INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

Transkript

1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE: Norskehavet, Vestfjorden, bankene Røst - Hekkingen. FORM~L: Sideundersøkeser. O - gruppeundersøkeser. Hydrografi. Snittet Gimsøy- NV. PERSONELL: J. Avarez, J. Bindheim (fra 6/8), A. Dommasnes, O. Guaksen, A. Totand, E. Øvretveit, W. Løtvedt (ti 6/8). Fra Laboratoriet for radioogisk datering, Trondheim (fra 6/8): J. Gisefoss, R. Nyda. GJENNOMFØRING Fig. 1 og 2.viser kurser og stasjoner. Tiden fra 27. jui ti ca. 14. august be brukt ti undersøkeser i Norskehavet. Denne deen av toktet dekket et omrade fra 67 00'N ti 72 30'N, og fra 5 00'W ti 5 00'Ø. I sør be ogsa omradet meom 5 00'Ø og norskekysten dekket. I tiegg be det tatt et hydrografisk snitt vestover ti 5 00'W angs 69 30'N. Tiden etter 14. august be brukt i Vestfjorden og pa bankomradene Røst - Hekkingen. Som hoved-ekkoodd be brukt Simrad EK-500, og ti integrering be brukt integreringssystemet BI-500. Fordeing av integratorverdier pa arter og kategorier be gjort fortøpende. Sonar be brukt gjennom det meste av toktet.

2 - 2 - For identifisering av registreringer og fnr nrmv~~~king be det brukt tre tråer: Sidetrå, Firkøvertrå, og Harstad-trå. Det be også tråt regemessig i overfaten ("b~seha") sev om det ikke forekom registreringer. I Norskehavet be det i de feste tifeer brukt sidetr~ ti dette, men i dårig vær be firkøvertråen brukt. I sammenheng med snittet Gimsøy-NV be det tatt standard 0-gruppeha med Harstadtrå fra 0 W og inn angs snittet. Videre be det også tatt 0-gruppeha i Vestfjorden og på bankene fra Røst og nordover ti Andenes. Hydrografiske stasjoner be tatt med TCD-sonde ti 1000 meter. e 11 er dypere. Det be samet vannprøver ti CO:.:,~-ana yser pa en de stasjoner. HYDROGRAF I Fig. 3 viser temperaturfordeingen i overfaten. Temperaturene var generet høyere enn i de senere foregående år. Det er rimeig & anta at dette skydes iten avkjøing siste vinter og okat gunstige forhod for oppvarming siste var og sommer. Fig. 4 viser temperarurfordeingen i 50 m, ike under det oppvarmede overfateaget, og Fig. 5 viser temperaturene i 100 m. Sev om ogsa disse figurene viser reativt høye temperaturer, igger de nærmere middeet for tidigere Ar. Det samme fremgår av Gimsøysnittet (Fig. 6). Erfaringer fra anomaier i temperatur og sathodighet i sutten av 70-årene tisier at forhodene i Svinøysnittet ska kunne indikere hvordan forhodene vi bi i Gimsøysnittet ca. ett Ar senere og i Barentshavet ca. to Ar senere. Forhodene i Svinøysnittet viste i 1988 og 1989 temperaturer noe under middeet siden 1979, noe som skue gi forhodsvis ave temperaturer i- Gimsøysnittet na. Når dette ikke er tifee, skydes det muigens moderat avkjøing gjennom den siste mide vinteren. Temperaturene i Barentshavet har også gjennom det siste Aret vært høyere enn temperaturene i Svinøy- og Gimsøysnittene skue tisi. Også her kan forkaringen være moderat vinteravkjøing. Dette viser i så fa at det ikke bare er den storstite advektive varmetiførseen som er avgjørende, men også de regionae forhodene. Fordeing av sathodighet er ikke vist. Dette skydes at CTDsonden hadde fei på satceen og at -dighetene må gjennomgå en omstendeig korrigering før de kan benyttes.

3 KOLMULE Integratorverdier for komue i Norskehavet er vist i Fig. 7. Prøvene fra bankene utenfor Vester&en hadde et angt større innsag av sm& komue enn prøvene fra Norskehavet (Fig. 8). VASS ILD Vi fikk noe vassid i tr&prøvene på bankene. Lengdefordeingen er gitt i Fig. 8. MAKRELL Vi fikk makre i mange av overfatehaene i Norskehavet. Fig. 9 viser anta fisk i hvert av overfatehaene. Lengdefordeingen er gitt i Fig. 8. SILD Vi sa ikke sid pa ekkooddet noe sted i Norskehavet, men fikk spredte eksemparer i overfatehaene (Fig. 10). Lengde- og adersfordeingen samet for ae sideprøvene i Norskehavet er vist i Fig. 11. Det var betydeige forekomster av sid i Vestfjorden og pa bankene utenfor Røst - Vestvågøy (Fig. 12). Lenger nord registrerte vi bare spredte og små forekomster. Sida stod nede pa m. om dagen, gjerne i overkant av et sør som syntes A besta vesentig av sma komue. Noen ganger stod sida her i tette sør, andre ganger i stimer. Om natten kom sida opp i de øvre 50 m. Det ot ti at sida p& bankene var pa vandring. Da vi kom inn fra nordvest pa Gimsøysnittet natt ti 15. august, hadde vi gode registreringei straks vi kom inn over kontinentasokkeen, men da vi kom tibake 18.. august var der ikke enger sid. Registreringene stoppet noe enger sør. Først et stykke nord for snittet begynte vi igjen A få noe sid

4 Det er ikke gjort beregninger av anta og biomasse pa grunnag av integratorverdiene. Dette skydes fere forhod: PA grunn av at sideforekomstene pa bankene tydeigvis var i rask bevegese, vi vi sannsynigvis ha registrert en de sid to ganger, mens annen sid i det undersøkte omradet ikke be registrert i det hee tatt. Sida var ettskremt og stakk unna traen.det var derfor vanskeig A fa gode prøver. Prøvene viste ogsa tides stor variasjon i adersfordeing, sik at prøvemateriaet er for ite. Sida stod om dagen tides tett ved bunnen eer i banding med komue. SmA sidestimer kunne ogsa være vanskeige A skie fra seistimer. Fordeingen av integratorverdier pa arter var derfor vanskeig. Lengde- og adersfordeing for sideprøvene i Vestfjorden og pa bankene er gitt i Fig. 11. J. Bindheim A. Dommasnes - 4 -

5 r--L--~--L-_L L! J L L- j _J, t. _! L ---J so o o Fig.. "G. O. Sars" 27. jui august Kurser og stasjoner.

6 Fig. 2. "G. o. Sars" august Kurser og stasjoner.

7

8 no SO zoo Fig. 5. "G. o. Sars" 27. jui- 15. august Temperaturer i 100 m. e 400 a.soo r C Fig. 6. "G. o. Sars" august Temperaturer i Girnsøysnittet.

9 73 or--~---~ j....l L ~ j-_----..,...l ----.J_~ ~ ~ u O so o o Fig G. O. S-ars rr 27. jui august Integr~torverdier for komue i Norskehavet.

10 14-% 12% Komue i Norskehavet Ae prøver sått sammen (n=295} 25% Komue angs eggakanten og på bankene Røst - Hekkingen Ae prøver satt sammen (n=363) 10% 20% 8% 6% 4-% 15% 10% 2% 5% 0% i 1<1"i i i ( i i i i i i i i i i i i i i i i i ;::;>, i i i % i...,. i i i i i i i i i Len&de (cm) Len&de (om) i i i i i i ;=>i Vassid angs eggakanten og på bankene Røst - Hekkingen Ae prøver samet (n=34-} Anta 14~ 12~ Makre i Norskehavet Ae prøver samet (n=319) 4 10:{ 3 8~ 2 1 o 1 1 '' i i i ' i' i.,,,,, i'' ' Len~de (cm) 6% 4% 2~ 0% i _...-y i i i i i i i i i i i i r==t>-- i «.(6 48 Len~de (cm) Fig. 8. "G. o. Sars" 27. jui august Lengdefordeinger. Komue i Norskehavet og på kysten. Vassid på kysten. Makre i Norskehavet.

11 730r _L_:...--.L j, L--..; L.J _!. L L._~ ~ Å Ji.16 4 ~!:::. 10 Å!:::. Å!:::. 2 Å Å Å 1!::: ~ A6Å A!::: Å so o so Fig. 9. "G. o. Sars" 27. jui- 15. august 1990o Fangster av makre i Norskehavet. Trekantene markerer en peagisk tråstasjon i de øverste 50 m. Fyt trekant angir fangst av makre. Taet ved siden av angir anta fisk.

12 20 73 ~ ~ ~ 72 i ~ ~!::.!:: j 6SO ~ ~ ~!::.!::.!::.!::.... M 6 i ~ A~ S\rr o Fig. 10. "G. O. Sars jui august Fangster av sid i Norskehavet. Trekantene markerer en peagisk tråstasjon i de øverste 50 m. Fyt trekant angir fangst av sid. Taet ved siden av an_gir anta fisk.

13 Sid 1 Norskehavet Ae prøver sått sammen (n 03) Sid i Norskehavet (n=95) 50% 100% 40% 80% 30% 60% 20% 40% 10% 20% 0% i i i i i i i i 't i i i i Lengde (cm) %..,... i.,...., Ader (År) Sd 1 Vestfjorden og Røst-Hekkingen Ae prøver sått sammen (n 216) 100% Sid i Vestfjorden, og Røst-Hekkingen (n=102) 80% 60% 20% 40~ 10% 20% 0% *" 1 ~ % "<",::', 1,,,--..., r r a r Lengde (cm) %... i..,......, Ader (År) Fig. 11. "G. O. Sars" 27. jui -:- 15. august Lengde- og adersfordeing i sideprøvene.

14 14 1 5o 16 o 17 o 18 o 30'r---' _---L_---L L..L _j JL.1...1,_--+ 30' 30' Fig. 12. "G. o. Sars" august Registreringer av sid i Vestfjorden og på bankene RØst - Hekkingen.