Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen"

Marit Ervik
7 år siden
Visninger:

1 Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON NGU-dagene, Trondheim 7. februar 2012

2 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner i sør- og midt Troms Samarbeidsprosjekt for bærekraftig bruk av felles kystsone Finansiert av Troms fylkeskommune, kommunene, oppdrettsaktørene og NGU Tverrsektorielt og faglig samarbeid mellom en rekke aktører for å skape reell kunnskapsbasert forvaltningsregime for kommunenes arealer

5 FORMÅLET MED PROSJEKTET: Målet er at Astafjordene skal bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet. Derfor er samarbeidet mellom kommunene og næringsaktørene som bruker området viktig og sentral i prosjektet. Det forvaltningsmessig aspektet ved prosjektet skal ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruks-, turist- og friluftsinteressene. Målet er å fremme en bærekraftig næringsutvikling basert på biologisk bruk av kystsonen i regionen. Dette skal så kunne brukes videre i for eksempel markedsføring av sjømat og andre produkter fra region.

6 Modellområde (SINTEF)

8 Undervannslandskap (NGU) - Like variert og spennende som på land Rødt: Blått: grunt farvann dypt farvann

10 UNDERVANNSLANDSKAP

13 KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING Vi mangler grunnleggende kunnskap og verktøy for å måle og dokumentere bærekraft Forvaltningsparadoks: Kartgrunnlag LAND/ SJØ PB L Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6. Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn

14 Roller i planprosessen: Kommunens rolle (politisk og administrativt): folkevalgt forankring av miljøma l og tiltaksprogram, samt for a iverksette tiltak Statlige forvaltningsorganer (pa nasjonalt og regionalt niva ). Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen (miljø- og landbruksmyndighetene), Mattilsynet m.fl. Ivaretar fagforvaltningens interesser. Ideelle organisasjoner, som miljø- og friluftslivorganisasjoner, lokale interesseorganisasjoner m.fl. har viktige roller i forhold til a bidra med kunnskap og a fremme egne (og i stor grad samfunnets) interesser Private aktører, som næringsdrivende (havbruk/fiske), industri, organisasjoner, grunneiere m.fl. = særinteresser.

15 KYSTSONEPLANER = NÆRINGSUTVIKLING Begrensede ressurser i kommunene Kartgrunnlaget er mangelfullt Planprosesser er vanskelige Stor interesse for kystsonen: Friluftsområde, allmenning Store økonomiske interesser: næring Verdifull ressurs for fremtiden Grunnlaget for å vurdere konsekvenser av vedtak vanskelig tilgjengelig Særinteresser får stor makt i prosessene p.g.a. mangelfull kunnskap i befolkningen generelt

16 RESULTATER FOR KOMMUNENE: Komplett kartverk: Undervannlandskap, sedimentkart og temakart (fiskeri, akvakultur, biologisk mangfold, dumping/forurensing)- GIS Strøm-modell for vurdering av bæreevne, etableringer av tiltak, beredskapsplanlegging (forurensing/smitte) og lignende Kokebok for egen kystsoneplanlegging = mulighet for strategisk utvikling av kommunen basert på reell kunnskap om arealkvaliteter og konsekvenser av vedtakene Dokumentasjon av miljøstatus Kunnskap om miljø er merverdi for praktisk næringsutvikling i kystsonen Planprosessen gjøres enklere for kommunene - Bedre kunnskap om arealkvalitet og forståelig språk (tålt bruk) gir grunnlag for en åpnere og tydeligere vedtaksprosess på alle nivå

17 PROSESSREKKEFØLGE: Grunnleggende Informasjon Marine grunnkart Strømmodellering Miljø Ressurskartlegging Biologisk mangfold Fiskeri Havbruk Olje og gass Kartlegge samfunnsinteresser Næringsinteresser Ferdsel Matproduksjon Olje og gass Bergverk Planarbeid Miljø-og vernbehov Allmen bruk Rekreasjonsområde Fritidsfiske (tradisjon

18 Kunnskapsbasert kystsoneplanlegging: NØYAKTIG KARTGRUNNLAG: kvalitetssikret GISinformasjon er grunnlaget for all planlegging AREALKVALITET vil gi en naturlig geografisk avgrensing av ulike bruksområder FELLES BEGREPSFORSTÅELSE gir grunnlag for en mer konkret kommunikasjon i planprosessen

19 AREALKVALITET SENJA Nøyaktig og grundig arbeid av eksperter Pris per kvadratkilometer: 2.500,- (NGU)

20 Sannsynlighet for strømhastighet > 10 cm/s langs et snitt på tvers av Vågsfjorden (se forrige slide). Juni Depth (m)

21 FOTO: VIBEKE ARVESEN 2011

22 Planlegging av lokaliteter:

23 Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks Tilstand 1 (best) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligst) Data frigitt av Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks

24 Bruk av data Bedre lokaliteter for havbruk Lavere CPUE Opplevelsesturisme: Fiske- øko- og dykkerturisme Tidevannskraftverk- lokalisering og potensialet Optimaliserte deponier av avgangsmasser fra gruvedrift Lokalisering av nye oppdrettsarter Reell oljevernberedskap også i Nordnorge? Smittervernmodeller for Mattilsynet SEA ECO 2011

26 Våre erfaringer: Bærekraftig næringsutvikling = tålt bruk Kunnskapsstatus er mangelfull der det virkelig gjelder for kystnæringene og kommunene Behov for helhetlig kunnskapsforvaltning Miljøvern: skal vi verne for vernets skyld eller for å verne naturen Målsetting klargjort: best practice mangler Teknologi og kompetansen er tilgjengelig - men finansieringen for å ta det bruk er mangelfull

27 Nordområdesatsingen Nordnorge- mulighetenes landsdel Fremste sjømatprodusent Arealer er i nord De store fiskeriene er i nord Mineralressurser i nord Olje- og gass nye felter i nord Eneste som mangler er helhetlig og langsiktig finansiering av FoU-miljøene for å gjøre jobben!

Like dokumenter

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON FHL ÅRSMØTE 12.JANUAR 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner