MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser.

Transkript

1 Arbeidsmøte med NGU Sted: NGU administrasjonens møterom Trondheim 09:00 13:30 Tilstede: Astafjordprosjektet : Tone Rasmussen, Børge Arvesen SINTEF Fiskeri og havbruk: Dag Slagstad NGU: Oddvar Longva, Reidulv Bøe, Aave Lepland, Aivo Lepland, Henning Jenssen, Liv Plassen, Sigrid Elvenes, Margareth Dolan MARINE GRUNNKART I SØR- TROMS NGU skal levere kart for : Bunnsedimenter, bratt/flat fjordbunn, ankringsforhold (30 gr. helling), gravbarhet (helling/mykhet), bunnfellingsområder, skygge og backscatter (ikke underlagt oppløsningsrestriksjoner). Fiskeområder kan leveres hvis Fiskeridirektoratet har sine data ferdig digitalisert Strømdata kan kombineres med annen frembrakt informasjon og gi naturtype og miljøtypekart. Målet er sluttføring av de marine grunnkartene i desember. Kart for kvartærgeologi (hvordan sedimentene er dannet) skal NGU vurdere å fremstille under egne budsjett. Mareano.no og publisering av marine grunnkart NGU ønsker å utvikle egen side for maringeologiske kart, men dette har til nå vært et kapasitetsproblem. Tilbakemelding på Mareano.no fra Liv, Tone og Børge ble gitt til Aave Lepland, som er medlem av redaksjonen. Dette gikk på å få eget tema på marine grunnkart, mulighet for å velge fylke/ link til fylkesatlas Troms Fylkeskommune/ Fylkesmannen, levere kartdata til naturmangfold- databasen. Folk må intuitivt forstå hva dataene skal brukes til, noe som vil øke etterspørselen etter ny kunnskap. NGU kan legge lag på lag med kartinfo innenfor egne system internt. For å hente kartdata fra NGU må eksterne miljø disponere system for å lese wms- kart. En burde fått en link på Fylkesmannens sider for denne type informasjon. Dybdekart i farger er nyttig. MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser. 28 korte kjerner er analysert som følger: 1) XRF- logger - hele kjerner 2) Kornanalyse - 1 cm slicer 3) Hoved og sporelementer - 1 cm slicer 4) Datering ved hjelp av bly (Pb210) analyser på stasjonene 17 Harstad, 78 Astafjorden og 74 Husøy. Resultatene kom i går og er ikke ferdigtolket. 5) Aivo viste analysene av en kjerne fra Harstad. Overflatesedimentet skilte seg ut fra de underliggende sedimenter ved å inneholde forhøyede verdier av noen tungmetaller. Det var tatt ut en 1 cm sedimemt- slicer, hvor tungmetalinnholdet økte i de øverste 5 cm som et resultat av menneskelig aktivitet. (Sildeproduksjon? /vannklosettets inntreden?) Det er to markante trender i utvikling over tid: 1) Kalsiumkarbonat 2) Tungmetaller

2 Kalsiumkarbonat viser økt organisk produksjon fra ca 1920 og dette er et resultat av utslipp av næringsstoffer (menneskelig aktivitet). Noen elementer er naturlig tilstede som del av silt og leire f.eks. kobolt og sink. Økt organisk produksjon gir prosentvis mindre leire og en tilsynelatende nedgang i innholdet av sink og kobolt oppover i kjernen fram til ca Da øker innholdet igjen fram til i dag og dette er et resultat av større utslipp av tungmetaller fra by og industri. Fordelingen av ulike elementer er ikke intuitivt lett å forstå og det er viktig at dette forklares godt i rapport. Generelt er nivåene av forurensing av tungmetaller små. De fleste lokaliteter viser verdier i Klifs tilstandsklasse 1 som er ingen forurensning. Unntaksvis har vi lokaliteter i klasse 2 som tilsvarer god tilstand. De tre daterte kjernene viser at kvikksølv kan brukes til å aldersbestemme prøvene fra området. Organiske miljøgifter ved Henning Jenssen Det er tatt prøver av de øverste 6-7 cm i kjerner fra21 stasjoner. Det er analysert for THC - oljestoffer PAH - tjærestoff PCB7 - polyklorertebifenyler TBT - bunnstoff THC > 50 mg/kg ved Husøya, Harstad og Sør- Lavangsfjorden. Indre Astafjordområdet er under deteksjonsgrensen, men høyere enn i de åpne ytre Mareano- områder. Lavangsfjorden burde sammenlignes med det som er skjedd ved Ramsund Orlogsstasjon. PAH lave verdier PCB7 Forhøyede verdier i Harstad, i Lavangsfjorden, ved Husøya og ved Senjahopen. 16 av 21 stasjoner er under deteksjonsgrensa. TBT - Harstad har dårlig tilstand. I Langvassbukt (stasjon 29) bør vi vurdere om det bør tas en parallell prøve eller spørre lokalbefolkningen. De omliggende stasjonene er stort sett nede på bakgrunnsnivå, det er en liten spredning ut fra stasjon 36. OPPSUMMERING: Generelt lave nivåer utenom enkelte stasjoner. De tre stasjonene 17, 29 og 79 er i klasse moderat/dårlig. Rapport på miljøstatus skal være klar i løpet av januar (vi har ikke mulighet til å lage en god rapport før til midten av januar, men slik at det er klart før kommunebesøkene) 2012.

3 Strømmodellering fra SINTEF: Dag Slagstad viste eksempler på animasjoner for temperatur i Sør- Troms 15 dager i mai 2009 ble kjørt sammen med august - animasjonen fra vannpartikkelspredningen fra 3 spesifikke lokaliteter i NGU dataene og SINTEF- animasjonene bør vurderes koblet- spesielt med tanke på kobling av strømforhold og sedimentering, samt maks/min bunnstrømkart. Modellen har tykke lag mot bunnen noe som kan gi utfordringer mht. riktigheten av modellen ved skarpe gradienter i bunntopografien. Alle bunnfellingsområdene kan dateres ut fra kvikksølvkonsentrasjonen (Hg). Det må legges riktig pedagogikk i bunn for å få folk til å skjønne hva resultatene viser. Biologiske analyser av videolinjer: Tone Rasmussen forklarte metodikken til analysene med elementene minutt, type bunn, i hvert minutt blir det relative antall av arter registrert (svamp, pigghuder osv), bunndybde. 2 personer blind- animerer dataene. Hvis metodikken fungerer vil bunntype og dyresamfunn kunne gi utgangspunkt for kartleggingsmetodikk. Grabbprøvene legges også inn i analysene. Disse dataenen skal overføres til NGU så snart som mulig, hele datasettet må leveres samtidig for å kunne brukes. Tone sender eks. på data til Sigrid. Natursystemkart Margareth Dolan gikk igjennom hva som kan gjøres og hva som er gjort i Mareano. Basisen er biologiske prøver, video, backscatter, kart osv. som kombineres i GIS => habitatskart. Det lages også integrerte kart som tar utgangspunkt i multistråle- målinger, helningsgrad, eksponering, backscatter, oseanografiske dato => forklaring på hele økosystemet. En går fra et punktkart til et fulldekningskart, hvor en tar utgangspunkt i 5 ulike habitat, hvor de mest relevante dataene legges inn. Grid- oppløsningen er 50 meter. Margareth tar kontakt med Dag Slagstad for å få tilgang til data på bunnstrøm/middelverdier på strøm for bruk til modellering av naturtyper.. Reidulv Bøe opplyste at HD- kamera betyr store utfordringer mht. lagringskapasitet, økonomi osv. NGUs undersøkelser er ikke i utgangspunktet beregnet for biologiske studier. Børge poengterte at det positive er at vi får kartlagt interessante habitat, som kan filmes med HD ved behov. Inne i fjordene er det større variasjon innenfor kortere avstander enn ute i MAREANO- området, kommenterte Tone. Sigrid Elvenes tok opp de utfordringene som er tilknyttet at kameraet ikke er posisjonert på bunn. Reidulv repliserte at NGU har kjøpt inn posisjoneringsutstyr som vil bli tatt i bruk fremover. Oddvar Longva opplyste at vi kan bruke 10 meter grid til modellering, men at selve griddataene kan ikke publiseres uten tillatelse fra Forsvaret. Tone repliserte at det innen korte avstander kan være interessante habitat, det er komplekse strømsystem inne i fjordene. Dag Slagstad trodde det var mulig å få områder med høyre oppløsning i strømmodelleringen. Tone opplyste at prosjektet hadde fått gode tilbakemeldinger på bruken av trainieer og at videoanalysene gir gode resultat. Hun påpekte også verdien av stasjonene tatt i Harstad havn, hvor hele situasjonen nå blir endret pga. opprenskningsarbeidet som skal starte opp. Henning Jenssen fortalte at landdeponiene i Trondheim testes ved hjelp av

4 analyse av giftnivået i muslingene utenfor deponiet. Oddvar Longva opplyste at NGU ikke har disponible midler innen eksisterende prosjekt til å koble all informasjon i form av et naturtypekart. Reidulv Bøe ville gjerne ha en indikasjon på hvor mye arbeid dette ville medføre, hvilke type data som trengtes, hvordan dette skal kobles sammen og hva som skal presenteres til slutt. Hvis Tone oversender resultatet av alle videoanalysene, kan NGU regne på timer/kostnad for å lage et habitatskart/naturtypekart/natursystemkart. SINTEF ved Dag Slagstad kan bidra med strømparametre om maksimum, minimum, gjennomsnitt og retning for bunnstrømmen. Det var enighet om at prosjektet skal etablere visualiseringsgrunnlag for intuitiv kunnskapsformidling. NGU utarbeider tilbud på analyser med samme type data som i Mareanoprosjektet. GIS/WEB Aave Lepland opplyste at NGU bruker Arc- GIS og har Oracel databaser. For Astafjordprosjektet presenteres to typer kart; sedimentkart og avledete kart. Med en gang dataene lastes inn i databasen, så publiseres de i Mareano gjennom WMS- tjeneste. Oppdateringer i databasene er automatisk vist i WMS- kartene. SHAPE- filer som utleveres og brukes av eksterne bruker kan bli foreldet og det er bedre å bruke VMS- tjenesten. Lepland arbeider med å få marine grunnkart inn som eget valg på Mareano- siden. Dette vil hun ta opp på neste Mareano- redaksjonsmøte. Hun vil også prøve å få inn en angreknapp for å komme et skritt tilbake. Tone Rasmussen sier at web- løsningen må være enkle å manøvrere i og logisk oppbygd, ellers har den liten nytteverdi og vil ikke bli brukt. Norgesglassets kartside virker godt og vi kan lære noe av disse. Det arbeides med å koordinere NGUs, Sjøkartverkets og Havforskningens aktiviteter i kystsonen i et "Kyst- Mareano" KOMMUNEBESØK Vi prøver å få til en runde til kommunene i perioden Januar 2012 for å vise hvordan kartdata fra Astafjordprosjektet kan utnyttes i egne systemer. Børge skriver brev til kommunene. Målet er instruksjon for innlegging av data og veiledning i web- basert nedhenting av data. NGU stiller med Aave/Oddvar og Liv? Besøket søket arrangert i clusters for å spare tid. Estimert tidsbruk er 5 døgn, dvs. 0,5 dager pr. kommune. De fleste kommune har GIS- line. Tone sender Aave liste over kartsystemene og Aave undersøker NGUs muligheter. I februar vil publisering og formidling prioriteres. ØNSKELISTE FRA ASTAFJORDPROSJEKTET: Marine grunnkart Pseudokart for hver kommune innrammet med 3- D briller. Strømanimeringer mot infoskjermer Undervannsflyvning av hele området. FOLKEMØTER Regionvis Annonsering i forkant Ulike tema, ressursgrunnlag, fiskeri, utbygging strandsone osv.

5 Fylkesmannen vil bidra med kompetanse Animasjoner fra strøm Stand fra leverandører? SØR- TROMS MUSEUM Vandreutstilling Kurator fra Tromsø Museum geolog Steder er Foldvik, Hemmestad, Festspillene, Trondenes historiske Senter, Kveitemuseet Stongeland. BOK Det må legges fram en plan for styringsgruppen i Astafjordprosjektet Atlas for kystsonen i området Malangen sør i Troms Naturgrunnlag Historisk utvikling Tone Rasmussen tar ansvar for finansiering Boka løftes ut av Astafjordprosjektet. Den søkes finansiert som en egen sak som sluttføres utenfor nåværende prosjekt. Samarbeidspartnere er NGU SINTEF oss (Tone Rasmussen/Børge Arvesen)? Vi konsentrerer om dataarbeidet på nåværende fase NGU gir tilbakemelding på stipulert kostnad for bok SINTEF inviteres til å komme tilbake med kostnadsoverslag etter å ha sett disposisjon. Ferdig kart kan klippes og limes inn på grei måte OPPSUMMERING De marine grunnkartene vil være ferdige på kart/web i desember (OL,LP,AaL) Miljødata kommer i egen rapport fra NGU. 12 tabeller med rask oppsummering av data mot den enkelte kommune som gir status forurensning mot arealplan inkludert tolkning Om mulig Pop up info på GIS infopresentasjon (AL,HJ) Naturtypekart NGU utarbeider budsjett (RB, MD, SE) I januar kan Astafjordprosjektet levere videofortolkningene. Oversendes samlet til NGU klassifisert med eksakt posisjon (TR) Astafjordprosjektet følger opp Fiskeridirektoratets fiskeridatabase, hvis dataene skal innarbeides i kartene for fase III (BA) Kommunebesøk januar 2012 (BA) Strømdata legges oppå bunnsedimentene. Dag bidrar med strøminfo til NGU (DS, AaL) Boka løftes ut av prosjektet som en egen enhet (TR) Børge Arvesen