trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

Transkript

1

2 Havforskningsinstituttets forskning omkring trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Pågående prosjekter og kopling av Mareanodata mot redskapsforskning Aud Vold Soldal

3 Bunntråling påvirkning på bunnhabitater Stor fangstinnsats med bunntrål og beamtrål, for eksempel i Nordsjøen Nederlandske undersøkelser viste at fiske med beamtrål drepte fra 7 til 48 % av evertebratene i Nederlands sektor. I Norge har vi klare indikasjoner på at bunntrål kan ødelegge habitater som for eksempel korallområdene Andre habitattyper ser ut til å være mindre følsomme, men vi mangler fortsatt mye kunnskaper I Norge er målsetningen å drive en økosystembasert forvaltning av våre havområder. Vi skal høste av våre bestander med så liten bifangst av uønskede arter/størrelser og innvirkning på miljø som mulig, Som et resultat av dette drives forskning for å dokumentere og redusere trålredskapenes innvirkning på bunnhabitatene Distribution of bottom trawl (black) and beam trawl (white) effort (hours per year) for 1998 (data from Greenstreet, pers. comm., and Zuhlke et al., 2001).

4 Prinsipper for bunntråling Trålgear

5 Leirbunn med spor etter tråldører på Tromsøflaket De røde punktene viser en avstand på 10 cm (Foto Mareano)

6 Trålspor på mudderbunn Foto: Mareano 2008 Et trålspor som ble observert på 830 m dyp i skråningen utenfor Lofoten på Mareano-toktet sist uke

7 Korallrev ødelagt av tråling på sokkelen nordvest av Vestvågøy Foto: Mareano 2008

8 DEGREE-prosjektet (DEvelopment of fishing Gears with Reduced Effects on the Environment) EU-prosjekt med 11 deltagende institusjoner Arbeider med å utvikle trålredskaper med mindre innvirkning på sjøbunnen Flere undergrupper: Beamtrål og skjelltråling (Nordsjø-landene) Norge fokuserer på torsketrål i Barentshavet Modellering av effekter på flåtenivå

9 Norsk innsats: Utvikling av en bunntrål som er mer skånsom for bunnhabitatene Foto: Degree-prosjektet Krav til en ny trål: Den skal ha redusert fysisk og biologisk påvirkning på havbunnen Den skal ha like god fangsteffektivitet som konvensjonelt bruk Den skal være lett håndterlig akseptabel for fiskeflåten

10 Hva er gjort til nå? Et nytt trålgear er konstruert i samarbeid med SINTEF F&Hs avdeling i Hirtshals Det nye gearet er laget av vertikale plater og med bobbins som alltid ruller i taueretningen Platene stilles inn slik at de såvidt berører bunnen Vekten er mye lavere enn et konvensjonelt rockhoppergear Foto: DEGREE-prosjektet Fangstforsøk indikerer at fangstevnen opprettholdes.

11 Tradisjonelt rockhopper gear Video: J.W. Valdemarsen, Havforskningsinstiuttet

12 Det nye plategearet Video: J.W. Valdemarsen, Havforskningsinstiuttet

13 Det nye plategearet i forsøkstanken i Hirtshals PICT4741.mov Video: DEGREE-prosjektet

14 Neste skritt Tokt med G.O.Sars i november for å sammenligne nytt og gammelt trål-gears effekter på bunnhabitatene Metoder: Undervannsfotografering Fysiske målinger av trål og resuspensjon av sedimenter Oppsamling av benthos som går inn i trålen / over trålgearet

15 HI s bruk av Mareano-data koplet mot fangstforskning Data fra toktet skal brukes som input i MAFCONS-modellen som har til hensikt å kvantifisere endringene den totale norske torsketrålflåtens påvirkning på bunnhabitatene dersom den legger om til nytt gear Input om fiskeflåtens aktivitetsmønster kommer fra analyser av VMS-data (vessel monitoring system) Bunnhabitatfordeling kommer fra MAREANO

16 Annet bruk av Mareano-data mot redskapsforskning ved HI Hovedfagsstudent arbeider med å klassifisere videoopptak fra Mareano-toktene med hensyn på trålpåvirkning på bunnsubstrat og fauna Dr.gradsstudent starter 2009 med studium omkring bunnpåvirkning av tråling. Mareanodataene vil spille en nøkkelrolle sammen med eksperimentelle studier

17 Bruk av VMS-data for å kartlegge fiskeflåtens aktivitet Mai 2005 Areal (km2) pr. rute Dybde (m) N 70 N 65 N Kartprojeksjon: Lambert Azimuthal Equal Area Sentral Meridian: 20 grader øst Utgangsbreddegrad: 75 grader nord 10 E 15 E 20 E 25 E 30 E Grafikk: Kristian Skaar, Havforskningsinstituttet

18 VMS-data koplet med bunnkartlegging fra Mareano Grafikk Bente Ulvestad, Havforskningsinstituttet

19 VMS-data koplet mot eksisterende og planlagte MPA s for å verne korallområder Grafikk: Kristian Skaar og Jan Helge Fosså, Havforskninginstituttet

20 Pelagisk tråling

21 1960s-1970s Pelagisk tråling etter torsk og hyse Vårfiske etter torsk og hyse utenfor kysten av Finnmark, sensommerfiske etter hyse lenger fra land Stengt 1979 fordi det ble rapportert stor innblanding av undermåls fisk (høyere enn i bunntrål)

22 Fornyet interesse for pelagisk tråling - hvorfor? Redusere bunntrålenes påvirkning på havbunnen Redusere bifangst av bunnlevende organismer (f. eks. flyndre, krepsdyr, bentos) Redusere drivstoff-forbruk Dagens seleksjonsinnretninger (rister og masker) er gode nok til å sortere ut småfisk

23 % of Total Catch Total Catch (tons) Fangster i pelagisk trål 100% Catch per Haul, Cod Total: 175 tons 90 Catch by Time of Day, Cod 90% 80% 70% 60% 50% % in just 3 hauls! % % % 10% 0% Catch, tons Shale Rosen, Havforskningsinstituttet X 22:00-01:59 X 02:00-05:59 06:00-09:59 10:00-13:59 Time of day 14:00-17:59 18:00-21:59

24 Generelle konklusjoner om pelagisk tråling Under gitte forhold er pelagisk trål svært effektiv Mest effektiv i dagslys Sorteringsrist fjerner effektivt småfisk (torskefisk og små pelagisk fisk) Fangstratene var høyere i pelagisk trål enn bunntrål når det fantes pelagiske konsentrasjoner Pelagisk trål er ikke en erstatning for bunntrål, men kan øke flåtens fleksibilitet og redusere påvirkningen på bunnhabitatene i perioder med pelagisk fiskefordeling