Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Transkript

1 Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS

2 Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke SMVF) Ulike typer hydromorfologiske påvirkninger Vandringshinder Fysisk inngrep i forekomsten Forslag til klassegrenser ut fra økende grad av morfologisk (fysisk) påvirkning Noen eksempler Åpenbare SMVF Noen eksempler 2

3 Målsettingen for oppdraget: klassegrenser for grad av morfologiske påvirkning Studien skulle foreslå grenser for klassifisering av hydromorfologisk påvirkning ut fra fysiske parametre som regnes som økologisk relevant Mening med dette er å kunne foreta en foreløpig klassifisering der man ikke har biologiske datasett, samtidig som man belyser samenhengen mellom hydromorfologiske påvirkning og økologisk respons (mangelfullt dokumentert i dag) Etter hvert skal man korrelere foreslåtte klassegrenser mot biologiske klassifiseringer av tilstand. 3

4 Morfologisk påvirkning forslag til klassegrenser Obs! Metoden ikke testet ennå. Kan ikke brukes for SMVF kategorisering Studien ble utført i to trinn: Trinn 1 Morfologiske påvirkninger (utkast til rapport klar) Trinn 2 Hydrologiske påvirkninger (ikke påbegynt) Forslagene fra Trinn 1 trenger bred utprøving Vi regner med modifiseringer og tilpasninger etter hvert som resultater kommer inn og tilbakemeldinger gis DN Trinn 2 er mer komplisert (hydrologisk påvirkning varierer etter hvert som man forflytter seg nedstrøms) Metoden må ta høyde for kombinerte effekter av både morfologisk og hydrologisk påvirkning 4

5 Trinn 1 Typer morfologiske påvirkninger Økologisk kontinuitet (barriers to fish migrations) Direkte fysiske inngrep i selve vannforekomsten Elver (realignments, erosion protection, flood protection works within the river, culverting, extraction of sand and gravel Innsjøer (disturbance within the litoral zone) Kystvann (disturbance of special natural ecosystem types within shallow water zone down to 10 m depth) Hydrologiske påvirkninger, inkludert reguleringer og overføringer er ennå ikke studert Studien tar IKKE stilling til hva som utgjør en Sterk Modifisert forekomst (SMVF) men graderer påvirkninger ved hjelp av økologisk relevante fysiske parametere som er lett målbare 5

6 Forstyrrelser i Økologisk Kontinuitet (vandringshindrer) Typiske vandringshinder Små dammer (fløtningsdammer, klappelukedammer, gamle sagbruk, møller, akvakulturinntak, mikro vannkraftverk osv) Bekkeinntak og små dammer for overføringer Kulverter, stikkrenner, rør osv for vei- og jernbanekryssninger Terskler for landskapshensyn eller habitattiltak for fisk Elvestrekninger som nesten er tørrlagt Fisketrapper som ikke fungerer bra Forenklet tilnærming i innenlandselver helt lik den svenske metoden (ikke anadrome strekninger) Nytt norsk forslag for store elver påvirket i den anadrome strekningen 6

7 Vandringshinder for alle fisk unntatt storlaks og ørret? 7

8 Tiltak for å åpne opp tidligere vandringshinder Årungen, under E6 Vandringshinder fjernet, men Elvestrekningen er påvirket fysisk. Hvor ligger neste vandringshinder? Hvor betydningsfullt er denne strekningen for økologien? Hvor lang del av elveforekomsten bygges om? 8

9 Veikrysninger Gode og dårlige eksempler Kirkebekken under rv 36 in Skien Gammel kulvert er ingen hinder, ingen påvirkning Nytt kulvertrør utgjør et nytt hinder 9

10 Også småbekker kan ha behov for passasje Under road RV 36, just upstream of Norsjø near Skien. 10

11 11

12 Definisjon av et vandringshinder Vannstandsprang mer enn H = 0,5m vertikalt Sprang lavere enn 0,5m dersom kulpen nedstøms er mindre dyp enn H (fisken kan neppe få opp hoppefart) Mer enn 6 m lengde rør eller kulvert med høye vannhastigheter (omtrent >5 % gradient) 12

13 Anadrom Yes Evaluate every barrier a/c to sett of criteria A. Make a list of all large barriers. Is the river anadrome today? No Ikke-Anadrom Have there been anadrome fish earlier? Divide up all water bodies according to large barriers Decide status classification upstream every barrier a/c to criteria for sea trout No Sort barriers a/c to criterium A Calculate FG and BE No Yes Could it be likely that a new barrier is the cause? Yes Consider status of downstream WB according to possibility to spawn downstream Decide status for the entire water body according to table 2 Tilstanden er moderat eller lavere. Mulig SMVF? FG= Fragmenteringsgrad BE= Barriereffekt Svensk metode Figure A - Flytskjema for klassifisering av elvestrekninger etter kontinuitet 13

14 Anadrome elvestrekninger - Kriteriesett A. Hvert nytt vandringshinder (>0,5m) skal medføre deling av elveforekomsten. Klassen for forekomsten oppstrøms: Forekomsten nedenfor hinderet evalueres ut fra øvrige tilgang til: gyteområder forøvrig (sideelver osv) 14 Innsjøer eller viktige oppvekstområder

15 Ikke-anadrome elver - som regel har minst ett naturlig hinder nedstrøms Flere hindrer i samme elvestrekning deler ikke FK FG= Fragmenteringsgrad BE= Barriereffekt (som i Sverige) 15

16 Fragmenteringsgrad - deler ikke forekomsten (relevant for flere små hinder) Lav fragmenteringsgrad Høy fragmenteringsgrad Lengst strekning igjen Kort strekning igjen 16

17 Barriereffekt - deler ikke forekomsten (relevant for et fåtall hinder) Lav barriereffekt Høy barriereffekt 17

18 Fysiske inngrep i selve forekomsten. Parameteren er samlet andel lengde (substratareal) av elveforekomsten påvirket (adaptert fra den svenske tilnærmingen). 18

19 Kystvann Lignende tilnærming for insjøer? Water Grense body for bordeline vannforekomst New Quay Industrikai Nature ecosystem Naturtype type Verdi A Cvalue Nature Naturtype ecosystem verdi type AA value 10 m kote Nature Naturtype ecosystem verdi B type B value Landfill Utfylling 19

20 Strandsonene påvirket over betydelig lengde kystvann påvirket 20

21 Noen SMVF er kan bekreftes uten videre Elver blir til innsjøer (mer enn 10m neddemt). Reguleringsmagasiner med mer enn 10m nedtapping Takrenner med bekkeinntak som tar inn alt vann. Elvestrekning tørrlegges øverst, uten mulighet til å opprettholde vannføring nedenfor inntaket Elver som mister nesten alle flommer (nedenfor flerårsmagasiner Elvestrekninger i urbane strøk som er lagt i rør, omdirigert osv Poller og kanaler som slipper inn mer sjøvann Kystvann innenfor store havneområder 21

22 22 Typiske bekkeinntak uten slipp av minstevann