Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?"

Transkript

1 Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

2 Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur i Statens Kartverk Sjø. BSc Rettsinformatikk UIO BSc Anvendt matematikk Oxford Univ. MSc Neurale nettverk Oxford Univ. Dphil Filosofi og religionsvitenskap Oxford Univ. 6 års bakgrunn i forsvaret. Arbeidet siste 10 år med ledelse, endringsledelse og prosessledelse. Jeg reiser mye i inn- og utland for å delta i og opprette samarbeidsarenaer mellom kartverket, andre offentlige etater, privat næringsliv, kapital og akademia fordi jeg tror helt og fullt på at denne konstellasjonen er nøkkelen til suksess for å skape mulighetsrommet for Norges fremtid!

3

4 Pella

5 Alexander III

6

7 Etter slaget ved Ipsus

8 Pytheas of Massalia

9 Pave Leo X

10

11 Martin Luther

12 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

13

14

15

16 Status sjømåling: Randsone 0-20 m dyp: 34% 0 1Nm: 67% Innenfor 12 Nm: 71% Mer info:

17 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

18 MAREANO

19 Verdens største tall

20

21 En kyst av muligheter

22 Mulighetene for Norge Bedre forvaltning av havareal og kystsonen Fra vei til sjø Biologisk mangfold Utnyttelse av strandsone Femdobling av oppdrettsfisk innen 2050 Utvidelse av vindmølleparker Bedre kriseberedskap Gruvedrift Fritidsliv

23 3.1 Norske land- og sjøområder skal ha oppdaterte grunnkartdata Oppdrag: 1. Utarbeide et forslag til felles pilotprosjekt for metodeutvikling, utstyrstesting mv. for marine grunnkart for kysten. Forslaget skal sendes til KMD innen

24 Aktører og brukerbehov

25 Aktører og brukerbehov

26 Aktører og brukerbehov Foto: Øyvind Hagen Statoil ASA

27 Aktører og brukerbehov

28 Aktører og brukerbehov

29 Aktører og brukerbehov

30 Aktører og brukerbehov

31 Dybdeforhold. Detaljerte kart over dybdeforhold utgjør viktig basisinformasjon både for de som arbeider på kysten og på sokkelen. Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografiske kart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang, og samler også inn en del data selv. Hard og myk bunn. Kartet er basert på dataene som samles inn med multistråleekkolodd under detaljert sjøkartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert fra havbunnen avhenger delvis av bunnhardheten. Marine landskap. Kartet over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen, for eksempel hvor det finnes marine daler og grunne banker. Bunnsedimenter (kornstørrelse). Detaljerte kart over kornstørrelsen til bunnsedimentene, for eksempel slam, sandholdig slam, grus eller stein og blokk. Bunnsedimenter (dannelse). Et kart som forteller oss hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene på havbunnen, basert på sedimentenes sammensetning og hvilke terrengformer de danner.

32 Marine landformer. Kartet viser geologiske landformer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Dette kan for eksempel være områder med sandbølger eller skredkanter. Sedimentasjonsmiljø. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag, for eksempel erosjon eller sedimentasjon. Biotoper. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter som lever under ensartede fysiske, geologiske og oseanografiske forhold. Kartet er utarbeidet ved hjelp av statistisk modellering i samarbeid med biologer. Skjellsand. Det finnes to typer kart over skjellsandområder, ett som viser skjellsand som geologisk ressurs (påvist og mulig) og etter som viser skjellsandbunn som en naturtype (modellert). Bioklastiske sedimenter. Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive kalkholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsakelig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev. Undersjøiske skred og skredfare. Kartet viser hvor det har gått skred på havbunnen. De viktigste landformene er skredgroper, skredkanter og skredavsetninger/skredvifter.

33 Ankringsforhold. Kartet viser ankringsforhold tolket ut ifra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder ned relativt godt hold for anker, vises også områder der det kan gå an å montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp). Gravbarhet. Kartet er basert på bunntype, og angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området. Bunnfellingsområder. Kartet viser bassenger karakterisert av finkornige sedimenter på bunnen. Slike områder kan være oksygenfattige med forråtnelsesprosesser i sedimentene. Seismiske linjer og prøvepunkter. Kartet viser NGUs seismiske linjer og prøvepunkter, men også utvalgte data fra andre institusjoner.

34

35 SØRE SUNNMØRE:

36 Herøy Ulstein Hareid Sande Vanylven Detaljerte dybdedata fra Kartverket ca. 825 km

37

38 Eksempel på bunntypekart: Selvågdjupet 166 filmer fra havbunnen

39

40 John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

41 John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

42 Detaljerte dybdedata fra Kartverket

43 Video Grabb Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

44 Tolkede bunntyper

45 Fast fjell

46 Bunnfellingsområder

47 Ankringsforhold

48 Gravbarhet

49 Graderingsregimet 3 m 50 m

50 Graderingsregimet VS Kystsoneforvaltning

51 Lov om Infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataloven) Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataforskriften) Nasjonal Geodatastrategi Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) INSPIRE

52 Produktspesifikasjoner og UML (DOK- og INSPIRE)

53 Investering i fremtiden

54 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

55 MAGIN vil gjennom å heve kunnskapsnivået kunne bidra til å senke konfliktnivået

56 På den syvende dagen..

57 Takk for at jeg fikk komme til Steinkjer Takk for at dere satt og hørte på Takk for meg Njål Tengs Abrahamsen

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold:

Detaljer

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

Detaljer

Nye resultater fra MAREANO

Nye resultater fra MAREANO Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: Skred ved Ladehammeren, Trondheim 1990 EKSEMPLER FRA TRONDHEIMSFJORDEN OG FINNEIDFJORD J. S. L Heureux Bakgrunn Finneidfjord (1996), 4 liv Sokkelvik (1959), 9 liv

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Bruk av digitale kart fra NGU Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Geologisk mangfold kan avgrense eller gi muligheter for arealbruk Målsetning NGU skal etablere,

Detaljer

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Møte i Fylkesgeodatautvalget Møte i Fylkesgeodatautvalget Agenda for møtet Velkommen valg av ordstyrer Innledning ved Geir Mjøen Nytt fra AU-Basis ved Ingrid T. Nilsen Nytt fra AU-Plan og temadata ved Leif K. Knutsen 1100-1200 Lunsj

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON FHL ÅRSMØTE 12.JANUAR 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner

Detaljer

Informasjon om arbeidet med å etablere ny nasjonal høydemodell. Informasjonsmøte

Informasjon om arbeidet med å etablere ny nasjonal høydemodell. Informasjonsmøte Informasjon om arbeidet med å etablere ny nasjonal høydemodell Informasjonsmøte 10.12.2013 Meld. St. 33 (2012-2013) Klimameldingen Behovet for detaljerte høydedata: Planleggere og politikere trenger kunnskap

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe

Detaljer

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Stabilitet av løsmasser i strandsonen Stabilitet av løsmasser i strandsonen Jean-Sebastien L Heureux Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 11/2/2011 1 Bakgrunn Finneidfjord (1996) Sokkelvik (1959) Trondheim(1888) 11/2/2011 2 2 Agenda Oversikt

Detaljer

Virksomhetsplan Mareano 2007

Virksomhetsplan Mareano 2007 Virksomhetsplan Mareano 2007 Status for Mareano februar 2007 MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010)

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann 30.08.2016 Innhold Hvilke data leverer NGU til Det offentlige kartgrunnlaget Hvordan få oversikt og tilgang Gjennomgang av datasettene Nye

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Bunnkartlegging deponi, Februar 2017

Bunnkartlegging deponi, Februar 2017 Bunnkartlegging deponi, Februar 2017 Oppsummering: SalMar Settefisk AS ønsker Kjørsvikbugen, Aure kommune i Møre og Romsdal, utmudret, og planlagt dumpeområde er et tidligere brukt deponi rett nord for

Detaljer

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning GEONORGE DOK PLAN Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning Det offentlige kartgrunnlag - DOK hva er det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske

Detaljer

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016 Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016 Nasjonal detaljert høydemodell Samferdsel, ras, skred, flom, ROS-analyser, forsikring, planlegging, geologisk kartlegging, jord- og skogbruk m.m.

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5 Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.

Detaljer

16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN KAPITTEL 4 3 PÅ TOKT I BARENTSHAVET SLIK BLIR HAVBUNNEN UNDERSØKT 3.1. Odd Harald Hansen 3.2. Pål Buhl-Mortensen Figur 1. Trollhummer Munida sarsi. På 500 meters havdyp i

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Kartverkets strategiske handlingsplan

Kartverkets strategiske handlingsplan Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang

Detaljer

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid?

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid? DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid? Arvid Lillethun, Teknologiforum, 3. november 2016 DOK viktig informasjon som brukes i de store

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15

Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15 Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15 Navn Mail-adresse Etat Tilstede Frode Skjævestad Frode.skjevestad@kystverket.no Kystverket X Guro Sylling guro.sylling@miljodir.no Miljødirektoratet X Arvid Lillethun

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune AVTALE Mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og samarbeidspartnar Sogn og Fjordane fylkeskommune Om utarbeiding av Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora Kartleggar: Norges geologiske

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Kart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande

Kart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande Kart og kartbruk En reise i tiden Kari Strande 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012 1 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012 2 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012

Detaljer

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Status per 20.11.2013 jon.arne.trollvik@kartverket.no Meld. St. 33 (2012-2013) Klimameldingen Eget kapittel om kartgrunnlaget og behovet for detaljerte høydedata

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL GIS-dagen MD 20.11.2013 jon.arne.trollvik@kartverket.no Meld. St. 33 (2012-2013) Klimameldingen Eget kapittel om kartgrunnlaget og behovet for detaljerte høydedata

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON Miniseminar TFK 8. NOVEMBER 2011 SEA ECO 2011 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

NGUs modelleringsoppgaver i MAREANO

NGUs modelleringsoppgaver i MAREANO NGUs modelleringsoppgaver i MAREANO Sigrid Elvenes og Terje Thorsnes, Norges geologiske undersøkelse Viktige bruksområder for ArcGIS-modeller: Toktplanlegging Naturtypeprediksjon Toktplanlegging Grundig

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser.

MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser. Arbeidsmøte med NGU 29.11.2010 Sted: NGU administrasjonens møterom Trondheim 09:00 13:30 Tilstede: Astafjordprosjektet : Tone Rasmussen, Børge Arvesen SINTEF Fiskeri og havbruk: Dag Slagstad NGU: Oddvar

Detaljer

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Jan Helge Fosså, Terje Thorsnes* og Kjell Olsen**, *NGU **SKSK Mangelfull kunnskap om havbunnen Den norske havbunnen, fra sokkelen til kysten,

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

NOTAT RIG-N03-A01 MODALEN - GEOTEKNIKK

NOTAT RIG-N03-A01 MODALEN - GEOTEKNIKK OPPDRAG Mulighetsstudie - Modalen - Geoteknikk OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Tord Are Meisterplass DATO DOKUMENT NR. 26366001-N03 GEOTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER 1.

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Tilstand

Detaljer

Rapport MAREANO* 2006

Rapport MAREANO* 2006 Rapport MAREANO* 2006 *Marin arealdatabase for norske hav og kystområder Innledning Mareano prosjektet skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010) prioriteres områdene

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Hva finnes der nede mon tro? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Helsfyr 30.8.2016 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødirektoratet DOK-datasett

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014 FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Oslo, mandag 3. feb. 2014 Agenda Kl 0930 1000: Prosjektstatus pr 3. feb med gjennomgang av hovedforslagene. Erik Perstuen (KV) Kl 1000 1015: Foreløpige resultater

Detaljer

NGU Rapport 2012.070. Marine grunnkart i Sør-Troms: Rapport om biotopmodellering

NGU Rapport 2012.070. Marine grunnkart i Sør-Troms: Rapport om biotopmodellering NGU Rapport 2012.070 Marine grunnkart i Sør-Troms: Rapport om biotopmodellering NGU Norges geologiske underslilkelse Postboks 6315 Siuppen 7491 TRONDHELM Tlf. 73904000 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Det offentlege kartgrunnlaget

Det offentlege kartgrunnlaget Det offentlege kartgrunnlaget DOK-fagdag februar 2016 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen 1) Kva er DOK? 2) Kvifor stadfeste DOK? 3) Korleis stadfeste DOK? Kva er DOK? Kartforskriften 2 punkt f: det

Detaljer

TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN KAPITTEL 4 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 4.1. Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Kim Picard, Margaret Dolan og Leif Rise 4.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen, Børge Holte, Jennifer Dannheim,

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Detaljert dybdekartlegging elv, innsjø og grunne kystområder sjø, innhenting, lagring og tilgang data

Detaljert dybdekartlegging elv, innsjø og grunne kystområder sjø, innhenting, lagring og tilgang data Notat Til: Geovekst-forum v/ Kartverket Fra: Eli K. Øydvin, NVE. Ansvarlig: Dato: 09.11.2016 Saksnr.: Anne Britt Leifseth og Morten Johnsrud, NVE NVE Arkiv: Kopi: Bjørn Lytskjold, NVE Detaljert dybdekartlegging

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN

16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN KAPITTEL 4 3 PÅ TOKT I BARENTSHAVET SLIK BLIR HAVBUNNEN UNDERSØKT 3.1. Odd Harald Hansen 3.2. Pål Buhl-Mortensen Figur 1. Trollhummer Munida sarsi. På 500 meters havdyp i

Detaljer

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Miljødirektoratets datasett i DOK Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS

DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS KAPITTEL 4 6 DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS 6.1. Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Leif Rise, Reidulv Bøe, Margaret Dolan og Odd Harald Hansen 6.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen og

Detaljer

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk

Detaljer