OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde

Transkript

1 Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser til forespørsel fra Miljøverndepartementet (MD) av 29. mars med vedlagte forslag fra OED til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde. Konsesjonsrunden omfatter blokker i Norskehavet og Barentshavet. MD ber om direktoratenes innspill pr. e-post med eventuelle merknader OEDs forslag. Sjøfugl er en av de ressurser som regnes som mest sårbar overfor oljeutslipp. Vår uttalelse bygger i hovedsak på vurdering av blokkenes beliggenhet i forhold til SMO Spesielt miljøfølsomme områder med tilhørende CD baserte web-atlas (Moe m. fl. 1999) og SVO; oversikt over Særlig verdifulle områder for sjøfugl i området Lofoten- Barentshavet (Systad m. fl. 2003) og Identifisering særlig verdifulle områder i Lofoten- Barentshavet (Olsen og Quillfeldt 2003) benyttet. I tillegg er utredninger under regionale konsekvensutredninger for Norskehavet og utredninger Lofoten-Barentshavet vært benyttet. Vi har ikke analysert informasjonen med GIS hvorfor vurderingene her må ses som en vurdering ut fra de tilgjengelige dokumenterte forekomster. Minner om at det fortsatt vil generelt være behov for nyere registreringer men særlig nordover og for sjøfugl åpent hav. Dette kan ha gitt et mulig utslag i relativt få dokumenterte SMO for Barentshavet sammenlignet med Norskehavet. Konflikter som er dokumentert og som våre vurderinger bygger på antas å ikke være fullt dekkende, men der det er kjent forekomster vil dette bli benyttet. Annen kunnskapsbegrensning mht langtidsvirkninger med økosystemeffekter av samlet påvirkning forsterker inntrykket av at det er behov for å vektlegge føre-var generelt og spesielt i Barentshavet. Ny RKU for Norskehavet fokuserer på oppstart av SEAPOP for å tilføre ny kunnskap og har i så måte ikke vesentlig endret grunnlaget for å vurdere blokker forslått til 19. konsesjonsrunde og som tidligere ble vurdert ved nominering til 17. konsesjonsrunde. Innledningsvis vil peke på at OEDs forslag har unntatt de prioriterte SVO i Barentshavet for utlysing som meget positivt. Vi ønsker også framholde at vurderingsgrunnlaget som vi ha benyttet er begrenset mht sjøfugl åpent hav. Derfor har vi ikke kunnet forslå egnete vilkår i forbindelse leteboring åpent av annet enn i forbindelse med hovedsakelig sjøfuglekolonier med overflatebeitende og dykkende fugler med stor aksjonsradius for næringssøk i hekkesesongen (jfr buffer med SMO-verdi). Store sjøfuglekoloner med sårbare bestander av arter med verdier også i rødlistesammenheng kommer til uttrykk ved særlig miljøfølsomme områder. Side 1 av 16

2 Kartene viser flere internasjonale og nasjonale SMO for strekningen Møre til helgelandskysten/lofoten av de foreslåtte kystnære blokker i Møre I og i tilknytning Nordland I de mest konfliktfylte hvor et uhell eller langsiktig påvirkning kan innvirke negativt på sjøfuglebestander som hekker på Røst og på Runde. I Finnmark er det blokkene nært kysten som er så langt dokumentert mest problematiske. Vedlegg I gir oversikt over artenes sårbarhet over året for SMO sjøfugl og SMO marine pattedyr. Arbeidet med marin verneplan viser til betydningen av å sikre at disse bevares og overvåkes. Vi har imidlertid ikke vurdert dette videre i denne omgang. En mulighet er å formulere generelle vilkår for petroleumsvirksomhet for å bevare økosystemene. Spesielt miljøfølsomme områder vår/sommer Spesielt miljøfølsomme områder høst/vinter Side 2 av 16

3 Kart som viser geografisk fordeling av områdene som er tilrådd tatt med i marin verneplan i fase 1 i søndre del av Norge (24 av de 36 områdene på liste A). Marine verneområder Utvalget vil understreke at liberale restriksjoner betinger at dette følges opp med klare retningslinjer for næringsvirksomhet, slik at risikoen for negativ påvirkning av verneverdiene minimaliseres. I tillegg vil det være nødvendig med overvåking og kontroll i de enkelte områdene. Overvåking av miljøtilstanden og kontroll med at bestemmelsene som gis for områdene blir fulgt, vil være en forutsetning for å sikre at verneverdiene ikke gradvis påvirkes og forringes over tid. Det er videre en forutsetning at aktuelle myndigheter følger opp med tiltak ved ev. negativ påvirkning av verneverdiene eller ved ev. brudd på bestemmelsene. I Norskehavet Store grunne sjøområder, store tidevannforskjeller gir sårbarhet overfor uhell. Stor variasjon i strømningsforhold. 23 arter er listet opp som SMO arter for Norskehavet. Røst utgjør et internasjonal SMO for lunde i månedene april-september. Nasjonale og regionale SMO forekommer langs hele kyststrekningen og kan omfatte flere arter. Sel Nasjonal SOM for havert på Froan og Steinkobbe nasjonal SMO utenfor Nordøyene i Møre og Romsdal i kaste- og yngleperioden i juni og juli. Det finnes også regionale SOM for sel. En art som ikke er vurdert er oter som imidlertid i likhet med oter har stor sårbarhet for oljesøl. Oter forekommer over hele kystområdet særlig i strandsonen og grunne sjøområder, og har i området forholdsvis høy bestandstetthet. Korallforekomsten langs norskekysten har sin største tetthet i området mellom Stadt og Lofoten. SMO Lunde april-september: Internasjonal SMO Røst -blokk 6611/1 overlapper delvis med havområder med forventet betydning mht næringssøk for lunde, internasjonal SMO verdi for kolonier ved Røst. 6610/3 tangerer dette område. Øvrige blokker i området 6610/1,2 og 6609/2 og 3 ligger forholdsvis nært Røst drivbaner ved evt. utslipp vil belyse risikoen bedre. Nasjonal SMO Møre - blokkene 6204/10 grenser nært nasjonal SMO. Lundens næringssøk fra kolonien berøres i tillegg 8 og 9 (buffer) Havhest (fastlandet) mars- september: Nasjonal SMO Møre blokkene 6204/6, 8, 9, 10 ligger innenfor antatt næringsområde for flere nasjonale SMO ved kysten. Havsvale, juni-november: Side 3 av 16

4 Regional SMO Røst, en til flere blokkene 6609/2, 3, 6610/1, 2, 3, 6611/1 ligger innenfor antatt aksjonsradius for næringssøk for havsvalekolonier på Røst i perioden august til november. Stormsvale, juni-november: Regional SMO Røst, flere blokkene 6609/2, 3, 6610/1, 2, 3, 6611/1 ligger innenfor antatt aksjonsradius for næringssøk for havsvalekolonier på Røst i perioden august til november. Havsule, april september: Nasjonale og regionale SMO, Møre, flere blokkene 6204/6, 8, 9, 10, 6205/1,2, 6305/6 ligger godt innenfor kolonihekkende havsulers område for næringssøk. 6202/6, 9 ligger lengre ut men også disse kan antas å ligge innenfor havsulenes aksjonsradius i hekketiden. Toppskarv, april september: Nasjonal SMO, flere blokkene 6204/6, 9 og 6205/2,3 ligger innenfor og 6305/12 ligger til dels innenfor angitt aksjonsradius for næringssøk april til og med august for toppskarv. Stellerand, juni- september, Nasjonal SMO, Røst ingen overlapp med foreslåtte blokker. Blokker 6611/1, 6610/1,2,3 og 6609/2, 3 ligger forholdsvis nært Røst drivbaner mht evt. utslipp vil belyse risikoen bedre. Alke, april august Regional SMO, Møre blokk 6204/10 ligger nært avgrensning for regional SMO og innenfor aksjonsradius ved næringssøk. Blokkene 6204/8, 9 ligger til dels innenfor området for antatt næringsaktivitet. Lomvi, april-august Regional SMO, Møre blokkene 6204/6, 8, 9,10 ligger innefor avmerket SMO område for næringssøk. Blokkene 6205/2 og 3 ligger delvis innenfor næringssøkområder. Steinkobbe, juni-juli Nasjonal SMO, Møre blokk 6204/6 ligger meget kystnært og grenser mot kystområde med flere kaste- og yngleplasser som oppfyller kriteriene for nasjonal SMO. Side 4 av 16

5 Sammendrag SMO: Blokkene i Møre og Nordland utmerker seg som mest konfliktfylte for særlig miljøfølsomme områder.( SMO-verdi: *** internasjonal, ** nasjonal, * regional) Blokk Art SMO, overlapp med avmerket område (grenser nært til avmerket SMOområde for arten) SMO, overlapp med næringssøk for kolonihekkende arter (grenser mot/ligger delvis innenfor næringsområder) Oppsummering - boretidsvindu uten boring fr o.m. t o.m (Havsule * april- september) april - september 6 Havsule * april- september april - september 9 Havsule ** april- september april - september Havhest ** mars-september mars - september Havsule ** april- september Toppskarv** april-august Lomvi * april-august 8 Lunde** april-september mars - september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september (Alke * april-august) Lomvi * april-august 9 Lunde** april-september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Alke * april-august) mars - september 10 (Alke * aprilaugust) Lomvi * april-august Lunde** april-september Havhest ** mars-september Havsule ** april- september Alke * april-august Lomvi * april-august Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Lomvi * april-august) 3 (Toppskarv** aprilseptember) (Steinkobbe ** junijuli) Havsule ** april- september Toppskarv** april-august (Lomvi * april-august) mars - september april - september april - september (Toppskarv** april-august) april - august Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustaugust - november Side 5 av 16

6 november 3 Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember 2 Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember 3 (Lunde*** april-september Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember (Lunde *** april-september) Havsvale* augustnovember Stormsvale* augustnovember august - november august - november august - november april - november april - november NB! Data for sjøfugl åpent hav er ikke vurdert. Tidsvindu er kun vurdert for arter hvor det er et dokumentert miljøkonflikt i forhold til petroleumsvirksomhet. Flere av blokkene ligger kystnært og evt. utslipp vil ramme verdier som oftest, ut fra manglende data, ikke er sammenstilt på tilsvarende måte. Et eksempel er oter som lever i fjæra og fisker i grunne sjøområder som art er den meget sårbar overfor oljesøl. Kysten langs Norskehavet rommer en god otertetthet ganske jevnt fordelt. Koraller Blokk (nært) / med koraller. Kilde, koraller. Havforskningsinstituttet 2002 Blokk Bekreftet korallforekomst Ubekreftet korallforekomst Områder, rev mv Storegga, Møredypet Møredypet 3 flere Storneset ja 3 (ja) (ja) (ja) Side 6 av 16

7 ja (ja) 4 (ja) Det forventes nye funn av koraller i Norskehavet II Barentshavet Det marine miljøet Lofoten Barentshavet er rikt og variert. Området preges av innstrømning av varmt atlantisk vann som møter kaldere polare vannfronter og gir opphav til rik produksjon. Barentshavet er et grunt hav med store bankområder. Den rike produksjonen fører til at Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Nasjonale og Internasjonale SMO for sjøfugl: stellerand, lomvi, teist, lunde. Disse er vinterhalvåret konsentrert rundt Tromsø, ved hammerfest og strekningen Vardø- Vadsø. Sommerhalvåret ved Arnøy-Vannøy, fra Sørøya til Porsanger, samt langs Nordkinnhalvøya til Kirkenes. Rundt Svalbard er SMO knyttet til ringås, sabinemåke, alkekonge og polarlomvi, men også havhest, krykkje og lomvi SMO Blokkene i Møre og Nordland utmerker seg som mest konfliktfylte for særlig miljøfølsomme områder.( SMO-verdi: *** internasjonal, ** nasjonal, * regional) Blokk Art SMO, overlapp med avmerket område (grenser nært til avmerket SMOområde for arten) SMO, overlapp med næringssøk for kolonihekkende arter (grenser mot/ligger delvis innenfor næringsområder - buffer) Oppsummering - boretidsvindu uten boring fr o.m. t o.m Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere (Alke) ** (Lunde)*** 6 Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke ** Lunde*** Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke** Lunde*** mars september april april-august april-september mars september april april-august april-september mars september april april-august april-september Side 7 av 16

8 5 Havhest (fastlandet)* Havsule * Toppskarv** flere Alke ** Lunde*** 6 Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** 5 Havhest (fastlandet)* Havsule * Alke ** Lunde*** (Havsule *) april 5 (Havsule *) april 6 (Havsule *) april mars september april april-august april-september mars september april april-september mars september april april-september mars september april april-september NB! Data for sjøfugl åpent hav er ikke vurdert. Tidsvindu er kun vurdert for arter hvor det er et dokumentert miljøkonflikt i forhold til petroleumsvirksomhet, disse er oftest knyttet til fuglekolonier. Flere av blokkene ligger kystnært og evt. utslipp vil ramme verdier som oftest, ut fra manglende data, ikke er sammenstilt på tilsvarende måte. Et eksempel er oter som lever i fjæra og fisker i grunne sjøområder som art er den meget sårbar overfor oljesøl. Den finnes langs Finnmarkskysten. Koraller Blokk (nært) / med koraller. Kilde, koraller. Havforskningsinstituttet 2002 Blokk Bekreftet korallforekomst Ubekreftet korallforekomst Områder, rev mv (ja) (ja) Utbredelsen av koraller er ikke kjent Dersom vi skal vurdere blokkene tilsvarende som for Norskehavet må foreslåtte deler i blokkene 7123, 7124 og 7125 ikke lyses ut grunnet nærhet til land med stor tetthet av SMO og kystnært i kystvann og sonen hvor kyststrøm og atlantisk strøm møtes. Gjesværstappan ligger i nærheten og er Finnmarks største fuglefjell med blant annet lundefugl, lomvi, skarv, krykkje, havsule, alke og havhest. Det er fortsatt en utfordring med beredskap i området. Også om det er mulig å redusere responstiden vil det fortsatt Side 8 av 16

9 kun være mulig å fjerne deler av oljen. Bruk av dispergeringsmidler er tvilsomt om det bør anbefales og fører uansett til tilførsel av oljekomponenter i et sårbart område. Eksponering for olje vil også være knyttet til forsyningsskip med risiko for større og mindre uhell og driftsutslipp. SVO, SMO og beredskap De foreslåtte blokker er lagt utenom prioriterte SVO, noe som er et klart skritt på veien l bidra til at målet om økosystembasert forvaltning kan nåes. Bjørnøya Bjørnøya utgjør et meget viktig område for polar sjøfugl. Polarfronten og iskanten er to av fire prioriterte SVO som utmerker seg ut fra viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. Disse oseanografiske fenomener har ikke fast geografisk avgrensning og strekker seg inn i områdene Bjørnøya vest og Bjørnøya øst. Polarfronten er særlig viktig for polarlomvi, lomvi og krykkje (arter med internasjonal verdi, lomvi rødlistestatus på Svalbard og Krykkje er norsk ansvarsart. Kolonier med Havhest på Bjørnøya oppfyller videre kriteriene for internasjonal SMO. Området antas å ha betydning for alkefugler mfl. for myting. Aktuelle arter for Iskanten er polarlomvi alkekonge, teist, ismåke, grønlandshval, hvithval og storkobbe. Samtlige har internasjonal verdi. Ringsel har nasjonal verneverdi. Hvalross har nasjonal verneverdi og rødlistestatus. Også Isbjørn og grønlandshval har rødlistestatus for området, selv om ikke isbjørnen regnes som direkte truet. Bjørnøya øst, de foreslåtte blokkene , 2, 4, 5 Ingen identifiserte SMO for Svalbard eller fastlandet innenfor områdene Ingen prioriterte SVO innenfor områdene Bjørnøya og områdene rundt, Polarfronten, Iskanten er svært viktige SVO som er antatte influensområder ved oljeutslipp fra Bjørnøya Vest gjelder evt. for Bjørnøya øst Side 9 av 16

10 Bjørnøya vest, treffsannsynlighet ved overflateutslipp sommer. Bjørnøya øst e ikke vurdert her. Miljøkonsekvenser Miljøkonsekvenser innenfor influensområdet ved utslippshendelser av en viss størrelse er vurdert i ULB delrapport 7b for scenarie Bjørnøya vest samlet sett er konsekvensene vurdert som størst for felteme Bjørnøya vest, Troms I, Nordland VI og Nordland VII. Finnmark øst ligger i et viktig havområde for sjøfugl, men den direkte faren for kystnære ressurser er noe mindre. For kystnære ressurser faller Lopparyggen ut med små konsekvenser. Da er ikke ressurser i åpent hav vurdert. Bjørnøya vest, sjøfugl: Pelagisk dykkende arter og pelagisk overflatebeitende arter er dimensjonerende for dette feltet. Havhest er identifisert som en internasjonal SMO, krykkje, lomvi og polarlomvi med nasjonal SMO og alke med regional SOM. Aksjonsradiusen er mellom 40 og 100 km i hekketiden, jf fig. 5.6 (i rapporten). Det vil si at arter med høy (alke, lomvi og polarlomvi) og middels (havhest) sårbarhet med høys sannsynlighet å bli berørt av oljesøl fra feltet. Konsekvensene av uhellsutslipp vurderes som store for april mai juni juli august med vektlegging av pelagisk dykkende sjøfugl. Oljeutslipp fra Bjørnøya vest vil kunne medføre til dels stor berøring med iskanten i perioden fra desember til mai. Relativ miljørisiko ved uhellsutslipp av olje er indikert ved relative nivåer fra lav (*) til høy (***). Felt Strand Iskant Sjøfugl sjøpattedyr Bjørnøya vest * ** *** ** Finnmark øst Lopparyggen ** - - * ** - ** * øst Troms I * - *** ** Nordland VI Nordland VII *** *** - - *** *** *** *** Merknad: Overføringsverdien fra Bjørnøya vest til Bjørnøya øst er noe usikker ut fra strømningsforhold mv. Vurderingene har ikke inkludert ressurser i åpent hav, men Barentshavet generelt er av svært høy verdi for pelagisk overflatebeitende og pelagisk dykkende arter. I tillegg til internasjonal SMO for Bjørnøya vil en utslippshendelse som når iskanten komme til å påvirke en av 18 utvalgte SVO som vurderes som særlig verdifulle. Petroleumsvirksomhet forutsettes utenom tidsrommet: mars - september Lopparyggen øst, Feltet kan ligge utsatt til i forhold til Polarfronten, og det foreligger lite stedfestede oversikter over ressursene i åpent hav. Side 10 av 16

11 Vanskelig å gi konkrete anbefalinger mht vilkår. Nordkappbassenget/Lopparyggen øst Lopparyggen øst/nordkappbassenget Områdene grenser mot Nordkappbassenget og Finnmark øst Ingen identifiserte SMO for fastlandet innenfor områdene Ingen prioriterte SVO innenfor områdene Nordkappbassenget og Polarfronten er antatte influensområder. Nordkappbassenget er et komplekst havbunnlandskap med grunne banker og dypere områder. Området er isfritt hele vinteren og utgjører et viktig overvintringsområde for sjøfugl, spesielt alkefugler og krykje. Svømmetrekkene av lomvi med kyllinger fra Bjørnøya og Norskekysten samles i dette området om høsten. Utslipp fra Lopparyggen øst berører ikke kystområdene. Lopparyggen øst ligger utsatt til i forhold til Polarfronten som er et potensielt rikt fugleområde. Treffsannsynlighet ved overflateutslipp fra Finnmark øst, vinter Bunnutslipp har større treffsannsynlighet 10-20% i tilsvarende områder. Minste ankomsttid er beregnet til i overkant av 1-2 døgn. Dette stiller krav til responstid og dimensjonering i beredskap. Merknad: Finnmark vest er ikke analysert i utredningen Generelt vil bedre kjennskap til og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag mht ulike strømmer med vannmasser, bunnstrøm og overflatestrøm utgjøre et vesentlig som bidrag til vurdering av miljøkonsekvenser ved et uhell i letevirksomhet eller helårig produksjon. Side 11 av 16

12 Konklusjon og anbefaling I Norskehavet a) Blokker som kan lyses ut. med reservasjon for kunnskapsmangel mht sjøfugel åpent hav. 6201/4, 5, 6, 7, 8, /4, 7, 8, /5, 7, /2, /11, /3, 6, /5, 6, 7, 8 Områder som etter DNs vurdering ikke har dokumenterte åpenbare konflikter med viktige ressurser eller sårbare forekomster, men med reservasjon for noe begrenset kunnskap om sjøfuglforekomster i åpent hav og mulige korallforekomster. Ny RKU for Norskehavet viser her til oppstart av SEAPOP for å bedre grunnlagsdata som benyttes til for eksempel. SMO. b) Blokker som kan lyses ut for leteboring, forutsatt vilkår med tidsvindu 6202/ 5, 6, 9 Vilkår: Unngå boring i perioden april-september av hensyn til Havsule som har aktivitetsområde som grenser opp mot blokken c) Områder hvor konfliktnivået er dokumentert for særlig viktige, sårbare og spesielt miljøfølsomme områder som ikke bør lyses ut grunnet åpenbar negativ effekt for SMO, koraller mv. Herunder blokker ligger nære Runde, Røst og flere andre SMO og dessuten meget kystnært. Ved et evt. oljeuhell vil det alltid være begrensete mengder som kan fjernes. Viser til tabeller ovenfor. 6202/5,6,9 Åpent hav, næringssøk for havsule med nasjonal og regional SMO 6305/12 Nære korallområde 6406/11 Nære bekreftede korallforekomster 6506/1, 4 Grenser mot korallområde, identifiserte forekomster 6609/3 SMO 6610/1, 2, 3 SMO 6204/6, 8, 9, 10 Meget kystnært, nasjonale SMO havhest, havsule, toppskarv, lomvi, Det foreligger etter vår skjønn ikke vesentlig nyere informasjon om blokk 6204/8 siden vår uttalelse til nominasjoner til 17. konsesjonsrunde Norskehavet. Blokken ligger nært kysten med Steinkobbe, havhest, havsule, toppskarv og lomvi. 6205/2, 3, 6, meget kystnært, koraller, SMO 6609/2 bekreftet korallforekomst, SMO, nært Røst, kystnære 6611/1 - korall bekreftet forekomst, nært Røst, kystnære Side 12 av 16

13 Dersom noen av disse tross dokumenterte miljøkonflikter lyses ut nå anbefaler vi at de tilpasses med boretidsvindu for å redusere risiko for konkret eksponering ved evt. uhell. Utover konkrete uhellssituasjoner vil det være lite ønskelig med påvirkning som risikerer å endre økosystemet og dets komponenter. II Barentshavet Direktoratet for naturforvaltning synes det er svært positivt at forslagen til utlysing er lagt utenom de prioriterte særlig verdifulle områdene (SVO) i Lofoten Barentshavet. Ut fra dagens tilgjengelig kunnskap gjennom SMO og SVO har vi imidlertid ikke fullt ut gode forutsetninger for å vurdere hvilke blokker som kan/bør lyses ut, med eller uten vilkår og hvordan disse bør formuleres. Utfordringene rundt beredskap og bruken av miljøteknologi i praksis i klimatisk, teknologisk og kostnadskrevende område ser ut for å være i utvikling, men er ikke elt på plass ennå. Vi vil derfor anbefale føre-var prinsippet for dette produktive og rike havområdet. Blokker er grovt rangert ut fra avstand til land, dokumenterte korallforekomster og SVO og SMO for sjøfugl som et relativt mål på konfliktpotensial. a ) Med forbehold om utilstrekkelig vurderingsgrunnlag for sjøfugl åpent hav, er dette blokker som etter DNs vurdering ut fra ovenstående ikke har åpenbare konflikter med dokumenterte viktige ressurser eller sårbare forekomster, utover det at havområdet har generelt meget stor verdi som økosystem: 7324/7, / /6 7225/4 7226/2, /1, /6,7,8,9 7231/2,4 b) Områder med potensielt konfliktnivå som vurderes å kunne reduseres ved vilkår. Her anser vi ikke at vi kan gi vurderinger på dette tidspunkt. c) Særlig viktige, sårbare og spesielt miljøfølsomme områder som ikke bør lyses ut grunnet åpenbar negativ effekt for SMO, koraller mv. 7123/4, 6 -kystnært 7124/4, 5, 6, - nært SMO, Nært kyst, grensende til korallforekomst og kystnært 7125/4,5 -SMO 7131/4 SMO Side 13 av 16

14 Vedlegg 1. Forkortelser: Hekking (H), Næringssøk (N), Hvile (Hv), Myting (M) Forklaringer: Sårbarhetsverdi 3 (rød/mørk), Sårbarhetsverdi 2 (orange/lysere), sårbarhetsverdi 1 (gul/lys). Hvitt felt med tekst angir måneder med sårbarhetsverdi 0, mens hvitt felt med (-) viser måneder der det ikke er satt sårbarhetsperiode eller sårbarhetsverdi. Referanser: Anker-Nilssen et al. (1988a), Lorentsen et al. (1993), SFT & DN (1996). Norsk navn JanFebMarApr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Alke V V V H H H H/M M M V V V Alkekonge V V V V H H H H/V M M/V V V Bergand V V V V V V V V V Fiskemåke V V V V V/H H H H/V V V V V Fjelljo V V/N/Hv N/Hv N/Hv V V V - - Fjæreplytt V V V V H H H V V V V V Gravand - - V V H H H/M M M/V V - - Grønlandsmåke V V V V V V V V Grågås - V V V/H V/H H/M H/M M M/V M/V V - Gråhegre V V V H H H H H V V V V Grålire V V V V V Gråmåke V V V V/H H H H H/V V V V V Gråstrupedykker V V V V V - - V V V V V Gulnebblom V M M M V V/N/Hv N/Hv N/Hv N/Hv V V V Havelle V V V V V/H H H M M/V V V V Havhest V V H/V H/V H/V H/V H/V H/V V V V V Havlire V V V V V V V Havsule V V V H/V H/V H/V H/V H/V V V V V Havsvale V V/H H H H H Havørn V V H H H H H V V V V V Hettemåke V V V V/H H H H/V H/V V V V V Horndykker V V V V V V - V V V V V Hvitkinngås V V/H H H/M M V V - Islom V M M M V V/H H H H V V V Ismåke V V V V H H H V V V V V Kanadagås V V V H H H H V V V V V Knoppsvane V V V V/H H H/M M M V V V V Kortnebbgås V V/H H H/M M V V - Krikkand V V V V H H H H V V V V Krykkje V V V V/H H/V H/V H/V V V V V V Kvinand V V V V V V V V V Laksand V V - M M M V - - Lomvi V V V H H H H/M M M V V V Lunde M/VM/V V H H H H H/V V V V V Makrellterne V V/H H H/V H/V V Polarjo V V V/N/Hv N/Hv N/Hv V V V - Polarlomvi V V V H H H H H/M M M/V V V Polarmåke V V V V H H H H V V V V Side 14 av 16

15 Polarsvømmesnipe V V H H V Praktærfugl V V V V N/Hv/V/HN/Hv/HN/Hv/M/H M M V V V Ringgås V V/H H H/M M V - - Rødnebbterne V/H V/H H/V H/V V Sangsvane V V V V V V V V V Siland V V V V V/H H H/M M M V V V Sildemåke - - V V V/H H H H/V V V V - Sjøorre V V V V V V - - V V V V Smålom V V V V V/H H H H/V H/V/M M M/V V Steinvender V V V V H H H V V V V V Stellerand V V V V V/N/Hv N/Hv N/Hv M M V V V Stokkand V V V V/H H H H/M M V V V V Storjo - - V V V H H H V V V - Storlom V V V V V V - - V V/M V/M V/M Stormsvale V V V V V V Storskarv V V V V/H H/N/Hv H/N/Hv H/N/Hv H/N/Hv V V V V Svartand V V V V V V V V V Svartbak V V V H/V H H H H/V V V V V Svømmesnipe V V H H V Teist V V V V/H H H H M M/V V V V Tjeld V V V V H H H/V V V V V V Toppand V V V V V V V V V Toppdykker V V V V V V V V V Toppskarv V V V V/H H H H H/V V V V V Tyvjo V V/H H H H/V V V V - Ærfugl V V V V/H H/V H H/M M M/V V V V Marine pattedyr Tabellen viser sårbarhetsstadier/sårbarhetsverdier fordelt på måneder for ulike arter marine pattedyr. Forkortelser: Kaste/yngleområder (KY), Næringsområder (N), Hvileområder (Hv), Hårfellingsområder (Hå) Forklaringer: Sårbarhetsverdi 3 (rød/mørk), Sårbarhetsverdi 2 (orange/lysere), sårbarhetsverdi 1 (gul/lys). Hvitt felt med tekst angir måneder med sårbarhetsverdi 0, mens hvitt felt med (-) viser måneder der det ikke er satt sårbarhetsperiode eller sårbarhetsverdi. Norsk navn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Grønlandssel N KY KY Hå Hå N N N N N N N Havert N Hå Hå N N N N N KY KY KY KY Hvalross N N N KY KY (KY) Hå Hå N N N N Isbjørn N N N N/Y Y/N N N N N N N KY Nise N N N N N/Y N/Y N/Y N/Y N N N N Oter N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y N/Y Side 15 av 16

16 Ringsel N N KY KY N N N N N N N N Spekkhogger N(Y) N N N N N N N N(Y)N(Y)N(Y)N(Y) Steinkobbe N N N N N KY KY/Hå Hå N N N N Storkobbe N N (KY) KY KY N N N N N N - Vågehval - - N N N N N N N Side 16 av 16