Belysning av problemstillinger omkring SMVF og veginngrep
|
|
- Martine Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Belysning av problemstillinger omkring SMVF og veginngrep Multiconsult AS September 2009
2 Tittel Belysning av problemstillinger omkring SMVF og vegtiltak Forfatter(e) Brian Glover (Multiconsult, Prosjektleder) John Alvsvåg (Multiconsult) Erik Børset (Multiconsult) Agnieszka Wyspianska (Multiconsult) Oppdragsgiver(e) Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Veidirektoratet DN, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Dato Sider Stikkord Oppdragsnr. Versjon endelig Status/Distribusjon UTKAST/Begrenset 23 sept Sterkt modifiserte vannforekomster, vegtiltak, vannforskriften, EUs Vanndirektiv. Sammendrag Dette oppdraget belyser omfanget og betydningen av vegutbygging for tilstanden i norske vannforekomster og en eventuell kategorisering som Sterkt Modifisert Vannforekomst (SMVF). Rapporten vurderer nye og gamle fysiske inngrep i selve forekomsten forårsaket av en vei. Det er svært lite internasjonalt materiale som gir veiledning for behandling av veginngrep i WFD sammenheng, med mulig unntak av vandringshinder. Mulige hydromorfologiske påvirkninger av overflatevannforekomster; både ferskvann og kystvann, på grunn av vegbygging er diskutert med tilhørende utbedringstiltak. Flere eksempler diskuteres fra bygging av voller og bruer som har endret strømningsforhold og strandforhold i både elver, innsjøer og kystvann. Denne rapporten går ikke inn på kulverter og andre vandringshinder som diskuteres i en tidligere rapport (Glover et al, 2008). Tommelfingerregler for om de skal behandles videre som mulige SMVF er foreslått. Kriteriene er basert på grenseverdier utarbeidet for andre tiltakskategorier med liknende virkninger i vannforekomsten. Det viser seg at veginngrep alene kan sjeldent føre til en endelig SMVF kategorisering. Dette fordi de fleste eksempler av store inngrep har begrenset størrelse relatert til hele forekomstens størrelse, eller fordi det finnes realistiske tiltak med forventning om god miljøeffekt som ikke vesentlig rammer transportevne eller sikkerhet til vegen. Det kan ikke utelukkes at disse tiltakene kanheve tistanden til god, og inntil tiltakene er testet bør forekomsten behandles som naturlig, ikke SMVF. Veginngrep i urbane strøk inngår ofte som et av flere samfunnsmessige formål knyttet til endringer i arealbruk og bør dermed behandles videre under begrepet urbanisering. I slike situasjoner er det hyppigere å finne eksempler som vil endelig bli kategorisert som SMVF. Kvalitetssikring Egenkontroll Signatur B. Glover Dato Godkjenning Signatur J Alvsvåg Dato Oppdragsansvarlig Brian Glover, Multiconsult AS, Boks 280, 1401 SKI. Tel: E-post: brg@multiconsult.no
3 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INTRODUKSJON OG BAKGRUNN Formål Arbeidsmetode Problemets Omfang RELEVANTE RETTNINGSLINJER OG PRINSIPPER Vegtiltak i Direktiv og Forskrifter Inngrepets størrelse i forhold til forekomstens størrelse Fysiske inngrep i elver Fysiske inngrep i innsjøer og fjorder VEGINNGREPS VIRKNING PÅ FOREKOMSTER PROSESSEN FOR INDENTIFISERING AV SMVF EKSEMPLER PÅ MULIGE VEGRELATERTE SMVF Vegfylling langs innsjø - Strynevatnet Nedbygging av elvedelta Strynebukta/Vikabukta i Stryn kommune Nedbygging av elvedelta - Lobukta i Stryn kommune Vegutfylling i sjø - Askvika og Kyllaren i Askvoll kommune Kjøsnesfjorden i Jølster Kommune Tømmervika, Bergen kommune Tautra, Frosta kommune KONKLUSJONER Veginngrep alene som årsak til nedsatt tilstand Veginngrep sammen med andre endringer i arealbruk FIGURER OG TABELLER Figur 1. Eksempel på vannforekomst med inngrep Figur 2 Fragmenteringsgrad Figur 3 Barriereeffekt Figur 4. Parallelle kulverter, Rustøyelva i Olden Fv Figur 6. Tester for endelig kategorisering som SMVF ( Steg 7-9) Figur 7. Vegforbygging i strandsonen langs Strynevatnet Rv Figur 8. Flyfoto av Strynebukta Figur 9. Vegfylling ved Vikabukta i Stryn sentrum Rv Figur 10. Vannforekomsten Strynebukta Figur 11. Flyfoto over Lobukta Figur 12. Vannforekomsten Lobukta som mulig SMVF Figur 13. Flyfoto over Askvika og Kyllaren Figur 14. Foto av vegutfylling ytterst i Askvika Figur 15. Vannforekomsten Askvika Kyllaren som mulig SMVF Endelig
4 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side ii Figur 16. Munningen av Kjøsnesfjorden med vegfylling. De store mengder breslam i Kjøsnesfjorden er tydelige Figur 17 Tømmerbukta ved Håkonsvern, Bergen kommune. Avstenging av bukt med vegfylling i sjø Figur 18 Tautra med vegfylling over Svaet Tabell 1. Det norske forslaget til grensekriterier for fysiske inngrep* Tabell 2 Klassegrenser for ikke anadrome elveforekomster Tabell 3. Mulige tiltak for avbøting av virkinger av vei VEDLEGG Vedlegg 1 Kjøsnesfjorden utdrag fra RB Rapport nr 421 Vedlegg 2 Oppdragsbeskrivelsen Endelig
5 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side iii FORORD Den siste tids arbeide med identifisering av Sterkt Modifiserte Vann- Forekomster (SMVF) og med tiltaksutredninger har vist at det er et behov for faglige avklaringer og forbedret og mer detaljert veiledningsmateriellet når det gjelder å bedømme sterkt modifiserte vannforekomster i forhold til vegutbygging. Som et bidrag i denne prosessen har Multiconsult AS, på vegne av Direktoratsgruppen utført en analyse av problemstillingen veg SMVF, og hydromorfologiske inngrep fra vegutbygging alene i noen utvalgte norske forekomster i både ferskvann og kystvann. Multiconsults kontraktspartner er DN mens DN, NVE, Veidirektoratet og Jernbaneverket har fungert som styringsgruppe og finansieringskilde. Prosjektansvarlig ved DN har vært Jo Halvord Halleraker og kontaktperson i Veidirektoratet har vært Jørn Arntsen. Prosjektleder og hovedforfatter hos Multiconsult har vært Brian Glover. Medforfattere har vært Erik Børset, John Alvsvåg og Agnieszka Wyspianska. Multiconsult vil benytte anledningen til å takke oppdragsgiver og alle i styringsgruppen innspill og for nyttige bidrag i prosessen. Endelig
6 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side INTRODUKSJON OG BAKGRUNN 1.1 Formål 1.2 Arbeidsmetode 1.3 Problemets Omfang Dette oppdraget hadde til formål å belyse omfanget og betydningen av vegutbygging for status av vannforekomster. Dette inkluderer forslag til hvordan vannforekomster bør behandles i de tilfeller der de er betydelig hydromorfologisk påvirket av vegbygging eller jernbane med tilhørende tiltak slik som for eksempel utbedring av voller og bruer. Oppdraget omfatter overflatevannforekomster; både ferskvann og kystvann, men tar ikke opp vandringshinder eller kjemisk påvirkning, for eksempel fra veisalt. Dette notatet tar for seg vannforekomster som er berørt av vegtiltak og skal gi Vannregion Myndighetene (VRM) veiledning i: Klargjøring av definisjoner og avgrensing mellom kvalitetsklassegrenser og mellom naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster. Skalavurderinger. Hvor stor del av vannforekomsten kan være berørt før den kan identifiseres som mulig SMVF? Samfunnsmessige vurderinger. For eksempel av miljøvirkningen av avbøtende tiltak, samfunnsøkonomiske betraktninger rundt alternativer. Første fase i arbeidet har vært å kartlegge hva som finnes av relevante forskningsprosjekter og metodiske tilnærminger og veiledere i andre EU land og spesielt i Sverige. Dette hadde hensikt å undersøke om bestemte prinsipper eller kriterier var i ferd med å bli etablert i andre EU land. Den andre fasen har bestått i å analysere noen norske situasjoner der vegbygging har blitt identifisert som en mulig årsak til en SMVF kategorisering. Eksemplene er: 1. Veg i strandsonen (Strynevatnet, Strynebukta og Loenbukta) 2. Avstenging av fjordarmer (Askvika og Kjøsnesfjorden) 3. Store kulverter og bekkelukkinger. (Loelva) Hensikten med eksemplene er å illustrere når inngrepene bør vurderes som naturlige forekomster, som naturlige forekomster med tiltak, eller som sterkt modifiserte vannforekomster med reduserte miljømål. Tidligere antagelser har avdekket at det i Norge er relativt få vannforekomster som er registrert som potensielle SMVF på grunn av vegbygging. Veginngrepene er vanligvis relativt små i utstrekning i forhold til hele vannforekomstens størrelse. I motsetning til dambygging og reguleringstiltak, skaper vegutbygging vanligvis bare en lokal påvirking på økologien i vannforekomsten. Økologisk tilstand i hele fo- Endelig
7 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 1-2 rekomsten blir derfor sjeldent dårlig og uopprettelig. Virkningen nedstrøms selve inngrepet er oftest null (med unntak av vandringshindre). I tilfeller hvor veg utgjør en vesentlig forringelse av økologisk tilstand, kan det som regel vurderes tiltak for å bøte på skaden uten at dette går utover veitrafikken mer en kortvarig (gjenopprette kantvegetasjon, åpne opp fyllinger for større gjennomstrømning osv.). Endelig
8 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side RELEVANTE RETTNINGSLINJER OG PRINSIPPER 2.1 Vegtiltak i Direktiv og Forskrifter Litteratursøk Direktivet Et litteratursøk av hva som i andre europeiske land er blitt gjort for behandling av ulike kategorier spesifikk bruk innenfor Vannrammedirektivet har ikke avdekket utviklingsarbeid direkte relatert til vegprosjekter. Den eneste relevante informasjonen som var å finne var eksempler på hvordan liknende inngrep, med tilsvarende effekter på vannforekomstene, var behandlet og hvilke tiltak som kan tenkes iverksatt. Det er viktig å være klar over at Vannrammedirektivets og den nye Vannforskriftens spesifikk bruk er relatert til viktige samfunnsnyttige formål. Artikkel 4.3 (a) i WFD lister opp fem slike områder hvor vesentlig negative innvirkninger ( significant adverse effects ) kan føre til eventuelt endelig utpeking av SMVF. Tilsvarende poster inngår i Vannforskriftens Artikkel 5 annet ledd. Skipsfart, reguleringer og flomvern/drenering nevnes spesielt, mens vegbygging ikke er eksplisitt nevnt. Veibygging må derfor antas å inngå i den siste kategorien; annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet. CIS Guidance Heller ikke CIS Guidance Doc. No 4 (HMWB, 2003) nevner vegbygging som en av 7 spesifikke samfunnsnyttige bruksområder, men det kan tolkes at det inngår indirekte innen post nr. 7 Urbanisation. I så fall skulle dette omfatte veier i tettbygd strøk, men derimot ikke landeveier, selv om disse også må anses som å oppfylle viktige samfunnsnyttige formål. Ut fra dette kan det se ut som om Vanndirektivet i utgangspunkt ikke hadde intensjoner om å tillate bruk av SMVF-designering for de tilfellene der årsaken til en vesentlig forringelse av tilstanden i en overflatevannforekomst var forårsaket av veg og vegtiltak. Sett i forhold til de andre kategoriene av spesifikk bruk som nevnes i Direktiv og retningslinjer, virker det unaturlig at vegtiltak ikke nevnes spesielt blant lister over godkjente samfunnsmessige bruksområder når transportsektoren inkluderer for eks. havnebygging og navigasjon. Det er derfor fra norsk side tatt initiativ til å inkludere vegtiltak i vurderingen om mulige SMVF. Flomvern I mangel av direkte henvisning til vegtiltak kan det være nyttig å sammenlikne med andre typer tiltak som gir liknende påvirkning på vannforekomsten. Et slikt liknende tiltak er bygging av flomvern. I likhet med mange veifyllinger, kan noen flomforebygninger fremstå som endring av elvens morfologi, (elvebredden, strandlinjen eller endring av bunnsubstrat). Elvebredder blir rettet ut og beskyttet med store steiner eller blokker. Valg av steinstørrelse blir først og fremst gjort for å sikre fyllingen mot erosjon uten hensyn til bunndyr og vannvegetasjon, skjuleplasser for fisk osv. Det kan etablere seg annen type makrovegetasjon og bunndyrsamfunn i det generelt grovere materialet som plasseres nederst i fyllingen. Mange flomvoller ligner mye på veifyllinger og noen er bygget i kombinasjon. Det er derfor ulikheter i samfunnsnytten mellom flomvern og veibygging som er det prinsipielle forskjellen som CIS Guidance ser ut til å legge vekt på når man Endelig
9 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 2-2 behandler flomvern og ikke vegbygging som viktige viktige samfunnsnyttige formål. 2.2 Inngrepets størrelse i forhold til forekomstens størrelse Lengde Et avgjørende kriterium i vurdering av mulig SMVF er tiltakets / inngrepets omfang i forhold til vannforekomstens totale utstrekning. I forhold til vegtiltak vil det i de fleste tilfellene være mest relevant å identifisere hvor mye av vannforekomstens lengde eller strandsone som er berørt av vegfyllinger. Siden vegfyllinger vanligvis bare har lokal innvirkning på strandsones økosystem er det klart at en eller flere korte strekninger med veifylling i strandsonen ikke kan sies å ha vesentlig påvirkning på forekomsten dersom denne er stor nok. CIS HMWB Guidance gir noen eksempler på størrelsesforhold (Figur 1). Figur 1. Eksempel på vannforekomst med inngrep. De fem små lyse arealer i figuren kunne for eksempel representere veioverganger eller partier der veifyllingen påvirker en elveforekomst. Selv med flere slike berøringspunkter, er det CIS sin anbefaling å ikke dele opp forekomsten i mindre biter, og heller ikke designere forekomsten som kandidat for SMVF. Denne 10 km lange forekomsten blir betraktet som naturlig, til tross for fem små, men konsentrerte inngrep. I Sverige har utkastet til svensk veiledning om håndtering av SMVF (Naturvårdsverket, Juni 2008) foreslått en minimumslengde på 2 km for hva som kan defineres som en vannforekomst i elv. Vi er ikke kjent med eksempler fra andre land der det opereres med elveforekomster som er kortere enn 2 km med mindre de er spesielt viktig forvaltningsmessig eller for lokalsamfunnet. Som regel opererer man med elveforekomster som er vesentlig større (10-20 km). Avgjørende for vurdering av mulige SMVF forårsaket av veginngreptak vil være å identifisere vannforekomsters minstestørrelse og de retningslinjer som er utarbeidet eller foreslått for hvor stor del av forekomsten som må være påvirket av inngrep før det er aktuelt å vurdere hele forekomsten som en SMVF. I det følgende er slike kriterier presentert for elveforekomster og for innsjø- og fjordforekomster. Endelig
10 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side Fysiske inngrep i elver Lengde elv I Tabell 1 er vist det norske forslaget til grensekriterier for fysiske inngrep i elver. Dette forslaget er i stor grad basert på det svenske forslaget. Systematikken er basert på lengden elv som er påvirket ikke antall ulike inngrep. Lengde er en enkel parameter som allerede kan være dokumentert enten i tekniske dokumenter og i kart og tegninger av flomvern, veifyllinger osv. I siste instans kan lengden enkelt måles ved en befaring. Lengden av forekomsten er allerede et attributt for alle elver definert i den norske databasen, dermed kan et inngrep oftest kategoriseres som en prosent av lengden til forekomsten. Tabell 1. Det norske forslaget til grensekriterier for fysiske inngrep*. Nr Gruppe Parameter Morfologisk status SG G Mod D SD 1 Endring av elveløpets utforming i plan (kanalisering, utretting, rør/bekkelukning) Andel utrettet 0 % 10 % >10-40 % >40-70 % >70 % 2 Endring i bunnen av elva (inkl. fjerning av substrat) Lengde på endring i forhold til VF lengde 0 % 10 % >10-25 % >25-50 % >50 % 3 Endring av breddene (Hovedsaklig flom- og erosjonssikring, vegfyllinger, brokar) % lengde påvirket i forhold til VFs total lengde. (gjennomsnitt av begge elvebredder) 0-5 % <5-20 % >20-50 % >50 % 4 Endring i kantvegetasjon Andel strekning med sterkt redusert kantvegetasjon 10 % >10-20 % >20-40 % >40-60 % >60 % 5 Endring i feltet som gir morfologisk innvirkning i elva Andel tette flater / jordbruksmark /flatehogst 10 % >10-20 % >20-40 % >40-60 % >60 % *) Gule rader er identiske med det svenske forslaget Veier I tabellen ovenfor er det særlig Gruppe 3 som er relevant for vegtiltak. I følge de grenseverdier som er foreslått vil det kreves at mer enn 50% av den samlete lengden elvebredd (begge sider) er morfologisk endret som en følge av inngrepet før den kan vurderes som kandidat for SMVF. For endelig kategorisering som SMVF må man gjennomgå trinnene 7 og 8 slik de er beskrevet i kapittel Fysiske inngrep i innsjøer og fjorder Utfyllinger Utfyllinger i strandsonen er de mest relevante fysiske veginngrep i innsjøer og langs fjordforekomster. Strandsonen er produksjonsområdet for mange bunndyr og planter og er dermed viktig som næringsgrunnlag for fisk. For vurdering av om havneanlegg bør føre til at en vannforekomst identifiseres som mulig SMVF er det i Norge brukt en grense på minst Endelig
11 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side % av strandsone er tilrettelagt for havneaktiviteter. Det synes derfor hensiktsmessig å bruke den samme grenseverdien også for veganlegg. Strømhinder Vannstand Vandringshinder Dersom en innsjø får en voll eller utfylling som utgjør en sperre for vannsirkulasjonen kan det føre til en hydraulisk separasjon av innsjøen i to deler, i ekstreme tilfeller med ulike økologiske tilstander på de to sidene av sperren. I slike situasjoner kan det være aktuelt å dele innsjøen i to forekomster på begge sider av veisperringen. Et eksempel på slik sperre er vegfyllingen mellom Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet. Innsjøer i Norge kan være påvirket direkte gjennom oppdemning, nedtapping eller regulering av vannstand, hovedsakelig for vannkraftformål, men også noen ganger for vannforsyning eller flomdemping. Vegprosjekter vil i svært liten grad kunne ha noen signifikant påvirkning på vannstand. En stor eller flere små vandringshinder kan oppstå i forbindelse med krysninger av veien over en elv eller sidebekk. Vandiringshinder ble tema for en studie av hva som kunne utgjør en vandringshinder og hvilken parameter kunne brukes for å kategorisere de ulike hindere (Glover et al., 2008). Denne studien har hatt fokus på andre typer inngrep enn vegutbygging, men for kompletthetens skyld tar vi med relevante konklusjoner fra studien om vandringshinder. Tabell 2 er hentet fra den forannevnte rapporten. Den viser forslag til klassegrenser for ikke-anadrome elver og tilsvarer et forslag som også er i anvendelse i Sverige. Definisjonen av fragmenteringsgrad og barriereeffekt er vist i henholdsvis Figur 2 og Figur 3. Tabell 2 Klassegrenser for ikke anadrome elveforekomster T-klasse Fraggrad Barreffekt Påvirkning på ørret av nye vandringshinder H G M D MD 0 % 0 % 0 % 25 % 25 % 50 % 50 % 75 % Ingen nye vandringshinder i forekomsten Hovedelven upåvirket, kun sideelver eller øverste del av strekning Lengste strekning redusert mindre enn 25 %. Neste barriere over midten Lengste strekning redusert med 25-50%. Neste barriere nær midten Lengste strekning er mer enn halvert. Neste barriere svært nær Endelig
12 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 2-5 Figur 2 Fragmenteringsgrad er lengste strekning mellom to hindre Figur 3 Barriereeffekt er et mål over hvor mye av forekomsten er utilgjengelig for oppstrøms vandring Ikke-anadrome elver Anadrome elver For at man bør kunne forvente en dårlig økologisk tilstand, estimeres at forekomsten er fragmentert med redusert strekning for fri vandring av 75% eller mindre. For flere detaljer se Glover et al, For anadrome elvestrekninger skal hvert hinder vurderes individuelt i forhold til dets høyde og andre geometriske parametere relatert til evnen for anadrome fisk å kunne passere. Endelig
13 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side VEGINNGREPS VIRKNING PÅ FOREKOMSTER. Forurensning Vegetasjonsfjerning Veginngrep / vegutbygging kan påvirke vannforekomster på flere måter. Den største påvirkningen er trolig forurensning i form av avrenning av salt og miljøgifter. Miljøgiftene er forårsaket av slitasje fra kjøretøy og vegdekket, vasking av tunneler, etc. i tillegg til forurensninger i forbindelse med etablering av nye anlegg. Forurensede partikler og løste tungmetaller og miljøgifter spres til omkringliggende jord og vann. Kjemisk tilstand i alle vannforekomster skal bedømmes etter gjeldende konsentrasjoner av ulike stoffer, bl.a. miljøgifter. Klassegrenser i forhold til kjemiske parametere er like for både naturlige forekomster og SMVF uansett økologisk tilstand. Kjemisk forurensning fra vegavrenning som skaper moderat eller dårligere kjemisk tilstand krever mottiltak uansett, og er dermed ikke et tema for vurdering av hydromorfologisk påvirkning av vannforekomster og denne rapporten. I forbindelse med vegbygging og for å bedre trafikksikkerheten er ofte busk- og trevegetasjonen blitt fjernet langs veger som går nær vannkanten. Dette kan påvirke vannforekomsten negativt ved at skjul og næringstilførsel er endret. Verken vegetasjonsfjerning eller forurensningsbelastning er påvirkningskategorier som skal vurderes i forhold til Sterkt Modifiserte Vannforekomster. SMVF er bare knyttet til vannforekomster der de hydrologiske eller morfologiske forhold i vannforekomsten er blitt endret betydelig og ikke kan gjenopprettes uten å gå ut over samfunnsmessig nyttige spesifikke bruk. SMVF tiltak Veginngrep som kan forårsake hydrologiske eller morfologiske endringer i vannforekomsten vil være: Utfylling i strandsonen slik at strandsonen er direkte negativt påvirket. Utfylling av gruntvannsområde for vegkryssing av en vannforekomst. Kryssing av vannforekomst Overbygging eller lukking av en vannforekomst for å frigi mer areal for vei eller jernbane Vegfylling i strand Strandsonen i en innsjø, kystvannforekomst eller stor elv er en produktiv og økologisk viktig del av forekomsten, og endring av substrat i strandsonen kan påvirke økologien lokalt. Spørsmålet er da hvor mye av den totale naturlige strandsonen er påvirket i hver enkel forekomst. Dette spørsmålet dreier seg dermed om substratendringer og diskuteres i senere kapitler. Veggkryssing av vann For innsjøer og fjorder / bukter som er fylt ut for å lage nye veiforbindelser kan den naturlige strømningsregime bli påvirket av en ny veifylling. Mekanismen som kan ha størst fysisk påvirkning på økologien er i slike tilfeller endringer i vannstrømninger heller enn endringer i substrat. Denne type endringen er også eksemplifisert og diskutert senere.
14 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 3-2 Lukking Der en veg krysser en bekk eller elv må vannet føres i en kulvert eller liknende under vegen, eller det må bygges ei bru (Figur 4). Noen ganger lages det en kombinasjon av vegfylling og bru/kulvert. Dette kan føre til en innsnevring av det opprinnelige vannløpet og hindre fiskens vandring i vassdraget dersom man ikke tar spesielle hensyn. Spesielt gjelder dette fiskens mulighet til å ta seg opp mot strømmen. Dagens erfaring tyder på at det er relativt få eksempler på at slike veg-elv/bekk kryssinger i praksis utgjør vandringshinder for laks eller ørret. I byer og urbane strøk vil det forekomme at lengre eller kortere strekninger av en elv eller bekk blir helt overbygget eller lagt i rør. I noen tilfelle blir også vassdragets naturlige løp endret. Dette vil være å betrakte som store hydro-morfologiske inngrep og vil ha virkning på vassdragsøkologien i de berørte strekninger og for mulighetene for fiskevandring. Et eksempel av dette er elven Alna som er lagt i tunnel 2 km forbi Grorud. Dette ble gjort for år siden for å frigjøre flomutsatt arealer for urbaniseringen. Den nye elvestrekningen i tunnele er helt klart sterkt modifisert, men bør betraktes som enhver tunnel som brukes i vannkraft sammenheng. Den blir oppfattet som et vandringshinder hvis forholdene er slik at fisk ikke kan eller vil passere, og hvis det defineres som en egen forekomst, vil den kunne få SMVF kategorisering forutsatt at alle tiltak ville ha gått utover formålet med tunnelen (flomavledning/ urbaniseringen). Figur 4. Parallelle kulverter, Rustøyelva i Olden Fv. 724.
15 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side PROSESSEN FOR INDENTIFISERING AV SMVF Steg 1-6 Steg 7-9 Diskusjonene foran om typer inngrep og grenseverdier for omfanget av de fysiske inngrep som fører til hydro-morfologiske endringer i vannforekomsten tilhører SMVF prosedyrens steg 1-6 som leder frem til en identifisering av mulige SMVF. I de neste stegene i prosessen (7-9) blir det avgjort om denne kategoriseringen vil ble beholdt. Dette er nærmere beskrevet i CIS veiledning, oppsummert i det følgende og illustrert i Figur 5. Det er ikke pålagt å følge CIS veiledere, men avvikende praksis i Norge skal være godt begrunnet. Figur 5. Tester for endelig kategorisering som SMVF (Steg 7-9)
16 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 4-2 Steg 7 Nr. Beskrivelse av tiltaket I steg 7 skal man først identifisere mulige avbøtende tiltak (restoration measures). Eksempler på slike tiltak for veifyllinger er ikke mange, men noen forslag er listet opp i Tabell 3. Man må her vurdere alle tiltak som kunne ført til fysisk eller økologisk forbedringer, foreløpig uten tanke på kostnadene. Tabell 3. Mulige tiltak for avbøting av virkinger av vei. Formål Virkning Effektivitet 1. Åpninger i veifyllinger som åpner for vannutskiftning Økt sirkulasjon og utskiftning av sjøvann bak vegfyllingen Ikke til- Moderat. nødvendigvis strekkelig God fysisk forbedring av vannutskiftning, men det kan være problematisk å få skiftet ut bunnvannet dersom åpningen ikke når ned mot bunnvannet 2 Tilførsel av ferskvann/luft ved bunn Bedre vertikal sirkulasjon Nedblanding av oksygenrikt vann for å unngå dannelse av H 2 S God 3 Permanent utpumping av bunnvann Erstatte oksygenfattigt bunnvan med oksygenrikt vann Reetablering av naturlig bunnfauna. God, under forutsetting at mottaksresipienten kan ta i mot bunnvannet 4 Omlegging av veg og rehabilitering av strandsonen Gjenskaping av opprinnelig naturtype Avhengig av sedimentasjonsregime. Moderat. Det kan ta svært lang tid før naturlig bløtbunn er reetablert med tilhørende fauna og flora. Deretter skal man vurdere om de vurderte tiltakene kan ha utilsiktete sidevirkninger. Det vil si om disse tiltakene kan ha negative påvirkning på: Samfunnsmessig viktig, bærekraftig virksomhet (urbansiering, flombeskyttelse m m.) Miljøet generelt Forkaste tiltak Dersom tiltakene har slike negative virkninger på miljø eller samfunnsmessig viktige forhold skal de strykes av listen over aktuelle tiltak. Dersom de ikke har slike virkninger skal realismen i de foreslåtte tiltaket vurderes videre. For å ta et eksemplet, kan en ha en situasjon der vegen demmer for oversvømmelse av et areal på innsiden. Et tiltak kan være å åpne opp for at flomvann kan spres på innsiden. Dersom de landarealer som da blir oversvømmet er oppfattet som samfunnsmessig viktige, vil ikke et slikt tiltak anses som aktuelt å vurdere videre. Alternativt hvis man fikk oversvømmelse av selve veibanen som resultat av åpningen, ville de viktige samfunnsmessige formål av veisikkerhet og fremkommelighet bli truet. Hvor vidt dette kvalifiserer
17 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 4-3 som viktige samfunnsnyttig formål vil da være avgjørende for om tiltaket kan forkastes under henvisning til SMVF-kriterier. Naturtilstand Prognoser Vesentlig? Steg 8 Dersom tiltaket endrer naturtilstand i vannforekomsten bør det forkastes. Som eksempel kan nevnes naturlig oksygenfattig poll som etter tiltak for å øke oksygen opptak i dypere vannlag ender opp som oksygenrik poll. Dette tiltaket endrer naturlig tilstand til tross for at det oppfattes av lokalsamfunn som et gunstig tiltak for å unngå perioder med vonde lukter. Neste del av Steg 7 vil bestå i å prognosere hvordan ett gyldig tiltak ville forbedre tilstanden i forekomsten, både fysisk, kjemisk og økologisk. Her må en ekspertbedømning finne sted siden lite forskningsresultater lar seg oppdrive. Er bedømningen slik at tilstanden vil være moderat eller dårlig, selv etter at alle realistiske tiltak ble gjennomført, kan man gå videre til Steg 8 Spørsmålet reiser seg om hva kan vurderes som vesentlig og hva som blir ikke vesentlig negativ påvirkning på veitransporten som en følge av at tiltak blir gjennomført. Hvis man regner med en betydelig omkjøring for rimelige store trafikkmengder, kan man forsvare vurderingen som vesentlig samfunnsmessig påvirkning. Men hvis tiltaket betyr at omkjøringen er kort, eller hindringer i trafikken er bare midlertidig (for eks mens tiltaket bygges/ gjennomføres) eller medfører kortvarig forsinkelser kan man neppe vurdere tiltaket å ha vesentlig negativ påvirkning. Hvis dette er tilfelle kan ikke forekomsten kategoriseres som SMVF. Konklusjonen blir at tiltaket kan gjennomføres, uten vesentlig negativ påvirkning på bruken av vegen, og at tiltaket kan forventes å heve tilstanden i vannforekomsten til god. Forekomsten må derfor forbli kategorisert som naturlig og tiltakene bør gjennomføres. Den avsluttende vurderingen som skal gjennomføres, før en vannforekomst kan kategoriseres som SMVF, er om det finnes alternative måter å fylle de behov som vegen dekker. Spørsmålet i retningslinene er: Finnes det andre måter å få den samfunnsnyttige bruken opprettholdt? Vegforbindelser i Norge er så sentrale i norske transportsystemer både for passasjer og for gods, at det i enkelte tilfeller ikke er hensiktsmessig å vurdere annen infrastruktur som alternativer til veien. Dersom det likevel forekommer slike situasjoner, må alternativet vise seg å være teknisk gjennomførbart (Steg. 8.2, for eks. stigningsforhold for jernbanen?) og et klart bedre miljømessig alternativ (Steg 8.3, for eks. være klart bedre fra et total miljømessig perspektiv). Alternative veitraseer Først etter at alle alternativer til veitransport er vurdert og forkastet kan man vurdere tiltak slik som omlegging av veitraseen for å unngå å komme i kontakt med vannforekomsten. Langs norske fjorder har man sjelden mulighet til omlegging med mindre man bygger kostbare tunneler. Dermed går man inn i steg 8.4 som bedømmer hvorvidt de samfunnsmessige kostnader med alternativet er uforholdsmessig høye i forhold til nytten av forbedret tilstand i forekomsten. Med andre ord, stiller man i Steg 8.4 spørsmålet: Får man nok miljøgevinst for pengebruken?
18 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 4-4 Hvis svaret blir klart nei og kostnaden står ikke i forhold til miljøgevinsten, kan man argumentere for unntak i form av utsettelse av tiltaket. Dersom man skal endelig kategorisere forekomsten som SMVF, og vurdere alternative miljømål (godt økologisk potensial, GØP), må det beviselig være kun helt urimelig dyre tiltak som ville heve tilstanden tilbake til god. Også godt begrunnete unntakssøknader for å forlenger frister kan være aktuelt selv om en forekomst er kategorisert som SMVF. Dersom man derimot finner ut at kostnader med alternativet er overkommelig og forventet miljøforbedring syns å være lovende, kan man ikke kategorisere som SMVF, og man må teste ut de alternativene i en samfunnsøkonomisk analyse. Hvis det viser seg at andre alternativer til veien vil ivareta den samfunnsmessige bruken av vannforekomsten og god økologisk status kan oppnås i forekomsten ved overgang til slike alternativer, skal forekomsten håndteres som en naturlig vannforekomst. Sluttkontroll Praktiske eksempler Dersom man har god korrelasjon mellom årsak virkning, og man kan konstatere at hovedårsaken til nedsatt tilstand i vannforekomsten er den fysiske endringer som veien medfører, uten at tiltak med god miljøeffekt vil kunne resultere i en heving til god tilstand, så kan forekomsten endelig bekreftes som SMVF. Dersom bildet er komplekst, og flere årsaker gjør seg gjeldende i kombinasjon (regulering, veifylling, hinder osv), må man først skille de ulike belastninger i to grupper; de samfunnsmessige viktige specified uses (for eksempel reguleringer for vannkraft og flomdemping), og and belastninger som kan motvirkes av realistiske tiltak (fjerning av vandringshinder, forurensing, og muligens noen veifyllinger). Dersom man bedømmer de sistnevnte å være dominerende vil det være hensiktsmessig å fortsatt behandle forekomsten som naturlig, inntil det foreligger et bedre vurderingsgrunnlag. Derimot hvis man mener at regulering er den dominerende belastning, kan det være hensiktsmessig å behandle forekomsten som en SMVF kandidat. Det er ennå ikke gitt gode eksempler på praktisk anvendelighet av alle disse testene i forbindelse med veibygging i Europa. Heller ikke et søk etter situasjoner i Norge. hvor veibygging er årsak til betydelige hydromorfologiske endringer som har resultert i en sterk modifisering av vannforekomster, har gitt mye resultat. I Kapittel 5 er flere slike eksempler diskutert, men som leseren vil se er konklusjonen at SMVF kategorisering på grunn av veibygging alene forekommer trolig sjeldent i Norge.
19 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side EKSEMPLER PÅ MULIGE VEGRELATERTE SMVF I det følgende er det diskutert noen eksempler på veganlegg som har medført merkbare inngrep i vannforekomster. Disse eksemplene er forsøkt vurdert ut ifra de foreliggende kriterier for identifisering av Sterkt Modifiserte Vannforekomster. 5.1 Vegfylling langs innsjø - Strynevatnet En veifylling som påvirker strandsonen langs en innsjø kan ha en påvirkning på økologisk tilstand i innsjøen dersom en tilstrekkelig stor andel av strandsonen er betydelig påvirket og den opprinnelige naturtypene er vesentlig endret. Et eksempel er fra Strynevatn (Figur 6). Strynevatn ligger i Sogn og Fjordane. Deler av vegen langs Strynevatnet er lagt langs strandlinjen. Et estimat viser at 10.2 km av innsjøens omkrets på totalt km er påvirket. Det kan ikke bekreftes at spesielt viktige naturtyper i den påvirkete delen av stranden er gått tapt. Strandlinjen langs Strynevatnet er dominert av eufotisk ferskvannshardbunn. Det forventes at fauna og flora reetableres på steinfylling i vannet. Andelen av strandsonen der det er lagt ut steinfylling utgjør 26 % av Strynevatnets strandlinje. I og med at en forventer reetablering av hardbunnsfauna og flora, kan man konkludere at påvirkningen av innsjøens økologi er minimal og at innsjøen må fortsatt oppfattes som en naturlig innsjø. Figur 6. Vegforbygging i strandsonen langs Strynevatnet Rv. 15.
20 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side Nedbygging av elvedelta Strynebukta/Vikabukta i Stryn kommune Strynebukta ligger i indre deler av Nordfjord, på norsiden av Faleidfjorden. Strynelva har sit utløp i Strynebukta ved Stryn. Elvedeltaet til Stryneelva er sterkt påvirket av en rekke utbyggingstiltak slik som vegutfylling, utfylling til industri, urbanisering osv. (Figur 7) Figur 7. Flyfoto av Strynebukta Figur 8. Vegfylling ved Vikabukta i Stryn sentrum Rv. 15 Sidearmen Vikabukta er delvis isolert fra resten av vannforekomsten ved en vegfylling (Figur 8).
21 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-3 Figur 9. Vannforekomsten Strynebukta. Vannforekomsten (markert rødt) er preget av vegrelaterte inngrep som vegfyllinger i strandsonen og delvis avstenging av Vikabukta, men også molo, havneanlegg, kanalisering etc. har også bidratt til endringer i naturtilstand. Hoveddrivkraften i valg av veitrase har nok vært frigjøring av arealer og mulighet for utfylling og økning av arealer for sentrumsutvikling. Noe fylling har pågått i bukten allerede og mer er planlagt. Til tross for dette påvirker vegbyggingen vannforekomstens totale strandsone i så liten grad at den ikke blir kategorisert som en SMVF. Dersom den påvirkede strandsonen utgjorde en tilstrekkelig andel av vannforekomstens samlede strandsone, kunne SMVF være aktuell. Derimot er det lite trolig at veginngrepet alene ville ha resultert i en SMVF kategorisering fordi andre traseer kunne bli valgt uten at trafikken ble vesentlig forhindret. Hvis man kategoriserte hele inngrepet under urbanisering kunne man ha et bedre argument for å hevde at samfunnsnytten med frigitt areal for urbanisering kunne resulterer i en SMVF kategorisering. Det er heller hvordan utformingen av Stryn elvedelta og hvor mye av fjæresonen gjenstår etter utbygging som er det avgjørende for forekomstens tilstand. Hvis man ønsker å åpne for forvaltning av små forekomster kunne man vurdere en splitting av forekomsten i to; den lille bukten som avskjæres av den nye veien og resten av fjordarmen. Da er det mulig at man vil registrere uopprettelig nedsetting av tilstanden i det første, og dermed kunne vurdere en SMVF kategorisering. Hvis intensjonen er å gjenfylle det meste av denne lille bukten for urbanisering, kan man spørre seg om eventuelt forvaltning av bukten som en separat forekomst er hensiktsmessig med utsikter til omfattende tiltak for oppretting av tilstanden, og på grunn av den mye redusert størrelsen den nå har.
22 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side Nedbygging av elvedelta - Lobukta i Stryn kommune Loelva har utløp i Lobukta, innerst i Faleidfjorden. Elvedelta til Loelva er sterkt påvirket gjennom utfylling, urbanisering, vegbygging, kanalisering av elveutløp, molo/havneanlegg, industri, etc. Det går veger nær sjøen på begge sider av bukta, se flyfoto i Figur 10 og kartskisse i Figur 11. På kartskissen kan det se ut som om vegene går i strandkanten og at nærmere 100 % av strandsonen er berørt. Nærmere analyse indikerer derimot at en relativt liten del av de aktuelle vegstrekningene er lagt på fyllinger ut i strandsonen. Vegen vil sannsynligvis ikke ha noen stor innvirkning på de økologiske forholdene i vannforekomsten. Øvrige inngrep er heller ikke tilstrekkelig store til å kategorisere hele vannforekomsten som SMVF. Det er skalaproblematikken som er avgjørende. Inngrepet fra veifyllingen er lite i forhold til forekomstens øvrige strandlinje, og man kan vanskelig argumentere for at det skilles ut en del av forekomsten med et visst avstand fra veikanten for at det skal forvaltes separat. Det er klart at for økologien langs veifyllingen vil det forekomme endringer, men vannforekomsten er ellers så åpent og uforandret at den okøogikse endringen vil knapt kunne registereres noe annet sted enn på selve strandkanten påvirket av veifyllingen Figur 10. Flyfoto over Lobukta.
23 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-5 Figur 11. Vannforekomsten Lobukta som mulig SMVF. 5.4 Vegutfylling i sjø - Askvika og Kyllaren i Askvoll kommune Den aktuelle vannforekomsten består av et gruntvanns-/ tidevannsområde i fjorden innenfor Askvoll sentrum, i ytre Sunnfjord (Figur 12). Tidevannsområdet danner forbindelsen mellom sjøen utenfor (Granesundet) og pollen Kyllaren. Kyllaren er klassifisert som en oksygenfattig fjord, der en kan forvente naturlig oksygenfattig bunnvann. Vannforekomsten er påvirket av en vegfylling ytterst i Askvika og en vegfylling med kulvert mellom Askvika og Leira/Kyllaren (Figur 12). Begge disse strukturene påvirker naturlig utskifting av vatnet både i Askvika og i Kyllaren. Vegkulverten mellom Askvika og Leira/Kyllaren er antatt å ha ført til økende forekomst av oksygenfritt vann i dypere lag av Kyllaren, og har tidvis gitt problemer med H 2 S-gass om våren (Golmen, 1994). Vegfyllingen ytterst i Askvika har trolig redusert utskiftningen mellom Kyllaren og Granesundet utenfor. Vatnet fra Kyllaren vil blande seg med vatnet på innsida av fyllingen under fjærende sjø, og bli delvis transportert inn i Kyllaren igjen på fløende sjø. Vegfyllingen forventes også å ha en negativ påvirkning på den vindgenererte strømmen innerst i Askvika. Vindgenerert strøm har størst påvirkning i de øvre vannmassene, slik at et gruntvannsområde som Askvika vil bli mer utsatt for endringer i vindpåvirkning.
24 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-6 Figur 12. Flyfoto over Askvika og Kyllaren. Figur 13. Foto av vegutfylling ytterst i Askvika. Vannforekomsten Kyllaren er identifisert som en mulig SMVF (Figur 14). NIVA har kommet med forslag som kan være med på å redusere de negative konsekvensene av vegfyllingene (Golmen, 1994). Tiltakene som er foreslått er blant annet neddykket utslipp av ferskvann,
25 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-7 installasjoner som hindrer tilførsel av sjøvann til Kyllaren og utpumping av dypvannet. Uavhengig av tiltakene er det viktig at tiltakene i seg selv ikke medfører endringer slik at vannforekomsten endrer naturtilstand. Kyllaren er i utgangspunktet en fjord med naturlig oksygenfritt bunnvann. Ut fra lengden på den totale strandlinjen i kystvannforekomsten medfører ikke vegfyllingen over Askvika at vannforekomsten kan kategoriseres som kandidat til SMVF. Endringer i strømforhold og sedimentasjonsforhold forventes ikke som store nok til å påvirke økologisk status. Vegfyllingen har tilført et nytt habitat (hardbunn) men arealet er begrenset sammenlignet med arealet av bløtbunn i øvrige deler av vannforekomsten. Derimot kan vegfyllingen over Askvika indirekte ha påvirket Kyllaren. Som tidligere påpekt kan vegfyllingen ha medført endringer i vannutskiftning mellom Kyllaren og Granesundet utenfor. For å kunne konstatere om slikt er tilfelle, måtte man hatt tilgang til målinger før og etter vegfyllingen kom i stand. Selv da kan det være vanskelig å påvise en direkte årsaks- virkningsforhold i slike kompliserte brakkvannssytemer. Inngrepet i Askvika kan dermed ha medført endret økologisk status i Kyllaren selv om det hydromorfologiske inngrepet ikke direkte er i kontakt med selve vannforekomsten. Figur 14. Vannforekomsten Askvika Kyllaren som mulig SMVF.
26 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side Kjøsnesfjorden i Jølster Kommune Kjøsnesfjorden er en stor sidearm til Jølstravatnet i Jølster kommune, se flyfoto i Figur 15. Kjøsnesfjorden utgjør ca 20 % av hele Jøstravatnets areal og er sterkt påvirket av brevann. Terskelfjord Kjøsnesfjord har en grunn terskel ved utløpet i Jølstravatnet. På denne terskelen ble det i 1969 i bygget en veikryssning som sperret av for overflatestrømninger i hele bredden unntatt under en bruåpning på 75 m i den totalt 600 m brede munningen. Spørsmålet har vært i hvilken grad vegfyllingen har endret vannsirkulasjonen og dermed den opprinnelige økologien i Kjøsnesfjorden. Denne problemstillingen ble i 1995 studert av Rådgivende Biologer (rapport nr. 421, januar 2000). Utdrag fra denne studien er inkludert som Vedlegg 1 til denne rapporten. Figur 15. Munningen av Kjøsnesfjorden med vegfylling. De store mengder breslam i Kjøsnesfjorden er tydelige. Bygging av veifyllingen har nok medført en morfologisk endring i Kjøsnesfjord, men dette betyr ikke at Kjøsnesfjorden uten videre kan kategoriseres som SMVF. Netto ut Hydrologien tilsier en årsmiddel vannføring ut av Kjøsnesfjord på 8 m 3 /sek, tilsvarende ca.1 cm/sek i snitthastighet. Utover denne sakte utsig av vann finner man betydelige variasjoner i vannstrømninger over tid og ved forskjellige dyp. Målinger utført av Rådgivende Biologer konstaterte periodevis inn- og utstrømning av vann ved 2,5, 5,0 og 8,5 m dyp. Dette har sammenheng med stående indre bølger (Seicher), et fenomen for lange innsjøer utsatt for vind, men kan også ha å gjøre med turbiditet- og temperaturforskjeller i de ulike vanndypder og mellom de to forekomstene. Siktedyp Turbiditeten i Kjøsnesfjord og i Jølstravatnet er klart forskjellig. Kjøsnesfjorden har høyere turbiditet og lavere siktedyp om sommeren, noe som skyldes smeltevann fra breene som omkranser fjorden.
27 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-9 Prøvetaking av både alger og dyreplankton indikerer naturlige tilstander ut fra det som forventes av økologien i denne næringsfattige vanntypen. Aure Konklusjon Andre påvirkninger Det er påvist at Kjøsnesfjord og Jølstravatnet har genetiske ulike aurestammer. Den i Kjøsnesfjord er kjent for å gyte i strandsonen i selve innsjøen. Ingen av undersøkelsene utført i 1997 eller senere har indikert at vanngjennomstrømning inn og ut av Kjøsnesfjord påvirker auren direkte eller indirekte i nevneverdig grad. Rådgivende Biologers undersøkelse, basert på et grundig sett med fysiske og økologiske undersøkelser i 1997, nesten 30 år etter av veifyllingen ble bygget, indikerer at den restriksjonen i inn- og utstrømning mellom Kjøsnesfjord og Jølstravatnet ikke har ført til endringer av betydning for økologien i de to forekomstene. Den modifiseringen som veifyllingen har medført er ikke sterk nok til å kategorisere Kjøsnesfjord som sterkt modifisert. Kjøsnesfjord må derfor betraktes som en naturlig innsjø og klassifiseres ut fra sammenligninger med innsjøer av samme vanntype. Det hører med til bildet at Jølstravatnet og Kjøsnesfjord er regulert av en nåledam bygget i Vannstandvariasjonen mellom HRV og LRV er 1,25 m. I skrivende stund bygges Kjøsnes kraftverk som utnytter fallet fra fjellet ned til Kjøsnesfjord, men denne er ennå ikke satt i drift. Det er sannsynlig at disse to inngrepene vil ha større betydning for den økologiske tilstand i Kjøsnesfjord enn veifyllingen. 5.6 Tømmervika, Bergen kommune Rv. 558 er lagt på steinfylling over Tømmerbukta ved Håkonsvern, Bergen kommune, og har stengt av en mindre bukt av fjorden. Vegfyllingen er etablert uten noen form for stikkrenner eller kulvert. All utskifting av vann i bukten må skje gjennom fyllingen. Området ligger inn mot en skråning, slik at overflateavrenning renner inn i den avstengte bukten. Figur 16 Tømmerbukta ved Håkonsvern, Bergen kommune. Det er registrert en forhøyet algevekst i form av trådformede grønnalger. Algerester som synker ned vil bli nedbrutt, en prosess som kre-
28 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side 5-10 ver oksygen. Dersom det er dårlig utskiftning av bunnvannet vil det kunne dannes H 2 S i bunnvannet, noe som i sterk grad vil påvirke bunnfaunaen negativt, og området vil trolig ikke kunne oppnå god økologisk tilstand på grunn av inngrepet. Området er omtalt i Tiltaksanalysen for Nordåsvannet vannområde, Vannregion Vestlandet men er for øvrig ikke registrert verken som egen kystvannforekomst eller som innsjø på grunn av mulighet å gjenopprette god økologisk status gjennom tiltak som øker vannutskiftingen, eller på grunn av sin liten størrelse. 5.7 Tautra, Frosta kommune Tautra ligger på grensen mellom to store kystvannforekomster i Trondheimsfjorden (Figur 17). Øya ble landfast med en 2.5 km lang vegfylling i Vegfyllingen endret strømningsforholdene lokalt slik at nærliggende våtmarksområder ble nedslammet, noe som negativt påvirket næringstilgang for fuglelivet knyttet til området. For vannforekomstene som helhet vil påvirkningen ikke være stor nok til å bli definert som kandidat til SMVF. Det påvirkede arealet i forhold til totalarealet av vannforekomstene blir prosentvis svært lite, men i forhold til natturtype, er inngrepet en stor negativ påvirkning. Deler av moloen ble i 2003 erstattet med en 300 m lang bro. Dette har forbedret forholdene i området, og viser at anvendelse av overkommelige tiltak kan bedre økologien såpass at SMVF kategorisering ikke kan være aktuelt. Figur 17 Tautra med vegfylling over Svaet
29 Vegtiltak og SMVF katgorisering Side KONKLUSJONER 6.1 Veginngrep alene som årsak til nedsatt tilstand Elver I Sverige har utkastet til svensk veiledning om håndtering av SMVF (Naturvårdsverket, Juni 2008) foreslått en minimumslengde på 2 km for hva som kan defineres som en vannforekomst i elv. Det er også foreslått at minimum av 70% av forekomstens samlet lengde skal være påvirket av utfylling, erosjonsbeskyttelse, kanalisering eller lignende, før man kan vurdere forekomsten til kandidat for SMVF. I flere andre EU land opererer man med elv forekomster som er mange ganger større (10-20 km). Neppe SMVF I den eksisterende veiledningen om inndeling av vannforekomster er det til nå ikke foretatt noen endelig nedre avgrensning av hvor små vannforekomster som godtas Hvis Norge til slutt velger å anvende de svenske kriteriene (70%) eller holde ved den 50% regelen forslått fra tabell 1 for vannforekomstens størrelse og grad av påvirkning, vil det i Norge være vanskelig å finne veier langs norske elver og innsjøer som har en så vesentlig påvirkning på akvatisk økologi i hele forekomsten, gitt den nåværende inndeling av forekomster. For at en forekomst skal bli vurdert til å ha moderat eller dårlig økologisk status og dermed være en kandidat til å kategoriseres som SMVF, bør den fininndeles slik at hele den påvirkete delen utgjør en ny forekomst, mens den andre delen av forekomsten forblir naturlig og lite påvirket med god tilstand. Dermed blir det avgjørende spørsmålet like mye hvor små skal man inndele dagens forekomster heller enn hvor mye veginngrepet har påvirket totaløkologien. Valg av lengden på forekomster i elv, eller størrelse på innsjøer og kystvannforekomster vil til en stor grad avgjøres ved økologisk relevans lokalt (for eksempel ensartet type natur langsstrandlinjen eller ei, eller typiske vandringsområder for lokale fiksearter). Dersom norsk forvaltning mener at slike fininndeling ikke er i tråd med praksisen forøvrig i Europa, kan man anvende en enkel tommelfingerregel for å vurdere om den hydromorfologiske påvirkningen er sterk eller ikke. Desto lengre forekomsten blir, desto lengre må veifyllingen også være slikt at minst 50/70 % av forekomstens samlet lengde på begge elvebredder er sterkt nok påvirket til å bli vurdert som SMVF. Vi er ikke kjent med at det er hittil identifisert vannforekomster i Norge hvor veifyllingen alene gir en slik omfattende påvirkning. Det kan derfor konkluderes med at det er lite trolig at elvestrekninger påvirket av veifyllinger i Norge er kandidater for SMVF kategorisering. Dette er ikke å si at man kan slippe å utføre nødvendige tiltak for å utbedre de aktuelle elvestrekninger og strandsoner, bare at bruk av SMVF kategorisering er lite aktuelt. SMVF kategorisering vanligvis er uaktuell grunnet veibygging alene, men kan være aktuell sammen med andre fysiske inngrep. Fjorder og Innsjøer Når veifyllinger bygges i strandsonen er det igjen lengden av forekomstens strandsone som er avgjørende for hvor vidt hele forekomsten kan designeres som SMVF. Med mindre påvirket lengde utgjør minst 50 % eller mer av vannforekomstens totale strandlengde, er det neppe aktuelt å vurdere SMVF kategorisering videre.
Modifiserte vannforekomster Inngrep relatert til veg. B. Glover, J. Alvsvåg, og A. Wyspianska
Modifiserte vannforekomster Inngrep relatert til veg B. Glover, J. Alvsvåg, og A. Wyspianska brg@multiconsult.no Problemstilling - oppdrag for DN og Vegdirektoratet Belyse omfanget og betydningen av vegutbygging
DetaljerHydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser
Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerErfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerHøringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden
Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerVandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?
Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerSterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann
Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN Hva er SMVF?
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerDet er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerTiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo
Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Heidi Kristensen er prosjektleder for Vannområde Oslo og jobber i Bymiljøetaten, Oslo kommune. Av Heidi Kristensen Basert på innlegg under seminar 17. september 2015.
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerEUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE. John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet)
EUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet) Geir Helge Johnsen (Rådgivende Biologer AS), Erik Børset, Pål
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerVannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerVedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerVegvesenet praktisk oppfølging og eksempler
Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN, 26.09.2007 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
DetaljerN o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer
N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerStatens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder
Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Kulverter som vandringshindre for fisk Sprang Vannstrøm under kulvert/kulvert for høyt i vegfylling Blokkering Skadet kulvert Generelle krav til kulvert
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerSektoransvar og miljøvisjon
Sektoransvar og miljøvisjon Regjeringens miljøpolitikk bygger på at Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Sektormyndighetene skal ha oversikt
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerVerktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,
Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, 27.08.08 Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar
DetaljerHøringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:
204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-
DetaljerFlomberegning for Steinkjerelva og Ogna
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument
DetaljerMosvollelva ved Ørnes sykehjem
Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen
DetaljerVannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Foredrag oedagbasert på Nordisk prosjekt, harmonisering av vanndirektivet i Norden Workshop
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerOversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde
Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Miljøutfordringer av veger for vannforekomster i Stryn vannområde; Avrenning av salt og miljøgifter fra vegbane til vannforekomst
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.
RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerNVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR
NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport 2 juli 2004 NVE KARAKTERISERING AV REGION VEST/SØR Sluttrapport, 2 juli 2004 Prosjektnavn: Karakterisering av Region Dokument:: 36968 Vest/Sør Oppdragsgiver:
DetaljerHy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08
Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological
DetaljerForslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerKarakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord
Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad
NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerStatens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
DetaljerVRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland
Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet
DetaljerProsjekt «Ren elv Haukås»: Store utfordringer og grønne framtidsvisjoner
Prosjekt «Ren elv Haukås»: Store utfordringer og grønne framtidsvisjoner Håvard Bjordal: 3. desember 2013 Dette er egentlig historien om «urmuslingen» en elvemusling som vart funnen av Stein, Anders og
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget
DetaljerUtarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland
Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.
DetaljerVanndirektivet og habitatrestaurering
Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares
DetaljerØkonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no
Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske
DetaljerHovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012
Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.
DetaljerRapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport_ Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO: 28. APRIL 2014 DOKUMENTKODE: 813915-RIA-RAP-001 RAPPORT OPPDRAG 206325 - Fv. 21 Vestsideveien Lier, GS DOKUMENTKODE
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerSpesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland
NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland
DetaljerTiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon
Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerKapittel 2 Vannregion Nordland
Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerRØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
DetaljerMiljøfaglige oppgaver hos FM
Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter
Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerTiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget
Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Håvard Bjordal - Bergen kommune, Stjørdal, 3. feb. 2015 Historikk og bakgrunn Gjennomførte undersøkelser Erfaring og utfordring Elvemuslingen
DetaljerHYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen
HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag Wenche Larsen, Miljødataseksjonen Vannforvaltning Å forvalte vannet vårt innebærer, kort sagt, at vi skal ivareta vannet og vassdragsnaturen vår og sikre
DetaljerMer om siling av konsepter
Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser
DetaljerFysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
Detaljer