Kartlegging og prediksjon av naturtyper

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

MAREANO Historikk og kartlegging 25-21 Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Norwegian waters All Norwegian waters will be mapped to secure a thorough, complete and environmental safe management.

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

MAREANO TOKTRAPPORT 2011

MAREANO TOKTRAPPORT 2011 - Kysten utenfor Vest-Finnmark - Nordland VI Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Multistråle ekkoloddkart som viser nye oppdagelser av korallrev nord på Røstbanken

MAREANOs kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

MAREANOs kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i

NGUs modelleringsoppgaver i MAREANO

NGUs modelleringsoppgaver i MAREANO Sigrid Elvenes og Terje Thorsnes, Norges geologiske undersøkelse Viktige bruksområder for ArcGIS-modeller: Toktplanlegging Naturtypeprediksjon Toktplanlegging Grundig

Artsmangfold og naturtyper. Lene Buhl-Mortensen

Artsmangfold og naturtyper Lene Buhl-Mortensen MAREANO 4 år med tokt, 7 måneder på havet 432 videotransekter (~350 km) og 85 innsamlingsstasjoner Budsjett og leveranser for MAREANO År 2006 2007 2008 2009

MAREANO TOKTRAPPORT 2012

MAREANO TOKTRAPPORT 2012 - Nordland VI - Kristiansund-Halten - Storegga N - Sularevet - Iverryggen - Mørebankene Anne Helene S. Tandberg Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Kråkebollen Cidaris cidaris Kunstnerisk

Sørøstlige Barentshavet

Sørøstlige Barentshavet Gassoppkommer og isfjellpløyespor i verdens reneste spiskammer Resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) Lilja Rún Bjarnadóttir (NGU) Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet)

Produktspesifikasjon - versjon 5.0 Produktnavn: ND_Marine_Biotoper, versjon 1. Produktspesifikasjon: ND_Marine_Biotoper

Produktspesifikasjon - versjon 5.0 Produktspesifikasjon: ND_Marine_Biotoper 3 av Norges geologiske undersøkelse - 2015 SOSI Produktspesifikasjon - versjon 5.0-1 - 1 Innledning, historikk og endringslogg

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO

4.2 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Gjennom MAREANO-programmet skal Statens kartverk Sjø, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samle inn informasjon om dybdeforhold,

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes

MAREANO TOKTRAPPORT 2013 Cruise report 2013

MAREANO TOKTRAPPORT 2013 Cruise report 2013 Feltinnsamling av geologiske, biologiske og kjemisk materiale Figure and table captions are in English Norskehavet Iverryggen Skjoldryggen Storegga Sula Vikna

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Forsker, NIVA/UiO Faglig koordinator, Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst GeoForum Karttreff 1 Sola, 26.09.2014

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken

Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem

MAREAN O -programmet

MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

KAPITTEL 4 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 4.1. Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Kim Picard, Margaret Dolan og Leif Rise 4.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen, Børge Holte, Jennifer Dannheim,

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Sårbare naturtyper i dypet

Naturtyper Sårbare naturtyper i dypet Store, skjøre arter av svamp, korall og sjøfjær er karakteristiske for sårbare naturtyper på dypt vann (dypere enn ca. 50 meter). Her presenterer vi en oversikt over

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper

GeWare: A data warehouse for gene expression analysis

GeWare: A data warehouse for gene expression analysis T. Kirsten, H.-H. Do, E. Rahm WG 1, IZBI, University of Leipzig www.izbi.de, dbs.uni-leipzig.de Outline Motivation GeWare Architecture Annotation Integration

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

NORGE @@ @ @ @ @ OSLO Kart og terreng Løpsområdet er blant Norges mest brukte skogsterreng. Det varierer fra detaljrikt og lettløpt stiterreng til utfordrende skråli. Kart Fredag: NM Sprint-kvalifisering:

www.akvaplan.niva.no

Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Miljøverdi og marine naturtyper

Miljøverdi og marine naturtyper Metodebeskrivelse Pål Buhl-Mortensen 18/10/2011 Miljøverdi og marine naturtyper Datagrunnlag Datagrunnlaget er hovedsakelig fra to kilder: Havforskningsinstituttets koralldatabase

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Innhold. Instruks for melding av hærverk. ID1743-a- hærverk. IE76286-b- Trafikkdetektor Leggebeskrivelse E og E

Statens vegvesen Region Midt Elektrokontrakt Nordmøre og Romsdal Innhold Mappe I - Omfatter aktuelle drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Alternativer til teststrekk med høye laster

Alternativer til teststrekk med høye laster Riggflytt i praksis, Kristiansund 09.05.2012 Ole Gunnar Helgøy, Global Maritime Sébastien Rességuier, DNV Agenda Bakgrunn Digin Polyester Sesonganalyse Bakgrunn

FORUM Grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Sam-Arne Nøland og Øyvind Fjukmoen. Sam-Arne Nøland

Grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet 2011 Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland og Øyvind Fjukmoen Grunnlagsundersøkelser 2011 DNV/Molab Nordsjøen og Norskehavet - Kontrakt gjennom

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Table A Supplementary material. Lake data 2

1 Table A Supplementary material. Lake data 2 Lake Latitude ( N) Longitude ( E) Age (years) Lake area (sqkm) Perimeter (km) Distance to ocean (meters) Lake depth (meters) Shore dev. Ca, SD (mg/l) Dabmokjavrre

Revegetering av steintipper i høgfjellet

Prosjektet er et samarbeid med Rune Halvorsen, UiO, og Arvid Odland, HiT. Det er finansiert av EnergiNorge, Høgskulen i Sogn og Fjordane og NVE. Revegetering av steintipper i høgfjellet Knut Rydgren, Høgskulen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Visuell kartlegging. Victoria feltet. Tor Jensen 28 October 2009

Victoria feltet Tor Jensen http://projects.dnv.com/mod 2 3 4 Hvordan overvåke korallområder i praksis? Kjemi Koraller Bunnfauna Sedimente r 5 Ennå ikke utarbeide retningslinjer (annet enn NS) Vanskelig

Måledyp: m Rundereimstranda Marine Harvest Norway. Måleperiode: Rapportert:

Måledyp: 50 + 80 m Rundereimstranda Marine Harvest Norway Måleperiode: 26.02.2014-09.04.2014 Rapportert: 11.06.2014 Innhold Sammendrag... 3 Rigg... 4 Detaljer: 50 m... 5 Detaljer: 80 m... 6 Statistikk...

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Marmi Plus One. Sleek, Essential, Stunning

MARMI PLUS ONE Marmi Plus One Sleek, Essential, Stunning Marmi Plus One Bianco - DME01 90x90 cm Marmi Plus One Bianco - DME01 60x120 cm Marmi Plus One Bianco MATTE Marmi Plus One Bianco - DME01 60x120

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Side 1 av 5. Utskriftstidspunkt: :09

Generell informasjon Side 1 av 5 Side 2 av 5 Brønnbane navn 6507/7-9 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke NORWEGIAN SEA HEIDRUN Brønn navn 6507/7-9

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

Generell informasjon Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde 6508/1-1 A EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORWEGIAN SEA Brønn navn 6508/1-1 Seismisk lokalisering ST9203- INNLIN

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Barentshavet lever på havbunnen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet informasjon om dybdeforhold,

148 Havets ressurser og miljø 2008 KapiTtel 4 aktuelle t e m a 4.4 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Figur 4.4.2 Kalkalger av slekten Lithothamnium ble funnet på helt ned til ca. 75 m dyp

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Kartlegging og overvåkning av korallrev

K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen

Biologiske havbunnskart for Barentshavet - Redegjørelse av relevante begreper og kunnskapsgrunnlag

Biologiske havbunnskart for Barentshavet - Redegjørelse av relevante begreper og kunnskapsgrunnlag Pål Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Sammenstilling av biologiske og miljømessige forhold presenteres

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Grøntområder i Åsedalen

NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Jan Helge Fosså, Terje Thorsnes* og Kjell Olsen**, *NGU **SKSK Mangelfull kunnskap om havbunnen Den norske havbunnen, fra sokkelen til kysten,

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

MAREANO. Statusrapport for 2006. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse, Statens kartverk sjø

MAREANO Statusrapport for 2006 Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse, Statens kartverk sjø MAREANO Status for kartlegging i 2006 Forord MAREANO er et tverrfaglig nasjonalt forskningsprogram

Andre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev

IV Andre aktuelle tema Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev Terje Thorsnes*, Jan Helge Fosså og Kjell Olsen, *NGU Sjøkartverket Bruk av multistråle-ekkolodd er en meget god metodikk til

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

MAREANOTOKT 2010 SAMLET TOKTRAPPORT FOR 2010 FOR BUNNKARTLEGGING PÅ NORDKAPP-TRANSEKTET, TROMS III OG NORDLAND VI

MAREANOTOKT 2010 SAMLET TOKTRAPPORT FOR 2010 FOR BUNNKARTLEGGING PÅ NORDKAPP-TRANSEKTET, TROMS III OG NORDLAND VI Lis Lindal Jørgensen Pål Buhl Mortensen Børge Holte Bythocaris sp. på 2400 meters dyp Nordland

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10

MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 Innhold 1. Sammendrag MAREANO 2010... 3 2. Foreløpig status for MAREANO... 3 2.1 Status for informasjonsarbeid... 4 2.2 Status for innsamling, opparbeiding

Erfaringer og tiltak etter hendelser med kaksinjeksjonsbrønner i Statoil. Classification: Internal Status: Draft

Erfaringer og tiltak etter hendelser med kaksinjeksjonsbrønner i Statoil Agenda Hvorfor kaksinjeksjon Injeksjonkonseptet Lekkasjemekanismer Eksempler hendelser (Tordis, Visund) Bakgrunn og årsak til hendelser

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff HYDROGRAPHIC DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Hanne Hodnesdal Statens kartverk Sjø Programmøte i MAREANO Bergen 29-30 May 2011 MAREANO

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Estimating Peer Similarity using. Yuval Shavitt, Ela Weinsberg, Udi Weinsberg Tel-Aviv University

Estimating Peer Similarity using Distance of Shared Files Yuval Shavitt, Ela Weinsberg, Udi Weinsberg Tel-Aviv University Problem Setting Peer-to-Peer (p2p) networks are used by millions for sharing content

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

RESULTAT FRA IN VITRO TESTING AV LAKSELUS FØLSOMHET FOR AQUI-S

Bioassay rapport Dato: 03.11.2014 Sponsor: Lars Speilberg, Scanvacc Bioassay utført av: Ole Edvard Hagen, Fishguard RESULTAT FRA IN VITRO TESTING AV LAKSELUS FØLSOMHET FOR AQUI-S Editor: Lene Høgset, Fishguard

Supplemental Information

Supplemental Information Figure S1. 2D gel electrophoresis of ipt-transgenic broccoli at harvesting and after cooking. Protein composition of ipt-transgenic broccoli lines 102 and 103 and non-transgenic

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon

Strømrapport Svaberget_ Side 2 av 14

Strømrapport Svaberget Måleperiode 29.09.2017 til 29.10.2017 Strømrapport Svaberget_040718 Side 2 av 14 Rapportnavn Strømrapport Svaberget_040718 Rapportversjon Dato Revisjonskommentar 1 04.07.2018 Første

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk

Experiences with 2D resistivity measurements (ERT) at the surface. Inger-Lise Solberg

Experiences with 2D resistivity measurements (ERT) at the surface Inger-Lise Solberg Content Methods Classification Examples from projects in quick-clay areas Melhus Rissa Conclusions Methods and classification

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008

Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014)

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Satellite Stereo Imagery Synthetic Aperture Radar Johnson et al., Geosphere (2014) Non-regular sampling Missing data due to lack of correlation, shadows, water, Potentially 3D as opposed to purely 2D (i.e.

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no

RAPPORT LNR Modellerte bunnforhold i grenlandsfjordene

RAPPORT LNR 6051-2010 Modellerte bunnforhold i grenlandsfjordene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Stefan Blumentrath, Nina Eide

Stefan Blumentrath, Nina Eide GIS-analysen skal bidra til å utnytte (og utvide) kunnskapen om fjellreven vi har per i dag å videreutvikle en målrettet og helhetlig vernestrategi, basert på kriterier som:

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJB 492 Bioinformatikk Eksamensdag: Fredag 14. desember 2001 Tid for eksamen: Kl.: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

Generell in Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn 35/11-4 R EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke NORTH SEA FRAM 35/11-4 FRAM Brønn navn 35/11-4 Seismisk lokalisering

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase