Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002"

Transkript

1 Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling og mussa i utvalgte fjorder på Vestlandet i november-desember. Undersøkelsen er senere utvidet og fra 1994 har den også omfattet kyst-og fjordområder øst for Lindesnes. Et av hovedformålene er å gi prognoser for neste års brislingfiske. Dette gis ut fra akustisk mengdeindeks av 0-gruppe brisling (årets yngel) i de enkelte kyst-og fjordområdene. Undersøkelsene i 2001 ble gjennomført med F/F "Michael Sars" i november. De akustiske mengde-indeksene for 0-gruppe brisling er gitt i Tabell 1. ene fra , samt fangststatistikk for 2000 og 2001, er gitt for sammenlikning. Fangstene er i tonn. ØST FOR LINDESNES Fjordene på Skagerrakkysten: Totalt ble det øst for Lindesnes fisket ca tonn i 2001 mot 750 tonn året før. På bakgrunn av 0-gruppe indeksen høsten 2000 var prognosen for fiske etter hermetikkbrisling i Oslofjorden i 2001 den dårligste på tre år, men eldre brisling ble antatt å kunne gi et ekstra bidrag til fangstgrunnlaget. Sesongen 2001 var preget av dårlig fiske frem til oktober/november. Fra da av og ut året ble det tatt gode fangster av ansjosbrisling i ytre områder, hovedsakelig Kragerø/Bamble. Høsten 2002 ble det registrert gode forekomster av brisling i området Bonnefjorden Lysakerfjorden i indre Oslofjorden, i Breidangen, langs kysten av Østfold fra Krogstadlera til Singlefjorden og langs vestsiden av fjorden fra Bastøy til Sandefjord. Det var dominans av 0-gruppe brisling, men stor, eldre brisling ble observert i de fleste områdene. I Larviksfjorden og Sandefjorden ble det registrert brisling men den sto utilgjengelig til for tråling. 0-gruppe fisk var fra 5,0 til 10,5 cm lange, med middellengde mellom 7,5 (indre fjord) og 8,6 cm (ytre fjord). På Skagerrakkysten ble Grenlandsfjordene, Kragerøfjorden, Risørfjorden/Nordfjord og Kristiansandsfjorden undersøkt. I Grenlandsområdet ble det registrert mindre forekomster av brisling i Frierfjorden. Dette var alt vesentlig 0-gruppe fisk. Det ble registrert mindre forekomster av 0-gr brisling i Nordfjord/Risør. Innerst i Toppdalsfjorden/Kristiansand sto det små stimer av sild/brisling. Disse sto slik til at de ikke kunne tråles for identifisering og prøvetaking. Sesongen 2000 og 2001 var to år med relativt gode landinger av stor, eldre brisling på Skagerrakkysten og de beste siden Kragerø/Bamble er områder hvor det tradisjonelt har stått stor, eldre brisling (ansjos). Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling målt høsten 2001, var den beste for hele perioden for Oslofjorden. Dette bør gi gode utsikter for brislingfisket i Forekomstene av større og eldre brisling synes å være mindre enn foregående år men representerer et fangstgrunnlag for ansjosfisket. Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til prognosene for fisket etter brisling (hermetikk) i østlige områder. Med åpen forbindelse mellom Oslofjorden og Skagerrak og svenske vestkysten, vil vandringer i dette området ha

2 betydning for utfallet av fisket lokalt. Vi kjenner lite til brislingens vandringer i området. Sannsynligvis varierer dette fra år til år, noe som også vil influere på mengdeindeksen. Vi vil trenge flere års undersøkelse for å vurdere sammenhenhengen mellom akustisk mengdeindeks og fangster i dette området. VESTLANDET SØR FOR STATT Ryfylke Sør: Det ble registrert små, forekomster av brisling i de sørlige Ryfylkefjordene; ytre Gansfjord-Uskakalven, i Frafjorden og i Forsand-Lysefjorden. I de to innerste områdene var det 2001-årsklassen av brisling som dominerte mens det hovedsakelig sto stor, eldre fisk i ytre området. 0-gruppe brislingen var mer småfallen i Lysefjorden (fra 4,5 til 9,0 cm, middellengde 6,4 cm) enn i områdene utenfor. I områdene utenfor var middellengden henholdsvis 9,5 (Frafjord) og 9,8 cm (Gansfjord-Uskakalven). Resultatene fra tidligere høstundersøkelser viser at 0-gruppen brislingen er større i ytre enn indre områder. Utsiktene for brislingfisket i 2001 var svært dårlige. Det ble landet 25 tonn brisling dette året mot 216 tonn i Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling høsten 2001 var noe bedre enn fjoråret, men langt lavere enn for perioden Årets indeks er på samme nivå som høsten 1999 og under fisket i 2000, ble det tatt omlag 200 tonn brisling. Utsiktene for årets fiske kan derfor synes noe mer positive enn for Det var noe mussa i området men vil sannsynligvis ikke påvirke årets brislingfisket. Ryfylke Nord: Det ble ikke registrert brisling i de fjordene som ble dekket: Ytre Jøsenfjorden, Sandsfjorden, Korsfjorden/Vindafjorden og Nedstrandsfjorden/Boknfjorden. Det ble meldt inn en mindre landing i ytre område i forbindelse med fisket 2001 men generelt er det ingen ting som tyder på noen bedring i brislingfisket i fjordene i nordlige Ryfylke. Hardanger- Sunnhordland: I Sunnhordland ble det denne høsten registrert spredte forekomster av brisling, innerst i Ålfjorden, Matre-Åkrafjorden og i Storesund. Prognosene for 2001 sesongen var dårlig og det ble ikke tatt brisling i dette området. Etter to år med fravær av 0-gruppe brisling, viser 0-gr indeksen høsten 2001 en positiv utvikling. Dette skulle tilsi et visst fangstgrunnlag av brisling i årets sesong. I Hardangerfjorden var mengdeindeksene av 0-gruppe brisling høsten 1999 og 2000 de laveste for hele perioden I 2001 ble det ikke landet brisling fra Hardangerfjorden, mot ca 600 tonn i Registreringene høsten 2001 ga noe høyere mengdeindeks for 0-gr brisling, men var fortsatt en av de laveste for perioden. Brisling av 2001-årsklassen utgjorde nær 100% av antall brisling og eldre fisk antas ikke å representere noe vesentlig grunnlag for fiske. Prognosene for årets brislingfiske i Hardanger-Sunnhordland tilsier et lavt fangstgrunnlag også for sesongen Årsyngelen var fra 4,5 10,5 cm med en middellengde på 7,7 cm i Hardangerfjorden. Midt-og Nordhordland: Her har det ikke vært registrert brisling de siste årene og heller ikke blitt rapportert fangster. Resultatene fra høstens undersøkelse tyder ikke på noen bedring i disse områdene. Sogn: Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling høsten 2000 ga gode utsikter for fisket i I tillegg utgjorde eldre brisling en vesentlig del av bestanden i fjorden (1998-årsklassen). I

3 alt ble det fisket nær tonn i 2001 mot vel tonn året før. Fisket i 2001 forgikk stort sett i Sognefjorden, noe som også prognosene for sesongen viste. Situasjonen høsten 2001 viste en økning i 0-gruppe indeksen fra foregående år og utsiktene for årets fiske er gode. Generelt ble det registrert brisling innover fjorden fra Risnesfjorden til Lærdalsøyri på sørsiden og fra ytterst i Lusterfjord til Høyangerfjorden på nordsiden. 0-grupp brislingen var fra 5,0 til 10,0 cm lange, med middellengder fra 6,8 i ytre til 7,3 cm i indre fjordområde. Det ble bare registrert små forekomster av eldre brisling, noe som sannsynligvis er et resultat av det gode fisket tidligere på høsten. Nordfjord: Mengdeindeksen for 0-gruppe brisling høsten 2000 indikerte dårlig fangstgrunnlag for fjorårets fiske. Det var antatt at forekomsten av stor, eldre fisk i området kunne gi et visst grunnlag for fiske. Det ble landet 150 tonn mot 220 tonn i Høsten 2001 ble det registrert spredte forekomster av brisling i Hunvik-Oldenbukta. De akustiske målingene viser en fortsatt reduksjon i 0-gruppe indeksen. Med små forekomster av eldre brisling synes bestandsgrunnlaget for kommende sesong fortsatt dårlig. 0-gruppen var fra 7,0 til 10,0 cm, med middellengde 8,8 cm Sunnmøre: Under fisket i 2001 ble det landet vel 90 tonn brisling i Storfjorden/ Nordalsfjorden. Dette var på samme nivå som året før. I november 2001 ble det registrert 0- gruppe brisling i Sunnylvsfjorden-Geirangerfjorden. Mengdeindeksen av 0-gruppe fisk var vesentlig lavere enn året før. Dette gir ikke grunnlag for noen bedring i fangstgrunnlaget for årets fiske. Andelen eldre brisling var liten og synes ikke å utgjøre noe ekstra tilskudd til fangstgrunnlaget. Yngel av 2001-årsklassen var mellom 6,0 og 10 cm lange, med middellengde 8,3 cm. Romsdal: Prognosene for brislingfisket i Romsdalen har vært lave de siste årene, noe som også har gjenspeilt seg i fangstene. De årlige fangstene i har vært under 45 tonn. 0-gruppe indeksen høsten 2001 var noe høyere enn året før, men var fortsatt lav. Eldre brisling i området kan gi et viss grunnlag for fisket men totalt sett representerer ikke forekomstene av brisling noen vesentlig bedrig av fangstgrunnlaget for årets fiske i området. Som vist i tidligere år, sto det stor, eldre brisling i Fannefjorden mens 0-gruppe fisk doimnerte i de øvrige fjordområdene. Nordmøre: Det har vært dårlige prognoser og små fangster av brisling på Nordmøre de siste årene. Resultatene fra høsten 2001 indikerer ingen bedring i grunnlaget for årets fiske. Trondheimsfjorden: De siste årene har det vært lave indekser og små, eller ingen fangster av brisling I Trondheimsfjorden. Høsten 2001 ble det registrert små brislingforekomster i Stjørdalsfjorden og i Åsenfjorden. Dette eldre brisling (12,0-16,0 cm lange). Forekomstene gir ikke grunnlag for noen vesentlig bedring i prognosene for sesongen Nord-Trøndelag og Nordland: På kysten nordover fra Trondheimsfjorden til Bodø ble det høsten 2001registrert små, spredte forekomster av brisling. De beste forekomstene ble registrert i indre områder av Namsenfjorden, med dominans av 0-gruppe brisling. I Tosen, Vefsn og Ranafjorden ble det registrert ubetydelige forekomster. I år ble det ikke registrert brisling i Melfjorden. Det har ikke vært fisket brisling i disse områdene de siste årene og prognosene fra høstens undersøkelse gir ikke grunnlag for bedring i forholdene for årets fiske.

4 Oppsummering: Foreløpige fangsttall for 2001 viser at det totalt ble landet omlag tonn kyst-og fjordbrisling. Høsten 2000 ga 0-gruppe indeksene dårlige utsikter for fiske i nær samtlige fjorder. Ut fra prognosene for sesongen 2001 kom Sognefjorden best ut. Fangstresultatene viser at det her ble innrapportert nær tonn. Fisket i de øvrige vestlandsfjordene var ubetydelig. Prognosen for østlige områder var ikke særlig positiv med hensyn på hermetikkbrisling. Fisket viste at det ble tatt lite av denne sorten men derimot ble det i slutten av sesongen tatt gode fangster av stor, eldre brisling (ansjosbrisling). De foreløpige tallene viser at det ble tatt ca tonn brisling øst for Lindesnes, det beste uttaket siden midten av 1980-årene. Undersøkelsene høsten 2000 viste at eldre brisling utgjorde en betydelig del av prøvene. I det tradisjonelt viktige brislingområdet Hardanger- Sunnhordland ble det i 2001 ikke tatt brisling. Her har landingene de siste tre årene blitt sterkt redusert. Generelt gir ikke mengdeindeksene for 0-gruppe brisling høsten 2001 grunnlag for særlig økt optimisme foran årets fiske, selv om eldre brisling i enkelte områder kan bidra noe til fangstgrunnlaget. De to siste årene har vist svært små forekomster av 0- gruppe brisling i de fleste fjordene på vestlandet. Det er ikke klart hva dette kan skyldes. Høy dødelighet gjennom vinteren og våren, og eventuelle vandringer inn/ut av og mellom fjordene, er forhold som kan påvirke fangstgrunnlaget i området. Sommeren 2001 var det relativt mye nordavind på våren og sommeren og dette førte til oppstrømning langs kysten av Vestlandet (feks Utsira). Dette kan ha ført til at en eventuell transport av brislinglarver fra gyteområder i Skagerrak har blitt ført ut fra kysten og muligens slått inn på kysten lenger nord (f.eks. Sognefjorden) noe senere på sommeren. En annen forklaring kan være at oppstrømning på kysten også kan føre til utstrømning av vann fra øvre lag i fjordene og derigjennom en utvasking av brislinglarver. Det er vist at brislingen gyter i vestlandsfjordene men vi kjenner lite til bestandsstruktur og rekrutteringsmekanismer. I november 2001 ble det registrert mindre forekomster av sild i fjordene enn i 2000 men det er tvilsomt om disse vil påvirke årets brislingfisket. Tabell 1. Mengdeindeks for 0-gruppe brisling høsten 2001 sammenliknet med tilsvarende indekser fra høsten , og fangstene (tonn) i 2000 og Område Fangst (tonn) * Fangst (tonn 2001 Oslofjorden Ryfylke S Ryfylke N Sunnhordland Hardanger M. Hordaland N. Hordaland

5 Sogn Nordfjord Sunnmøre Romsdal Nordmøre Trondheimsfjord *: foreløpige tall fra Norges Sildesalgslag

Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007

Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Else Torstensen 1 og Jostein Røttingen 2 1) Havforskningsinstituttet - Flødevigen, Faggruppe Pelagisk

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I 2016

3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I 2016 3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING 3.1.1 FISKET I 2016 Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og ringnottillatelse hadde i 2016 adgang til å fiske 20.000 tonn havbrisling i EU-sonen. Utseiling

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år. SAK 26/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 SAMMENDRAG Havbrisling Da anbefalt uttak av ICES har falt fra 500 000 tonn i 2015/16 til 126 000 tonn i 2016/17 forutsettes det at Norges totalkvote

Detaljer

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018.

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018. SAK 24/2017 ORIENTERING OM FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 HAVBRISLING 1.1 FISKET I 2017 I den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU har kvoteåret for brisling blitt endret slik at det reflekterer

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL OG MED TRONDHEIMSFJORDEN, F/F HÅKON MOSBY, 16. NOVEMBER 10.

SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL OG MED TRONDHEIMSFJORDEN, F/F HÅKON MOSBY, 16. NOVEMBER 10. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 25-23 SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL OG MED TRONDHEIMSFJORDEN, F/F HÅKON MOSBY, 16. NOVEMBER 1. DESEMBER 23 Sammendrag

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen

Detaljer

SILDE- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE, 2. NOVEMBER 16. DESEMBER 2002

SILDE- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE, 2. NOVEMBER 16. DESEMBER 2002 SILDE- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE, 2. NOVEMBER 16. DESEMBER 2002 Av E. Torstensen og J. Røttingen SAMMENDRAG Siden 1968 har Havforskningsinstituttet foretatt akustiske mengdemålinger i utvalgte

Detaljer

Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn.

Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn. SAK 27/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2015 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2014, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Havforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen

Havforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 24-25 TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 25. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr.25625. Del 1: 15.

Detaljer

UNDERSØKELSER HBSTEN 1973 AV BES'TANDSGRUNNLAGET FOR BRISLINGFISKET P VEST-NORGE

UNDERSØKELSER HBSTEN 1973 AV BES'TANDSGRUNNLAGET FOR BRISLINGFISKET P VEST-NORGE UNDERSØKELSER HBSTEN 1973 AV BES'TANDSGRUNNLAGET FOR BRISLINGFISKET P VEST-NORGE [Investigabions of sprat (Clilpea ~~rnttus) resources in western Norway in auturnil 19731 Av ERLING BAKKEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

BRISLINGUNDERSØKELSER I VESTNORSKE FJORDER MØSLEN 1969

BRISLINGUNDERSØKELSER I VESTNORSKE FJORDER MØSLEN 1969 BRISLINGUNDERSØKELSER I VESTNORSKE FJORDER MØSLEN 1969 [Irivestigations on sprat (Clulea sp~nttus) in fjords of westeril Norway in autumli 19691 Fiskeridirektoratets Ha\~forsknirigsiristitutt INNLEDNING

Detaljer

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes

Detaljer

Forslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden

Forslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 0032 OSLO Vår referanse: 15/15037 Deres referanse: Dato: 11.07.2017 Forslag

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

U'TBREDELSE OG MENGDE AV ARSYNGEL AV BRISLING I VEST-NORGE HØSSEN 1974

U'TBREDELSE OG MENGDE AV ARSYNGEL AV BRISLING I VEST-NORGE HØSSEN 1974 U'TBREDELSE OG MENGDE AV ARSYNGEL AV BRISLING I VESTNORGE HØSSEN 1974 [Distribution and abundance of Ogroup sprat (Clupea sprattus) in western Norway in autumn 19741 Fiskeridirektoratets Havforskningsinstituti:

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander

Detaljer

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Appendiks til Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 0 Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 9-0 Av Pål Arne Bjørn, Rune ilsen, Rosa Maria Serra

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 2004.

SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 2004. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 14-25 SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 24. E. Torstensen 1

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 19. 2. JUNI 27 av Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset Havforskningsinstituttet, Tromsø 1 SAMMENDRAG Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr.

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,

Detaljer

Høsttoktet Skagerrakkysten fra Torvefjorden i Vest-Agder til Indre Oslofjord- Hvalerområdet.

Høsttoktet Skagerrakkysten fra Torvefjorden i Vest-Agder til Indre Oslofjord- Hvalerområdet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 24-2004 Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom: 15/9-4/10 2004 Område: Formål: Skagerrakkysten fra Torvefjorden i Vest-Agder til Indre Oslofjord- Hvalerområdet.

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall)

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall) Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall) Arbeidsrettssaker Innkomne saker (antall) Domstol 2007 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 3 3 4 6 3 Alta tingrett 6 2 5 5 Asker og Bærum tingrett 40 36 68 32 40 Aust-Agder tingrett 6 5 10 16 14 Aust-Telemark

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013.

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Delrapporter for indre og ytre Oslofjord Av: Sigurd Heiberg Espeland, Halvor Knutsen PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.:10318

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

TOKTRAPPORT. Havforskningsinstituttet, Nordnes, Bergen 2 Flødevigen, 4817 His

TOKTRAPPORT. Havforskningsinstituttet, Nordnes, Bergen 2 Flødevigen, 4817 His Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 16 27 TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 26. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr. 26623. 7. november

Detaljer

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Høring - endring av landingsforskriften til også å omfatte landterritoriet på Svalbard

Høring - endring av landingsforskriften til også å omfatte landterritoriet på Svalbard Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/5892-1 Dato 27. november 2017 Høring - endring av landingsforskriften til også å omfatte landterritoriet på Svalbard Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette

Detaljer

Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt BIOLOGISKE FORHOLD Brislingen er utbredt over storstedelen av Europas kyster. Den finnes i det nordlige Middelhav, i Biskaya, rundt De britiske

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

INTERN TOKTRAPPORT ~ Michael Sars Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT ~ FARTØY AVGANG ANKOMST OMRADE DELTAKERE FORMAL "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

Detaljer

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen. G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991. Fartøy: Tidsrom: Område:

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen. G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991. Fartøy: Tidsrom: Område: IT I-92 Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen Intern toktrapport Fartøy: Tidsrom: Område: G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991 Skagerrakkysten fra Torvefjorden i Vest-Agder

Detaljer

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Rapport over småsildundersøkelser med F /F «Asterias» høsten

Rapport over småsildundersøkelser med F /F «Asterias» høsten Rapport over småsildundersøkelser med F /F «Asterias» høsten 1 Nord-Norge 1960 Av Per Hognestad MARINBIOLOGISK STASJON, TROMSØ l\fl1sec\i Innledning U nclersøkelsene hy5sten 1960 påg-ikk fra og med oktober

Detaljer

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: FORMÅL: PERSONELL: VAK'rORDNING: F/F "JOHAN RUUD" Tromsø 29 juni kl 1800, 1981

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 32 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk sommeren 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares, Bjørn Olav Kvamme

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ?

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting.

Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting. la Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting. Jakob Gjøsæter Havforskningsinstituttet Forskningsstasj onen Flødevigen På 18S0-tallet begynte amerikanerne med produksjon og utsetting av yngel av

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer