Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann
|
|
- Hallvard Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN
2 Hva er SMVF? En vannforekomst som har vesentlig endringer i hydrologisk regime, morfologi og/eller andre fysiske forhold (vandringshindre, temperatur) p.g.a. et permanent fysisk inngrep Endringen fører til dårligere enn god økologisk/kjemisk tilstand Det er ikke mulig uten uforholdsmessige kostnader, og innen akseptable tekniske eller samfunnsmessige rammer å tilbakeføre vannforekomsten til god tilstand
3 SMVF-prosessen 1. skal skille ut vannforekomster som har, eller lar seg forbedre, til minst god tilstand (med overkommelige tiltak) i karakteriseringen, drøyt vfk foreløpige. 2. og de som ikke lar seg forbedre uten vesentlig negativ virkning på et spesifikt samfunnsnyttig formål (vannkraft, flombeskyttelse, havnetrafikk osv) under arbeidet med forvaltningsplanen 3. prosessen er 4-delt, og de to første delene (kandidat SMVF) er kun en naturfaglig vurdering av muligheten for god status og skal 4. gjennomføres i 2007 for utvalgte vannområder. Resten skal gjøres innen 2010
4 Hva skal gjøres nå? Bekrefte eller endre avgrensningen av SMVFene Slå sammen f.eks flere tilstøtende bekker til bekkefelt (f.eks takrenne med bekkeinntak) Oppdatere risikovurdering fra 2004, risiko, mulig risiko, ingen risiko for ikke å oppnå god status i Redusere possibly -klassen Ta inn eventuelt nye SMVF
5 Hva skal ikke gjøres nå? Ikke fastsettelse av tilstand (etter 5-delt skala) jfr. økologiske og kjemiske klassifiseringskriterier (disse kommer i løpet av høsten) Ikke samfunnsøkonomisk vurdering for endelig utpeking av SMVF (Gjøre av VRU ved utarbeidelse av forvaltningsplanen)
6
7 Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (1) Elver som er betydelig demmet opp eller omgjort til innsjø med større vannflate enn 0,5 km2. Her inkluderes oppdemninger som hever vannstanden i en elv med mer enn 5 m fra flomnivået tilsvarende en middelflom. Kunstig endring av vannstand på mer enn 50 cm i et våtmarksområde (både innsjø og elv).
8 Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (2) Innsjøer som er oppdemmet/hevet mer enn 10 meter fra naturlig vannstand (uansett reguleringsgrensene) Innsjøer med aktiv regulering med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Dersom man dokumenterer en endring i hydrologisk belastning (HB) med en faktor på minst 5, for lavlandsinnsjøer med høyfjellsinnstrømming (se figur 3). For eks fra HB=100 til HB=20 eller motsatt. Dette gjelder primært for lavlandsinnsjøer. En kan risikere at innsjøen kan endre karakter fra oligotrof til eutrof, eller omvendt. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Ikke-humøse innsjøer som på grunn av økte tilførsler av leire/silt har fått redusert siktedypet med minst 2m sommerstid til under 4m.
9 Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (3) Ved bekkeinntak uten forbislipp. SMVF- forekomst nedstrøms bekkeinntaket til neste hovedsamløp når arealet nedstrøms bekkeinntaket utgjør til ca 75% av det totale feltarealet. Dersom en dam eller overføring fjerner vannet fra elven slikt at minstevannføringen nedenfor dammen er mindre enn det som er naturlig (Q95). Her skal alle med minstevannslipp som går under 20% av Q95 automatisk være SMVF kandidater, mens de mellom 20% og 100% av Q95 blir gjenstand for en særskilt faglig vurdering basert bl.a. på dagens kunnskap om økologisk status. Dersom vannføringen ved effektkjøring av kraftverk, endres med mer enn 5% pr. time i forhold til vannføring ved maksimal turbinytelse.
10 Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (4) Dersom naturlig middel flomvannføring ikke lenger opptrer oftere enn hvert 20.år på grunn av oppstrøms regulering. Dersom en elvestrekning som normalt er islagt ikke lenger opplever vanntemperaturer under +1º C (dvs. er isfri om vinteren). Lakseførende vannforekomster der gjennomsnittlig ph bli redusert med mer enn 0,5 til under ph 5,5 på grunn av overføringer oppstrøms. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Sterkt kanaliserte elvestrekninger og strekninger med sluser for båttrafikk, som er sterkt påvirket over mer enn 1 km sammenhengende lengde eller der endringer er gjort på minst 50% av summen av lengden på begge elvesider i hele vannforekomsten. I bekkefelt som har mer enn 50% av samlet areal urbanisert, eller mer enn 50% av elvenettverket sterkt påvirket av inngrep som for eks. rør og kulverter, endring av ruhet, vegetasjon og substrat osv. Dette gjelder bare der hvor landarealer er innvunnet for viktige bruksformål, som f.eks. bymessig bebyggelse eller landbruk.
11 Reguleringsgrenser Det er fokusert på reguleringsgrenser og sett bort fra flomoppstuving, som forekommer også i naturlige innsjøer Reg. høyde >3m: 775 magasin (ca 85%) Reg. høyde >5m: 650 magasin (ca 70%) Det åpnes for skjønn ved mindre regulering, slik at mer enn 90% forventes å bli foreløpige kandidater til SMVF Totalt ca 900 slike magasin I Norge
12 Oversikt over magasin <10 m 5 m Klart SMVF 3 m Klart Naturlige Tvilstilfeller Antall registrerte magasin Andel uregistrerte (anslag) Totalt (estimert)
13 Elvestrekninger med fraført vann/minstevannspålegg Q 95 tilsvarer alminnelig lavvannføring Vannføring> Q 95 : Vannføring< Q 95 : Vannføring 20% av Q 95 : Ikke SMVF Faglig vurdering Alltid SMVF Totalt ca 200 elvestrekninger med minstevannsførings-pålegg i Norge
14 Minstevannføringer % av Q 95 =Alltid SMVF Streamflow (m 3 /s) Q 95 1 Faglig vurdering Exceedence Frequency (%) Q 95 = den verdien vannføringen er større enn i 95 % av tiden. (Brukes i stedet for alminnelig lavvannføring)
15 Forenklet kriterium for SMVF nedenfor bekkeinntak/småkraftkraftverk uten forbislipp Elv nedstrøms f.eks bekkeinntak kategoriseres som SMVF frem til det neste samløp hvor restfeltet igjen overstiger 3 ganger arealet til feltet som ligger oppstrøms bekkeinntaket (dvs. 75 % av totalarealet oppstrøms samløpet).
16 Forenklet Kriterium for SMVF nedenfor bekkeinntak, prinsippskisse 25% 25% 50% Takrenne
17 Bekkeinntak uten forbislipp 75% gir troverdighet mht. miljøstatus og hensiktsmessig størrelse og antall for SMVF-forekomster 50% gir nær en fordobling SMVFforekomster Justering av grenser basert på lokalkunnskap Totalt ca 800 bekkeinntak i Norge
18 Biologiske kriterier- generelt Endring av vannforekomsten fra elv til innsjø eller omvendt Vegetasjonstyper har blitt borte i eller langs vannforekomsten Vesentlig endret begroing av vannvegetasjon, alger, bakterier etc. i vannforekomsten Økt eutrofiering eller oligotrofering som følge av fysiske inngrep Utvasking av strand og gruntvannssonen i innsjøer Nye våtmarksområder eller bortfall av eksisterende
19 Biologiske kriterier- generelt Endret arts- eller bestandssammensetning eller, arter har blitt borte Nye våtmarksområder eller bortfall av eksisterende Endring av grunnvannsnivå forårsaker endring eller bortfall av akvatisk eller terrestrisk flora eller fauna
20 Biologiske kriterier - bunndyr En eller flere indikatorarter har blitt borte Art- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr er betydelig endra Bestandskarakteristika vesentlig endret eks. utviklingen av livsstadier vesentlig endret pga endret temperaturforhold eks. årsklasser som mangler for elvemusling
21 Biologiske kriterier - fisk Bortfall av kontinuitet, vandringsmulighet for fisk Det har oppstått vandringshinder på grunn av fysiske inngrep Endret arts- eller bestandssammensetning En eller flere fiskearter har forsvunnet blitt introdusert har betydelig endra tetthet (for eksempel forholdsmessig ift andre arter) mangler årsklasser eller har betydelig endra aldersfordeling har dårlig bestandsstatus (DNs bestandsstatus for laksefisk, NINAs fiskestatusdatabase innsjøfisk) Størrelsen på eller produksjon av voksen fisk er betydelig endra eks. storlaks/smålaks vesentlig redusert fangst gytebestandsmål
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,
DetaljerFysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tor Simon Pedersen Bent Braskerud Anja S. Ibrekk Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerVerktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,
Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, 27.08.08 Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerFysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster
Kurs om vanndirektivet 15.-16. september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold Fysiske påvirkninger Vannkraft
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerSiste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim
Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerGod kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.
1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerKarakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil
DetaljerKarakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerForholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon
Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!
DetaljerJon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand
Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5214 Klassering: K70/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRING AV
DetaljerKarakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerPrioriterte miljøtema
Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerTemperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn
Temperatureffekter og vassdragsregulering Kjetil Arne Vaskinn 1 Tema Temperatur i elver og magasin Temperaturendringer som følge av regulering Avbøtende tiltak Modeller 2 Prosesser som påvirker vanntemperaturen
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917
DetaljerMed blikk for levende liv
Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerVEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.
VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerEffektkjøring og miljøvirkninger
Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold
DetaljerVANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE
VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE Agenda Godkjente forvaltningsplaner og vannkraft Eksempelsaker (revisjon, innkalling) Omtale av miljømål i revisjonene Veien
DetaljerKarakterisering Sauda
Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk
Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
DetaljerIkke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin
Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdere aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne
DetaljerHydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser
Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke
DetaljerKleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.
HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
DetaljerRegulerte vassdrag, og litt om veginngrep. Hva kan vi skaffe av bedre hjelpemidler nå? Hva trenger vi senere?
Regulerte vassdrag, og litt om veginngrep. Hva kan vi skaffe av bedre hjelpemidler nå? Hva trenger vi senere? SFT 16 april 2009 Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Hvor står vi nå? (vannkraft
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerBotngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift
Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerBiologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement
Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden
DetaljerTILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
DetaljerOvervåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.
Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerKarakterisering Kvitsøy
Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene
Bilag 8 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Øyvind Eidsgård Kristian Grimstvedt Magne Wraa, Tone Gammelsæter Kristian Grimstvedt POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159
DetaljerInnhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling
Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerUttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner
Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerVannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5
Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.
DetaljerStatus for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer
Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fishways in Norway and guidelines of the Water Framework Directive concerning ecological
DetaljerFig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerREFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK
REFERAT FRA MØTE I VANNOMRÅDE UTVALGET FOR NORDKYN OG LAKSEFJORDEN, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 08.03.2012. KL.13:00-15:00 Til stede på møtet: Se vedlagte deltakerliste. Sak 1: Velkommen og presentasjon
DetaljerBilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et
Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene
DetaljerErfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerEffektkjøring og miljø
Effektkjøring og miljø Svært god kunnskap om virkninger i elver Endringene i vannstand overskrider det som skjer naturlig i ei elv Effektkjøring er alltid en tilleggsbelastning for elveøkosystemet i et
DetaljerHøringsuttalelse til søknad om etablering av Sørfjord pumpe i Tysfjord kommune
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Fauske, 15.04.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: Naturvernforbundet i Norsk Ornitologisk forening avd.
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
Detaljer