VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER"

Transkript

1 VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg, -larver og -yngel av oljeutslipp - Konflikter mellom oljeinstallasjoner og utøvelse av fiske - Effekter på bunnfauna For en grundig beskrivelse av økosystemet, og mulige effekter/konfliktområder i forbindelse med petroleumsaktivitet, henvises til forvaltningsplan for Barentshavet (St. meld. nr. 8, ). For tiden er de fleste viktige fiskebestandene i Barentshavet i rimelig god forfatning 1, mens bestander som uer og kysttorsk er vurdert å ha sviktende rekrutteringsevne. Pelagiske arter Lodde Det markerte gyteområdet viser hvor gyting historisk har foregått (Figur 1). Hele dette området blir ikke brukt hvert år, det er store år-til-år variasjoner i hvor lodda gyter. Dette får også konsekvenser for utbredelse og drift av larver. Figur 1 Lodde. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet i 20. konsesjonsrunde. 1 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2008, Fisken og havet særnummer 1b, 95 sider.

2 2 Figur 2 Norsk vårgytende sild. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Norsk vårgytende sild Alle blokkene i Barentshavet overlapper med utbredelsen av (0 3 år gammel fisk) i Barentshavet, som er hovedoppvekstområdet for bestanden (Figur 2).

3 3 Bunntilknyttede arter Kart over utbredelse ved ulike livsstadier for nordøstarktisk torsk, hyse og sei, samt kysttorsk, snabeluer og vanlig uer, er vedlagt. Figur 3 Nordøstarktisk torsk. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Nordøstarktisk torsk Områdene som er vist i Figur 3 er de tradisjonelt viktigste gyteområdene for nordøstarktisk torsk. I senere år er det observert gyting lenger nord og øst. Det er store år-til-år variasjoner i utbredelse og drift av larver og 0-gruppe, slik at utbredelsen kan være mindre i et gitt år.

4 4 Figur 4 Nordøstarktisk hyse. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Nordøstarktisk hyse Kjente gyteområder er markert i figuren, men mest sannsynlig foregår det gyting langs hele norskekysten fra fjordene ned til dypere vann (til om lag 600 meters dyp), men alle gyteområder er ikke kartlagt (Figur 4). Det er store år-til-år variasjoner i utbredelse og drift av larver og 0-gruppe, slik at utbredelsen kan være mindre i et gitt år.

5 5 Figur 5 Nordøstarktisk sei. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Nordøstarktisk sei De viktigste gytefeltene for sei i norske farvann er bankene utenfor Lofoten, Haltenbanken, bankene utenfor Møre og Romsdal, Tampen og Vikingbanken i Nordsjøen (Figur 5). Hovedgytingen er om vinteren, med en topp i februar. Egg og larver blir ført nordover med strømmen, og yngelen etablerer seg i strandsonen langs kysten fra Vestlandet og nordover til sørøstlige del av Barentshavet i juni august. Den vandrer ut på kystbankene som 2 4-åring. Sei drar på nærings- og gytevandringer, og eldre fisk følger norsk vårgytende sild ut i Norskehavet og på gytefeltene.

6 6 Figur 6 Kysttorsk. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Kysttorsk Figur 6 viser utbredelsesområdet for kysttorsk, men gyte- og oppvekstområdene for kysttorsk er ikke markert. Disse er stort sett innenfor en sone på 50-kilometer fra land.

7 7 Figur 7 Snabeluer. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde.

8 8 Figur 8 Vanlig uer. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Uer og snabeluer Omtrent alle blokker i Norskehavet og Barentshavet ligger i driftsruten for larver og yngel av snabeluer (Figur 7) og vanlig uer (Figur 8), kanskje med unntak for blokkene lengst ute i Norskehavet. Uer gyter over store områder, men de eksakte gytefeltene er ikke kjent.

9 9 Sårbar bunnfauna Korallrev og svampsamfunn Korallområdet nordvest for Sørøya (Figur 9) er det nordligste Lophelia-revet som er dokumentert, og mye tyder på at revet befinner seg på den absolutt nordligste enden av artens utbredelsesområde. Hovedkonsentrasjonen av svampsamfunn i Barentshavet er vist i Figur 10. Figur 9 Kjente korallfelt og vernede områder ved Sørøya i Barentshavet.

10 10 Figur 10 Utbredelse av svamper på Tromsøflaket.

11 11 Tilråding Barentshavet Kriteriene for å ikke anbefale åpning er at blokken ligger i et område der det til tider av året finnes gytefelt for minst én av hovedartene (lodde, torsk, hyse, sei, snabeluer, vanlig uer) eller at blokken ligger i eller nær kjente viktige korall- eller svampområder. I områder med fiskeegg og -larver råder vi at petroleumsvirksomhet kun utføres i perioden 1. september 31. januar. Område Pelagiske arter Bunnfiskarter Korall/svamp Råd 7016/2 7116/ / / /5 7123/6 7124/4 7217/ / / /9 7219/ /2 Lodde i utkant av larvefordeling. Lodde i utkant av larvefordeling. Lodde gyteområde, i vandringsrute for moden lodde, i Lodde gyteområde, i vandringsrute for moden lodde, i vandringsrute for moden lodde, i vandringsrute for moden lodde, i vandringsrute for moden lodde, i Larver/beiteområde, sei. Torskeegg/-larver. Kjent gytefelt hyse. Ynglefelt (gyting) snabeluer Larver/beiteområde, sei. Torskeegg/-larver. Kjent gytefelt hyse. Ynglefelt (gyting) snabeluer Larver/beiteområde, sei. Torske- og hyseegg/larver. Larver/beiteområde, sei. Torske- og hyseegg/larver. Larver/beiteområde, sei. Torske- og hyseegg/larver/0- gruppe Larver/beiteområde, sei. Torske- og hyseegg/larver/0- gruppe Larver/beiteområde, sei. Torske- og hyseegg/larver/0- gruppe Gytefelt/egg hyse. Larver torsk/hyse. 0-gruppe hyse Gytefelt/egg hyse. Larver torsk/hyse. 0-gruppe hyse Gytefelt/egg hyse. Larver torsk/hyse. 0-gruppe hyse Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Korallrev i nærheten Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper

12 /4 7220/5 7220/7 7220/8 7220/ /7 7224/8 7224/ /3 7226/1 7226/8 7226/9 7228/ / / /7 7324/8 Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. Larver/0-gruppe torsk/hyse. 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse 0-gruppe torsk og hyse Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper Hovedområde for svamper

13 13 NORSKEHAVET Norskehavet er et forholdsvis stort havområde på ca 1,1 millioner km 2 og grenser mot kysten av Norge mellom Stad og Andøya. I det åpne havområdet beiter store pelagiske fiskebestander som sild, makrell og kolmule. På kontinentalsokkelen og langs kysten gyter og oppholder det seg forskjellige typer fisk. Den norsk vårgytende silda er den klart dominerende bestanden og regnes for en nøkkelart for økosystemene langs kysten fordi den tilfører kysten store mengder gyteprodukter hver vår. Andre viktige fiskebestander som gyter og oppholder seg på sokkelen i området som grense mot Norskehavet er kysttorsk, hyse sei, uer, og dyphavsbestander som blåkveite, blålange lange og vassild. Bestandene er av vesentlig mindre størrelse enn den norsk vårgytende silda, men de utgjør et viktig grunnlag for fiskeriene langs kysten og er viktige trofiske ledd i de kystnære økosystemene. Gytefeltene til silda er velkjente, og kjerneområdene for gytingen finner vi utenfor Møre. Andre viktige gytefelt er bankområdene på sokkelen utenfor Nordland. Her finner vi også viktige gytefelt for sei. Kontinentalsokkelen i Norskehavet har noen av verdens største forekomster av dypvannskoraller. Det er konsentrasjoner langs egga og skråningen, og langs kantene av fiskebanker og andre skråninger og på toppene av skuremerker av isfjell. Eksempler på områder med store forekomster er Lofoten/Træna, fra Kristin-feltet og nordover, Iverryggen, Sularevet, Storegga og Breisunddypet. Konflikter mellom petroleumsaktiviteter og korallrev kan oppstå i flere faser av utviklingen av et felt. Prøveboring kan påvirke koraller i nærheten med ankring og utslipp av borekaks. I produksjonsfasen vil ovenfor nevnte punkter gjelde, pluss tilleggsoppankring av plattformer og utslipp av produsert vann etc. Legging av rør og kabler mellom installasjoner på et petroleumsfelt og eventuell tilkopling til rørledningssystemer mellom felt er også aktuelle påvirkningspunkter, samt utslipp i forbindelse med testing av rørledninger. Eventuelle utilsiktede utslipp vil komme i tillegg. Både på for eksempel Kristin og Skarv går ledninger og andre installasjoner på havbunnen svært nær korallforekomster (10-talls m). Vi har ikke oversikt over eventuelle påvirkninger av at operasjoner foregår så tett på korallforekomstene. Pelagiske arter Norsk vårgytende sild Den norsk vårgytende silda overvintrer i havet, men vandrer i januar inn til kysten for å gyte. Silda gyter på kontinentalsokkelen langs hele strekningen av norskekysten som grenser mot Norskehavet (Figur 11). Kjerneområdet for gyting av silda er Møre, men viktige felt er bankområdene langs nordlandskysten og utenfor Lofoten og Vesterålen. Mørefeltene var imidlertid de viktigste gytefeltene også i perioden da bestanden var i dårlig forfatning. Gytingen foregår i februar-mars og eggene legges på bunn. Etter ca tre uker klekker eggene og larvene stiger til overflaten hvor de driver med den norske kyststrømmen nordover. Driftfasen av larver langs kysten tar flere måneder og hovedtyngden av larvene har passert Vesterålen i juni. Gytefeltene er særlig sårbare fordi silda oppsøker spesifikke type habitat hvor eggene legges (grov sand og grus). Larvedriftområdene er også sårbare, fordi larvene oppholder seg i tette konsentrasjoner nær overflaten, og har liten evne til å unnslippe forurensning. Flere av de foreslåtte blokkene ligger innenfor viktige gyteområder til denne bestanden, og ingen av disse kan tilrådes åpnet for petroleumsvirksomhet. Hele sokkelen er et viktig larvedriftområde, og i disse områdene vil vi anbefale at det åpnes for virksomhet på den tiden av året da det ikke er vesentlige mengder sildelarver (1. juli 31. februar). Den norsk vårgytende silda er utbredt i store menger ulike deler av året innenfor flere av de foreslåtte blokkene på grunn av gytevandring eller beitevandring. Dette vurderer vi som uproblematisk fra et ressursbiologisk synspunkt.

14 14 Figur 11 Norsk vårgytende sild. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde. Kolmule, makrell og taggmakrell Alle disse bestandene finnes i til dels store konsentrasjoner ved de foreslåtte blokkene i Norskehavet. Men på samme måte som med NVG-silda, er disse bestandene dynamiske, og det er ikke forventet store problemer dersom det gis konsesjoner. Det kan forekomme konflikter med fiskeri i enkelte perioder. Figur 12 Kolmule. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde.

15 15 Makrell Figur 13 a Makrell. Gyteområder, høytetthetsområder og utbredelsesområder i Nord-Atlanteren. Taggmakrell Figur 11 b Taggmakrell. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Nordsjøen og Norskehavet i 20. konsesjonsrunde.

16 16 Bunntilknyttede arter Nordøstarktisk torsk og kysttorsk Gyteområdene som er vist i Figur 3 og Figur 6 er de tradisjonelt viktigste områdene. I senere år er det observert gyting lenger nord og øst. Det er store år-til-år variasjoner i utbredelse og drift av larver og 0-gruppe, slik at i et gitt år kan utbredelsen være mindre. Nordøstarktisk hyse Gyteområdene for hyse er ikke kartlagte. Kjente gyteområder er markert i figuren, men mest sannsynlig foregår det gyting langs hele norskekysten fra fjordene ned til dypere vann til om lag 600 meters dyp (se Figur 4). Nordøstarktisk sei De viktigste gytefeltene for sei i norske farvann er bankene utenfor Nordland (se Figur 5), Haltenbanken, bankene utenfor Møre og Romsdal, Tampen og Vikingbanken i Nordsjøen. Hovedgytingen er om vinteren, med en topp i februar. Egg og larver blir ført nordover med strømmen, og yngelen etablerer seg i strandsonen langs kysten fra Vestlandet og nordover til sørøstlige del av Barentshavet i juni august. Den vandrer ut på kystbankene som 2 4-åring. Sei er en vandrefisk som drar på nærings- og gytevandringer, og eldre fisk følger norsk vårgytende sild ut i Norskehavet og på gytefeltene. Vanlig uer og snabeluer Nærmest alle blokker i Norskehavet og Barentshavet ligger i driftsruten for larver og yngel av snabeluer og vanlig uer, med mulig unntak for blokkene lengst ute i Norskehavet (se Figur 7 og Figur 8). Uer gyter over store områder, men de eksakte gytefeltene er ikke kjent. Blåkveite, blålange, lange, vassild og brosme Generelt er kunnskapen for begrenset til å gi spesifikke råd for disse artene. I enkelte tilfeller er det overlapp mellom utbredelse, gytefelt og de foreslåtte blokkene. Imidlertid har vi ikke kunnskap nok til å vurdere risiko for skade på disse artene ved eventuelle utslipp eller andre uhell som er forårsaket av utbygging på de utlyste blokkene.

17 17 Blåkveite Figur 14 Blåkveite. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen i 20. konsesjonsrunde. Blålange Figur 12 Blålange. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen i 20. konsesjonsrunde.

18 18 Lange Figur 13 Lange. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen i 20. konsesjonsrunde.

19 19 Vassild Figur 14 Vassild. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen i 20. konsesjonsrunde.

20 20 Brosme Figur 15 Brosme. Kart som viser viktige områder under ulike livsstadier sammen med blokker som er foreslått åpnet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen i 20. konsesjonsrunde. Sårbar bunnfauna I Norskehavet er det en stor konsentrasjon av korallrev av typen Lophelia pertusa (se Figur 19). Flere av disse er av internasjonal betydning og er blitt stengt mot bunntråling. De stengte områdene er Røstrevet, som er det største sammenhengende revkomplekset i verden, Iverryggen og Sularevet. I tillegg til disse områdene har Havforskningsinstituttet i brev av til FKD foreslått å verne ytterligere to områder i Norskehavet; Træna korallfelt sør for Røstbanken og Breisunddypet utenfor Ålesund. Ingen av blokkene i 20. konsesjonsrunde er lagt i de nåværende stengte korallområdene, men flere av blokkene ligger rett i nærhet og noen oppstrøms. Røstrevet ligger nord og nedstrøms for en rekke av blokkene og også for allerede utbygde felt. Iverryggen ligger rett ved siden av en av de nye blokkene, 65 09/12, og fra før har det vært en stor utbygging i området ved Sularevet. I alle disse tilfellene bør man vurdere mulige effekter av en videre utbygging. Spesielt gjelder dette fra aktivitet som ligger oppstrøms i forhold til korallfeltene. Undersøkelser har vist at i Trænaområdet kan baritt bli spredt flere km fra et borehull. Baritt kan ses på som et signal fra en boring. Petroleumsrelatert virksomhet er nå så stor og økende på Norskehavssokkelen at vi mener det er påkrevet med en overvåking av utvalgte korallrev som ligger svært nær infrastruktur på havbunnen eller annen virksomhet. Vi mangler ellers kriterier for sikker minimumsavstand mellom korallrev og installasjoner på havbunnen, inklusiv rør og kabler. Vi har heller ikke kriterier for størrelse av korallrev og tetthet av korallforekomster som ikke bør ødelegges, for eksempel ved legging av rør eller kabler.

21 21 Træna korallfelt ligger innenfor to av de utlyste blokkene Feltet er godt undersøkt og dokumentert. Det ble kartlagt i 2002 med multistråleekkoldd og er rundt 23 x 12 km. Korallrevene identifiseres som sigarformede strukturer som tydelig skiller seg fra resten av havbunnen. Tellinger på kartet antyder at antall korallrev i dette området er rundt At det virkelig er korallrev er dokumentert med en rekke ROV-underøkelser. Havforskningsinstituttet bruker Trænafeltet som et hovedstudieområde for EU-prosjektet HERMES (Hotspot Ecosystem Research on the Margins of European Seas). Forskningen her viser at revene er avlange og vokser mot bunnstrømmene. Det er en sonering på revene ved at det bare er den fremre delen (hodet) som har levende korallkolonier og den bakre delen (halen) består av korallgrus. Revene er rundt m lange. Det betyr at hvis området ble kolonisert etter siste istid, så vokser revene med en hastighet på cm i året mot strømmen. Dette korallfeltet passer altså ypperlig til å studere revenes vekst, miljøforholdene som styrer veksten og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de forskjellige sonene på revene. Derfor er disse revene modell for modellering som nå gjennomføres i Forskningsrådsprosjektet CORDINO. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. EU-prosjektet CoralFISH som starter i juni 2008, vil bruke dette korallfeltet og andre deler av Lofoten-området til sine undersøkelser. Vi har ikke systematisk undersøkt om det er fiskeriskader i området, men inntrykket er at feltet er relativt intakt. Satellittsporing fra 2004 viser liten trålaktivitet i området, slik at vi regner dette området som lite påvirket. Vitenskapelig og økologisk er dette området meget viktig pga. høy tetthet av antatt lite påvirkede rev. Flere viktige forskningsprosjekter er lagt til dette området. Revtypen er også spesiell, og av de hittil stengte områdene er det ingen som har denne typen rev. Vi har rådet fiskerimyndighetene om å stenge området mot fiskeri. Vi anbefaler av samme årsaker å ikke legge petroleumsvirksomhet til dette området. Feltet er avgrenset av følgende hjørnekoordinater: N, Ø, N, Ø, N, Ø, N, Ø. Breisunddypet korallfelt Dette er et felt som inneholder betydelige korallforekomster nede i selve dyprennen, men også til dels på skråningene ned mot dyppartiet. Fra kontinentalsokkelen rundt Breisunddypet er det rapportert om mye fiskeriskader fra fiskerne selv. I selve dypet har Havforskningsinstituttet inspisert noen forekomster, og Statoil har kartlagt viktige deler av området, blant annet i forbindelse med leggingen av Langeled transportledning. Området inneholder noen svært karakteristiske rev. De er dråpeformede, med en typisk størrelse på 100 m lengde, 10 m høyde og 40 m bredde. Foran revene er det en erosjonsgrav som vi aldri har sett så tydelig på andre rev. Graven kan være en kombinasjon av spesielle strømforhold og kornstørrelsen på bunnsubstratet. Vi har også inspisert rev i nordenden av Breisunddjupet, men vi har ikke så detaljerte opplysninger som i den søndre delen hvor det ble utført en svært detaljert multistrålekartlegging i forbindelse med planleggingen av Langeled. Vi regner det likevel som sannsynlig at der er korallforekomster i hele rennen. I sin tid frarådet Havforskningsinstituttet å legge Langeled gjennom korallfeltet, og Fiskeridirektoratet mente også at viktige fiskeriområder ble berørt. Ledningen ble derfor lagt rett nord for Breisunddjupet. I fiskerisammenheng mente man at de dråpeformede revene er så spesielle at de bør få den strengeste beskyttelsen, og følgende område ble foreslått stengt for fiskeri: Området er avgrenset av følgende sju punkter: N, Ø, N, Ø, N, Ø, N, Ø, N, Ø, N, Ø, N, Ø.

22 22 ene 6204/9 og 6204/6 ligger svært nær Breisunddypet korallfelt og 6204/6 inneholder flere korallobservasjoner. I disse blokkene er det derfor stor mulighet for å komme i konflikt med korallforekomster. Dette gjelder også de andre blokkene i området, spesielt blokk 6203/9. Figur 16 Korallområder i Norskehavet sammen med oljeblokker som viser eksisterende aktivitet og områder foreslått utlyst i 20. konsesjonsrunde. Svamp Forekomst av svamp i Norskehavet er dårlig kjent. Eventuell påvirkning fra petroleumsvirksomhet er også som godt som ukjent. Det er derfor meget vanskelig å gi noen vurdering av konsekvensene for denne naturtypen.

23 23 Tilrådning Norskehavet Område 6201/4 6201/5 6201/6 6201/ / / /9 Pelagiske arter Gytefelt NVGsild Bunntilknyttede arter Sårbar bunnfauna Råd larver sei boring 1. Verneområde snabeluer larver sei boring 1. Verneområde snabeluer larver sei boring 1. Verneområde snabeluer larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. Gytefelt/beiteområde sei Nær oppstrøms korallfelt Koraller kartlegges 6203/ /6 6204/7 6204/8 6204/9 6204/ /3 6305/ /8 6306/ /1 6405/2 6405/3 6502/2 6502/3 Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Gytefelt/beiteområde sei Gytefelt/beiteområde sei Gytefelt/beiteområde sei Gytefelt/beiteområde sei Gytefelt/beiteområde sei Gytefelt/beiteområde sei Oppvekst/beiteområde sei Oppvekst/beiteområde sei Oppvekst/beiteområde sei Oppvekst/beiteområde sei I nærhet av viktig korallområde I nærhet av viktig korallområde Bunnstrømmer bør kartlegges Bunnstrømmer bør kartlegges larver sei Ynglefelt (gyting) snabeluer boring 1. larver sei boring 1. Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei boring 1. Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei boring 1. larver sei boring 1.

24 /6 6503/1 6503/2 6503/4 6503/5 6509/3 6509/4 6509/5 6509/6 6509/ /2 6604/3 6604/4 6604/5 6604/6 6605/ / /1 6606/2 6606/3 6606/4 6606/5 6607/6 6607/8 6608/6 6608/9 6609/3 Gytefelt NVGsild Gytefelt NVGsild Grenser til gyteområde sild Dritsområde Gyteområde NVG sild Gyteområde NVG sild Grenser til gytefelt NVG sild larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. Drift larver/beiteområde sei Ynglefelt (gyting) vanlig uer Drift larver/beiteområde sei Ynglefelt (gyting) vanlig uer Drift larver/beiteområde sei Ynglefelt (gyting) vanlig uer Drift larver/beiteområde sei Ynglefelt (gyting) vanlig uer Drift larver/beiteområde sei Ynglefelt (gyting) vanlig uer I nærheten av vernet korallområde før nærmere kartlagt og definert før nærmere kartlagt og definert før nærmere kartlagt og definert. Bunnstrømmer bør kartlegges larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei larver sei Gytefelt hyse Drift larver/beiteområde sei boring 1. boring 1. boring 1. boring 1. boring 1. boring 1.

25 /4 6610/1 6610/2 6610/3 6611/1 6703/7 6703/8 6703/9 6703/ / / /7 6704/8 6704/ / /8 6707/9 6707/11 Grenser til gytefelt NVG sild Grenser til gytefelt NVG sild Grenser til gytefelt NVG sild Grenser til gytefelt NVG sild Gytefelt hyse larver sei Gytefelt hyse Drift larver/beiteområde sei Gytefelt hyse Drift larver/beiteområde sei Gytefelt hyse Drift larver/beiteområde sei Grenser til kjent gytefelt hyse Drift larver/beiteområde sei Meget viktig korallfelt Meget viktig korallfelt larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. larver sei boring 1. Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei boring 1. Ynglefelt (gyting) snabeluer larver sei boring 1. Definert verneområde - Ynglefelt (gyting) snabeluer

26 26 NORDSJØEN Økosystemet Nordsjøen er geografisk et relativt avgrenset havområde. Produksjonen og dynamikken i området er i vesentlig grad avhengig av innstrømningen av atlantisk vann. Det foregår et utstrakt kommersielt fiske på flere pelagiske bestander (sild, makrell, brisling) og bunnfiskbestander (som torsk, sei, hyse, reker, tobis). Flere av disse har de siste årene hatt dårlig rekruttering, noe som kan skyldes overfiske, økte temperaturer, endring i næringstilgang eller annen menneskelig aktivitet som petroleumsvirksomhet. Pelagiske arter Norsk vårgytende sild har utbredelse i norøstlige deler av Nordsjøen i gytetiden. Vi finner gyteområder for denne bestanden sør for 62 o N. ene som er utlyst i område 36 er av Havforskningsinstituttet vurdert til å være på eller grense til kjerneområdene for gyting til denne bestanden. Nordsjøsild Nordsjøsilda gyter på høsten vest og nord i Nordsjøen (Figur 20). Silda gyter nær bunnen hvor eggene fester seg og er derfor helt avhengig av spesielle bunnforhold på gyteområdene (grov sand, grus). Larvene driver med strømmen over Nordsjøen og inn i Skagerrak i perioden oktober mars (Figur 21). Skagerrak/Kattegat er et viktig oppvekstområde for nordsjøsild og således for rekrutteringen til gytebestanden (Figur 22). Her står silda inntil den som kjønnsmoden vandrer ut til Nordsjøen igjen. Vannsirkulasjonen inn og ut av Skagerrak er av sentral betydning i denne dynamikken. Bestanden har nå hatt seks dårlige årsklasser etter hverandre, noe som er en uvanlig situasjon. Feltundersøkelser har vist at larveproduksjonen har vært normalt god, men dødelighet gjennom første vinteren har vært høy. Vi kjenner ikke årsaken til dette, men det er en uvanlig situasjon. Bestanden er på vei ned som en følge av den dårlige rekrutteringen. På kysten, øst for Egersund, ligger Sildegrunnen, et viktig gyteområde for vårgytende sild. Selv om dette ikke er en del av blokk 12, vil et oljeutslipp i en blokk som ligger så nær kysten, kunne ramme dette feltet. Eventuelle oljefelt i blokk 12, i transportsonen for sirkulasjon av vanntilførsler både inn og ut av Skagerrak, vil kunne få alvorlige konsekvenser for rekruttering av viktige pelagiske bestander i området.

27 27 Figur 17 Gyte- og utbredelsesområder av nordsjøsild. Figur 18 Modellering av drift av sildelarver fra gytefelt ulike gytefelt i Nordsjøen til Skagerrak, høsten vinteren (E. Moksness, upubl.).

28 D8 D9 E0 E1 E2 E3 E4 E5 E6 E7 E8 E9 F0 F1 F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 G0 G1 G2 G Figur 19 Mengdefordeling av yngel av nordsjøsild, juni juli Data fra internasjonalt koordinerte undersøkelser i regi av Det internasjonale råd for havforskning (ICES 2008). Makrell Kartet (Figur 23) viser makrellens gyteområde i Nordsjøen Skagerrak. 12 utgjør deler av et viktig gyteområde for nordsjøkomponenten av nordøstatlantisk makrell. Denne har historisk vært en betydelig komponent av makrellbestanden, som er i en viktig gjenoppbyggingssituasjon. Makrellen gyter i mai juli, og gytingen foregår i overflatelaget hvor også eggene utvikles. Undersøkelser har vist at makrelleggene har sin største forekomst i de øvre 5 meter og dermed over spranglaget. Selv om gytingen skjer pelagisk og over et større område, kan offshoreaktivitet i disse områdene ha negative effekter på foretrukket fordeling og gunstige habitater benyttet av makrell før og under selve gytingen. I august november foregår det til tider et begrenset makrellfiske i området rundt 12. Dette omfatter ingen dramatiske konsekvenser, men en mulig begrenset adgang til fiskefelt som kunne være gunstige for utøvelsen av makrellfiskeriet på høsten

29 29 Figur 20 Gyte-og utbredelsesområder for den nordøstatlantiske makrellen. Bunntilknyttede arter Tobis Figur 21 viser viktige tobisfelt i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. Feltene som er markert med svart viser trålområder, mens grå felt viser områder med tobis der det ikke er mulig å tråle på grunn av steinete bunn. I 12.7 er det et tobisfelt. Tobis ligger nedgravd i sandbunn det meste av tida. Gytingen foregår omkring nyttår. Gytemoden fisk kommer opp av sanden, og eggene legges på bunnen. Larvene er pelagiske. Det viser seg imidlertid at kun områder med lokale foreldre har jevn og god rekruttering. Det kan være flere årsaker til dette. Den mest nærliggende forklaringen er at det er retensjonsmekanismer som holder tobislarvene tilbake på feltet, noe som innebærer at hele livssyklusen til tobis er knyttet til spesifikke felt. Enhver form for menneskelig aktivitet som kan påvirke hele eller deler av lissyklusen til tobis kan derfor få stor betydning for mengde og utbredelse av tobis. Tobis er spesielt følsom for kvaliteten på bunnsubstratet den graver seg ned i. Utslipp av både fysiske eller kjemiske stoffer kan derfor få store negative innvirkninger på tobisfelt. Havforskningsinstituttet kan derfor ikke anbefale noen aktivitet som medfører utslipp av kjemiske eller fysiske stoffer i forbindelse med oljeaktivitet i blokk 12.7.

30 30 Figur 21 Viktige tobisfelt i NØS. Svart: trålområder, grå: ikke-trålbare områder med tobis, steinete bunn. Torsk Ved bruk av genetiske markører og modellering av drift inn i Skagerrak fra Nordsjøen, er det sterke indikasjoner på en omfattende, men tidvis varierende, drift av torskelarver inn i kystområdene på Skagerrakkysten. I 2001, med høy innstrømning av nordsjøvann til Skagerrak, finner man at torskeyngel på kysten består hovedsakelig av torsk med opphav i Nordsjøen (se også Figur 25). I 2000, hvor det var liten innstrømning, synes torskeyngelen å ha lokal opprinnelse 2. Figur 22 Utbredelses- og gyteområder av nordsjøtorsk. 2 Knutsen, H., André, C., Jorde, P.E., Skogen, M.D., Thuróczy, E. and Stenseth, N.C Transport of North Sea cod larvae into Skagerrak coastal populations, Proc. R. Soc. Lond. B(2004), 271,

31 31 Reke Dypvannsreke (Pandalus borealis) utgjør et av de viktigste fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Bestanden er stabil, og alt tyder på at uttaket er bærekraftig. Reken er utbredt i de aktuelle blokkene (12 og 36). Den finnes i større mengder i blokk 12 (Figur 26) og her drives et utstrakt trålfiske etter reke. En tredjedel av den registrerte totale fangsten fra Skagerrak i 2006 kom fra statistisk lokasjon 25, som dekker den nordlige delen av blokk 12. Fangstdagbøker fra Nordsjøen og Skagerrak dekker bare en del av fangstene siden fartøy <11 m ikke er pliktig å fylle ut og sende inn dagbøker. Statistisk lokasjon 8 ligger rett øst for lokasjon 25. Fangstene herfra i 2006 utgjorde en femtedel av den registrerte totale fangsten i Skagerrak. Det fiskes etter reke i alle årets måneder i disse to lokasjonene, med minst fangster i november og desember. Rognhunner finnes i hele dypvannsrekens utbredelsesområde i Skagerrak og Nordsjøen. Hunnrekene trekker inn på grunnere vann for å klekke eggene i mars april. Larvene lever pelagisk i opptil tre måneder. Den geografiske fordelingen av de pelagiske larvene har ikke vært undersøkt, men det er trolig at de finnes i hele området fordi både rognreker og bunnslåtte, ettårige reker finnes i hele området. Flest ettårige reker finner man imidlertid i Skagerrak. Vannmassene strømmer fra Nordsjøbassenget inn i Skagerrak langs den sørlige kanten av Norskerenna. Det er derfor sannsynlig at et eventuelt oljesøl i blokk 12 vil drive østover og påvirke nettopp de områdene der den viktigste rekrutteringen til rekebestanden er. Dypvannsreken har en kort livssyklus i Nordsjøen og Skagerrak (ca. 3 4 år), og dermed er hver årsklasse av stor betydning for rekruttering til bestanden. Om en årsklasse ødelegges av for eksempel oljesøl, vil det få relativt store konsekvenser for den totale bestanden. Gitt at rekefiskeriet utgjør et av de viktigste fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak, at mye av det registrerte rekefisket i Skagerrak foregår i blokk 12 eller rett øst for dette området, og at mye av rekrutteringen til bestanden ser ut til å finne sted i Skagerrak, frarår Havforskningsinstituttet at denne blokken lyses ut. Sjøkreps Sjøkrepsbestandene (Nephrops norvegicus) i Nordsjøen og Skagerrak ser ut til å ligge på et stabilt nivå, og uttaket ser ut til å være bærekraftig. Arten finnes i blokkene 12 og 36 (Figur 27). Det norske sjøkrepsfisket er lite, men sjøkreps utgjør en svært verdifull fiskeressurs med en kilopris (førstehåndsverdi) sammenlignbar med hummer og tunge. En god del av den norske registrerte innsatsen (trålfiske) både i 2006 og 2007 foregikk utenfor Lindesnes i statistisk lokasjon 25, dvs. i den nordligste delen av blokk 12 (fangstdagbøkene er mangelfulle for sjøkreps). I Skagerrak fiskes det etter sjøkreps året rundt; juli er den måneden det landes minst sjøkreps. De voksne, stedbundne individene graver huler i bunnsedimentet og er avhengig av spesielle bunnsubstrat. Eggene klekker på vårparten, og larvene er pelagiske i 1 3 måneder.

32 32 Figur 23 Relativ mengde dypvannsreke (vekt i kg per tauet nm) i Nordsjøen og Skagerrak i 2007 og Data fra Havforskningsinstituttets årlige reketokt i februar.

33 33 Figur 24 Registrert innsats (timer) i sjøkrepsfisket med trål per statistisk lokasjon i Dataene er ufullstendige, da fartøy med lengde <11 m ikke er pliktig å levere fangstdagbok. Data fra Fiskeridirektoratet. Sårbar bunnfauna Ikke kjent.

34 34 Tilrådning Nordsjøen Område Pelagiske arter Bunntilknyttede arter Sårbar bunnfauna 12 Gytefelt for makrell Tobisfelt Transportsone for Viktig reke - og sildelarver fra sjøkrepsfiske gyteområder i vestlige Transportsone for Nordsjøen til rekelarver inn i oppvekstområder i Skagerrak Skagerrak Transportsone for makrellegg/-larver inn i Skagerrak Råd 36 Gyteområde for NVGsild for egg og larver Nær gyteområder for taggmakrell Kommer meget nær seiskallene på kysten. - Overlapper med områder med store tettheter av makrell og taggmakrell. Generelt utbredelsesområde for ung og voksen kolmule.

35 35 KYSTEN Kysten vil kunne påvirkes i den grad oljeforurensning fra aktivitet i blokkene føres til kysten med havstrømmene, og dette innspillet omhandler i første rekke en vurdering av faren for spredning av oljeforurensning fra anbefalte, kystnære blokker mot og langs kysten. Det midlere strømbildet langs kysten er vist i Figur 28. Grønne piler angir kystvann, og gir et bilde av Kyststrømmen fra sør mot nord. De røde pilene viser midlere strømmer av atlantisk vann. Havforskningsinstituttet har nylig etablert en arbeidsgruppe som skal vurdere hva vi har av spesielt sårbare områder langs kysten. Eksempler på sårbare områder vil være gyte- og oppvekstområder, viktige områder for fugl, sårbare naturtyper, som f.eks. korallrev, og områder med mye fiskeoppdrett. Kyststrømmen er i prinsippet en stor elv som renner langs kysten fra sør mot nord. Strømforholdene er styrt av forhold som jordrotasjon, topografi og vindforhold. De midlere strømforhold er vist i Figur 28, og avdekker et komplisert mønster. Eventuell forurensning fra blokker som ligger i områder preget av kystvann har særlig stor risiko for å bli transportert mot og langs kysten. Mange av de anbefalte blokkene ligger innenfor Kyststrømmens influensområde. Deres beliggenhet er skissert i Figur n m m n n b b b Figur 25 Kystnære områder foreslått åpnet i forhold til strømforhold langs kysten av Norge (Kilde: The Norwegian Coastal Current, 2007, redaktør: Roald Sætre).

36 36 I det følgende vil mulig spredningsfare fra de ulike blokkene mot og langs kysten kort omtales. Nordsjøen blokk 12 Transport fra blokken direkte inn mot kysten i betydelig grad vurderes som mulig, men mindre sannsynlig enn at en eventuell oljeforurensning vil bli ført østover og inn i Skagerrak. Nordsjøen blokk 36 Transport fra blokken nordover langs og inn mot kysten vurderes som meget sannsynlig, til dels ved sterke strømmer. Norskehavet blokk 6204 Transport fra blokken nordover og inn mot kysten er sannsynlig, men også vestover i en virvel og nordover lenger fra kysten er mulig i dette området. Norskehavet blokkene 6205, 6305, 6306 ene ligger i et område med et komplisert, midlere strømbilde. Rask og betydelig transport mot kysten og nordover er meget mulig, men der er også virvler i området og mulighet for transport nordover noen lenger ut fra kysten. Norskehavet blokk 6509 Sannsynlig transport fra blokken går nordover, med til dels sterk strøm, men strømmen kan også gå mer østover, mot land. Norskehavet -blokk 6608, 6609, 6610, 6611 ene 6610 og 6611 ligger relativt sentralt i Kyststrømmen, som er bred, svak og variabel i området. Der er fare for transport fra blokkene både mot land, i virvler og nordover. Barentshavet blokk 7121 en ligger i Kyststrømmen i et område hvor den er bred og variabel. Der er mulig med transport fra blokken mot land, transport i virvler i området og langs kysten nordøstover. Barentshavet -blokk 7123, 7124 ene ligger grensen mellom Kyststrømmen og atlantisk vann. Mest sannsynlig med transport fra blokkene østover langs kysten, men mulig med noen transport sørover, mot kysten. I sum viser Figur 25 at mange av de anbefalte kystnære blokkene ligger i Kyststrømmen. Noen ligger mer i kanten og til dels i områder som preges av atlantisk vann. Med det overordnede bildet vi har av strømforholdene langs kysten (se boka The Norwegian Coastal Current, redaktør Roald Sætre) tilsier det til dels betydelig risiko for spredning av eventuell oljeforurensning fra disse blokkene mot kysten. Mulig skadeomfang vil være avhengig av mange forhold, ikke minst rådende vind- og værforhold under et eventuelt forurensningstilfelle.

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008

Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008 Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008 Av: Ole Thomas Albert, Odd Aksel Bergstad, Einar Dahl, Tone Falkenhaug, Tore Johannesen, Harald Loeng, Pål Buhl-Mortensen, Erik Olsen,

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO- 07163A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Thord Monsen Deres ref: Vår ref: 2011/655 His 09.06.2011 Arkivnr. 008 Løpenr: 3674/2011 HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser

Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser Direktoratet for Naturforvaltning 7485 Trondheim Ref: 07/1148 ART-MA-BVR Oslo, 22.08.2008 Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness Områdevern - et moderne verktøy under vann Erlend Moksness 105 års markering, 13 oktober 2005 1 1 NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri

Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Akvaplan-niva AS Rapport: 4886-1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene

Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene Tar myndighetene hensyn til de miljøfaglige råd som blir gitt for Lofoten og Barentshavet i konsesjonssystemet? Innhold 1 Innledning

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET Asgeir Aglen, Harald Gjøsæter Jens Christian Holst Jarle Klungsøyr Erik Olsen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FEBRUAR 2005 BAKGRUNN

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5. SILD OG SILDEFISKE BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5.1. INNLEDNING Gruppen Atlanto-skandisk sild omfatter tre bestander: norske vårgytere, islandske vårgytere og islandske sommergytere. Norsk vårgytende

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer