Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud

Transkript

1 Plan og forvaltning Vegavdeling Buskerud Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Indre Oslofjord vest - vannområde Mai 2013

2 Innhold 1 Sammenfatning 3 2 Innledning Bakgrunn Om rapporten 5 3 Metode Om feltarbeidet Registreringen Kategorier Krav 8 4 Indre Oslofjord Vest vannområde 9 5 Resultater 10 6 Litteratur 13 7 Vedlegg: bilder og kart over hindrene 14 2

3 1 Sammenfatning EUs vanndirektiv har som mål å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Den eller de som forårsaker belastning på miljøet er ansvarlig for gjennomføring og finansiering av tiltak. En konsekvens av Statens vegvesen sin virksomhet er at veger som krysser vassdrag risikerer å begrense fiskers spredning. For å sjekke status for dagens vegnett ble det sommeren 2012 gjennomført en kartlegging langs riks- og fylkesvegnettet av den del av vannområde Indre Oslofjord vest som ligger i Buskerud fylke. Det ble funnet fem steder langs fylkesveg hvor vegen hindrer fiskens spredning. Det ble ikke funnet noe hinder i vassdrag langs riksveg. Fire av funnene er vurdert å ha stor negativ påvirkning for fisken. Disse ligger langs fv. 16, fv. 6 og to langs fv. 11. Det femte funnet er langs et vassdrag med noe usikker viktighet for fisk og ligger langs fylkesveg 8. 3

4 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn 1. januar 2007 trådte Vannforskriften i kraft, som er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann. Hovedmålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Den eller de som forårsaker belastning på miljøet er ansvarlig for gjennomføring og finansiering av tiltak. Det vil si at Statens vegvesen er pålagt og ansvarlig for å gjennomføre tiltak på europa-, riks- og fylkesvegnettet for å minske negative konsekvenser av egen virksomhet. En av disse konsekvensene oppstår der vegen krysser vannveier. I mange av disse lever og gyter flere fiskearter, og våre anlegg skal ikke være til fysisk hinder for deres spredning. Ei bru der elva er bevart vil ikke skape nye problemer for fisken, mens en kulvert kan gjøre det om den blir konstruert på feil måte med for eksempel stor høydeforskjell eller høy vannhastighet. Utgangspunktet for rapporten har vært å finne ut hvor, hvor mange og hvor alvorlige fiskevandringshindre det finnes i utvalgte områder i Buskerud. 2.2 Om rapporten For å kartlegge konfliktene mellom vann og veg, har Statens vegvesen engasjert to sommerstudenter til å registrere forholdene i Buskerud fylke. Rapporten inneholder observerte konflikter mellom vann og veger som er Statens vegvesens ansvarsområder. Registreringen av den delen av Indre Oslofjord vest vannområde som ligger i Buskerud (som denne rapporten omfatter) foregikk 9. og 10. juli 2012, og er en forlengelse av registreringen gjort i juli og august 2011 av de fleste andre vannområdene i fylket. Begge er gjort av Erlend Helmersen og Erik Tandberg, og er bygget over samme lest. Rapporten fra 2011 og rapporten over Indre Oslofjord vest ligger, sammen med vedlegg, på vegveven.no. 5

6 3 Metode 3.1 Om feltarbeidet Feltarbeidet foregikk 9. og 10. juli 2012, etter å ha mottatt gyldig varslingsplan og gjennomgått nødvendig kursing for arbeid langs veien. Utstyr Leica GPS RX1210T Vernetøy klasse 3, bukse, regnjakke og vest Vernesko, Forma Shadow Kartdata i N50-datasettet i Euref UTM sone 32, skrevet ut fra GIS/LINE i målestokk 1:30000 Digitalt kamera, Canon Ixus 115 HS Registreringsskjema (For å ha dataene om teknologien skulle svikte) Varslingsplan Vegarbeidsskilt, sammenleggbare (telt) Bil, VW Passat med varslingslampe og Vegvesenets farger 3.2 Registreringen Valg av aktuelle vassdrag er gjort på kontoret i N50-datasettet, ved at alle synlige vassdrag er vurdert til å være mulige fiskebekker. Under registreringen kuttet vi ut bekker som av flere grunner var uinteressante. Det kunne være at de var lukket i jordbruksområder, at de var korte på kartet, lå i ekstremt bratt terreng eller hadde svært lite vann. Disse er ikke inspisert annet enn sjekk mens vi kjørte forbi, og er ikke nærmere definert i denne rapporten. Figur 1: Gjengrodd terreng gjorde adkomsten til kulvertene vanskelige. Dette er et forsøk på å dokumentere et hinder. 6

7 3.3 Kategorier Hvert av de registrerte hindrene er blitt kategorisert. Med kategoriseringen har vi innført en skala, etter hvor viktig det vil være å utbedre hinderet. De tre kategoriene 1, 2 og 3 er rangert etter hvor stor sjanse det er for at det finnes fisk i vassdraget. Det er skjønn som er brukt i alle disse tilfellene, derfor vil det muligens avvike noe dersom andre foretar en lignende vurdering. Kategori 1 Dette er bekker og småelver vi klart definerer som fiskebekker og med en plassering i landskapet som gjør at de vil være naturlige biotoper for fisken. Det er heller ikke observert andre, naturlige hindre som gjør det unødvendig å utbedre hinderet. Bekker vi ser på som gytebekker i forbindelse med innsjøer eller tjern havner i denne kategorien. Dette er områder som bør prioriteres først i en utbedringsfase. Kategori 2 Dette er en mellomkategori med bekker som etter våre antakelser kan inneholde fisk, men det er ikke en betydelig sjanse for det. Terrenget bekkene ligger i kan være på kanten av hva vi tror en fisk kan forsere, ofte kan hindringen være av en slik karakter at bekkens naturlige vei er verre. Enkelte andre forhold kan også bidra til at bekkene havner i denne kategorien, som lite/variabel vannføring. Kategori 3 Bekker og elver i kategori 3, er vannveier vi mener har svært liten sannsynlighet for fiskebestand. I tillegg havner bekker i vanskelig terreng innunder denne kategorien. Det omfatter også bekker som ligger i flatt terreng nede i daler, men som kommer fra høye bergskrenter og dermed danner naturlige hindre som fisken aldri vil klare å passere like etter hinderet. Figur 2: Typisk kategori 1-bekk Figur 3: Eksempel på bekk som har fått kategori 3 pga. terreng 7

8 3.4 Krav Egenskap Innlandsørret Sjøørret Laks Fiskens størrelse < 15cm cm 55 cm Maksimum vannhastighet for kulvertlengde <20 m 1,25 m/s 1,6 m/s 2,5 m/s Maksimum vannhastighet for kulvertlengde m 1,0 m/s 1,5 m/s 2,0 m/s Maksimum vannhastighet for kulvertlengde > 30m 0,8 m/s 1,25 m/s 1,75 m/s Minste rørdiameter (m) 0,3 0,3 0,5 Minste vanndybde (m) 0,1 0,15 0,3 Maksimalt fall ved utløp 0,2 0,3 0,3 Minimum lysåpning ved rist i innløpet (m) 0,05 0,1 0,2 Tabell 1: Øvre grenseverdier for ulike egenskaper ved kulverter som ikke hindrer fiskeoppgang. Kilde: Scottish Executive Development Department: River Crossings and Migratory Fish, Design Guidance, Denne tabellen er brukt som retningslinje for registreringen. Nesten alle bekker og elver i vannområdene vi har sjekket er bekker for innlandsørret. Unntak er Drammenselva vannområde og Vestfosselva der sjøørret og laks kan forekomme, men uansett er tallene for innlandsørret til en viss grad brukt. I de fleste tilfeller må man likevel bruke skjønn, som for eksempel å sammenlikne vannhastigheten i kulverten med vannhastigheten i bekken på oversiden og nedsiden. 8

9 4 Indre Oslofjord Vest vannområde Indre Oslofjord Vest vannområde er en del av Glomma vannregion, og dekker sammen med Bunnefjorden og Bekkelagsbassenget vannområder Oslofjorden fra Hurum/Frogn og nordover. I Buskerud dekker vannområdet store deler av Røyken og Hurum, samt mindre deler av Lier og Hole. Med sjø på tre kanter av Hurumlandet rekker ikke vannet å samle seg i større elver, og Åroselva er den eneste elva av en viss størrelse i området. Derimot finnes det mange større bekker med muligheter for fiskebestand. Figur 4: Indre Oslofjord Vest vannområde 9

10 5 Resultater 71 krysningspunkt mellom veg og vann med størrelse nok til å bli vurdert å være mulig fiskebekk ble funnet langs fylkes- og riksvegnettet. Av disse ble 30 utelukket (se kap. 2.2 Registrering). 41 punkter ble befart og sjekket og 36 av disse ble godkjent. Totalt fem hindre ble registrert, samtlige langs fylkesveg (se figur 5). Tabell over hinder fordelt på riks- og fylkesveger Krysningspunkter Hindre registrert Veg Kryspkt Utelukket Sjekkpkt Godkjent Kat1 Kat2 Kat3 Hind tot E E Rv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 2: Oversikt over hindre for hver veg i Indre Oslofjord Vest vannområde Kryspkt = Utelukket = Sjekkpkt = Godkjent = alle krysningspunkter mellom vann og veg krysningspunkter som ikke er sjekket eller utelukket av en eller flere årsaker (sikkerhet, ikke funnet, lukket bekk, sperringer, utenkelig som fiskebekk pga terreng etc.) Krysningspunkter som er sjekket, altså Kryspkt Utelukket Sjekkpunkter som ikke er et hinder Veger som går igjennom vannområdet, men ikke står på lista har ingen krysningspunkter i Buskerud. 10

11 Figur 5: Indre Oslofjord Vest vannområde 11

12 Ind Oslofj V vomr Periode for registrering juli 2012 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Lier/Ask F Tett nedstrøms pga kvist fra vedhogst hos eiendom 626/158/4 Renske bort kvist 863 1, 2 Grense, fisk oppstr 1 Røyken F Høyt fall midt inne i kulvert etter anlegging av plastrør Terskle gammel kulvert 864, 868 3, 4 Fisk obs oppstr 1 Røyken F Liten kulvert som ikke henger sammen nedstrøms. Høy fart Ny betongkulvert med terskling , 6 1 Røyken F Høyt fall nedstrøms Terskling nedstrøms, alternativt ny nedre del av kulvert 872, 873 7, 8 1 Røyken F Høyt fall, høy fart, tett oppstrøms Ny betongkulvert med terskling 874, 875 9, 10 2 For få hindre er registrert til at det kan trekkes noen store konklusjoner, men et trekk er at alle fem hindre ble funnet på de gamle fylkesvegene. Det er forskjellige typer konstruksjoner det er registrert hinder på, både av betong, og metall. Fem hindre på et såpass stort område er ikke ille sammenliknet med andre områder i fylket. Som i de andre områdene er det gjerne høyt fall eller høy fart (eller en kombinasjon av disse) som skaper problemer. På ett av hindrene har hogst fra en nabo skapt problemer. Slik atferd trenger ikke bare skape problemer for fisk, men også for dreneringen av vannet, som igjen kan få store konsekvenser. Beskrivelse av hinderne finnes i tabell 4 og i vedlegg 6. Tabell 4: Oversikt over hindre i Indre Oslofjord Vest vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 12

13 6 Litteratur Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud, Statens vegvesen (2011) Kartlegging av veg-vann-konflikter i Finnmark, Statens vegvesen (2009) Slipp fisken fram! DN Håndbok , Direktoratet for naturforvaltning (2002) Vannportalen Direktoratet for naturforvaltning (2012) Vassdragshåndboka, NVE (2010) 13

14 7 Vedlegg: bilder og kart over hindrene Ind Oslofjord Vest vomr Periode for registrering juli 2012 Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Bildenr Hinder Merk Kat Lier/Asker Fv , 2 Grense, fisk oppstr 1 14

15 Ind Oslofjord Vest vomr Periode for registrering juli 2012 Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Bildenr Hinder Merk Kat Røyken Fv , 868 3, 4 Fisk obs oppstr 1 15