FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl Bergen 25 november 1983 kl Øst-Grønland Undersøke torsk, reke og andre bunnfiskbestander. PERSONELL: L. Austgulen, M. Møgster, Ø. Nævdal, INSTR. PERS.: R. Pedersen GJENNOMFØRING O. Smedstad, S. Torheim. Undersøkelsene startet opp ved Dohrn-banken, og på grunn av usedvanlig fine værforhold ble området syd til Kap Farvel undersøkt uten avbrudd. Områdene nærmest kysten var imidlertid utilgjengelig på grunn av is (Fig. l), og mellom 63 15'N og 62 30'N var det ikke mulig å komme inn på sokkelen. Det ble trålt 36 ganger med bunntrål og 5 ganger med pelagisk trål. (Fig. 2). På de fleste bunntrålstasjonene ble det tauet 1,5 nautisk mil (a 30 minutter), men på stasjonene 483, 485, 486, 490, 492 og 494 ble det tauet 3 nautiske mil, på stasjonene 486, 507, 511, 512 og 513 ble det tauet l nautisk mil og på stasjonene 514 og 515 ble det tauet henholdsvis O,5 og O,3 nautisk mil. tabell l og 2. Fangstene av de viktigste artene fremgår av Det ble tatt 57 hydrografiske stasjoner med CTD sonde (Fig. 1).

2 2 RESULTATER Temperaturen i overflaten og ved bunnen fremgår av Fig. 3 og 4. Torsk Torsk forekom ikke i såpass store konsentrasjoner at den ble registrert på ekkoloddet. I gjennomsnitt ble det fanget 6 torsk pr time. Fangstene ble fortrinnsvis tatt ytterst på kontinentalsokkelen og i skråningen (Fig. 5). Det ble fanget svært få småfisk (Fig. 9). Uer Fig. 6 viser ekkoregistreringen av uer. Registreringene omfatter begge arter, og det fremgår av figuren at forekomsten var konsentrert ved kontinentalskråningen. Det sto også uer ute i Irmingerhavet, men her var forekomstene så spredte at det ikke var mulig å skille uerregistreringene fra bathypelagisk fisk og kolmule. Uerfangstene ble fordelt på art, men det må bemerkes at artsbestemmelsen ikke alltid var helt enkel, og at det kan ha oppstått feil, særlig da for småfisken. Vanlig uer var den mest tallrike i fangstene. Fig. 10 viser at det innover kontinentalsokkelen hovedsaklig var småfisk, mens den større fisken sto i kontinental skråningen. Syd for 63 N ble det nesten bare tatt småfisk, men det må her bemerkes at trålhalene ble tatt oppe på bankene. Snabeluer ble fanget i mindre antall enn vanlig uer. Også for snabeluer er småfisken fanget inne på sokkelen mens den større befinner seg i skråningen (Fig. 11). Syd for 63 N var andelen av større fisk større enn for vanlig uer. Det ble også tatt

3 3 noe snabeluer ute i Irmingerhavet. Samtlige individer som ble fanget her var kjønnsmodne. Kolmule Kolmule ble registrert langs eggakanten og også ute i Irmingerhavet (Fig. 7). I fangstene utgjorde fisk mellom 15 og 19 m vel 88% mens a 12% var m lange. Det ble overhodet ikke fanget større fisk. Vi har derfor konkludert med at det kun er 1982 årsklassen som er registrert i området. Denne årsklassen er ualminnelig tallrik i andre områder også. Steinbit Gråsteinbit og flekksteinbit ble tatt på en rekke stasjoner, men det fremgår av Fig. 9 at det hovedsaklig var fisk mindre enn 30 m. Annen bunnfisk Gapeflyndren ble fanget på 18 trålhal, men i svært lite antall. Ellers ble det tatt 45 blåkveiter, 5 blålanger og 3 små kveiter. Reke Det var kun nord for 66 N at reke ble fanget i noe særlig kvantum (Fig. 8). StØrste fangst i området var 243 kg pr tråltime. Undersøkelsene ble imidlertid sterkt hindret av is i dette området. KONKLUSJON Undersøkelsene viser at det er relativt små fiskeressurser i det undersøkte området. Imidlertid er det store områder som ikke er undersøkt p.g.a. drivis. Eventuelle nye undersøkelser ved Øst-Grønland må foretas tidligere på høsten og det mest interessante området er muligens fra 65 N og nordover mot Jan Hayen. Bergen 14. desember 1983 Odd M. Smedstad

4 4 Tabell l. Fangst pr. time (3 n.m.) i antall A og vekt i kg (B) i bunntrålhalene. St. Vanlig Snabel Flekk Grå Blå Blå nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St. bit St.bit kveite lange Reke 'N A 'W 390 B ' A ' 387 B l ' A lo ' 315 B x) ' A ' 485 B ? ' A ' 325 B ' A ' 320 B ' A ' 280 B ' A ' 306 B x) ' A ' 400 B ' A ' 505 B ' A ' 650 B ' A l ' 386 B lo 17 + l ' A ' 180 B - 2 l x) ' A ' 275 B ' A ' 375 B x) ' A - l ' 420 B ' A -

5 5 Tabell l forts. St. Vanlig Snabel Flekk Grå Blå Blå nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St.bit St.bit kveite lange Reke 35 00' 320 B ' A ' 442 B ' A ' 370 B ' A ' 170 B ' A 36 19' 253 B ' A ' 185 B ' A ' 390 B lo ' A ' 465 B ' A ' 315 B ' A ' 297 B ' A lo ' 225 B ' A ' 236 B ' A ' 238 B ' A ' 308 B l ' A ' 344 B l

6 6 Tabell l forts. St. Vanlig Snabel Flekk nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St.bit ' A ' 405 B l ' A ' 250 B ' A ' 238 B ' A ' 250 B ' A ' 181 B Grå Blå Blå St.bit kveite lange Reke l Fangst pr. time A B x) revet trål Tabell 2. Fangst pr. time (3 nautiske mil) i antall (A) og vekt i kg (B) i de pelagiske tråltrekk. St. Vanlig Snabel nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule ' A ' 400 B - l ' A ' 320 B ' A ' 400 B ' A ' 500 B ' A ' 500 B - 4

7 7 31 OCT.- 25 NOV. 19B3 ST. NO B6 "ELDJARN" Fig. l. Kurser og hydrografiske stasjoner (CTD) november ~

8 " L... l t.,, ~-_j ~ ~-----r----~--~---~--~ 1.84 o o. ~ <:::> 64~, 63 ~ ~ e~ ~so ~ 21 d <l d ~- ~7/J ~ 5~ 516 ~~~ ~-~ d~. f ~ OCT NOV TRAWL ST. NO "ELDJARN" -~ ~ Fig. 2. Kurser og trålstasjoner november D =bunntrål ~ = pelagisk trål.

9 ~ ~ ~------~------~ ~ Fig. 3. Temperaturer i overflaten.., ' o...

10 1 o 59~ ~ ~~ ~ ~------~--~ å 27 Fig. 4. Temperaturer ved bunn.

11

12 12 59~~ ~~ ~ ~ ~ Fig. 6. Ekkoregistreringer av uer.

13 ~ Fig. 7. Ekkoregistreringer av kolmule.

14 a a a a a a a Ill B Ill Ill 6 o o [] lJ----~----~----~----~~--~------r-----t-----r--r Fig. 8. Reke. Fyllte firkanter=trålstasjoner med reke. t:.<j.~u. '

15 15 0 /o ,...-- A N= o - l l 1 T,-- - ~ ~ F r- l rh1 - l ' ' i N= o- h l T l l l ' ' l l l l 3 o-,...-- ~, N= o- 1-- l r--- n-, Ill---, ' ' l l L m. l ' l l Fig. 9. Lengdefordelinger A: Torsk, B: Gråsteinbit, C: Flekksteinbit.

16 16 20 A N = N = N = Fig. 10. Lengdefordelinger av zanlig uer (Sebastes marinus) A: Inne på so~kelen nord for 63 N, B: Eggakanten nord for 63 N, C: Syd for 63 N.

17 17 r-- 20 A 10 - l. r-- 1- r- - - r-. [b ' l l l N = 1880 '. l 20,. :-- B r--- N = r-- ~!""" r-- l.. l ~ r Lb l l l. l N= 474 :--, :-- ' l l l l l...t:=:: r-- r-- l-- ~ 1- Il l l l 20,_ r-- N= 36 r-- o ' ' l l l. l l. _[ l"""""'" L m. Fig. 11. Lengdefordelinger av snabeluer (Sebastes mentella) A: Inne på sokkelen nord for 63 N, B: Eggakanten nord for 63 N, C: Syd for 63 N, D: Irminger havet.