Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Transkript

1 Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar om vannforvaltningens krav til overvåking DN 14. juni 2007

2 Banebrytende for Norge og Europa Hovedmålet er å forbedre eller sikre god miljøstatus Innebærer mer økosystembasert forvaltning av Innsjøer/elver Grunnvann Kystvann (ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja) Alle vannforekomster > i Norge > i EU

3 Mer konkrete miljømål enn tidligere Tilstrebe naturtilstanden Unntatt omfattende fysiske endringer Biologiske klassegrenser Bestandssammensetning Naturlig artssammensetning Kjemisk tilstand Prioriterte stoffer (miljøgifter) Eutrofiering Vannmengde - grunnvann Grensene skal kalibreres internasjonalt for sammenlignbare vanntyper Kunnskapsbasert forvaltning Framtidens vannovervåking Innebærer betydelig økte krav til overvåking Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget dårlig Norges GIG: Tilstand miljømål Miljømål tilfredsstilt (må opprettholdes) Tiltak nødvendige for å nå miljømål

4 Forvaltningsplan: prosess, medvirkning, nye tiltak (4.7), ingen forringelse + oppsummering Karakterisering: Inndeling Drivkrefter Påvirking Kilder Problemer for befolkningen RISIKO Overvåking: Metoder Miljøkvalitet Klassifisering Biologi Kjemi Fysikk Miljømål Tiltak: Påvirkningsbudsjett Eksempel på tiltak Nytte/unntak

5 Karakterisering av miljørisiko Karakterisering (def.): En vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) Avgrensning i håndterbare VFer elv Innsjø Kystvann grunnvann 2) Typifisering av VFer med ensartet naturtilstand 3) Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede) 4) Forenklet vurdering av miljøvirkninger. Ny veileder tilgjengelig på vannportalen.no fra 1. juni 2007 Grovkarakterisering offentliggjøres og rapporteres til EU i sommer (artikkel 5) Fullkarakterisering i 2007 Utvalgt vannområde innen hver vannregion Basert på tilgjengelige data skal hver VF rapporteres som I) risko, II) mulig risiko eller III) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen 2015.

6 Vann-nett det nye GIS baserte IKT systemet Unikt! Her kan mye samles.

7 Karakterisering ferskvann (% av antall) 100 % 80 % 60 % Ingen risiko Mulig risiko Risiko 40 % 20 % 0 % Glomma Vestviken Sør-vest Vest Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

8 Kategorisering ferskvann >0,5 km 2 Grovkarakterisering Prosent (%) av størrelse (lengde areal) hele landet

9 Viktigste påvirkningsfaktor fysiske inngrep Elv, antall Innsjø, antall N 50 % H 18 % N 55 % H 16 % A 9 % A 6 % P 23 % P 23 % Elv, lengde H 2 % N 36 % Innsjø, areal Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF - 17 % av antallet) vannkraft (> 2000 VF) Norge ca 20 % av vannkraft i Europa vandringshindre ikke fullstendig kartlagt N % A 7 % P 20 % P 17 % A 7 % N= H 40 %

10 Vannkraft og sterkt modifiserte vannforekomster Arbeid med revisjoner av eksisterende konsesjoner sentralt Lokalitetsspesifikke miljømål eks: godt ørrethabitat levedyktig bestand av elvemusling Utelukke de tiltak som har betydelig ugunstig effekt på bruken av vannforekomsten (produksjonstap) ikke teknisk gjennomførbare MØP GØP DØP Ingen tiltak Tilstrekkeli g tiltak? Eksempel på tiltak: Habitatjusteringer Fisketrapp Utsetting av rogn, ungfisk Miljøbasert vannføring Alle tiltak

11 Påvirkninger annet enn SMVF Elv Innsjø

12

13 Karakterisering kystvann (% av antall) 100 % 80 % 60 % Ingen risiko Mulig risiko Risiko 40 % 20 % 0 % Glomma Vestviken Sør-vest Vest Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

14 Kategorisering - Kystvann Hele kysten i 1000 km 2

15 BRUK AV GRUNNVANN I EUROPA Norge Spania UK Ungarn Sverige Finnland Frankrike Belgia Nederland Tyskland Sveits Italia Island Østerrike Danmark % av total forbruk av vann

16 Karakterisering - grunnvannsforekomster Tilstand Risiko God Dårlig Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Not at risk Grunnvann i Norge Probably har generelt god vanntilstand not at risk Possibly at risk At risk 51% 39% 9% 1%

17 Norway (preliminary - surf. freshwater)

18 Veileder i tiltaksanalyser Svært god naturtilstanden God små avvik Moderat moderate avvik Dårlig betydelige avvik Tiltak $$ Svært dårlig alvorlige avvik

19 Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdering av aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne og rangere tiltak etter kost-eff. Hvor mye må hver sektor bidra med for å løse problemet? Sum NOK grunnlag for nyttevurdering og evt. søke om unntak

20 Tiltaksarbeid i tre steg Avgrensing for tiltaksveileder: Lokalt samarbeid - Bruke karakteriseringen - Kartlegge problem og ønsker - Foreslå tiltak Tiltaksanalyse Vannområde 1 Tiltaksanalyse Vannområde 2 Regionalt samarbeid/ vannregion - Avveie samfunnsinteresser - Vurdere unntak fra miljømål - Prioritere tiltak og områder -Foreslå fylkesdelplan Forvaltningsplan med tiltaksprogram Sektorbeslutninger - Detaljere miljømål og tiltak - Gjennomføre tiltak Eksempler på oppfølging: Avløpssanering Opprensking i havnebasseng Landbrukstiltak Andre vassdrag og kystområder som ikke er definert som vannområde Konsesjon, revisjon (vannkraft, industri)

21

22 Lokal tiltaksanalyse Dagens tilstand og standard miljømål Er gitt etter karakterisering, overvåking og bruk av klassifiseringssystemet Påvikninger og kilder - påvirkningsregnskap Kvantifisering av påvirkningene som karakteriseringen har avdekket Vurdere miljøforbedrende tiltak Hvilke muligheter finnes? Utredning av tiltak pr sektor tilpasset lokalt vannområde Prioritere tiltak Hva tror vi vil fungere best? Sammenstilling og gruppering av tiltak som er nødvendige for å nå standard miljømål og SMVF-mål

23 Miljøtilstand for Fagerdalsvassdraget 3 mål Ørrethabitat Eutrofi Bakterier Svært god God Målsetting Målsetting Målsetting Moderat Dagens tilstand Dårlig Dagens tilstand Svært dårlig Dagens tilstand

24 Eksempel på kostnadsffektive tiltak Fra Glover m. fl. (2006)

25 Lokale tiltaksanalyser til regional tiltaksprogram Oppstrøms/nedstrøms prioriteringer RPR-nasjonale tiltak Manglende virkemidler Nyttevurderinger/unntak Fordelingsvirkninger Endelig SMVF mål og tiltak

26 Regionvise forvaltningsplaner Integrert forvaltning av nedbørfelt Forvaltningsplanen etter vanndirektivets mal Oppsummeringer ett eller flere dokumenter Tematiske/geo grafiske delplaner,, eks Del av nedbørfelt Analyser Påvirkninger, miljømål, l, tiltaksprogram Småkraft Bunnsed- imenter Overvåking Påvirkning Karakterisering Økonomi

27 Synliggjøre godt vannmiljø i Norge Ansvarsprinsippet sentralt framhever sektorenes ansvar for å ivareta miljømålene Kunnskapsbasert forvaltning Overvåking er avgjørende Hvordan står det til? Virker tiltakene? Norske vannforekomster skal framstå nærmere det naturlige Ordne opp der det trengs Avhengige av politisk vilje til å satse og gjøre skikkelig jobb Sikre tilstrekkelig omfang mht overvåking

28 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!! Og lykke til med et dypdykk inn i framtidens vannovervåking king Foto: Kristine Stene