HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET"

Transkript

1 ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt Revisjon Håkvikvassdraget Roger Sværd Nr HYDROLOGIRAPPORT Roger Sværd Side 1

2 Roger Sværd Side 2

3 . HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt Revisjon Håkvikvassdraget Forsidefoto: Sikt innover Beisfjordvassdraget, sett fra Beisfjordtøtta, foto Sverre Mogstad, den 5. august ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) Roger Sværd Side 3

4 Roger Sværd Side 4

5 Innhold Sammendrag... 6 Oversiktskart... 8 Problemstillinger Metode Utbyggingsplaner Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM Øvstevatn Analysepunkter i Beisfjordvassdraget Tverrdalselva inntak k Magasinkurve Vannføringskurver Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for aktuelle delfelt Skamdalsvatnet Magasinkurve Vannføringskurve Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for aktuelle delfelt Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Magasinkurve Vannføringskurve Normalavløp Tilsigsserie Tilsigsserie for delfelt VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget Tverrdalselva Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva Skamdalsvatnet Skamdalselva Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn Skamdalselva ved Bru Kompenserende tiltak ved Bru Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Nedre Skamdalselva Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn Laksetrappa Kompenserende tiltak i kulp ved Laksetrappa Lakselva etter samløp med Stublielva Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Stublielva Lakselva etter samløp med Mølnelva Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Mølnelva Referanseliste Vedlegg Roger Sværd Side 5

6 Sammendrag Den pågående revisjonssaken for Håkvikvassdraget er foranledningen for denne rapporten. Rapportserien beskriver alle hydrologiske beregninger for å: estimere normalavløp med støtte i to års målinger evaluere representative serier med støtte i to års målinger beregne virkninger i vassdragene belyse aktuelle kompenserende tiltak Det er foretatt beregninger av virkninger i følgende punkt: Tverrdalselva Skamdalsvatnet Bru 2 Nedre Skamdalsvatnet Kulp ved Laksetrappa Laksetrappa Lakselva etter samløp med Stublielva Lakselva etter samløp med Mølnelva Tverrdalselva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen ned til Skamdalen med 75 %. Restvannføringen i Tverrdalselva er altså 25 % av naturlig etter overføring. Skamdalsvatnet: I Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 7 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Bru 2: I kulp ved Bru 2 like nedenfor Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 6 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Nedre Skamdalsvatnet: I Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 3 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Laksetrappa: I kulp ved innløp til laksetrappa like nedenfor Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 2 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Det er mer enn nok vann etter utbygging til å opprettholde vannføringer i laksetrappa på nivå med dagens drift. Roger Sværd Side 6

7 Lakselva etter samløp med Stublielva Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 20 %. Restvannføringen er altså 80 % av naturlig etter overføring. Lakseva etter samløp ned Mølnelva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 17 %. Restvannføringen er altså 83 % av naturlig etter overføring. Se detaljerte tabeller for vannstand og vannføring på hvert sted. Avbøtende tiltak er beskrevet i prinsipp, dette blir gjenstand for senere detaljering i forhold til det alternativ som eventuelt gis konsesjon, og pålagte tiltak. Roger Sværd Side 7

8 Oversiktskart Håkvikvassdraget og Beisfjordvassdraget Med Tverrelva i sør NARVIK Figur 1: Oversiktskart Figur 2: Håkvikutbyggingen i dag, med hovedmagasinet Storvatnet og tunneler, pil antyder mulig ny overføringstunnel for vann fra Tverrdalselva Roger Sværd Side 8

9 Figur 3: Oversikt over målepunkter og parametre i vassdragene Figur 4: Oversikt over målepunkter og parametre på Beisfjorden Roger Sværd Side 9

10 Problemstillinger Rapportserien beskriver hydrologiske beregninger som er utført for å besvare sentrale hydrologiske problemstillinger i dette prosjektet. Disse hydrologiske beregningene er nødvendig for å kunne besvare og kvantifisere en rekke hydrologiske problemstillinger vedr revisjon av vilkår i Håkvikvassdraget, og vedr prosjekt overføring av Tverrdalelva til Håkvikdal. Problemstillingene som skal belyses iht. KU kan oppsummeres slik: Evaluering av middelavløp i aktuelle felt Evaluere beskrivende serier for alle deler av vassdragene Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vannstand og vannføring, og beskrive type og virkemåte for aktuelle kompenserende tiltak. Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vanntemperaturer Belyse slamtransport fra Storvann til Nervann, og kompenserende tiltak Belyse erosjonsforhold i Storvatnet, og kompenserende tiltak Belyse oppgrunning i Nervatnet Denne rapporten besvarer de tre første punktene over, for Beisfjordvassdraget. De neste fire punktene vil bli besvart i andre fagrapporter på basis av data i denne rapporten. Roger Sværd Side 10

11 Metode Det er brukt tradisjonell norsk metodikk som brukes innen anvendt hydrologi ved den nasjonale faginstitusjon for hydrologi i Norge, Hydrologisk Avdeling i NVE. Ansvarlig hydrolog for denne utredningen har 25 års erfaring med anvendt hydrologi, hvorav 19 år i NVE, Hydrologisk avdeling. ROUTING: Det er foretatt en simulering av vannbalansen i aktuelle innsjøer. Metodisk kalles slike beregninger for Routing. Navnet har sine røtter til engelsk faglitteratur og kan vel oversettes til norsk med ordene Transport av vann gjennom et innsjøsystem. Det er vannbalansen i et magasin som simuleres. Dette kan være et ordinært magasin eller en naturlig innsjø. De hydrologiske beregninger går ut på å finne representativt tilsig i form av en tidsserie for vannføring inn til det naturlige magasinet som simuleres. Dette vannet kan skrive seg fra eget lokalfelt eller som en sum av lokalfelt og ovenforliggende tappinger eller overføringer. Magasinets volumkurve og avløpskurve må bestemmes. På dette grunnlaget foretas en routingberegning hvor tilsigsserien transporteres gjennom innsjøen, og det skal være balanse mellom tilsig lagring og avløp. Routingberegningen simulerer at flomvann samles opp i magasinet når tilsiget inn til sjøen er større enn avløpet, og motsatt vil vannføringen fra magasinet være høyere enn tilsiget når vannstanden faller tilbake til normalsituasjonen. Det skjer normalt en demping av flommene og tørkeperioder blir utjevnet. Dette styres av volumet i magasinet og av avløpets kapasitet, begge som funksjoner av vannstanden i magasinet. Dette kalles en vannbalanseberegning. Prosessen ender opp med flere tidsserier, og seriene for vannstander og vannføringer ut av magasinene analyseres statistisk for å finne karakteristiske verdier. Forklaring av serier, og seriekoder, er vist i vedlegg 1 og 2. Vedlegg 3 og 4 viser basiskurver ved routingene. Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet har svært liten dempende effekt. Normalavløp og beskrivende serier: I dette prosjektet er det målt vannstander i to år i fire punkt. Det er tilsvarende etablert vannføringskurver i de samme punktene, disse er basert på målinger og på simuleringer med vannlinjemodell. Avløpet i måleperioden på to år er sammenlignet med det tilsvarende avløpet på målestasjonen VM Faktorene mellom normalen for og normalvannføringen i måleperioden på to år ved VM er brukt også for målefeltene for å beregne normalavløpene. Det er ikke funnet grunn til å endre på normaltallene fra NVE-Atlas, men det er funnet indikasjoner som bare kan evalueres nærmere etter flere års målinger. Indikasjonene peker mot et noe høyere avløp for to av målepunktene. Beskrivende serier er bedømt visuelt ut fra et samplott med skalert serie for aktuelle målestasjoner. Målestasjonen VM Øvstevatn er funnet å være den overlegent best beskrivende serien. Flomtap fra inntak i Tverrdalselva: Serien for slipp og overløp fra Tverrdalen er beregnet med Routing. Se Ref. 1. Addering av serier: I analysepunkter hvor det ikke foreligger vannlinjemodell eller dempende innsjøelementer er serier bare addert. Vedlegg 1 viser beregnede serier, lagret i arbeidsarkivet på Hydra2 hos NVE, bruker er xneasrsv. Roger Sværd Side 11

12 Utbyggingsplaner Figur 5: Alternativ A1 og A2. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Figur 6: Alternativ B1. Langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Roger Sværd Side 12

13 Figur 7: Alternativ B2, langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Figur 8: Alternativ C1. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 13

14 Figur 9: Alternativ C2-1. Vann fra Tverrdalen slippes direkte til Storvatnet. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Redusert vannføring i systemet oppstrøms Storvatnet. Figur 10: Alternativ C2-2. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 14

15 Figur 11: Alternativ B2, kort rør og avløp til Storelva ovf Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Dette er omsøkt alternativ. Det vises til detaljerte beskrivelser av alternativene i konsesjonssøknaden og revisjonsdokumentet. Roger Sværd Side 15

16 Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM Øvstevatn Måleperiode for Tverrdal og Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s Ett år Findata NVE, kl 11:00 til kl 11:00 m 3 /s To år Findata NVE, kl 11:00 til kl 12:00 m 3 /s For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.72 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren Måleperiode for Nedre Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s Ett år Findata NVE, kl 15:00 til kl 17:00 m 3 /s To år Findata NVE, kl 15:00 til kl 10:00 m 3 /s For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.64 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren Roger Sværd Side 16

17 Analysepunkter i Beisfjordvassdraget Figur 12: Analysepunkter i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 17

18 Tverrdalselva inntak k 620 Viser til tre tidligere rapporter vedr Tverrdalen inntak. (Ref.1) (Ref.5) (Ref.13) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Overføring av TVERRDALSELVA Vassdrag 174.2BZ, Vannfordeling ved inntak. Virkninger på vannføringsregimet i Tverrdalselva Versjon 1.1 pr 10. juni HYDROLOGIRAPPORT Nr 1/2008. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM TVERRDALSELVA 620 moh Versjon 2.1 pr 26. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1a/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, TVERRDALSELVA SETT FRA SKAMDALSVATNET 22. april NOTAT. Magasinkurve Beregning av vannbalanse ved inntak Tverrdalselva er beskrevet i Ref. 1. Vannføringskurver Foreløpige vannføringskurver for begge kulpene er beskrevet i Ref. 5. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurver med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 5. Det er kjørt vannlinjemodellen HEC-RAS v. 4.0 for profilert strekning, og det er gjort et forsøk på å beregne vannføringskurver på denne måten. Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Vi har få vannføringsmålinger til bruk ved kalibrering av modellen, og elva har en svært uryddig topografi. Best samsvar med foreløpig kurve ble oppnådd ved øvre kulp. Vannstand, kote Øvre kulp Tverrdalselva Vf-kurve Beregnet vfkurve Vannføring, m3/s Figur 13: Vannføringskurver i Tverrdalselva, øvre kulp. Roger Sværd Side 18

19 Nedre kulp Tverrdalselva Vannstand, kote Beregnet Vf-kurve Vf-kurve Vannføring, m3/s Figur 14: Vannføringskurver i Tverrdalselva, nedre kulp. Vi ser at de røde modellkurvene er rimelig i samsvar med foreløpig oppsatte manuelle blå kurver, opp til en vannføring på 3-4 m 3 /s. De modellberegnede kurvene gir vesentlig mer vann og betydelig større flommer, og det er ikke samsvar mellom verken middelvannføringen eller flommene i øvre og nedre kulp. Kulpene ligger så nært hverandre at den ene er fasit for den andre. Dette samsvaret er til stede ved bruk av de foreløpige kurvene. Konklusjonene er at det må måles flere vannføringsmålinger, særlig under flom, for å øke sikkerheten i estimatene. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar Det har vært en profilforandring i måleperioden, og denne kan relateres til vårflommen i den 17. mai var det en meget stor flom i dette området, og målingene ved Tverrdalsinntaket tyder på at det var en stor oppstuvning på grunn av ismasser i elva i øvre kulp under kulminasjonen. Den oppmålte sammenheng mellom vannstander i kulpene, se Ref. 5 var ikke til stede under første måling av vannstander etter vårflommen. Vi vet ikke om det har vært en profilforandring ved bare en, eller i begge kulpene. Dette kan bare evalueres ved ny oppmåling og profilering av elva. Målingene fortsetter på stedet og dette vil bli fulgt opp. På grunn av det overnevnte er det nødvendig å se på dataene fra dette målestedet systematisk i forhold til kurver og perioder. Det er beregnet normaler for perioden før profilforandringen, med begge kurvesettene for vannføring, og det er beregnet normaler for hele måleperioden. Roger Sværd Side 19

20 Beregningene er vist i tabellen her: Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 1 år Øvre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år Nedre NORDKRAFT foreløpig 1 år Nedre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år Snitt NORDKRAFT 1 år Snitt HYDRATEAM 1 år Norm Fra NVE-Atlas Det var liten forskjell i middelvannføringen mellom de to kulpene basert på de foreløpige kurvene lages hos NORDKRAFT, og tilsvarende en relativt stor forskjell på kurvene fra HYDRATEAM. Etter et års målinger konkluderte vi med at avløpet fra Tverrdalen muligens kan være noe høyere enn normalen fra NVE-Atlas, men tallene fra feltmålingene ble vurdert å ha for stor usikkerhet. Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 2 år Øvre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år Nedre NORDKRAFT foreløpig 2 år Nedre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år Snitt NORDKRAFT 2 år Snitt HYDRATEAM 2 år Norm Fra NVE-Atlas Etter to års målinger har vi nye tall, og fortsatt stor usikkerhet i vf-kurver og på grunn av den omtalte profilforandringen. Det er nå storforskjell i middelvannføring mellom de to kulpene basert på begge kurvesett. Forklaringen på ulike tall via NORDKRAFT-kurvene er at isreduksjonene ikke er mulig å estimere sikrere. Spriket ved HYDRATEAM-kurvene skuldes både svært ulike kurver, og isreduksjonen. Tallene indikerer at normalavløpet kan være større enn tallene fra NVE-Atlas, men usikkerhetene er fortsatt store. Vi konkluderer med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Vi kan også konkludere med at den gamle avløpsnormalen for , som var vesentlig lavere enn siste normal, må være signifikant feil. Roger Sværd Side 20

21 Målestasjonene i vassdraget drives videre inntil vi har avklart situasjonen. Tilsigsserie Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved inntak Tverrdalen. Det er ikke testet kombinasjoner av serier for dette stedet. Målestasjon Merknad Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer Rauvatn Kontinental serie, god samvariasjon Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon, men noe tidligere start på vårsmelting Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort Øvrevatn i Salangselv God samvariasjon, men feltet er vesentlig større Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. VM ble valgt som beskrivende serie ved de første beregningene i saken i 2008, se Ref. 1. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet noe bedre en serien vi valgte og antok var mest representativ i Vi velger likevel ikke å endre dette nå. For det første fordi vi har en del usikkerheter ved målingene, og for den andre har vi utført beregninger av vannbalansen ved inntaket Jfr Ref. 1, disse beregningene må uansett revideres på et senere tidspunkt når målingene gir sikrere resultater. Brukt tilsigsserie i beregningene ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Sumserie for restvann til Skamdalen har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s, som utgjør 25 % av feltets normalavløp. Se Ref. 1. Roger Sværd Side 21

22 Figur 15: Målt og beskrivende vannføringsserie for Tverrdalselva til inntak. Tilsigsserie for aktuelle delfelt Restfeltet nedstrøms inntaket og frem til utløpet i Skamdalsvatnet beskrives med samme serie. Roger Sværd Side 22

23 Skamdalsvatnet Viser til to tidligere rapporter vedr Skamdalsvatnet. Ref. 15 er en bildesamling fra et parti noe nedenfor Skamdalsvatnet. (Ref.6) (Ref.12) (Ref.15) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM SKAMDALSVATN Versjon 2.1 pr 27. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1b/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, UTLØPSOS SKAMDALSVATNET 21. april NOTAT. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, SKAMDALSELVA ved Bru august NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km Salpunkt kote Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 6. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 6. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Modellkonstruert kurve og foreløpig kurve fra NORDKRAFT ble praktisk talt identiske. Roger Sværd Side 23

24 183 Skamdalsvatn Vf-kurve Nordkraft HEC Figur 16: Vannføringkurver for utløp Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år NORDKRAFT foreløpig 2 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år Norm Fra NVE-Atlas Vi konkluderer med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Roger Sværd Side 24

25 Tilsigsserie Tilsigsserie for Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Nihkevaggi 100% Skamdalsbotn 60% % lok Skamdalsv 40% % % Sum øst Sum total Skamdalsvatn (0.97)x just (v.120) Sumserie for Skamdalsvatn, før overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Etter overføring av Tverrelva: FELT ETTER Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Sum øst uendret Sum total til Skamdalsvatn (0.97)x just Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved utløp Skamdalsvatnet. Det er også testet kombinasjonen av serier for dette stedet, nevnt over. Målestasjon Merknad Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer Rauvatn Kontinental serie, brukbar samvariasjon Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort Øvrevatn i Salangselv Meget god samvariasjon, selv om feltet er vesentlig større Roger Sværd Side 25

26 Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet meget bra og vesentlig bedre en serien vi tidligere har satt sammen. Figur 17: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Skamdalsvatn. Det ut fra dette besluttet å beskrive feltet med en ren skalering av VM Øvstevatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Tilsigsserie for naturlig vassdrag etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Roger Sværd Side 26

27 Tilsigsserie for aktuelle delfelt Det er ingen aktuelle delfelt oppstrøms utløpet av Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 27

28 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Viser til to tidligere rapporter vedr Nedre Skamdalsvatnet. (Ref.7) (Ref.14) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM NEDRE SKAMDALSVATN Versjon 2.0 pr 27. juli HYDROLOGIRAPPORT Nr 1c/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, NEDRE SKAMDALSVATNET og ved laksetrappa 9. august NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km Salpunkt kote Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 7. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 7. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Det ble prøvd å variere Manningtallet (friksjonen) etter vegetasjonen i venstre løp. Likevel var det vanskelig å kalibrere modellen tilfredsstillende på alle vannføringer. Kurven ble enten meget bra på lavere vannføringer, eller på høye vannføringer. Det er derfor lagt til grunn en midlere variant av kurven, hvor avviket fordeles mellom lave og høye målinger. Som det fremgår av figuren hvor foreløpig og vannlinjebasert kurve er sammenlignet så er kurvene svært like på store deler av vannføringsspekteret, det er et moderat avvik på høye flommer. Modellberegnet vannføringskurve fra HYDRATEAM er lagt til grunn. Roger Sværd Side 28

29 Nedre Skamdalsvatn Konstruert vf-kurve HEC Figur 18: Vannføringskurver for utløp Nedre Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 21. oktober 2008 til 7. desember Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år NORDKRAFT foreløpig 2 år HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år Norm Fra NVE-Atlas Vi har gjennom to års målinger en indikasjon på at avløpet kan være et sted mellom 10 og 15 % høyere enn normalen fra NVE-Atlas. Med flere års målinger vil dette tallet endres noe, og ha redusert usikkerhet. Målingene pågår fortsatt inntil konsesjonssøknaden er avgjort, eventuelt fram til prosjektering starter. Vi konkluderer derfor på det nåværende tidspunkt med at normalavløpet for er som oppgitt i NVE-Atlas, m 3 /s. Roger Sværd Side 29

30 Tilsigsserie Tilsigsserie for Nedre Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Nedre Skamdalsv lok 40% % % Sum til nedre Sk.vatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen Sumserie for Skamdalsvatn etter oppsettet i tabellen ble utsatt i påvente av målingene ved Nedre Skamdalsvatn. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Serien kan lages enklere, se senere. Etter overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER Sum til nedre Skamdalsvatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen % Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, lages som beskrevet i tabellen. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Lokalfeltet mellom Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet beskrives med en skalering av VM Beskrivende serie for tilsiget ved utløp Skamdalsvatnet er ikke funnet ved å evaluere flere serier mot målt. Ut fra erfaringen ved Skamdlasvatnet hvor VM viste seg å være en meget god beskrivende serie er denne også valgt for Nedre Skamdalsvatn. Se figur hvor denne serien er sammenlignet med målt serie i Nedre Skamdalsvatn Roger Sværd Side 30

31 Figur 19: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Nedre Skamdalsvatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Tilsigsserie for vassdraget etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode , bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på m 3 /s. Roger Sværd Side 31

32 Tilsigsserie for delfelt Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Stublielva inkluderes restfeltet ned til samløpet, og sumfeltet beskrives med en skalert versjon av VM det samme grunnlaget brukes for å beskrive Stublielva før samløp med Skamdalselva. Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Mølnelva beskrives restfeltet ned til samløp, inkludert Mølnelva, med en skalert versjon av VM Dette begrunnes i at VM har vist seg som den mest representative serien i alle tre målepunktene i vassdraget, i Tverrelva på kote 620, i Skamdalsvatnet og i Nedre Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 32

33 VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget Figur 20: Berørt strekning i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 33

34 REDUSERTE VANNSTANDER STREKNING MED REDUSERT VANNFØRING Figur 21: Strekning med endrede hydrologiske forhold. Roger Sværd Side 34

35 Tverrdalselva Alle virkninger i Tverrdalelva er beskrevet i Ref. 1, som omhandler vannbalanse ved Inntak Tverrelva etter overføring, det vises til denne. Alle tallverdier i tabellen her er fra seriene som ble laget i den sammenheng. Brukt tilsigsserie til inntaket har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s. Serie for restvannføring nedenfor inntaket har kode Serien har et middelavløp på m 3 /s. TVERRDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % vannføring ndf inntak (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom Normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal TVERRDALSELVA v Inntak på kote 620. Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 75 %. Store flommer reduseres tilsvarende overføringskapasiteten mot Håkvikdalen. Små flomvannføringer reduseres noe mindre. Lavvannføringene endres svært lite like nedstrøms inntakskonstruksjonen i Tverrelva. Absolutt minstevannføring viser en økning, som skyldes effekten av at et lite vannvolum innenfor inntaksdammen vi regulere, eller dempe ut, svært lave vannføringer. Denne effekten velger vi å se bort fra i analysepunktene nedover i vassdraget. 5 % persentilene for 1., 2. og 4. kvartal endrer seg også svært lite, bare persentilen for 3. kvartal endrer seg signifikant, denne effekten belyses derfor også for de andre analysepunktene. snitt Roger Sværd Side 35

36 Figur 22: Prinsippskisse av inntakskonstruksjon i Tverrelva på kote Inntaket i Tverrdalen skal utformes slik at overføring til Håkvikdalen opphører nå vannføringene i vassdraget underskrider ca 200 l/s. I tillegg skal det bygges ei slippluke for bruk under ekstraordinære forhold slik at de ekstreme lavvannføringene i vassdraget ikke endres. Overføringen mot Håkvikdal vil også normalt være ute av drift i perioden ca medio november og til start vårflom, ca 5 måneder hver vinter. Inntakskonstruksjonen har to terskler, en smal og lavt plassert terskel mot Håkvikdal, og en bred og høyt plassert terskel for flommer ned til Skamdalsvatn. Gjennom dammen skal det plasseres et slipprør, og ei luke som kan manøvreres i ekstreme tørrår. Se Ref.1 Roger Sværd Side 36

37 Figur 23: Tverrdalselva, redusert vannføring i et tørrår, Figur 24: Tverrdalselva, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 37

38 Figur 25: Tverrdalselva, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 38

39 Bilder Figur 26: Tverrelva ned til Skamdalsvatnet med vannføringer hhv 0.56, 4.7, og 8.8 m 3 /s. Roger Sværd Side 39

40 Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva Når overført vann fra Tverrdalen overføres til Håkvikdalen reduseres normalvannføringen ned til Skamdalsvatnet med 75 %. Dette vil redusere elvens eroderende evne noe. Restvannføringen ned mot Skamdalen vil bestå av to regimer, slippet gjennom et rør gjennom dammen, og sporadiske overløp over flomløpet mot Skamdalen. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Kompenserende tiltak er her tatt inn i beregningene av vannbalansen ved inntaket. To hovedprinsipper er lagt til grunn. Det settes inn et slipprør i dammen med inntakskote under terskelen mot Håkvikdal, dette røret skal alltid være vannførende. Vannføringene gjennom røret vil variere mellom 100 og 180 l/s, gjennomsnittlig 154 l/s. Se figur 10 i Ref. 1. Tersklene mot Håkvikdal og Skamdal utformes slik at maksimal kapasitet mot Håkvikdal blir ca 5 m 3 /s, vannføringer større en dette skal gå til flomløpet mot Skamdal. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Vannføringsregimet mot Skamdalen er vist i figur 8 i Ref. 1. Dette planlegges og dimensjoneres mer nøyaktig i en detaljplanfase dersom dette blir aktuelt med et alternativt slippregime her. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 40

41 Skamdalsvatnet SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Flomvannstandene reduseres med 4-22 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 13 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 11 cm. Roger Sværd Side 41

42 Vannstander Figur 27: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, Figur 28: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, Roger Sværd Side 42

43 Figur 29: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, Roger Sværd Side 43

44 Skamdalselva Ved utløp Skamdalsvatnet: SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni Normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Utløp SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 26 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt Roger Sværd Side 44

45 Bilder Figur 30: Utløpet av Skamdalsvatn, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og m 3 /s. vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 45

46 Bilder Figur 31: Skamdalselva ndf Bru 1 like ndf utløp Skamdalsvat, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og m 3 /s.. Roger Sværd Side 46

47 Vannføringer Figur 32: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Figur 33: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 47

48 Figur 34: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 48

49 Vannføringer i fiskesesongen Figur 35: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 49

50 Figur 36: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 50

51 Figur 37: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 51

52 Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommvannstander vil bli redusert med cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 13 cm. Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Skamdalsvatnet, og eventuell ombygging av elvekanalen til forbi Bru 1. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 52

53 Skamdalselva ved Bru 2 Dette stedet ligger like nedenfor Skamdalsvatnet. Bare et lite restfelt kommer til. Vannstander ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 5 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-16 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 9 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 53

54 Vannføringer ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Skamdalsalve ved Bru 2 Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 25 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt Roger Sværd Side 54

55 Bilder Figur 38: Skamdalselva, kulp ved ved Bru 2, sikt medstrøms i kulp ved brua. Vannføringer hhv 2.2, 8 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 55

56 Bilder Figur 39: Skamdalselva, kulp ved Bru 2, sikt medstrøms fra brua. Vannføringer hhv 2.2, 11 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 56

57 Kompenserende tiltak ved Bru 2 Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet og til Bru 2 bli redusert med 29 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 8-16 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 9 cm. Normalvannstanden reduseres med 5 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av kulpen like nedenfor Bru 2. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 5-10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 57

58 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Nedre SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 3 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-11 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 5 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 3 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 58

59 Vannstander Figur 40: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, Figur 41: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, Roger Sværd Side 59

60 Figur 42: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, Roger Sværd Side 60

61 Bilder Figur 43: Utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt rett på bestemmende profil. Vannføringer hhv 2.9, 8.9, og 36 m 3 /s. Vannstander hhv , , og Roger Sværd Side 61

62 Nedre Skamdalselva Ved utløp Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet): Nedre SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannføring, juni normalvannføring, oktober normalvannføring Tørt år, Middels år, Vått år, alm. lavvannføring Ingen endring median lavvannføring i 350d abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Utløp NEDRE SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest Normalvannføringen reduseres med 25 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 23 %. Store flommer reduseres lite. Moderate og små flomvannføringer reduseres med %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 25 %. snitt Roger Sværd Side 62

63 Bilder Figur 44: Foss rett nedstrøms utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt motstrøms fra Bru 3. Vannføringer hhv 3, 14.3, og 36 m 3 /s. Roger Sværd Side 63

64 Vannføringer Figur 45: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Figur 46: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Roger Sværd Side 64

65 Figur 47: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Roger Sværd Side 65

66 Vannføringer i fiskesesongen Figur 48: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 66

67 Figur 49: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 67

68 Figur 50: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 68

69 Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Nedre Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 7-11 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 5 cm. Normalvannstanden reduseres med 3 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Nedre Skamdalsvatnet. Dette kan tenkes utført som en lav terskel i venstre løp, og utlegging av stor blokkstein i høyre løp. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 69

70 Laksetrappa Viser til Ref. 7 som omhandler målinger og beregninger av vannføring gjennom laksetrappa. Vannstander i kulp ved innløp laksetrappa: SKAMDALSELVA V Laksetrappa ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom årsflom middelflom minste årsflom normalvannstand, juni normalvannstand, okt normalvannstand, mid Tørt år, Middels år, Vått år, vst/alm. lavvannføring Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d vst/abs minstevannføring % - persentil, 1. kvartal % - persentil, 2. kvartal % - persentil, 3. kvartal % - persentil, 4. kvartal Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone Normalvannstanden reduseres med ca 2 cm. Flomvannstandene reduseres med 1-7 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 6 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 8 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 6 cm. Figursettene i dette kapittel viser at det er nok vann til å drifte laksetrappa som i dag etter utbygging. Figurene for vannføringen i laksetrappa viser at trappa mottar litt mindre vann etter utbygging. Dette skyldes at vannstanden i kulpen foran innløpet til trappa uten tiltak reduseres litt (se tabell over), og at det er brukt en fast vannføringskurve for trappa, se Ref. 7. Under drift av trappa kompenseres dette vanntapet med litt større innløpsåpning, og eventuelle tiltak i bestemmende profil på fossenakken vil gjøre at vannstandene i kulpen kan kompenseres tilbake til nivået før ytbygging. Roger Sværd Side 70

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold Agder Energi Produksjon FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 141281-1 141281 05.02.2008 Oppdragsnavn: Fennefoss kraftverk fagrapport hydrologi

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Dato: 8.8.2013 Saksnr.: NVE 200903388-8 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HHT Morten Nordahl

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 531128-01 Peterson Fabrikker Peterson Fabrikker Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Rune Skeie INNHOLD 1. Innledning... 1 1.2 Hydrologi... 2 2. Vurdering av

Detaljer

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s

5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s 5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s Følgende strategi er benyttet: Det tappes for effekt 2.5 MW (ca 18.8 m3/s) over følgende

Detaljer

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen

Detaljer

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT

Detaljer

Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet

Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Oppdragsrapport A nr 3 2004 Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Flomberegning for Namsen

Flomberegning for Namsen Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Namsen Lars-Evan Pettersson 19 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Namsen (139.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 19-2007 Flomberegning

Detaljer

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Bygland kommune Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten av et tredje løp på flomvannstandene i Åraksfjord 2015-03-27 Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark

Detaljer

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-

Detaljer

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.04.2016 2016/169-8 / L12 Chantal van der Linden 37 17 02 35 chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Fast utvalg for plansaker 03.05.2016 MINDRE

Detaljer

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

BERGENSBANEN. Detaljplan Ulriken tunnel Flomberegning og Hydraulisk vurdering Kulvert Storelva - Arna stasjon

BERGENSBANEN. Detaljplan Ulriken tunnel Flomberegning og Hydraulisk vurdering Kulvert Storelva - Arna stasjon BERGENSBANEN 01A Flombergninger for Storelva kulvert 2011-03-29 LBA LEBLO GEH 00A Flomberegning for Storelva kulvert 2011-01-26 LBA EMA GEH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN 09.2013 FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN NOTAT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 09.2014 FLOMVANNSTANDER FRA SKIEN TIL PORSGRUNN NOTAT

Detaljer

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE 200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått

Detaljer

Flomberegning for Oltedalselva

Flomberegning for Oltedalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Oltedalselva Erik Holmqvist 12 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Oltedalselva (030.1Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 12-2005 Flomberegning

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Flomberegning for Aureelva

Flomberegning for Aureelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Aureelva Thomas Væringstad 9 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Aureelva (097.72Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 9-2007 Flomberegning

Detaljer

Lavvannskart Brukerveiledning

Lavvannskart Brukerveiledning Lavvannskart Brukerveiledning Lavvannskart Brukerveiledning NVE Mai 2011 1 Innhold Om Lavvannskartet... 3 Lagliste... 6 Liste over verktøy... 8 Lavvannskartberegning... 9 Hjelpefunksjon... 9 Målestokk

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner

KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner OPPDRAGSGIVER IVAR IKS EMNE HYDROLOGI M.M. DATO: 9. OKTOBER 215 DOKUMENTKODE: 615159 TVF RAP 1 Med mindre

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET Statens Vegvesen, Region Sør MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET VURDERING AV MULIG E18- LØSNING MED SAMTIDIG OPPRETTHOLDELSE AV VANNVEI TIL KRAFTVERKENE VED LARVIKSFJORDEN

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID:

Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: NOTAT Skrevet av: Torbjørn Kirkhorn Dato: 04.10.2010 Revisjon 1 07.07.2011 Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: 11025795 Fordeles til: Sognekraft SAK: Leikanger kraftverk.

Detaljer

scao. o isitro c ' 4.2t,

scao. o isitro c ' 4.2t, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING, PRODUKSJONSSIMULERINGER

HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING, PRODUKSJONSSIMULERINGER GENDIATUR, QUE REIUNT EXPLABO. UT ASINCTIIS DE VOLLACCAB ISUNT ET EOS QUATIANDANDI DELLECU LLUPTIIST HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING,

Detaljer

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK EirikTraae VASSDRAGSTEKNISK VURDER1NG AV UTFYLLINGER I DRAMMENSELVA I TRÅD MED KOMMUNEDELPLANEN OG VEI-TUNNEL LANGS DRAMMENSELVA VASSDRAGSAVDEL1NGEN NORGES VASSDRAGS-OG

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden VEDLEGG 2 TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 26.02.2013 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 1 Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 2 Oversiktskart (1:50 000) hvor omsøkte prosjekt er inntegnet. Nedbørfelt er vist på egen tegning. VEDLEGG 2 NEDBØRFELT OG RESTFELT Vedlegg

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN Oppdragsgiver: BLOCK WATNE AS Oppdrag: 529852 Detaljreguleringsplan for Brattebø Gård B4.2 Del: Dato: 2013-08-01 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Håvard Knotten HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

VFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning

VFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning VFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning Hvordan kombinere målinger og faglig kunnskap for å finne sammenhengen mellom vannstand og vannføring. Motivasjon Ønsker her å foreta en kvikk

Detaljer

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt. Til: Fra: Dato: 2014-05-28 CFD undersøkelse av Kjevikveien- Topdalselva SAMMENDRAG Simuleringer og vurderinger er gjort for utfylling i Topdalselva i forbindelse med etablering av veg rundt rullebanen

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.:

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.: Tiltak i vassdrag Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær Plan Plandato: 28.11.2014 Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.: Einar Beheim Kommune: Bamle AKEB AS Fylke: Telemark Gamle Kongevei 22, 3070

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B Flomberegninger Langmyrvegen 19 B 17-02-2015 Tittel: Flomberegninger Langmyrvegen19 B Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT DGL EiendomRomsdalAS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Gotfred Lies plass

Detaljer

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 25 1994 A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Eirik Traae VASSDRAGSTEKNISK VURDERING AV UTFYLLINGER, LANGS DRAMMENSELVA, FOR G/S-VEIER I NEDRE EIKER KOMMUNE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK

Detaljer

Flomberegning for Vigga

Flomberegning for Vigga Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Vigga Erik Holmqvist 11 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Vigga (012.EBZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 11-2004 Flomberegning for

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3297-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 24.09.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 NP-27/2014 Revidering av betingelsene for regulering

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan Spjøtvatnet, Namsos DOKUMENTKODE 415705-rig-not-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Svein Nesjan ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Siktemålet med dette skjemaet er å dokumentere grunnleggjande hydrologiske forhold knytte til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft Vedlegg 1 Regionalt kart Planendringssøknad Lussand Kraft Voss Energi, 23. april 2014 Vedlegg 1: Planendringssøknad Lussand Kraft Side 1 Stølselvi og Hedlerelvi ligg på Lussand ved Hardangerfjorden ca.

Detaljer

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Bergen Kommune Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet Fremtidig åpen kanal mellom Solheimsvannet og Kristianborgvannet 2013-04-29 Oppdragsnr.: 5130597 02 2013-05 Dimensjonering av kanal

Detaljer

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

NOTAT Setningsforhold Storvatnet NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Nore og Uvdal kommune Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Februar 2013 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 99719001-1 99719001 07.02.2014 Kunde:

Detaljer

Retningslinjer for flomberegninger. til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg

Retningslinjer for flomberegninger. til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Retningslinjer for flomberegninger til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Retningslinjer nr Retningslinjer for flomberegninger Utgitt av: Redaktør:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel NOTAT OPPDRAG Blakkåga OPPDRAGSNUMMER 573913 OPPDRAGSLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Are Sandø Kiel DATO 2.9.214 TIL Tore Bjørnå-Hårvik, Helgelandskraft KOPI TIL Sedimenttransport i Blakkåga Bakgrunn

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING RAPPORT STATENS VEGVESEN Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV 00 28.05.2015 - NOWOLF NOCAPU

Detaljer

Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi)

Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Kontrollert av: Kjetil Sandsbråten NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Oslo Dam Saggrenda

Detaljer

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer