Regulerte vassdrag, og litt om veginngrep. Hva kan vi skaffe av bedre hjelpemidler nå? Hva trenger vi senere?

Transkript

1 Regulerte vassdrag, og litt om veginngrep. Hva kan vi skaffe av bedre hjelpemidler nå? Hva trenger vi senere? SFT 16 april 2009 Brian Glover MULTICONSULT AS

2 Hvor står vi nå? (vannkraft reguleringer) Prosedyren for foreløpig utsiling av kandidater for SMVF har fungert brukbart. (1451 elver, 878 innsjøer og 203 kystvann SMVF kandidater) Noen få kandidater er forsøkt endelig kategorisert SMVF (Eira, Otra, Nidelva, Røssåga.) Hvor endelig er alle disse? (Vi må huske at SMVFkriteriene var konservativt valgt for å fange opp alle tvilstilfeller ) Må ikke glemme at regulerte vassdrag inneholder forekomster som er påvirket av vannkraft, men som ikke blir SMVF i en endelig rapportering 2

3 Noen SMVFer kan bekreftes uten videre Elver blir til innsjøer (mer enn 10m neddemt). Reguleringsmagasiner med mer enn 10m nedtapping Takrenner med bekkeinntak som tar inn alt vann. Elvestrekning tørrlegges øverst, og restvannføringen er svært liten flere km nedenfor Elver som mister nesten alle flommer (til eks. nedenfor flerårsmagasiner) Elvestrekninger i urbane strøk som er lagt i tunnel, rør, omdirigert osv Kystvann innenfor store havneområder Andre SMVFer må gjennom alle tester, inkl. biologisk sammenligning 3

4 Typiske bekkeinntak uten slipp av minstevann 4

5 Typiske vannkraftforekomster som ikke er automatisk SMVFer 1. Mindre modifiserte vannforekomster Ulike typer hydromorfologiske påvirkninger Vandringshinder som ikke er totale Fysisk inngrep i forekomsten (flomdempende inngrep) 2. Tilsynelatende SMVF men hvor det viser seg at god tilstand likevel kan oppnås med rimelige tiltak 3. Noen som kan bli langvarige unntak heller enn SMVF 5

6 Morfologisk påvirkning forslag til klassegrenser. Gjelder vannkraft, flomvern, terskelbygging, veginngrep Obs! Metoden ikke testet ennå. Studien ble utført for to grupper påvirkninger: Gruppe 1 Morfologiske påvirkninger (rapport klar 2008) Gruppe 2 Hydrologiske påvirkninger (ikke påbegynt) Forslagene fra Gruppe 1 foreligger men trenger bred utprøving Vi regner med modifiseringer og tilpasninger av foreslåtte grenser etter hvert som resultater kommer inn og tilbakemeldinger gis DN Gruppe 2 er mer komplisert (hydrologisk påvirkning varierer etter hvert som man forflytter seg nedstrøms) Metoden og grensene må ta høyde for kombinerte effekter av både morfologisk og hydrologisk påvirkning 6

7 Gruppe 1:Ulike typer morfologiske påvirkninger To-delt klassifisering av inngrep Type 1 Økologisk kontinuitet (flere små vandringshinder, som ikke hindrer totalt) Type 2 Direkte fysiske inngrep i selve vannforekomsten Elver (realignments, erosion protection, flood protection works within the river, culverting, extraction of sand and gravel) Innsjøer (disturbance within the litoral zone) Kystvann (disturbance of special natural ecosystem types within shallow water zone down to 10 m depth) Rapporten tar IKKE stilling til hva som utgjør en Sterk Modifisert forekomst (SMVF) men graderer påvirkninger ved hjelp av økologisk relevante fysiske parametere som er lett målbare Trinn 2 Hydrologiske påvirkninger, inkludert reguleringer og overføringer er ennå ikke studert 7

8 Type 1 - Forstyrrelser i Økologisk Kontinuitet (små vandringshindrer) Typiske vandringshinder Små dammer (fløtningsdammer, klappelukedammer, gamle sagbruk, møller, akvakulturinntak, mikro vannkraftverk osv) Bekkeinntak og små dammer for overføringer Kulverter, stikkrenner, rør osv for vei- og jernbanekryssninger Terskler for landskapshensyn eller habitattiltak for fisk Elvestrekninger som nesten er tørrlagt Fisketrapper som ikke fungerer bra Forenklet tilnærming i innenlandselver svært lik den svenske metoden (ikke anadrome strekninger) Nytt norsk forslag for store elver påvirket i den anadrome strekningen 8

9 Anadrome elvestrekninger - Kriteriesett A. Hvert nytt vandringshinder (>0,5m) skal medføre deling av elveforekomsten. Klassen for forekomsten oppstrøms: Forekomsten nedenfor hinderet evalueres ut fra øvrige tilgang til: gyteområder forøvrig (sideelver osv) 9 Innsjøer eller viktige oppvekstområder

10 Type 2 - Fysiske inngrep i selve forekomsten (elv) Parameteren som måles er samlet andel lengde (substratareal) av elveforekomsten påvirket 10

11 11 Tiltak for SMVF Oppdatering av tabellarisk sjekklister

12 Hva kan vi skaffe av bedre hjelpemidler nå? Tiltakslistene testes og oppdateres (nå 3 år gamle) Hovedgruppe Undergruppe Tilsiktet hovedvirkning Spesifikk virkning eller målgruppe Økologisk effekt (ifølge WFD) M1 Fiskeutsettinger, M1a Utsetting av ørret Bedre fiske Rekruttering ørret utfisking Kan gi mye småfisk M1b Utsetting av laks Bedre fiske Rekruttering laks/ sjøørret og Inngrep for å støtte og/eller sjøørret redusert mangfold opp om M1c Reetablering av Økt mangfold Marflo (næring for fisk) en bestemt art fiskearter Mysis (næring til fisk) Spredning av en uønskede art M1d Utfisking av Redusere uønska arter Bedre konkurranseevne for Hvis arten er innført - uønska arter Bedret ørretbestand Positiv effekt M1e Justering av årsklasser Bedre sports- og Hg akkumulering i matfiske gammel gjedde Styrking av sik mot ørret Effekt på vannbruk Kostnadseffekt Nøytral for produksjon M2 Vannstands- M2a Reguleringshøyder; Fiske, isfiske, båtliv Svært negativt for begrensninger inkludert variabelt Flombegrensninger Bevare littoralsone produksjon og forsyningsikkerhet manøvreringsreglement Brukerinteresser i Bedre forhold for fisk vinterstid Endring i drift i ulike tider av året magasinet/ landskap Reduksjon av alger M2b Begrenset Begrense stranderosjon Hindre blakking av vann Negativt for verdien av produksjonen senkningshastighet Verne kantvegetasjon og (hindrer bruk for systemregulering) bygning/kulturminner M3 Terskelbassenger M3a Helt avsnørt fra Naturtilstand i Kun den avsnørte delen Estetikk; mindre hovedmagasinet deler av magasinet får bedre forhold eksponert bunn Positivt for rekreasjon, friluftsliv og landskap Bevare en del uregulert Skaper bedre littoralsone - fiskeforbedringstiltak og littoralsone Litt negativt for produksjon M3b Avsnørt del i kontakt Naturtilstand i deler av Redusere stranderosjon med hovedmagasin magasinet og bedre fiskebestd i hovedmag- M4 Habitatjusteringer i M4a Kokosmatter og Bedre forhold for fisk Mer naturlig littoralsone Nøytral for produksjon magasiner vegetasjonsetablering Dyrt for hele og tilførselsbekker i littoralsonen strandsonen M4b Gytegrusutlegging Bedre forhold for fisk Økt naturlig gyting Inngrep i magasin eller som gyter i magasin i magasin tilførselsbekker M4c Etablere djupål, Bedre forhold for ørret Økt naturlig gyting rydde vegetasjon i tilførselsbekker M5 Kalking og tilført næringsstoffer M5a Kalking (Ca) og gjødsling (N og P) Bedre fiskebestand Redusere forsuring Bedre næringstilgang Kan ha negative effekter nedstrøms. Negativt dersom uønsket begroing 12

13 Hva trenger vi snart? Resultater fra testing av forslagene beskrevet ovenfor Gode årsak - virkning korrelasjoner i regulerte vassdrag Grundig analyse av hydrologiske påvirkninger og de identifisering av de mest økologisk relevante hydrologiske parametere Mer standardiserte vilkår for prøvereglement og tilhørende oppfølgingsprogrammer Takk for oppmerksomheten 13

14 Anadrom Yes Evaluate every barrier a/c to sett of criteria A. Make a list of all large barriers. Is the river anadrome today? No Ikke-Anadrom Have there been anadrome fish earlier? Divide up all water bodies according to large barriers Decide status classification upstream every barrier a/c to criteria for sea trout Consider status of downstream WB according to possibility to spawn downstream No Sort barriers a/c to criterium A Calculate FG and BE Decide status for the entire water body according to table 2 No Yes Could it be likely that a new barrier is the cause? Yes Tilstanden er moderat eller lavere. Mulig SMVF? FG= Fragmenteringsgrad BE= Barriereffekt Svensk metode Figure A - Flytskjema for klassifisering av elvestrekninger etter kontinuitet 14

15 Ikke-anadrome elver - som regel har minst ett naturlig hinder nedstrøms Flere hindrer i samme elvestrekning deler ikke FK FG= Fragmenteringsgrad BE= Barriereffekt (som i Sverige) 15

16 Noen eksempler fra reguleringer på høyfjellet. Er disse naturlige forekomster med god tilstand? Regulerte innsjøer i snaufjellet med arktisk klima og minimal strandvegetasjon Kan ofte inneholder ørretstammer opprettholdt av utsetting Tilstanden like bra eller bedre (utsatt ørret) enn naboinnsjøen som ikke er regulert? Hvis ja og god tilstand kan måles via biologisk sammenligning IKKE SMVF! Bratte fossefall i høyfjellet påvirket av regulering. Fossen har fortsatt helårsvannføring og blir flomstor Redusert vannføring påvirker ikke økologien nevneverdig (bratt og vanskelig oppholdssted for de vanlige akvatiske flora og fauna) 16