Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Transkript

1 Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

2 Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur i Statens Kartverk Sjø. BSc Rettsinformatikk UIO BSc Anvendt matematikk Oxford Univ. MSc Neurale nettverk Oxford Univ. Dphil Filosofi og religionsvitenskap Oxford Univ. 6 års bakgrunn i forsvaret. Arbeidet siste 10 år med ledelse, endringsledelse og prosessledelse. Jeg reiser mye i inn- og utland for å delta i og opprette samarbeidsarenaer mellom kartverket, andre offentlige etater, privat næringsliv, kapital og akademia fordi jeg tror helt og fullt på at denne konstellasjonen er nøkkelen til suksess for å skape mulighetsrommet for Norges fremtid!

3

4 Pella

5 Alexander III

6

7 Etter slaget ved Ipsus

8 Pytheas of Massalia

9 Pave Leo X

10

11 Martin Luther

12 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

13

14

15

16 Status sjømåling: Randsone 0-20 m dyp: 34% 0 1Nm: 67% Innenfor 12 Nm: 71% Mer info:

17 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

18 MAREANO

19 Verdens største tall

20

21 En kyst av muligheter

22 Mulighetene for Norge Bedre forvaltning av havareal og kystsonen Fra vei til sjø Biologisk mangfold Utnyttelse av strandsone Femdobling av oppdrettsfisk innen 2050 Utvidelse av vindmølleparker Bedre kriseberedskap Gruvedrift Fritidsliv

23 3.1 Norske land- og sjøområder skal ha oppdaterte grunnkartdata Oppdrag: 1. Utarbeide et forslag til felles pilotprosjekt for metodeutvikling, utstyrstesting mv. for marine grunnkart for kysten. Forslaget skal sendes til KMD innen

24 Aktører og brukerbehov

25 Aktører og brukerbehov

26 Aktører og brukerbehov Foto: Øyvind Hagen Statoil ASA

27 Aktører og brukerbehov

28 Aktører og brukerbehov

29 Aktører og brukerbehov

30 Aktører og brukerbehov

31 Dybdeforhold. Detaljerte kart over dybdeforhold utgjør viktig basisinformasjon både for de som arbeider på kysten og på sokkelen. Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografiske kart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang, og samler også inn en del data selv. Hard og myk bunn. Kartet er basert på dataene som samles inn med multistråleekkolodd under detaljert sjøkartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert fra havbunnen avhenger delvis av bunnhardheten. Marine landskap. Kartet over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen, for eksempel hvor det finnes marine daler og grunne banker. Bunnsedimenter (kornstørrelse). Detaljerte kart over kornstørrelsen til bunnsedimentene, for eksempel slam, sandholdig slam, grus eller stein og blokk. Bunnsedimenter (dannelse). Et kart som forteller oss hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene på havbunnen, basert på sedimentenes sammensetning og hvilke terrengformer de danner.

32 Marine landformer. Kartet viser geologiske landformer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Dette kan for eksempel være områder med sandbølger eller skredkanter. Sedimentasjonsmiljø. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag, for eksempel erosjon eller sedimentasjon. Biotoper. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter som lever under ensartede fysiske, geologiske og oseanografiske forhold. Kartet er utarbeidet ved hjelp av statistisk modellering i samarbeid med biologer. Skjellsand. Det finnes to typer kart over skjellsandområder, ett som viser skjellsand som geologisk ressurs (påvist og mulig) og etter som viser skjellsandbunn som en naturtype (modellert). Bioklastiske sedimenter. Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive kalkholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsakelig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev. Undersjøiske skred og skredfare. Kartet viser hvor det har gått skred på havbunnen. De viktigste landformene er skredgroper, skredkanter og skredavsetninger/skredvifter.

33 Ankringsforhold. Kartet viser ankringsforhold tolket ut ifra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder ned relativt godt hold for anker, vises også områder der det kan gå an å montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp). Gravbarhet. Kartet er basert på bunntype, og angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området. Bunnfellingsområder. Kartet viser bassenger karakterisert av finkornige sedimenter på bunnen. Slike områder kan være oksygenfattige med forråtnelsesprosesser i sedimentene. Seismiske linjer og prøvepunkter. Kartet viser NGUs seismiske linjer og prøvepunkter, men også utvalgte data fra andre institusjoner.

34

35 SØRE SUNNMØRE:

36 Herøy Ulstein Hareid Sande Vanylven Detaljerte dybdedata fra Kartverket ca. 825 km

37

38 Eksempel på bunntypekart: Selvågdjupet 166 filmer fra havbunnen

39

40 John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

41 John Snow Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

42 Detaljerte dybdedata fra Kartverket

43 Video Grabb Detaljerte hardhetsdata fra Kartverket

44 Tolkede bunntyper

45 Fast fjell

46 Bunnfellingsområder

47 Ankringsforhold

48 Gravbarhet

49 Graderingsregimet 3 m 50 m

50 Graderingsregimet VS Kystsoneforvaltning

51 Lov om Infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataloven) Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataforskriften) Nasjonal Geodatastrategi Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) INSPIRE

52 Produktspesifikasjoner og UML (DOK- og INSPIRE)

53 Investering i fremtiden

54 Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

55 MAGIN vil gjennom å heve kunnskapsnivået kunne bidra til å senke konfliktnivået

56 På den syvende dagen..

57 Takk for at jeg fikk komme til Steinkjer Takk for at dere satt og hørte på Takk for meg Njål Tengs Abrahamsen