er derfor ikke fullstendige. Som nevnt ovenfor var de absolutt beste forekomstene å finne i nord, dvs. i eggakanten utfor Vesterålen. I syd ble de beste forekomstene registrert i samme området som største tetthet for både marell og taggrnakrell ble funnet, nemlig ved O-meridianen nord av Shetland midtveis mellom Vest Norge og Færøyene. Mesopelagisk fisk, for det meste lysprikkfisk, laksesild og laksetobis, ble registrert over hele det undersøkte området. Forekomstene strakte seg opp mot Norskekysten i øst, mens de ble avgrenset mot bakken utfor Shetland og Færøyene i sør. Største tettheter ble funet langs Norskekysten, spesielt nord av Stad mellom 3 og 4 N (Fig.13). 0-gruppefisk ble observert ved fangst i overflatetrekkene og ble registert mest som spredte individer over den nordøstlige halvdelen av det undersøkte området. 0-gr.-sild ble bare funnet på 3 stasjoner, hvorav 2 hadde noen få individer. På den tredje, som var like ved land utfor Gimsøysundet ble det fanget 522 stk. (Fig. 14). Lengdefordeling fra dette trål-trekket hadde en utstrekning fra 7-10,5 cm med toppunkt på 9,5 cm (Fig. 15). 0-gr.-hyse ble funnet på de fleste stasjoner i overflaten nord for 4 N, men bare i svært beskjedet antall (Fig. 1). Lengdefordelingen strakte seg fra 5-1 cm med størst antll fra cm (Fig. l 7 ). 0-gr.-hvitting ble for en stor del funnet innenfor samme område som hyse, og likeledes i et beskjedent antall (Fig.18). Lengdefordelingen viser fisk fra 4-14 cm med toppunkt på 12 cm (Fig.19). Hydrografi. Figurene -23 viser temperaturforholdene i henholdsvis overflaten, 0, 400 og 00 m dyp. Forholdene, som ble funnet å være forholdsvis homogene, varierte i overflaten fra 14 C nær kysten i sør til 11 C i nord og fra kysten ut til den vestligste delen av området som ble undersøkt. I 00 m dyp varierte temperaturen fra 4 C i nord til 0 eller under det i sør. Fig. 24 viser vertikalfordelingen av temperatur og saltholdighet langs Gimsøysnittet som ble tatt til bunns. Bergen l mars 1993 Terje Manstad

4 - 4 - Tabell 1. PN043B Ver 8-B Kengdebereqninger KolllUle KOLMULE Ontall i our. : H X 10 Exp- ltiddel-lenqde : Cll Gj.vol : Milliliter Kondisjon : 1000 x Vol l Lengde Exp+3 o ODr}de : lle Lengde l o o l.o o o D o-27.9 l l 29.o l D o-35.9 l o-3.9 l l l l 3 4. Jf.ltall: l 3 o Gj.lgd: ()() Vekt: o G.vol: J o 13 o.00.o.o Vekt i our. : Tonn x 10 Exp-3 Dato : 18/ C : t 10 * L Tot Vekt Gj.v o o o.o o.o o.o.o o.o.o o.o.o 2.l H

5 l l l Ul 7Cf. &- 4 2" 0 2s s\ ( /frl;;so 'CJ -.4 s- o so Fig. 2. Registreringer av kolmule juli/august 1992, Sa-verdier i m 2 /n.mil 2 Tillegg av registreringer i juni/juli syd for 0 N: skravert felt med dobbeltskravert for Sa-verdier mer enn " t'. 4 2".ttr 0 /,0 o, l ;'v, '"'r3, z( 07 ' Z " æ ' z '17, z,, z 2v, l Tv., 'z vz l ' \ v z-:r... <r:1l z-trlr z z-'. '! Il..4 ""l 'z v'z 'z,....;,.. z-z..u: \ 1\' sa"' 'irr >i,., i i i!f i l s o s 1o 1s 2o Fig. l. Kurser og stasjoner for F/F "G.O Sars" 29. juli- 1 august Symboler: Trekant er pelagisk trålstasjon; spissen opp markerer overflatetrekk. Z er CTD-sondestasjon.

6 l o.. 0 o st.$jt:j Lr1 il[ \/4 Tl f/idQ o l. te: U Il? 11e. Jr Q IT : [IT # ,.iT!!\ l 4 ;o 7 r: V. ; ljy ' 1\f 180:. Å 35 (/ '\1(/ r - {] ' n ' 4 8 Fig. 3. Biomasse, i 1000 tonn, av kolmule i juli/august I-V markerer områder brukt i beregningene og for presentasjon i Fig.S. Tillegget syd for 0 N er registrert i juni/juli. Omr4de: lle to I-V i!l' I o N=8,5 ' Jll CI :!4 3CI 38 cm e '7 e 5 1 o year Fig. 4. Lengde-og aldersfordeling av kolmule totalt for alle områdene i Norskehavet juli/august 1992, vektet på tallrikhet med N x 10 9 individer.

7 - 7 - Omrlde Ill 100 so Ill N=2, 70 eo lio 40 o 2D o 1D G 38 o'- :SD - cm l l :s 4 li year 7 8 l ID Omrlde Il JDO N=O,S 70 Il I I 15 I 5 40 :to 2D o cm l l :s ID Il 12 1:1 U year Omr de l 100 I I N=l,9 70 I 15!iD 5 40 : o G 38 cm l 2 :s Il 12 1:1 14 year Fig. 5. Lengde- og aldersfordeling av kolmule i områdene markert på Fig. 3, vektet på tallrikhet med N X l 0 9

8 8 25 N=l, Omrde V 100 to V :: JO cm z 3 r. e 7 e e year " 2:1 15 N=l,9 Omrde IV lr , to IV cm l l :1 l l '7 l l 10 Il lz year Fig. 5. (forts.)

9 70 '\l.. Makrell 1992 (Nord for grader) Norskehavet '\l '\l '\l Cl IS ol ;::::;-==---< N: 2S i i l l l l l l l l l l l :---;--..i l ---; JS <.(S lengde i cm. '\l 4.. Makrell 1992 (Syd for grader) Norskehavet "-0 t' 0 'tj 'C'. sa l.r, / i i - i Vi i l s o s Fig.. Utbredelse av makrell juli/august 1992, observert ved fangst i pelagisk trål (fyllt trekant). Dobbelskravering markerer mer enn 100 individer per stasjon. IS 3S lengde i cm. < N:941 Fig. 7. Lengdefordeling av makrell fanget i Norskehavet juli/august 1992, henholdsvis nord for (øverst) og sør for (nederst) N..(S

10 Taggmakrell1992 Norskehavet 25 N:59 l.s ol,if,,,,,,,,,,,,, z ll lengde i cm. l--' o Fig. 9. Lengdefordeling av taggmakrell fanget i Norskehavet juli/august 'il 'il 'il '\, 'il 4 2" 'l 0 '"'. sf J so so 15 o 10 Fig. 8. Utbredelse av taggmakrell juli/august Symboler som i Fig..

11 7d' f ( 4 t'.t:.r 0 1:\ so " 'C'. 3/3 Q2n 111.;;; 5/3 1/1 1/1 212 \}/ / Q 29/ H Fig. 10. ntall sild, med antall soppinfiserte angitt til høyre for skråstrek, fanget i overflatetrekk (fyllte symboler), juli/august to 15 X l X 15 Sild, frisk Norskehavet, august 1992 N=41 Sild, 25 lengde i cm 35 soppinfisert. Norskehavet, august 1992 N= lengde i cm Fig. 11. Lengdefordeling av frisk sild (øverst) og soppinfisert sild (nederst) ,..., o l Q o su 44 Q QJ

12 l-' tv l 70 l l l l l l l l //X//Y'//H>7nb77/ l ff l l l l l.,li/'/:://'æ//?l,..."/'/v9' l n{t-;> l l l l.. 444K ØI m 2 /(n.mil) 2 l o - r fl > 400 sa"' lcil 1 si c , -,., i 1 s o s Fig. 13. Registrering av mesopelagisk fisk, med tettheter etter gjennomsnitts Sa-verdier, juli/august ft 4 t 0!!l ',:/:/ / /?' /// '"' :. /:/ /' // /.,_/./: /. '// J''/ /: // /. /: // / <-:. /.. / /.. '/ /"/,,, / / / ::/<///. ;:/. // / /// //, // '/ //.,/ '//. >: '//,,, /: '/...,, '/ /. /, sd' l 'l.r \!., / i i 1. 1 s o s l Fig. 12. Registrering av sild, juli/august Skravering med hel strek markerer Saverdier mer enn 1000.

13 l.. N: 10 Sild, O-gr sugust 1992.L. i. i i i. i 9 Il 12 J--1 i lengde i cm. w Fig. 15. Lengdefordeling av 0-gr.sild i tråltrekk ved Gimsøy, Lofoten, august ll ll 80 ll ll ll ll ll 4 t t:j 0 (Ø 'ilt:.l:. 'i] 4v ll '\::\7 'ilt:. ll l:. Fig. 14. Observasjoner av O-gr. sild (fyllte symboler), med dobbeltskravering for mer enn 100 individer i tråltrekket, juli august 1992.

14 Hyse O-gr Norskehavet. august N: 10 lengde i cm. IS J--1 Fig. 17. Lengdefordeling av O-gr. hyse, august L\v Q \l D. 4 \l t. \l 'il 'il 'il 'il 'il '07 t2v 0oi. s o s Fig. 1. Observasjoner av O-gr. hyse, juli/august 1992.

15 'lfj. 8. 1: t'.t:j 0 Q Q Q "co - o Q '\) Q V Q8 " Q Q] "1 to N: to lengde i cm. ts J--1 Ul Hvitting O-gr Norskehavet. august <=.. L i Fig. 19. Lengdefordeling av O-gr. hvitting, august, l 1 Q " sa l f. / i i..._... i s s o s 10" 15 2o 0 Fig. 18. Observasjoner av 0-gr. hvitting, juli/august

16 l-' 0"\ 70 11) 1d' t" /11 / _..,r ('- l t 4 -' l -- ' --- l c R l 4 l l l l l \,_o"'\. V l /a 1 J -" l l,,., 11 1 C/rl.V.. l f 1!\ "._ l 1!\ oæl \ "l!\ slfrjq i l oæ { I<J J i i slf. s o s 1o 1s 2o s o s 10 1s Fig.. Temperaturer, toe, i overflaten, juli/august Fig. 21. Temperaturer, toe, i 0 m dyp, juli/august

17 7cf 80 4 f":j 0 't'.... sa" l 'i'.r (, / i i -, OI i l s o s o 70 ( 2 0 Jl 't' l l /. j 1--'...] o /l,_../ so o s 10 Fig. 22. Temperaturer, t 0 e. i 400 m dyp, juli/august Fig. 23. Temperaturer, t 0 e. i 00 m dyp, juli/august

18 N E 08 12' GIHSOY , " , GIHSOY ,00o ,90" Fig. 24. Temperaturer, t C, (øverst) og saltinnhold S promille (nederst), langs snittet Gimsøy- NV, august 1992.