Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Transkript

1 Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

2 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon

3 Bakgrunn for Bifangstprosjektet I St. meld. nr.8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) omhandler utilsiktet bifangst av sjøfugl i tiltakskapitelet Der står det under regjeringen vil: «- på egnet måte sørge for bedre dokumentasjon av bifangstproblematikken» DN fikk tildelt midler til å «utrede omfanget av bifangst av sjøfugl i norske fiskerier.» i tildelingsbrevet for 2007

4 Bakgrunn for Bifangstprosjektet II I nytt mandat fra MD til styringsgruppen for SEAPOP (av ) står det; «Styringsgruppen skal videre gi en vurdering av hvordan SEAPOP kan bidra til en bedre dokumentasjon av bifangstproblematikken, innen 1. mars 2007». Arbeidet startet opp med en workshop

5 EUs handlingsplan for reduksjon av utilsiktet bifangst av sjøfugl i fiskeredskap (2012) Tiltak Identifisere svakheter/inkonsekvenser i dagens forvaltningstiltak i EU og ikke-eu sjøområder Samle bifangstdata der denne informasjonen er begrenset, anekdotisk eller ikke finnes Iverksette forebyggende tiltak der informasjon indikerer at bifangst skjer Gjennomføre opplæring av fiskere mht forebyggende tiltak og rapportering av bifangst Stimulere til at forskning omgjøres til praktisk og effektive forebyggende tiltak i alle type fiskeredskaper

6 NINAs Bifangstprosjekt Forprosjekt; 2008 Fase 1; Fase 2; (evt 2016)

7 Involverte i prosjektet NINA - prosjektmedarbeidere: Øystein Aas (Lillehammer) - *prosjektleder Kirstin Fangel (Lillehammer) * Line C. Wold/ Jon G. Dokk (Lillehammer) Signe Christensen-Dalsgaard (Trondh.) Tycho Anker-Nilssen (Trondh.) Kim Magnus Bærum (Lillehammer) Lomvi Samarbeid med HI - J.H. Vølstad og K. Nedreaas Fiskeridirektoratet - M. Overvik

8 Referansegruppe Bestående av representanter fra: Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Lunde

9 Forprosjekt Litteraturstudie Identifisering av fokusfiskerier Blant annet gjennom workshop Forskningsplan Anbefaling av videre studier

10 Bifangstproblematikkens natur Bevaring Etikk fiskere forbrukere (evt. markedskrav) Økonomi tap av agn merarbeid markedskrav (miljøsertifisering)

11 Litteraturstudie Bifangst av sjøfugl på verdensbasis Linefiske på sørlige halvkule Bifangst av albatrosser og petreller Senere også i nordlige havområder Linefiske i N-Atlanteren, NØ Stillehavet Drivgarnfiske etter laks Før 1992 (N Stillehavet) Havhest Nå mer generell fokus for kartlegging av alle fiskerier (trålkabel, not, garn osv)

12 Bifangst i linefiske - globalt Review i Anderson et al. (2011), Endang Species Res Data fra 68 fiskerier, men der BPUE er estimert for 32 fiskerier Bifangst av ca sjøfugl/år Øvre range er ca sjøfugl/år Pga usikkerhet i estimater fra Norsk, Islandsk, Færøysk, Russisk og Namibisk flåte.

13 Norsk fokus: linefiske Overflatebeitende sjøfugl mest utsatt (havhest, havsule, storjo, stormåker, sildemåke m.fl.) Flere eksperimeltelle studier som har dokumenter omfang Område Måned/år Avbøtende tiltak Antall kroker Havhest fanget Havhest /1000 kroker Kilde Midt-Norge Mai, 1996 Ingen Løkkeborg 1998 Setterør Tjalkeskremme Nord-Norge Oktober, 1997 Tjalkeskremme ,03-0,04 Dunn & Steel (2001) Setterør Midt-Norge Juni, 1998 Setterør +/- tjalkeskremme Dunn & Steel (2001) Tjalkeskremme Midt-Norge August, 1998 Ingen Løkkeborg 1999 Setterør Kort tjalkeskremme Lang tjalkeskremme

14 Norsk fokus: garn I Alkeslag i Nord-Norge (Strann et al. 1991) Vårtorskefiske i Trondheimsfjorden Ærfugl (Follestad og Strann, 1991 & Auran 1997) Rognkjeksfiske Ærfugl, praktærfugl, havelle (Follestad og Strann, 1991) Alkefugler (pers. komm. Arne Bjørge) Ærfugl Bs<f

15 Norsk fokus: garn II Gjenfunn av ringmerkede sjøfugl Storskarv, smålom, toppskarv, praktærfugl, lomvi Garn/ruser (men begrensninger i metoden) Anekdotisk dokumentasjon

16 Storjo Havhest Gråmåke Krykkje Storskarv Polarlomvi Lomvi Svartbak Alkekonge Sildemåke Lunde Alke Ærfugl Teist Toppskarv

17 Ulike arter, ulike tilpasninger I Sjøfuglers evne til å dykke varierer Dybde (m.) Lomvi Polarlomvi Alke Lunde Havelle Praktærfugl Teist Laksand Toppskarv Horndykker Havsule Ærfugl Storskarv Smålom Svartand Storlom Sjøorre Havhest Store måker Krykkje Data fra Cramp (1977), Piatt & Nettleship (1985) og Schreiber og Burger (2001).

18 Ulike arter, ulike tilpasninger II km km km Avstand fra kolonien Måker < 1 km Lunde km Krykkje Lomvi & alke Toppskarv < 20 km Teist < 5 km 1 m m m m Kontinentalsokkelen Tareskogen Ærfugl < 1 km Fjæresonen Pelgisk dykkende Pelagisk overflatebeitende Kystbundne overflatebeitende Kystbundne fiskespisende Kystbundne bentisk beitende

19 Oppdeling av utvalgte sjøfuglarter i økologiske grupper (modifisert etter Anker-Nilssen 1994) med status på Norsk rødliste for arter (Kålås et al. 2010), der CR= kritisk truet, EN= sterkt truet, VU= sårbar og NT= nær truet. Pelagisk dykkende sjøfugl Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Kystbundne dykkende sjøfugl Fiskespisende Bentisk beitende Kystbundne overflatebeitende sjøfugl Lomvi CR Havhest NT Smålom Ærfugl Hettemåke NT Polarlomvi VU Havsvale Storlom NT Stellerand VU Fiskemåke NT Alke VU Stormsvale Islom Havelle Sildemåke Lunde VU Havsule Gulnebblom NT Svartand NT Gråmåke Alkekonge Storjo Horndykker Sjøorre NT Svartbak Tyvjo NT Gråstrupedykker Toppand Makrellterne Krykkje EN Toppdykker NT Bergand Rødnebbterne Lappfiskand VU Kvinand Storskarv Toppskarv Siland Laksand Teist VU

20 Årlig rate (%) for bestandsendring for fastlandskoloniene av sjøfugl de siste 10 årene, (kilde: SEAPOP) Havhest Havsule Krykkje Alke Lomvi Polarlomvi Alkekonge Lunde Storskarv Toppskarv Ærfugl Storjo Polarmåke Svartbak Gråmåke Sildemåke Pelagiske arter Kystbundne arter ÅRLIG RATE (%) FOR BESTANDSENDRING Spitsbergen ? 2 Bjørnøya Hornøya Pelagiske -7 9arter Kystbundne arter Tabell 1c 4 Hjelmsøya Grindøya -6 6 Jan Mayen Symboler 7 Anda % p.a. oppgang 8 Røst ? ± Stabil (< ± 2% p.a.) 9 S Helgeland % p.a. nedgang 10 Sklinna Ukjent 11 Runde Hekker ikke 12 Hordaland? Data finnes 13 Rogaland Signifikante trender 14 Vest-Agder er uthevet 15 N Skagerrak 0-7 1) Alle overvåkingsfelt i fylket medregnet Teist

21 Forprosjekt Forprosjekt (2008). Litteraturstudie Identifisering av fokusfiskerier (bl a workshop) Torskefiske garn- Troms og Finnmark Rognkjeksfiske Drivgarnfiske etter makrell sommer-sør for 62 N Forskningsplan - anbefaling Fase 1 - Overordnet kartlegging av alle fiskerier gjennom spørreundersøkelse Fase 2 - Etablering av referanseflåte i fokusfiskerier

22 Fase Kartleggingsstudie av bifangst i kystfiskerier, med fokus på garn og linefiske Rapport: Fangel et al Vi jobber nå med en vitenskapelig artikkel og resultater som presenteres her er derfor markert med «Fangel et al. in prep»

23 Fase 1 - Målsetning Estimere bifangstrater i ulike kystfiskerier som grunnlag for utvelgelse av videre bifangststudier i fiskerier som er mest utsatt for bifangst av sjøfugl Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst av sjøfugl Beregningsmetode for bifangstestimater (diskutert i artikkel) slik at estimert total bifangst av sjøfugl for hele flåten (oppskaleringen) blir best og sikrest mulig

24 Fase 1 Datainnsamling I Spørreundersøkelse Intervjuer av fiskere om bifangst sist tur (n=118) Kystfiskerier; fartøy < 15 m Mai 2009-mai 2010; 70% i mars-juni Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Fiskerier; Torskefiske (garn, line) Blåkveitefiske (garn, line) Rognkjeksfiske (garn) (Drivgarnfiske etter makrell- droppet pga minimalt fiske)

25 Fase 1- Datainnsamling II HIs kystreferanseflåte 20 fartøy < 15 m Rapporterer bifangst hele året Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Fiskerier brukt i denne fasen; Torskefiske (garn, line)

26 Fase 1 - Resultat Bifangstrater i ulike kystfiskerier Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst Best egnet beregningsmetode for bifangstrate med hensyn til oppskalering for hele fiskeriet

27 Fase 1 Data (Fangel et al. in prep)

28 Bifangst fordelt på sjøfugl (Fangel et al. in prep) Fishery Cod _GN CodHaddock_LL Greenl. Halibut_ GN Greenl. Halibut_ LL Lumpfish_GN Total Species\ Data source Survey Ref. fleet Survey Ref. fleet Survey Survey Survey Ref. fleet Surv ey Ref. fleet Northern fulmar Auks Cormorants Seagulls Ducks 1 1 Northern gannet Total

29 Bifangstrater og estimert bifangst 2009 (Fangel et al. in prep) Data-set Fishery Analysis Mean bycatch/trip SE RSE n Total no.of trips as scaling factor Estimated no. of seabirds taken as bycatch 2009 Survey 1 CodHaddock_LL Greenl. Halibut_GN Greenl. Halibut_LL NA 1 Lumpfish_GN NA 1 Cod_GN Ref.fleet 1 Cod_GN Ref.fleet 2 Cod_GN Survey 2 Cod_GN CodHaddock_LL Analyse 1 = grand total mean, Analyse 2 = mean vektet på område (R survey package, Lumley 2012) SE

30 BPUE bifangst per innsatsenhet (Fangel et al. in prep) Også her skiller rognkjeks- og blåkveiteline fisket seg ut, data fra spørreundersøkelsen Mean no. bycatched seabirds (/net/day) Mean no. bycatch seabirds (/1000 hooks) SE RSE n Cod_GN CodHaddoc_LL Halibut_GN Halibut_LL Lumpfish_GN

31 Fase 1 - Diskusjon I Rognkjeksfiske og blåkveite-linefiske skiller seg ut med spesielt høye bifangstrater Spørreundersøkelse som metode for datainnsamling om bifangst Spørreundersøkelsen gir «troverdige data» Bifangstratene varierer mellom fiskeriene Bifangstrate i kystreferanseflåten i samme størrelsesorden som bifangstrate basert på data fra spørreundersøkelsen

32 Fase 1 Diskusjon II Datainnsamling ved spørreundersøkelse var vanskeligere enn først antatt Vanskelig å få dekket mange fiskerier pga stor spredning i tid og rom, vanskelig å rekruttere egnet personell for intervjuer, vanskelig å finne tidspunkt som passet fiskerne, ømfintlig tema Kostbar datainnsamling

33 Fase 1 Diskusjon III Best egnet beregningsmetode for bifangstrate med hensyn til oppskalering for hele fiskeriet Ingen signifikant sammenheng mellom bifangst av sjøfugl og fiskefangst i vårt datasett bifangst per tur et riktigere mål for oppskalering enn «landet kg fisk» Bifangstrate varierer mellom områder bør bruke estimator som vekter område????

34

35 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto