HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET

Transkript

1 ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt Revisjon Håkvikvassdraget Roger Sværd Nr HYDROLOGIRAPPORT Roger Sværd Side 1

2 Roger Sværd Side 2

3 . HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt Revisjon Håkvikvassdraget Forsidefoto: Sikt innover Beisfjordvassdraget, sett fra Beisfjordtøtta, foto Sverre Mogstad, den 5. august ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) Roger Sværd Side 3

4 Roger Sværd Side 4

5 Innhold Sammendrag... 6 Oversiktskart... 8 Problemstillinger Metode Utbyggingsplaner Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM Øvstevatn Analysepunkter i Beisfjordvassdraget Tverrdalselva inntak k Magasinkurve Vannføringskurver Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for aktuelle delfelt Skamdalsvatnet Magasinkurve Vannføringskurve Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for aktuelle delfelt Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Magasinkurve Vannføringskurve Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for delfelt VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget Tverrdalselva Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva Skamdalsvatnet Skamdalselva Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn Skamdalselva ved Bru Kompenserende tiltak ved Bru Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Nedre Skamdalselva Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn Laksetrappa Kompenserende tiltak i kulp ved Laksetrappa Lakselva etter samløp med Stublielva Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Stublielva Lakselva etter samløp med Mølnelva Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Mølnelva Referanseliste Vedlegg Roger Sværd Side 5

6 Sammendrag Den pågående revisjonssaken for Håkvikvassdraget er foranledningen for denne rapporten. Rapportserien beskriver alle hydrologiske beregninger for å: estimere normalavløp med støtte i to års målinger evaluere representative serier med støtte i to års målinger beregne virkninger i vassdragene belyse aktuelle kompenserende tiltak Det er foretatt beregninger av virkninger i følgende punkt: Tverrdalselva Skamdalsvatnet Bru 2 Nedre Skamdalsvatnet Kulp ved Laksetrappa Laksetrappa Lakselva etter samløp med Stublielva Lakselva etter samløp med Mølnelva Tverrdalselva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen ned til Skamdalen med 75 %. Restvannføringen i Tverrdalselva er altså 25 % av naturlig etter overføring. Skamdalsvatnet: I Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 7 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Bru 2: I kulp ved Bru 2 like nedenfor Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 6 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Nedre Skamdalsvatnet: I Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 3 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Laksetrappa: I kulp ved innløp til laksetrappa like nedenfor Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 2 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Det er mer enn nok vann etter utbygging til å opprettholde vannføringer i laksetrappa på nivå med dagens drift. Roger Sværd Side 6

7 Lakselva etter samløp med Stublielva Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 20 %. Restvannføringen er altså 80 % av naturlig etter overføring. Lakseva etter samløp ned Mølnelva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 17 %. Restvannføringen er altså 83 % av naturlig etter overføring. Se detaljerte tabeller for vannstand og vannføring på hvert sted. Avbøtende tiltak er beskrevet i prinsipp, dette blir gjenstand for senere detaljering i forhold til det alternativ som eventuelt gis konsesjon, og pålagte tiltak. Roger Sværd Side 7

8 Oversiktskart Håkvikvassdraget og Beisfjordvassdraget Med Tverrelva i sør NARVIK Figur 1: Oversiktskart Figur 2: Håkvikutbyggingen i dag, med hovedmagasinet Storvatnet og tunneler, pil antyder mulig ny overføringstunnel for vann fra Tverrdalselva Roger Sværd Side 8

9 Figur 3: Oversikt over målepunkter og parametre i vassdragene Figur 4: Oversikt over målepunkter og parametre på Beisfjorden Roger Sværd Side 9

10 Problemstillinger Rapportserien beskriver hydrologiske beregninger som er utført for å besvare sentrale hydrologiske problemstillinger i dette prosjektet. Disse hydrologiske beregningene er nødvendig for å kunne besvare og kvantifisere en rekke hydrologiske problemstillinger vedr revisjon av vilkår i Håkvikvassdraget, og vedr prosjekt overføring av Tverrdalelva til Håkvikdal. Problemstillingene som skal belyses iht. KU kan oppsummeres slik: Evaluering av middelavløp i aktuelle felt Evaluere beskrivende serier for alle deler av vassdragene Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vannstand og vannføring, og beskrive type og virkemåte for aktuelle kompenserende tiltak. Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vanntemperaturer Belyse slamtransport fra Storvann til Nervann, og kompenserende tiltak Belyse erosjonsforhold i Storvatnet, og kompenserende tiltak Belyse oppgrunning i Nervatnet Denne rapporten besvarer de tre første punktene over, for Beisfjordvassdraget. De neste fire punktene vil bli besvart i andre fagrapporter på basis av data i denne rapporten. Roger Sværd Side 10

11 Metode Det er brukt tradisjonell norsk metodikk som brukes innen anvendt hydrologi ved den nasjonale faginstitusjon for hydrologi i Norge, Hydrologisk Avdeling i NVE. Ansvarlig hydrolog for denne utredningen har 25 års erfaring med anvendt hydrologi, hvorav 19 år i NVE, Hydrologisk avdeling. ROUTING: Det er foretatt en simulering av vannbalansen i aktuelle innsjøer. Metodisk kalles slike beregninger for Routing. Navnet har sine røtter til engelsk faglitteratur og kan vel oversettes til norsk med ordene Transport av vann gjennom et innsjøsystem. Det er vannbalansen i et magasin som simuleres. Dette kan være et ordinært magasin eller en naturlig innsjø. De hydrologiske beregninger går ut på å finne representativt tilsig i form av en tidsserie for vannføring inn til det naturlige magasinet som simuleres. Dette vannet kan skrive seg fra eget lokalfelt eller som en sum av lokalfelt og ovenforliggende tappinger eller overføringer. Magasinets volumkurve og avløpskurve må bestemmes. På dette grunnlaget foretas en routingberegning hvor tilsigsserien transporteres gjennom innsjøen, og det skal være balanse mellom tilsig lagring og avløp. Routingberegningen simulerer at flomvann samles opp i magasinet når tilsiget inn til sjøen er større enn avløpet, og motsatt vil vannføringen fra magasinet være høyere enn tilsiget når vannstanden faller tilbake til normalsituasjonen. Det skjer normalt en demping av flommene og tørkeperioder blir utjevnet. Dette styres av volumet i magasinet og av avløpets kapasitet, begge som funksjoner av vannstanden i magasinet. Dette kalles en vannbalanseberegning. Prosessen ender opp med flere tidsserier, og seriene for vannstander og vannføringer ut av magasinene analyseres statistisk for å finne karakteristiske verdier. Forklaring av serier, og seriekoder, er vist i vedlegg 1 og 2. Vedlegg 3 og 4 viser basiskurver ved routingene. Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet har svært liten dempende effekt. Normalavløp og beskrivende serier: I dette prosjektet er det målt vannstander i to år i fire punkt. Det er tilsvarende etablert vannføringskurver i de samme punktene, disse er basert på målinger og på simuleringer med vannlinjemodell. Avløpet i måleperioden på to år er sammenlignet med det tilsvarende avløpet på målestasjonen VM Faktorene mellom normalen for og normalvannføringen i måleperioden på to år ved VM er brukt også for målefeltene for å beregne normalavløpene. Det er ikke funnet grunn til å endre på normaltallene fra NVE-Atlas, men det er funnet indikasjoner som bare kan evalueres nærmere etter flere års målinger. Indikasjonene peker mot et noe høyere avløp for to av målepunktene. Beskrivende serier er bedømt visuelt ut fra et samplott med skalert serie for aktuelle målestasjoner. Målestasjonen VM Øvstevatn er funnet å være den overlegent best beskrivende serien. Flomtap fra inntak i Tverrdalselva: Serien for slipp og overløp fra Tverrdalen er beregnet med Routing. Se Ref. 1. Addering av serier: I analysepunkter hvor det ikke foreligger vannlinjemodell eller dempende innsjøelementer er serier bare addert. Vedlegg 1 viser beregnede serier, lagret i arbeidsarkivet på Hydra2 hos NVE, bruker er xneasrsv. Roger Sværd Side 11

12 Utbyggingsplaner Figur 5: Alternativ A1 og A2. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Figur 6: Alternativ B1. Langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Roger Sværd Side 12

13 Figur 7: Alternativ B2, langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Figur 8: Alternativ C1. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 13

14 Figur 9: Alternativ C2-1. Vann fra Tverrdalen slippes direkte til Storvatnet. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Redusert vannføring i systemet oppstrøms Storvatnet. Figur 10: Alternativ C2-2. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 14

15 Figur 11: Alternativ B2, kort rør og avløp til Storelva ovf Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Dette er omsøkt alternativ. Det vises til detaljerte beskrivelser av alternativene i konsesjonssøknaden og revisjonsdokumentet. Roger Sværd Side 15

16 Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM Øvstevatn Måleperiode for Tverrdal og Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s Ett år Findata NVE, kl 11:00 til kl 11:00 m 3 /s To år Findata NVE, kl 11:00 til kl 12:00 m 3 /s For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.72 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren Måleperiode for Nedre Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s Ett år Findata NVE, kl 15:00 til kl 17:00 m 3 /s To år Findata NVE, kl 15:00 til kl 10:00 m 3 /s For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.64 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren Roger Sværd Side 16

17 Analysepunkter i Beisfjordvassdraget Figur 12: Analysepunkter i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 17

18 Tverrdalselva inntak k 620 Viser til tre tidligere rapporter vedr Tverrdalen inntak. (Ref.1) (Ref.5) (Ref.13) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Overføring av TVERRDALSELVA Vassdrag 174.2BZ, Vannfordeling ved inntak. Virkninger på vannføringsregimet i Tverrdalselva Versjon 1.1 pr 10. juni HYDROLOGIRAPPORT Nr 1/2008. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM TVERRDALSELVA 620 moh Versjon 2.1 pr 26. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1a/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, TVERRDALSELVA SETT FRA SKAMDALSVATNET 22. april NOTAT. Magasinkurve Beregning av vannbalanse ved inntak Tverrdalselva er beskrevet i Ref. 1. Vannføringskurver Foreløpige vannføringskurver for begge kulpene er beskrevet i Ref. 5. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurver med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 5. Det er kjørt vannlinjemodellen HEC-RAS v. 4.0 for profilert strekning, og det er gjort et forsøk på å beregne vannføringskurver på denne måten. Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Vi har få vannføringsmålinger til bruk ved kalibrering av modellen, og elva har en svært uryddig topografi. Best samsvar med foreløpig kurve ble oppnådd ved øvre kulp. Vannstand, kote Øvre kulp Tverrdalselva Vf-kurve Beregnet vfkurve Vannføring, m3/s Figur 13: Vannføringskurver i Tverrdalselva, øvre kulp. Roger Sværd Side 18

19 Nedre kulp Tverrdalselva Vannstand, kote Beregnet Vf-kurve Vf-kurve Vannføring, m3/s Figur 14: Vannføringskurver i Tverrdalselva, nedre kulp. Vi ser at de røde modellkurvene er rimelig i samsvar med foreløpig oppsatte manuelle blå kurver, opp til en vannføring på 3-4 m 3 /s. De modellberegnede kurvene gir vesentlig mer vann og betydelig større flommer, og det er ikke samsvar mellom verken middelvannføringen eller flommene i øvre og nedre kulp. Kulpene ligger så nært hverandre at den ene er fasit for den andre. Dette samsvaret er til stede ved bruk av de foreløpige kurvene. Konklusjonene er at det må måles flere vannføringsmålinger, særlig under flom, for å øke sikkerheten i estimatene. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar Det har vært en profilforandring i måleperioden, og denne kan relateres til vårflommen i den 17. mai var det en meget stor flom i dette området, og målingene ved Tverrdalsinntaket tyder på at det var en stor oppstuvning på grunn av ismasser i elva i øvre kulp under kulminasjonen. Den oppmålte sammenheng mellom vannstander i kulpene, se Ref. 5 var ikke til stede under første måling av vannstander etter vårflommen. Vi vet ikke om det har vært en profilforandring ved bare en, eller i begge kulpene. Dette kan bare evalueres ved ny oppmåling og profilering av elva. Målingene fortsetter på stedet og dette vil bli fulgt opp. På grunn av det overnevnte er det nødvendig å se på dataene fra dette målestedet systematisk i forhold til kurver og perioder. Det er beregnet normaler for perioden før profilforandringen, med begge kurvesettene for vannføring, og det er beregnet normaler for hele måleperioden. Roger Sværd Side 19

20 Beregningene er vist i tabellen her: Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 1 år Øvre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år Nedre NORDKRAFT foreløpig 1 år Nedre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år Snitt NORDKRAFT 1 år Snitt HYDRATEAM 1 år Norm Fra NVE-Atlas Det var liten forskjell i middelvannføringen mellom de to kulpene basert på de foreløpige kurvene lages hos NORDKRAFT, og tilsvarende en relativt stor forskjell på kurvene fra HYDRATEAM. Etter et års målinger konkluderte vi med at avløpet fra Tverrdalen muligens kan være noe høyere enn normalen fra NVE-Atlas, men tallene fra feltmålingene ble vurdert å ha for stor usikkerhet. Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 2 år Øvre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år Nedre NORDKRAFT foreløpig 2 år Nedre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år Snitt NORDKRAFT 2 år Snitt HYDRATEAM 2 år Norm Fra NVE-Atlas Etter to års målinger har vi nye tall, og fortsatt stor usikkerhet i vf-kurver og på grunn av den omtalte profilforandringen. Det er nå storforskjell i middelvannføring mellom de to kulpene basert på begge kurvesett. Forklaringen på ulike tall via NORDKRAFT-kurvene er at isreduksjonene ikke er mulig å estimere sikrere. Spriket ved HYDRATEAM-kurvene skuldes både svært ulike kurver, og isreduksjonen. Tallene indikerer at normalavløpet kan være større enn tallene fra NVE-Atlas, men usikkerhetene er fortsatt store. Vi konkluderer med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Vi kan også konkludere med at den gamle avløpsnormalen for , som var vesentlig lavere enn siste normal, må være signifikant feil. Roger Sværd Side 20

21 Målestasjonene i vassdraget drives videre inntil vi har avklart situasjonen. Tilsigsserie Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved inntak Tverrdalen. Det er ikke testet kombinasjoner av serier for dette stedet. Målestasjon Merknad Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer Rauvatn Kontinental serie, god samvariasjon Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon, men noe tidligere start på vårsmelting Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort Øvrevatn i Salangselv God samvariasjon, men feltet er vesentlig større Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. VM ble valgt som beskrivende serie ved de første beregningene i saken i 2008, se Ref. 1. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet noe bedre en serien vi valgte og antok var mest representativ i Vi velger likevel ikke å endre dette nå. For det første fordi vi har en del usikkerheter ved målingene, og for den andre har vi utført beregninger av vannbalansen ved inntaket Jfr Ref. 1, disse beregningene må uansett revideres på et senere tidspunkt når målingene gir sikrere resultater. Brukt tilsigsserie i beregningene ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Sumserie for restvann til Skamdalen har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s, som utgjør 25 % av feltets normalavløp. Se Ref. 1. Roger Sværd Side 21

22 Figur 15: Målt og beskrivende vannføringsserie for Tverrdalselva til inntak. Tilsigsserie for aktuelle delfelt Restfeltet nedstrøms inntaket og frem til utløpet i Skamdalsvatnet beskrives med samme serie. Roger Sværd Side 22

23 Skamdalsvatnet Viser til to tidligere rapporter vedr Skamdalsvatnet. Ref. 15 er en bildesamling fra et parti noe nedenfor Skamdalsvatnet. (Ref.6) (Ref.12) (Ref.15) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM SKAMDALSVATN Versjon 2.1 pr 27. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1b/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, UTLØPSOS SKAMDALSVATNET 21. april NOTAT. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, SKAMDALSELVA ved Bru august NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km Salpunkt kote Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 6. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 6. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Modellkonstruert kurve og foreløpig kurve fra NORDKRAFT ble praktisk talt identiske. Roger Sværd Side 23

24 183 Skamdalsvatn Vf-kurve Nordkraft HEC Figur 16: Vannføringkurver for utløp Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år NORDKRAFT foreløpig 2 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år Norm Fra NVE-Atlas Vi konkluderer med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Roger Sværd Side 24

25 Tilsigsserie Tilsigsserie for Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Nihkevaggi 100% Skamdalsbotn 60% % lok Skamdalsv 40% % % Sum øst Sum total Skamdalsvatn (0.97)x just (v.120) Sumserie for Skamdalsvatn, før overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Etter overføring av Tverrelva: FELT ETTER Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Sum øst uendret Sum total til Skamdalsvatn (0.97)x just Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved utløp Skamdalsvatnet. Det er også testet kombinasjonen av serier for dette stedet, nevnt over. Målestasjon Merknad Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer Rauvatn Kontinental serie, brukbar samvariasjon Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort Øvrevatn i Salangselv Meget god samvariasjon, selv om feltet er vesentlig større Roger Sværd Side 25

26 Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet meget bra og vesentlig bedre en serien vi tidligere har satt sammen. Figur 17: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Skamdalsvatn. Det ut fra dette besluttet å beskrive feltet med en ren skalering av VM Øvstevatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Tilsigsserie for naturlig vassdrag etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Roger Sværd Side 26

27 Tilsigsserie for aktuelle delfelt Det er ingen aktuelle delfelt oppstrøms utløpet av Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 27

28 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Viser til to tidligere rapporter vedr Nedre Skamdalsvatnet. (Ref.7) (Ref.14) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM NEDRE SKAMDALSVATN Versjon 2.0 pr 27. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1c/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, NEDRE SKAMDALSVATNET og ved laksetrappa 9. august NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km Salpunkt kote Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 7. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 7. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Det ble prøvd å variere Manningtallet (friksjonen) etter vegetasjonen i venstre løp. Likevel var det vanskelig å kalibrere modellen tilfredsstillende på alle vannføringer. Kurven ble enten meget bra på lavere vannføringer, eller på høye vannføringer. Det er derfor lagt til grunn en midlere variant av kurven, hvor avviket fordeles mellom lave og høye målinger. Som det fremgår av figuren hvor foreløpig og vannlinjebasert kurve er sammenlignet så er kurvene svært like på store deler av vannføringsspekteret, det er et moderat avvik på høye flommer. Modellberegnet vannføringskurve fra HYDRATEAM er lagt til grunn. Roger Sværd Side 28

29 Nedre Skamdalsvatn Konstruert vf-kurve HEC Figur 18: Vannføringskurver for utløp Nedre Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 21. oktober 2008 til 7. desember Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år NORDKRAFT foreløpig 2 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år Norm Fra NVE-Atlas Vi har gjennom to års målinger en indikasjon på at avløpet kan være et sted mellom 10 og 15 % høyere enn normalen fra NVE-Atlas. Med flere års målinger vil dette tallet endres noe, og ha redusert usikkerhet. Målingene pågår fortsatt inntil konsesjonssøknaden er avgjort, eventuelt fram til prosjektering starter. Vi konkluderer derfor på det nåværende tidspunkt med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Roger Sværd Side 29

30 Tilsigsserie Tilsigsserie for Nedre Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Nedre Skamdalsv lok 40% % % Sum til nedre Sk.vatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen Sumserie for Skamdalsvatn etter oppsettet i tabellen ble utsatt i påvente av målingene ved Nedre Skamdalsvatn. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Serien kan lages enklere, se senere. Etter overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Sum til nedre Skamdalsvatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen % Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, lages som beskrevet i tabellen. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Lokalfeltet mellom Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet beskrives med en skalering av VM Beskrivende serie for tilsiget ved utløp Skamdalsvatnet er ikke funnet ved å evaluere flere serier mot målt. Ut fra erfaringen ved Skamdlasvatnet hvor VM viste seg å være en meget god beskrivende serie er denne også valgt for Nedre Skamdalsvatn. Se figur hvor denne serien er sammenlignet med målt serie i Nedre Skamdalsvatn Roger Sværd Side 30

31 Figur 19: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Nedre Skamdalsvatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Tilsigsserie for vassdraget etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Roger Sværd Side 31

32 Tilsigsserie for delfelt Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Stublielva inkluderes restfeltet ned til samløpet, og sumfeltet beskrives med en skalert versjon av VM det samme grunnlaget brukes for å beskrive Stublielva før samløp med Skamdalselva. Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Mølnelva beskrives restfeltet ned til samløp, inkludert Mølnelva, med en skalert versjon av VM Dette begrunnes i at VM har vist seg som den mest representative serien i alle tre målepunktene i vassdraget, i Tverrelva på kote 620, i Skamdalsvatnet og i Nedre Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 32

33 VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget Figur 20: Berørt strekning i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 33

34 REDUSERTE VANNSTANDER STREKNING MED REDUSERT VANNFØRING Figur 21: Strekning med endrede hydrologiske forhold. Roger Sværd Side 34

35 Tverrdalselva Alle virkninger i Tverrdalelva er beskrevet i Ref. 1, som omhandler vannbalanse ved Inntak Tverrelva etter overføring, det vises til denne. Alle tallverdier i tabellen her er fra seriene som ble laget i den sammenheng. Brukt tilsigsserie til inntaket har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s. Serie for restvannføring nedenfor inntaket har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s. TVERRDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % vannføring ndf inntak (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom Normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal TVERRDALSELVA v Inntak på kote 620. Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 75 %. Store flommer reduseres tilsvarende overføringskapasiteten mot Håkvikdalen. Små flomvannføringer reduseres noe mindre. Lavvannføringene endres svært lite like nedstrøms inntakskonstruksjonen i Tverrelva. Absolutt minstevannføring viser en økning, som skyldes effekten av at et lite vannvolum innenfor inntaksdammen vi regulere, eller dempe ut, svært lave vannføringer. Denne effekten velger vi å se bort fra i analysepunktene nedover i vassdraget. 5 % persentilene for 1., 2. og 4. kvartal endrer seg også svært lite, bare persentilen for 3. kvartal endrer seg signifikant, denne effekten belyses derfor også for de andre analysepunktene. snitt Roger Sværd Side 35

36 Figur 22: Prinsippskisse av inntakskonstruksjon i Tverrelva på kote Inntaket i Tverrdalen skal utformes slik at overføring til Håkvikdalen opphører nå vannføringene i vassdraget underskrider ca 200 l/s. I tillegg skal det bygges ei slippluke for bruk under ekstraordinære forhold slik at de ekstreme lavvannføringene i vassdraget ikke endres. Overføringen mot Håkvikdal vil også normalt være ute av drift i perioden ca medio november og til start vårflom, ca 5 måneder hver vinter. Inntakskonstruksjonen har to terskler, en smal og lavt plassert terskel mot Håkvikdal, og en bred og høyt plassert terskel for flommer ned til Skamdalsvatn. Gjennom dammen skal det plasseres et slipprør, og ei luke som kan manøvreres i ekstreme tørrår. Se Ref.1 Roger Sværd Side 36

37 Figur 23: Tverrdalselva, redusert vannføring i et tørrår, Figur 24: Tverrdalselva, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 37

38 Figur 25: Tverrdalselva, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 38

39 Bilder Figur 26: Tverrelva ned til Skamdalsvatnet med vannføringer hhv 0.56, 4.7, og 8.8 m 3 /s. Roger Sværd Side 39

40 Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva Når overført vann fra Tverrdalen overføres til Håkvikdalen reduseres normalvannføringen ned til Skamdalsvatnet med 75 %. Dette vil redusere elvens eroderende evne noe. Restvannføringen ned mot Skamdalen vil bestå av to regimer, slippet gjennom et rør gjennom dammen, og sporadiske overløp over flomløpet mot Skamdalen. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Kompenserende tiltak er her tatt inn i beregningene av vannbalansen ved inntaket. To hovedprinsipper er lagt til grunn. Det settes inn et slipprør i dammen med inntakskote under terskelen mot Håkvikdal, dette røret skal alltid være vannførende. Vannføringene gjennom røret vil variere mellom 100 og 180 l/s, gjennomsnittlig 154 l/s. Se figur 10 i Ref. 1. Tersklene mot Håkvikdal og Skamdal utformes slik at maksimal kapasitet mot Håkvikdal blir ca 5 m 3 /s, vannføringer større en dette skal gå til flomløpet mot Skamdal. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Vannføringsregimet mot Skamdalen er vist i figur 8 i Ref. 1. Dette planlegges og dimensjoneres mer nøyaktig i en detaljplanfase dersom dette blir aktuelt med et alternativt slippregime her. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 40

41 Skamdalsvatnet SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Flomvannstandene reduseres med 4-22 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 13 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 11 cm. Roger Sværd Side 41

42 Vannstander Figur 27: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, Figur 28: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, Roger Sværd Side 42

43 Figur 29: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, Roger Sværd Side 43

44 Skamdalselva Ved utløp Skamdalsvatnet: SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni Normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Utløp SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 26 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt Roger Sværd Side 44

45 Bilder Figur 30: Utløpet av Skamdalsvatn, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og m 3 /s. vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 45

46 Bilder Figur 31: Skamdalselva ndf Bru 1 like ndf utløp Skamdalsvat, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og m 3 /s.. Roger Sværd Side 46

47 Vannføringer Figur 32: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Figur 33: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 47

48 Figur 34: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 48

49 Vannføringer i fiskesesongen Figur 35: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 49

50 Figur 36: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 50

51 Figur 37: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 51

52 Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommvannstander vil bli redusert med cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 13 cm. Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Skamdalsvatnet, og eventuell ombygging av elvekanalen til forbi Bru 1. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 52

53 Skamdalselva ved Bru 2 Dette stedet ligger like nedenfor Skamdalsvatnet. Bare et lite restfelt kommer til. Vannstander ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 5 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-16 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 9 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 53

54 Vannføringer ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Skamdalsalve ved Bru 2 Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 25 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt Roger Sværd Side 54

55 Bilder Figur 38: Skamdalselva, kulp ved ved Bru 2, sikt medstrøms i kulp ved brua. Vannføringer hhv 2.2, 8 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 55

56 Bilder Figur 39: Skamdalselva, kulp ved Bru 2, sikt medstrøms fra brua. Vannføringer hhv 2.2, 11 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 56

57 Kompenserende tiltak ved Bru 2 Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet og til Bru 2 bli redusert med 29 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 8-16 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 9 cm. Normalvannstanden reduseres med 5 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av kulpen like nedenfor Bru 2. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 5-10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 57

58 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Nedre SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 3 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-11 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 5 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 3 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 58

59 Vannstander Figur 40: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, Figur 41: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, Roger Sværd Side 59

60 Figur 42: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, Roger Sværd Side 60

61 Bilder Figur 43: Utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt rett på bestemmende profil. Vannføringer hhv 2.9, 8.9, og 36 m 3 /s. Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 61

62 Nedre Skamdalselva Ved utløp Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet): Nedre SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Utløp NEDRE SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 25 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 23 %. Store flommer reduseres lite. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 25 %. snitt Roger Sværd Side 62

63 Bilder Figur 44: Foss rett nedstrøms utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt motstrøms fra Bru 3. Vannføringer hhv 3, 14.3, og 36 m 3 /s. Roger Sværd Side 63

64 Vannføringer Figur 45: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Figur 46: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 64

65 Figur 47: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 65

66 Vannføringer i fiskesesongen Figur 48: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 66

67 Figur 49: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 67

68 Figur 50: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 68

69 Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Nedre Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 7-11 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 5 cm. Normalvannstanden reduseres med 3 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Nedre Skamdalsvatnet. Dette kan tenkes utført som en lav terskel i venstre løp, og utlegging av stor blokkstein i høyre løp. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 69

70 Laksetrappa Viser til Ref. 7 som omhandler målinger og beregninger av vannføring gjennom laksetrappa. Vannstander i kulp ved innløp laksetrappa: SKAMDALSELVA V Laksetrappa ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 2 cm. Flomvannstandene reduseres med 1-7 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 6 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 8 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 6 cm. Figursettene i dette kapittel viser at det er nok vann til å drifte laksetrappa som i dag etter utbygging. Figurene for vannføringen i laksetrappa viser at trappa mottar litt mindre vann etter utbygging. Dette skyldes at vannstanden i kulpen foran innløpet til trappa uten tiltak reduseres litt (se tabell over), og at det er brukt en fast vannføringskurve for trappa, se Ref. 7. Under drift av trappa kompenseres dette vanntapet med litt større innløpsåpning, og eventuelle tiltak i bestemmende profil på fossenakken vil gjøre at vannstandene i kulpen kan kompenseres tilbake til nivået før ytbygging. Roger Sværd Side 70