OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde"

Transkript

1 Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser til forespørsel fra Miljøverndepartementet (MD) av 29. mars med vedlagte forslag fra OED til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde. Konsesjonsrunden omfatter blokker i Norskehavet og Barentshavet. MD ber om direktoratenes innspill pr. e-post med eventuelle merknader OEDs forslag. Sjøfugl er en av de ressurser som regnes som mest sårbar overfor oljeutslipp. Vår uttalelse bygger i hovedsak på vurdering av blokkenes beliggenhet i forhold til SMO Spesielt miljøfølsomme områder med tilhørende CD baserte web-atlas (Moe m. fl. 1999) og SVO; oversikt over Særlig verdifulle områder for sjøfugl i området Lofoten- Barentshavet (Systad m. fl. 2003) og Identifisering særlig verdifulle områder i Lofoten- Barentshavet (Olsen og Quillfeldt 2003) benyttet. I tillegg er utredninger under regionale konsekvensutredninger for Norskehavet og utredninger Lofoten-Barentshavet vært benyttet. Vi har ikke analysert informasjonen med GIS hvorfor vurderingene her må ses som en vurdering ut fra de tilgjengelige dokumenterte forekomster. Minner om at det fortsatt vil generelt være behov for nyere registreringer men særlig nordover og for sjøfugl åpent hav. Dette kan ha gitt et mulig utslag i relativt få dokumenterte SMO for Barentshavet sammenlignet med Norskehavet. Konflikter som er dokumentert og som våre vurderinger bygger på antas å ikke være fullt dekkende, men der det er kjent forekomster vil dette bli benyttet. Annen kunnskapsbegrensning mht langtidsvirkninger med økosystemeffekter av samlet påvirkning forsterker inntrykket av at det er behov for å vektlegge føre-var generelt og spesielt i Barentshavet. Ny RKU for Norskehavet fokuserer på oppstart av SEAPOP for å tilføre ny kunnskap og har i så måte ikke vesentlig endret grunnlaget for å vurdere blokker forslått til 19. konsesjonsrunde og som tidligere ble vurdert ved nominering til 17. konsesjonsrunde. Innledningsvis vil peke på at OEDs forslag har unntatt de prioriterte SVO i Barentshavet for utlysing som meget positivt. Vi ønsker også framholde at vurderingsgrunnlaget som vi ha benyttet er begrenset mht sjøfugl åpent hav. Derfor har vi ikke kunnet forslå egnete vilkår i forbindelse leteboring åpent av annet enn i forbindelse med hovedsakelig sjøfuglekolonier med overflatebeitende og dykkende fugler med stor aksjonsradius for næringssøk i hekkesesongen (jfr buffer med SMO-verdi). Store sjøfuglekoloner med sårbare bestander av arter med verdier også i rødlistesammenheng kommer til uttrykk ved særlig miljøfølsomme områder. Side 1 av 16

2 Kartene viser flere internasjonale og nasjonale SMO for strekningen Møre til helgelandskysten/lofoten av de foreslåtte kystnære blokker i Møre I og i tilknytning Nordland I de mest konfliktfylte hvor et uhell eller langsiktig påvirkning kan innvirke negativt på sjøfuglebestander som hekker på Røst og på Runde. I Finnmark er det blokkene nært kysten som er så langt dokumentert mest problematiske. Vedlegg I gir oversikt over artenes sårbarhet over året for SMO sjøfugl og SMO marine pattedyr. Arbeidet med marin verneplan viser til betydningen av å sikre at disse bevares og overvåkes. Vi har imidlertid ikke vurdert dette videre i denne omgang. En mulighet er å formulere generelle vilkår for petroleumsvirksomhet for å bevare økosystemene. Spesielt miljøfølsomme områder vår/sommer Spesielt miljøfølsomme områder høst/vinter Side 2 av 16

3 Kart som viser geografisk fordeling av områdene som er tilrådd tatt med i marin verneplan i fase 1 i søndre del av Norge (24 av de 36 områdene på liste A). Marine verneområder Utvalget vil understreke at liberale restriksjoner betinger at dette følges opp med klare retningslinjer for næringsvirksomhet, slik at risikoen for negativ påvirkning av verneverdiene minimaliseres. I tillegg vil det være nødvendig med overvåking og kontroll i de enkelte områdene. Overvåking av miljøtilstanden og kontroll med at bestemmelsene som gis for områdene blir fulgt, vil være en forutsetning for å sikre at verneverdiene ikke gradvis påvirkes og forringes over tid. Det er videre en forutsetning at aktuelle myndigheter følger opp med tiltak ved ev. negativ påvirkning av verneverdiene eller ved ev. brudd på bestemmelsene. I Norskehavet Store grunne sjøområder, store tidevannforskjeller gir sårbarhet overfor uhell. Stor variasjon i strømningsforhold. 23 arter er listet opp som SMO arter for Norskehavet. Røst utgjør et internasjonal SMO for lunde i månedene april-september. Nasjonale og regionale SMO forekommer langs hele kyststrekningen og kan omfatte flere arter. Sel Nasjonal SOM for havert på Froan og Steinkobbe nasjonal SMO utenfor Nordøyene i Møre og Romsdal i kaste- og yngleperioden i juni og juli. Det finnes også regionale SOM for sel. En art som ikke er vurdert er oter som imidlertid i likhet med oter har stor sårbarhet for oljesøl. Oter forekommer over hele kystområdet særlig i strandsonen og grunne sjøområder, og har i området forholdsvis høy bestandstetthet. Korallforekomsten langs norskekysten har sin største tetthet i området mellom Stadt og Lofoten. SMO Lunde april-september: Internasjonal SMO Røst -blokk 6611/1 overlapper delvis med havområder med forventet betydning mht næringssøk for lunde, internasjonal SMO verdi for kolonier ved Røst. 6610/3 tangerer dette område. Øvrige blokker i området 6610/1,2 og 6609/2 og 3 ligger forholdsvis nært Røst drivbaner ved evt. utslipp vil belyse risikoen bedre. Nasjonal SMO Møre - blokkene 6204/10 grenser nært nasjonal SMO. Lundens næringssøk fra kolonien berøres i tillegg 8 og 9 (buffer) Havhest (fastlandet) mars- september: Nasjonal SMO Møre blokkene 6204/6, 8, 9, 10 ligger innenfor antatt næringsområde for flere nasjonale SMO ved kysten. Havsvale, juni-november: Side 3 av 16

4 Regional SMO Røst, en til flere blokkene 6609/2, 3, 6610/1, 2, 3, 6611/1 ligger innenfor antatt aksjonsradius for næringssøk for havsvalekolonier på Røst i perioden august til november. Stormsvale, juni-november: Regional SMO Røst, flere blokkene 6609/2, 3, 6610/1, 2, 3, 6611/1 ligger innenfor antatt aksjonsradius for næringssøk for havsvalekolonier på Røst i perioden august til november. Havsule, april september: Nasjonale og regionale SMO, Møre, flere blokkene 6204/6, 8, 9, 10, 6205/1,2, 6305/6 ligger godt innenfor kolonihekkende havsulers område for næringssøk. 6202/6, 9 ligger lengre ut men også disse kan antas å ligge innenfor havsulenes aksjonsradius i hekketiden. Toppskarv, april september: Nasjonal SMO, flere blokkene 6204/6, 9 og 6205/2,3 ligger innenfor og 6305/12 ligger til dels innenfor angitt aksjonsradius for næringssøk april til og med august for toppskarv. Stellerand, juni- september, Nasjonal SMO, Røst ingen overlapp med foreslåtte blokker. Blokker 6611/1, 6610/1,2,3 og 6609/2, 3 ligger forholdsvis nært Røst drivbaner mht evt. utslipp vil belyse risikoen bedre. Alke, april august Regional SMO, Møre blokk 6204/10 ligger nært avgrensning for regional SMO og innenfor aksjonsradius ved næringssøk. Blokkene 6204/8, 9 ligger til dels innenfor området for antatt næringsaktivitet. Lomvi, april-august Regional SMO, Møre blokkene 6204/6, 8, 9,10 ligger innefor avmerket SMO område for næringssøk. Blokkene 6205/2 og 3 ligger delvis innenfor næringssøkområder. Steinkobbe, juni-juli Nasjonal SMO, Møre blokk 6204/6 ligger meget kystnært og grenser mot kystområde med flere kaste- og yngleplasser som oppfyller kriteriene for nasjonal SMO. Side 4 av 16

5 Sammendrag SMO: Blokkene i Møre og Nordland utmerker seg som mest konfliktfylte for særlig miljøfølsomme områder.( SMO-verdi: *** internasjonal, ** nasjonal, * regional) Blokk Art SMO, overlapp med avmerket område (grenser nært til avmerket SMOområde for arten) SMO, overlapp med næringssøk for kolonihekkende arter (grenser mot/ligger delvis innenfor næringsområder) Oppsummering - boretidsvindu uten boring fr o.m. t o.m (Havsule * april- september) april - september 6 Havsule * april- september april - september 9 Havsule ** april- september april - september Havhest ** mars-september mars - september Havsule ** april- september Toppskarv** april-august Lomvi * april-august 8 Lunde** april-september mars - september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september (Alke * april-august) Lomvi * april-august 9 Lunde** april-september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Alke * april-august) mars - september 10 (Alke * aprilaugust) Lomvi * april-august Lunde** april-september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september Alke * april-august Lomvi * april-august Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Lomvi * april-august) 3 (Toppskarv** aprilseptember) (Steinkobbe ** junijuli) Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Lomvi * april-august) mars - september april - september april - september (Toppskarv** april-august) april - august Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustaugust - november Side 5 av 16

6 november 3 Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember 2 Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember 3 (Lunde*** april-september Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember (Lunde *** april-september) Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember august - november august - november august - november april - november april - november NB! Data for sjøfugl åpent hav er ikke vurdert. Tidsvindu er kun vurdert for arter hvor det er et dokumentert miljøkonflikt i forhold til petroleumsvirksomhet. Flere av blokkene ligger kystnært og evt. utslipp vil ramme verdier som oftest, ut fra manglende data, ikke er sammenstilt på tilsvarende måte. Et eksempel er oter som lever i fjæra og fisker i grunne sjøområder som art er den meget sårbar overfor oljesøl. Kysten langs Norskehavet rommer en god otertetthet ganske jevnt fordelt. Koraller Blokk (nært) / med koraller. Kilde, koraller. Havforskningsinstituttet 2002 Blokk Bekreftet korallforekomst Ubekreftet korallforekomst Områder, rev mv Storegga, Møredypet Møredypet 3 flere Storneset ja 3 (ja) (ja) (ja) Side 6 av 16

7 ja (ja) 4 (ja) Det forventes nye funn av koraller i Norskehavet II Barentshavet Det marine miljøet Lofoten Barentshavet er rikt og variert. Området preges av innstrømning av varmt atlantisk vann som møter kaldere polare vannfronter og gir opphav til rik produksjon. Barentshavet er et grunt hav med store bankområder. Den rike produksjonen fører til at Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Nasjonale og Internasjonale SMO for sjøfugl: stellerand, lomvi, teist, lunde. Disse er vinterhalvåret konsentrert rundt Tromsø, ved hammerfest og strekningen Vardø- Vadsø. Sommerhalvåret ved Arnøy-Vannøy, fra Sørøya til Porsanger, samt langs Nordkinnhalvøya til Kirkenes. Rundt Svalbard er SMO knyttet til ringås, sabinemåke, alkekonge og polarlomvi, men også havhest, krykkje og lomvi SMO Blokkene i Møre og Nordland utmerker seg som mest konfliktfylte for særlig miljøfølsomme områder.( SMO-verdi: *** internasjonal, ** nasjonal, * regional) Blokk Art SMO, overlapp med avmerket område (grenser nært til avmerket SMOområde for arten) SMO, overlapp med næringssøk for kolonihekkende arter (grenser mot/ligger delvis innenfor næringsområder - buffer) Oppsummering - boretidsvindu uten boring fr o.m. t o.m Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere (Alke) ** (Lunde)*** 6 Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke ** Lunde*** Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke** Lunde*** mars september april april-august april-september mars september april april-august april-september mars september april april-august april-september Side 7 av 16

8 5 Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke ** Lunde*** 6 Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** 5 Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** (Havsule *) april 5 (Havsule *) april 6 (Havsule *) april mars september april april-august april-september mars september april april-september mars september april april-september mars september april april-september NB! Data for sjøfugl åpent hav er ikke vurdert. Tidsvindu er kun vurdert for arter hvor det er et dokumentert miljøkonflikt i forhold til petroleumsvirksomhet, disse er oftest knyttet til fuglekolonier. Flere av blokkene ligger kystnært og evt. utslipp vil ramme verdier som oftest, ut fra manglende data, ikke er sammenstilt på tilsvarende måte. Et eksempel er oter som lever i fjæra og fisker i grunne sjøområder som art er den meget sårbar overfor oljesøl. Den finnes langs Finnmarkskysten. Koraller Blokk (nært) / med koraller. Kilde, koraller. Havforskningsinstituttet 2002 Blokk Bekreftet korallforekomst Ubekreftet korallforekomst Områder, rev mv (ja) (ja) Utbredelsen av koraller er ikke kjent Dersom vi skal vurdere blokkene tilsvarende som for Norskehavet må foreslåtte deler i blokkene 7123, 7124 og 7125 ikke lyses ut grunnet nærhet til land med stor tetthet av SMO og kystnært i kystvann og sonen hvor kyststrøm og atlantisk strøm møtes. Gjesværstappan ligger i nærheten og er Finnmarks største fuglefjell med blant annet lundefugl, lomvi, skarv, krykkje, havsule, alke og havhest. Det er fortsatt en utfordring med beredskap i området. Også om det er mulig å redusere responstiden vil det fortsatt Side 8 av 16

9 kun være mulig å fjerne deler av oljen. Bruk av dispergeringsmidler er tvilsomt om det bør anbefales og fører uansett til tilførsel av oljekomponenter i et sårbart område. Eksponering for olje vil også være knyttet til forsyningsskip med risiko for større og mindre uhell og driftsutslipp. SVO, SMO og beredskap De foreslåtte blokker er lagt utenom prioriterte SVO, noe som er et klart skritt på veien l bidra til at målet om økosystembasert forvaltning kan nåes. Bjørnøya Bjørnøya utgjør et meget viktig område for polar sjøfugl. Polarfronten og iskanten er to av fire prioriterte SVO som utmerker seg ut fra viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. Disse oseanografiske fenomener har ikke fast geografisk avgrensning og strekker seg inn i områdene Bjørnøya vest og Bjørnøya øst. Polarfronten er særlig viktig for polarlomvi, lomvi og krykkje (arter med internasjonal verdi, lomvi rødlistestatus på Svalbard og Krykkje er norsk ansvarsart. Kolonier med Havhest på Bjørnøya oppfyller videre kriteriene for internasjonal SMO. Området antas å ha betydning for alkefugler mfl. for myting. Aktuelle arter for Iskanten er polarlomvi alkekonge, teist, ismåke, grønlandshval, hvithval og storkobbe. Samtlige har internasjonal verdi. Ringsel har nasjonal verneverdi. Hvalross har nasjonal verneverdi og rødlistestatus. Også Isbjørn og grønlandshval har rødlistestatus for området, selv om ikke isbjørnen regnes som direkte truet. Bjørnøya øst, de foreslåtte blokkene , 2, 4, 5 Ingen identifiserte SMO for Svalbard eller fastlandet innenfor områdene Ingen prioriterte SVO innenfor områdene Bjørnøya og områdene rundt, Polarfronten, Iskanten er svært viktige SVO som er antatte influensområder ved oljeutslipp fra Bjørnøya Vest gjelder evt. for Bjørnøya øst Side 9 av 16

10 Bjørnøya vest, treffsannsynlighet ved overflateutslipp sommer. Bjørnøya øst e ikke vurdert her. Miljøkonsekvenser Miljøkonsekvenser innenfor influensområdet ved utslippshendelser av en viss størrelse er vurdert i ULB delrapport 7b for scenarie Bjørnøya vest samlet sett er konsekvensene vurdert som størst for felteme Bjørnøya vest, Troms I, Nordland VI og Nordland VII. Finnmark øst ligger i et viktig havområde for sjøfugl, men den direkte faren for kystnære ressurser er noe mindre. For kystnære ressurser faller Lopparyggen ut med små konsekvenser. Da er ikke ressurser i åpent hav vurdert. Bjørnøya vest, sjøfugl: Pelagisk dykkende arter og pelagisk overflatebeitende arter er dimensjonerende for dette feltet. Havhest er identifisert som en internasjonal SMO, krykkje, lomvi og polarlomvi med nasjonal SMO og alke med regional SOM. Aksjonsradiusen er mellom 40 og 100 km i hekketiden, jf fig. 5.6 (i rapporten). Det vil si at arter med høy (alke, lomvi og polarlomvi) og middels (havhest) sårbarhet med høys sannsynlighet å bli berørt av oljesøl fra feltet. Konsekvensene av uhellsutslipp vurderes som store for april mai juni juli august med vektlegging av pelagisk dykkende sjøfugl. Oljeutslipp fra Bjørnøya vest vil kunne medføre til dels stor berøring med iskanten i perioden fra desember til mai. Relativ miljørisiko ved uhellsutslipp av olje er indikert ved relative nivåer fra lav (*) til høy (***). Felt Strand Iskant Sjøfugl sjøpattedyr Bjørnøya vest * ** *** ** Finnmark øst Lopparyggen ** - - * ** - ** * øst Troms I * - *** ** Nordland VI Nordland VII *** *** - - *** *** *** *** Merknad: Overføringsverdien fra Bjørnøya vest til Bjørnøya øst er noe usikker ut fra strømningsforhold mv. Vurderingene har ikke inkludert ressurser i åpent hav, men Barentshavet generelt er av svært høy verdi for pelagisk overflatebeitende og pelagisk dykkende arter. I tillegg til internasjonal SMO for Bjørnøya vil en utslippshendelse som når iskanten komme til å påvirke en av 18 utvalgte SVO som vurderes som særlig verdifulle. Petroleumsvirksomhet forutsettes utenom tidsrommet: mars - september Lopparyggen øst, Feltet kan ligge utsatt til i forhold til Polarfronten, og det foreligger lite stedfestede oversikter over ressursene i åpent hav. Side 10 av 16

11 Vanskelig å gi konkrete anbefalinger mht vilkår. Nordkappbassenget/Lopparyggen øst Lopparyggen øst/nordkappbassenget Områdene grenser mot Nordkappbassenget og Finnmark øst Ingen identifiserte SMO for fastlandet innenfor områdene Ingen prioriterte SVO innenfor områdene Nordkappbassenget og Polarfronten er antatte influensområder. Nordkappbassenget er et komplekst havbunnlandskap med grunne banker og dypere områder. Området er isfritt hele vinteren og utgjører et viktig overvintringsområde for sjøfugl, spesielt alkefugler og krykje. Svømmetrekkene av lomvi med kyllinger fra Bjørnøya og Norskekysten samles i dette området om høsten. Utslipp fra Lopparyggen øst berører ikke kystområdene. Lopparyggen øst ligger utsatt til i forhold til Polarfronten som er et potensielt rikt fugleområde. Treffsannsynlighet ved overflateutslipp fra Finnmark øst, vinter Bunnutslipp har større treffsannsynlighet 10-20% i tilsvarende områder. Minste ankomsttid er beregnet til i overkant av 1-2 døgn. Dette stiller krav til responstid og dimensjonering i beredskap. Merknad: Finnmark vest er ikke analysert i utredningen Generelt vil bedre kjennskap til og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag mht ulike strømmer med vannmasser, bunnstrøm og overflatestrøm utgjøre et vesentlig som bidrag til vurdering av miljøkonsekvenser ved et uhell i letevirksomhet eller helårig produksjon. Side 11 av 16

12 Konklusjon og anbefaling I Norskehavet a) Blokker som kan lyses ut. med reservasjon for kunnskapsmangel mht sjøfugel åpent hav. 6201/4, 5, 6, 7, 8, /4, 7, 8, /5, 7, /2, /11, /3, 6, /5, 6, 7, 8 Områder som etter DNs vurdering ikke har dokumenterte åpenbare konflikter med viktige ressurser eller sårbare forekomster, men med reservasjon for noe begrenset kunnskap om sjøfuglforekomster i åpent hav og mulige korallforekomster. Ny RKU for Norskehavet viser her til oppstart av SEAPOP for å bedre grunnlagsdata som benyttes til for eksempel. SMO. b) Blokker som kan lyses ut for leteboring, forutsatt vilkår med tidsvindu 6202/ 5, 6, 9 Vilkår: Unngå boring i perioden april-september av hensyn til Havsule som har aktivitetsområde som grenser opp mot blokken c) Områder hvor konfliktnivået er dokumentert for særlig viktige, sårbare og spesielt miljøfølsomme områder som ikke bør lyses ut grunnet åpenbar negativ effekt for SMO, koraller mv. Herunder blokker ligger nære Runde, Røst og flere andre SMO og dessuten meget kystnært. Ved et evt. oljeuhell vil det alltid være begrensete mengder som kan fjernes. Viser til tabeller ovenfor. 6202/5,6,9 Åpent hav, næringssøk for havsule med nasjonal og regional SMO 6305/12 Nære korallområde 6406/11 Nære bekreftede korallforekomster 6506/1, 4 Grenser mot korallområde, identifiserte forekomster 6609/3 SMO 6610/1, 2, 3 SMO 6204/6, 8, 9, 10 Meget kystnært, nasjonale SMO havhest, havsule, toppskarv, lomvi, Det foreligger etter vår skjønn ikke vesentlig nyere informasjon om blokk 6204/8 siden vår uttalelse til nominasjoner til 17. konsesjonsrunde Norskehavet. Blokken ligger nært kysten med Steinkobbe, havhest, havsule, toppskarv og lomvi. 6205/2, 3, 6, meget kystnært, koraller, SMO 6609/2 bekreftet korallforekomst, SMO, nært Røst, kystnære 6611/1 - korall bekreftet forekomst, nært Røst, kystnære Side 12 av 16

13 Dersom noen av disse tross dokumenterte miljøkonflikter lyses ut nå anbefaler vi at de tilpasses med boretidsvindu for å redusere risiko for konkret eksponering ved evt. uhell. Utover konkrete uhellssituasjoner vil det være lite ønskelig med påvirkning som risikerer å endre økosystemet og dets komponenter. II Barentshavet Direktoratet for naturforvaltning synes det er svært positivt at forslagen til utlysing er lagt utenom de prioriterte særlig verdifulle områdene (SVO) i Lofoten Barentshavet. Ut fra dagens tilgjengelig kunnskap gjennom SMO og SVO har vi imidlertid ikke fullt ut gode forutsetninger for å vurdere hvilke blokker som kan/bør lyses ut, med eller uten vilkår og hvordan disse bør formuleres. Utfordringene rundt beredskap og bruken av miljøteknologi i praksis i klimatisk, teknologisk og kostnadskrevende område ser ut for å være i utvikling, men er ikke elt på plass ennå. Vi vil derfor anbefale føre-var prinsippet for dette produktive og rike havområdet. Blokker er grovt rangert ut fra avstand til land, dokumenterte korallforekomster og SVO og SMO for sjøfugl som et relativt mål på konfliktpotensial. a ) Med forbehold om utilstrekkelig vurderingsgrunnlag for sjøfugl åpent hav, er dette blokker som etter DNs vurdering ut fra ovenstående ikke har åpenbare konflikter med dokumenterte viktige ressurser eller sårbare forekomster, utover det at havområdet har generelt meget stor verdi som økosystem: 7324/7, / /6 7225/4 7226/2, /1, /6,7,8,9 7231/2,4 b) Områder med potensielt konfliktnivå som vurderes å kunne reduseres ved vilkår. Her anser vi ikke at vi kan gi vurderinger på dette tidspunkt. c) Særlig viktige, sårbare og spesielt miljøfølsomme områder som ikke bør lyses ut grunnet åpenbar negativ effekt for SMO, koraller mv. 7123/4, 6 -kystnært 7124/4, 5, 6, - nært SMO, Nært kyst, grensende til korallforekomst og kystnært 7125/4,5 -SMO 7131/4 SMO Side 13 av 16

14 Vedlegg 1. Forkortelser: Hekking (H), Næringssøk (N), Hvile (Hv), Myting (M) Forklaringer: Sårbarhetsverdi 3 (rød/mørk), Sårbarhetsverdi 2 (orange/lysere), sårbarhetsverdi 1 (gul/lys). Hvitt felt med tekst angir måneder med sårbarhetsverdi 0, mens hvitt felt med (-) viser måneder der det ikke er satt sårbarhetsperiode eller sårbarhetsverdi. Referanser: Anker-Nilssen et al. (1988a), Lorentsen et al. (1993), SFT & DN (1996). Norsk navn JanFebMarApr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Alke V V V H H H H/M M M V V V Alkekonge V V V V H H H H/V M M/V V V Bergand V V V V V V V V V Fiskemåke V V V V V/H H H H/V V V V V Fjelljo V V/N/Hv N/Hv N/Hv V V V - - Fjæreplytt V V V V H H H V V V V V Gravand - - V V H H H/M M M/V V - - Grønlandsmåke V V V V V V V V Grågås - V V V/H V/H H/M H/M M M/V M/V V - Gråhegre V V V H H H H H V V V V Grålire V V V V V Gråmåke V V V V/H H H H H/V V V V V Gråstrupedykker V V V V V - - V V V V V Gulnebblom V M M M V V/N/Hv N/Hv N/Hv N/Hv V V V Havelle V V V V V/H H H M M/V V V V Havhest V V H/V H/V H/V H/V H/V H/V V V V V Havlire V V V V V V V Havsule V V V H/V H/V H/V H/V H/V V V V V Havsvale V V/H H H H H Havørn V V H H H H H V V V V V Hettemåke V V V V/H H H H/V H/V V V V V Horndykker V V V V V V - V V V V V Hvitkinngås V V/H H H/M M V V - Islom V M M M V V/H H H H V V V Ismåke V V V V H H H V V V V V Kanadagås V V V H H H H V V V V V Knoppsvane V V V V/H H H/M M M V V V V Kortnebbgås V V/H H H/M M V V - Krikkand V V V V H H H H V V V V Krykkje V V V V/H H/V H/V H/V V V V V V Kvinand V V V V V V V V V Laksand V V - M M M V - - Lomvi V V V H H H H/M M M V V V Lunde M/VM/V V H H H H H/V V V V V Makrellterne V V/H H H/V H/V V Polarjo V V V/N/Hv N/Hv N/Hv V V V - Polarlomvi V V V H H H H H/M M M/V V V Polarmåke V V V V H H H H V V V V Side 14 av 16

15 Polarsvømmesnipe V V H H V Praktærfugl V V V V N/Hv/V/HN/Hv/HN/Hv/M/H M M V V V Ringgås V V/H H H/M M V - - Rødnebbterne V/H V/H H/V H/V V Sangsvane V V V V V V V V V Siland V V V V V/H H H/M M M V V V Sildemåke - - V V V/H H H H/V V V V - Sjøorre V V V V V V - - V V V V Smålom V V V V V/H H H H/V H/V/M M M/V V Steinvender V V V V H H H V V V V V Stellerand V V V V V/N/Hv N/Hv N/Hv M M V V V Stokkand V V V V/H H H H/M M V V V V Storjo - - V V V H H H V V V - Storlom V V V V V V - - V V/M V/M V/M Stormsvale V V V V V V Storskarv V V V V/H H/N/Hv H/N/Hv H/N/Hv H/N/Hv V V V V Svartand V V V V V V V V V Svartbak V V V H/V H H H H/V V V V V Svømmesnipe V V H H V Teist V V V V/H H H H M M/V V V V Tjeld V V V V H H H/V V V V V V Toppand V V V V V V V V V Toppdykker V V V V V V V V V Toppskarv V V V V/H H H H H/V V V V V Tyvjo V V/H H H H/V V V V - Ærfugl V V V V/H H/V H H/M M M/V V V V Marine pattedyr Tabellen viser sårbarhetsstadier/sårbarhetsverdier fordelt på måneder for ulike arter marine pattedyr. Forkortelser: Kaste/yngleområder (KY), Næringsområder (N), Hvileområder (Hv), Hårfellingsområder (Hå) Forklaringer: Sårbarhetsverdi 3 (rød/mørk), Sårbarhetsverdi 2 (orange/lysere), sårbarhetsverdi 1 (gul/lys). Hvitt felt med tekst angir måneder med sårbarhetsverdi 0, mens hvitt felt med (-) viser måneder der det ikke er satt sårbarhetsperiode eller sårbarhetsverdi. Norsk navn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Grønlandssel N KY KY Hå Hå N N N N N N N Havert N Hå Hå N N N N N KY KY KY KY Hvalross N N N KY KY (KY) Hå Hå N N N N Isbjørn N N N N/Y Y/N N N N N N N KY Nise N N N N N/Y N/Y N/Y N/Y N N N N Oter N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y Side 15 av 16

16 Ringsel N N KY KY N N N N N N N N Spekkhogger N(Y) N N N N N N N N(Y)N(Y)N(Y)N(Y) Steinkobbe N N N N N KY KY/Hå Hå N N N N Storkobbe N N (KY) KY KY N N N N N N - Vågehval - - N N N N N N N Side 16 av 16

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014

Detaljer

Konsekvensutredning for Snøhvit LNG, kommentarer fra Direktoratet for Naturforvaltning

Konsekvensutredning for Snøhvit LNG, kommentarer fra Direktoratet for Naturforvaltning Statens forurensingstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/699-2 2001/2740- NATB/RS/AU 12.06.2001 Arkivkode: 632.112 Konsekvensutredning for Snøhvit

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2008 Miljøfaglig vurdering av OEDs forslag til utvidelse av forhåndsdefinerte områder

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2008 Miljøfaglig vurdering av OEDs forslag til utvidelse av forhåndsdefinerte områder Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 200700283-/IMA 2008/402 ART-MA-CO 18.01.2008 Arkivkode: 873 Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Att: Bjørnar Gilje Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Høring TFO-området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/16233 ART-MA-CO 30.11.2011 Arkivkode: 361.22/0 Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATTERE OPPDRAGSGIVER. Statoil på vegne av OLF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT FORFATTERE OPPDRAGSGIVER. Statoil på vegne av OLF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Regional konsekvensutredning,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene

Detaljer

Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet

Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet - implementering av kriterier for identifikasjon av SVO i den norske delen av Barentshavsregionen Overvintrende ærfugl i Porsanger,

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Føre-var-prinsippet Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven Ny veileder fra KLD Det gis mange eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4

Detaljer

Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav. Petroleumsfrie områder i Norskehavet

Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav. Petroleumsfrie områder i Norskehavet Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav Petroleumsfrie områder i Norskehavet November 2008 Forsidebilde: Copyright: John Stenersen/Lofoten Nature. Publisert av: WWF-Norge Dato:

Detaljer

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune

Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune Notat oppdrag fra Trondheim kommune Foreløpig utkast til notat Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 18. mai 2014 1 Kilder Hovedkildene til forekomstene av vannfugl

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Høringssvar - Forslag til program for konsekvensutredning, tidligere omstridt område i Barentshavet sør

Høringssvar - Forslag til program for konsekvensutredning, tidligere omstridt område i Barentshavet sør Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/17284 NAK-MA-GUS 15.02.2012 Arkivkode: 632.110 Høringssvar - Forslag til program for konsekvensutredning,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Høringssvar fra Norsk Ornitologisk Forening - Forslag til program for konsekvensutredning for området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør

Høringssvar fra Norsk Ornitologisk Forening - Forslag til program for konsekvensutredning for området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandaal 30 B N-7012 Trondheim e-post: : nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Fax: (+ 47) 73 84 16 41 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.:

Detaljer

Kommentarer til Statoils søknad om tillatelse til boring av letebrønnene Gemini Nord 7325/4-1, Koigen Central 7317/9-1 og Korpfjell 7435/12-1

Kommentarer til Statoils søknad om tillatelse til boring av letebrønnene Gemini Nord 7325/4-1, Koigen Central 7317/9-1 og Korpfjell 7435/12-1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 2016/11320 2016/65/ Stein Ø. Nilsen 27.02.17 Tlf.: 77750634 Kommentarer til Statoils søknad om tillatelse

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse Til: Olje- og energidepartementet Oslo 7.12.2011 Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse De undertegnede organisasjonene viser til høring på forslaget til utvidelse av TFO og vil med dette

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON. HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

RAPPORT. ULB Delutredning studie 7-b Uhellsutslipp til Sjø. Miljøkonsekvenser på sjøfugl, sjøpattedyr, strand, iskant mv. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

RAPPORT. ULB Delutredning studie 7-b Uhellsutslipp til Sjø. Miljøkonsekvenser på sjøfugl, sjøpattedyr, strand, iskant mv. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET a ALPHA MILJØRÅDGIVNING AS RAPPORT ULB Delutredning studie 7-b Uhellsutslipp til Sjø. Miljøkonsekvenser på sjøfugl, sjøpattedyr, strand, iskant mv. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET RAPPORT NR: 1157-01 MÅNED:

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses?

Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses? Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses? Knut Morten Vangen, avdeling for artsforvaltning Trondheim 29. februar 2012 Naturbase i dag Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN.

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Avslag på søknad om oppføring av kameraer - Gjesværstappan naturreservat

Avslag på søknad om oppføring av kameraer - Gjesværstappan naturreservat FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat AS Gjesvær Handel Walsøenesvegen 20 9765 GJESVÆR Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 05.07.2013 Sak 2013/2593 04.02.2014

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for sjøfugl

Vurdering av konsekvenser for sjøfugl 1364 Vurdering av konsekvenser for sjøfugl Underlag til konsekvensutredningen for Johan Castberg Sveinn Are Hanssen, Bård-Jørgen Bårdsen, Geir Helge Systad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN Temarapport 3: Beskrivelse av influensområdet til havs og på land 15.01.99 RC Consultants as NINA Forord Denne rapporten inngår som en del av konsekvensutredning

Detaljer

Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell inklusiv inntil tre pilothull

Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell inklusiv inntil tre pilothull Til: Miljødirektoratet Pb. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fra: Greenpeace Norge Pb. 33 Torshov 0412 OSLO Oslo, 28.02.2017 Høring - Søknad om boring av letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini

Detaljer

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi

Detaljer

Enkel besøksstrategi for Røstøyan landskapsvernomra de, Nykan naturreservat og Røstlandet naturreservat

Enkel besøksstrategi for Røstøyan landskapsvernomra de, Nykan naturreservat og Røstlandet naturreservat Enkel besøksstrategi for Røstøyan landskapsvernomra de, Nykan naturreservat og Røstlandet naturreservat. Innledning Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat ligger sørvest for Røstlandet og

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2016 Hekkesuksess Sett under ett ble heller ikke sommeren 2016 noe godt produksjonsår for norske sjøfugler (Tabell 1a), men flere bestander

Detaljer

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009. Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av

Detaljer

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Det er mange steder langs kysten av Norge hvor man kan oppleve sjøfugltrekket. Ett av de mest spetakulære stedene er utvilsomt Slettnes i Finnmark! Slettnes fyr er det nordligste

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato: Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato: 02.06.17 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Forslag til blokkutlysning i 24. konsesjonsrunde

Forslag til blokkutlysning i 24. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 26.04.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2980 Saksbehandler: Mihaela Ersvik, Ann Mari Vik Green, Cecilie

Detaljer