Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn.

Transkript

1 Vedlegg 1 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Overordnete vurderinger knyttet til lokalisering og utforming I prosessen frem mot varsling av planendringsforslaget, og i arbeidet med utredning av forslaget til endring av reguleringsplanen har mulige lokaliseringer og utforminger av tiltaket vært vurdert. Det har vært premissgivende at et formål med planendringsforslaget er å gi bedre fasiliteter for atkomst med båt til Restaurant Villa Malla. Av denne grunn er det sjøarealene rundt restaurantområdet som har vært vurdert når det gjelder lokalisering. Det er da i prinsippet tre mulige lokaliseringer på grovere skala. Enten sør for moloen, øst for moloen ved Villa Malla, eller nord for moloen ved Villa Malla/Filtvet fyr (Figur 1). Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn. Følgende vurderinger er gjort av de mulige lokaliseringene (Figur 1): Areal sør er lite aktuelt av tre grunner, (1) det ligger rett utenfor det vernede kulturmiljøet knyttet til fyret, (2) det ligger i en sone som vil medføre at innsyn til fyret fra fjorden på sørsiden kan bli påvirket, og (3), det vil bli liggende 1

2 eksponert for vind og sjø fra sør, og gir dermed ikke tilfredsstillende forhold for småbåthavn med mindre det bygges ekstra molo ut fra land. Areal øst er lite aktuelt av tre grunner, (1) det ligger i en sone som vil medføre at innsyn til fyret fra fjorden på østsiden kan bli påvirket, (2) det vil ligge utenfor land og ut mot det som er naturlig farled for båter, og (3), det vil bli liggende eksponert for vind og sjø fra sør, og gir dermed ikke tilfredsstillende forhold for småbåthavn med mindre det bygges ekstra molo ut fra land. Alternativ nord er derfor vurdert som det eneste aktuelle begrunnet ut fra (1) det blir liggende med noe le for vind og sjø fra sør grunnet eksisterende molo, (2) det ligger i mindre grad ut fra land og ut mot farleden for båttrafikken enn alternativ øst, og (3) det påvirker i mindre grad sonen med innsyn til fyret og det vernede kulturmiljøet tilknyttet dette enn alternativ sør og øst. En ulempe med alternativ nord er derimot at det kommer nærmere strandeiendommer med boliger, enn alternativ sør og øst. Arealet nord for moloen ble derfor valgt for lokalisering og angitt i varsling av planendringsforslaget, februar Ved varslingen ble det valgt å angi et areal med en slik størrelse at ulike utforminger av anlegg kunne vurderes innenfor dette. I prosessen med utarbeidelse av planendringsforslag har flere ulike utforminger vært vurdert, som det fremgår av Figur 2. Det er flere års erfaring med at eksisterende flytebrygge og fortøyningsbøyer som er anlagt etter dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan fungerer godt når det gjelder fortøyning, og det er ikke erfart skader på dette anlegget i sammenheng med sjøgang fra passerende båter eller ekstreme værhendelser. Imidlertid er fortøyning til bryggeanlegget noe utsatt ved sjø og vind fra nord, slik at det ble vurdert en utforming der ytterste flytebrygge vinkles for å gi bølgebrytende funksjon. Ut i fra uttalelser til varsling har det fremkommet at naboer ikke ønsker bryggeanlegg utenfor sine strandtomter, fra myndigheter har det vært uttalt at hensyn til fyret og kulturmiljøet ved fyret er viktig. Ut i fra en totalvurdering ble det derfor valgt å gå for en utforming med kun to flytebrygger i serie, altså en reguleringsendring med et klart mindre arealomfang enn det som ble varslet. Dette for å trekke anlegget mest mulig unna naboeiendommer, og redusere størrelsen på anlegget av hensyn til fyret og kulturmiljøet rundt. Ulempen med dette er at antallet gjesteplasser blir mindre sammenlignet med alternativ B og C i Figur 2, og glere gjesteplasser ville vært gunstig for næringsutvikling på Filtvet og for tilretteleggingen av friluftsliv ved bruk av småbåt. Det er i realiteten lite fleksibilitet når det gjelder selve utformingen av et bryggeanlegg. Flytebrygger i serie ut fra eksisterende molo medfører at en unngår bryggeanlegg som går ut i naturlig farled for båter langs land og de blir liggende i le av moloen. Anlegging av flytebryggene nærmere land mot vest er lite aktuelt grunnet avstanden til strandeiendommene her og krav til dyp som muliggjør manøvrering. 2

3 Figur 2. Ulike planendringsforslag som har vært vurdert. A viser nåværende regulering for småbåthavn ved moloen, der en flytebrygge ligger etter dispensasjon. B, C og D viser endringsforslag med ulikt omfang. D er alternativet som er valgt. 3

4 Figur 3. Plankartet for forslaget til endret reguleringsplan. Det er forutsatt at flytebrygger må legges i serie mot nord ut fra eksisterende molo. Det er angitt areal avsatt til småbåthavn i kartet som også skal inkludere det areal som er aktuelt for å anlegge moringer på sjøbunnen. Figur 4. Prinsippskisse som viser hvordan moringer for flytebrygge vil kunne anlegges på sjøbunnen. Eksempelet her viser en situasjon hvor areal i 20 m øst for brygge inkluderer moring på sjøbunnen. Dette forklarer hvorfor planendringsforslaget inkluderer et areal mot fjorden i øst som er større enn der hvor bryggeanlegg og fortøyning med båt vil skje. 4

5 I forslag til planbestemmelser er det beskrevet at flytebrygger skal anlegges i serie mot nord ut i fra moloen. Dette medfører levirkning, og brukbare fortøyningsplasser på vestsiden av flytebryggene. I plankartet (Figur 3), fremgår det at et areal på 20 m bredde på østsiden av flytebrygge er avsatt til småbåthavn, selv om dette arealet ikke kan benyttes til anlegging av brygger. Årsaken til dette er at arealet skal inkludere området på sjøbunnen der det er aktuelt å legge moringer til flytebryggene. Dette er vist i Figur 4. Utforming og kvalitet Med valgt alternativ som vist i Figur 3, innebærer planendringsforslaget en utforming med inntil to flytebrygger i serie ut fra eksisterende molo. Slik situasjonen er i dag, er det en flytebrygge ut fra moloen, anlagt etter dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, som det fremgår av alternativ A i Figur 2. I detalj gir forslag til reguleringsendring plass for inntil 20 båter fortøyd ut fra vestsiden av molo og flytebrygger. I tillegg inntil 5 båter fortøyd til bøyer i areal for bøyehavn. Bukta innenfor moloen, der det er grunn sandbunn foreslås regulert til bruk for lettbåter og vannsport som ikke krever spesiell fortøyning. I bryggeanlegget kan det velges flytebrygger av typen SF pontona, modell eller tilsvarende ( Hver brygge har maksimal lengde 20 m og bredde 4 m og de sammenkobles i serie og forankres til bunn med kjettinger og betongmoringer. Et bryggeanlegg av denne typen er fleksibelt da bryggene kan justeres med innbyrdes avstand og med posisjonering i forhold til forankringene. Det skal ikke være belysning på bryggene utover de krav som Kystverket setter til merking, dette av hensyn til det nærliggende fyret. Figur 5 og 6 viser utseende for dagens bryggeløsning som er anlagt med dispensasjon fra reguleringsplanen. Innenfor planendringsforslaget vil det kunne anlegges inntil en flytebrygge av samme slag utenfor den eksisterende. Utformingen av dette innenfor forslaget er vist på flybilde i Figur 7, og i fotoillustrasjonen i Figur 8. Figur 5. Typen flytebrygge som søkes tillatt innenfor planendringsforslaget. Lengde 20 m, bredde 5 m. Operativ for båtsesong. 5

6 Figur 6. Typen flytebrygge som søkes tillatt innenfor planendringsforslaget. Lengde 20 m, bredde 5 m. Her avbildet om vinteren uten landgangen tilkoblet. Merk bøyene til venstre i bildet som muliggjør fortøyning av båter side om side med baugen (evt hekken) inn mot brygga og akterline til bøye. Figur 7. Flybilde med forslag til endret reguleringsplan og bryggeløsning inntegnet. 6

7 Figur 8. Bryggeanlegg med båter slik det kan bli seende ut etter forslag til planendring. Oppsummert gir planendringsforslaget som er lagt fram følgende løsninger som er tilpasset de lokale forholdene: 1. Brygger skal anlegges ut fra moloen i nordlig retning, noe som gir le for fortøyde båter når vinden står på fra sørlig retning, altså fra den retningen der det kan bygge seg opp mest bølger. 2. Ved at bryggene ligger i samme lengderetning som moloen, og ved kun å ha fortøyningsplasser på vestsiden innebærer utformingen at en unngår brygger og båter som kan strekke seg ut i leia for fartøy som holder en kurs nær og parallelt med land, langs med Hurumlandet. 3. Dybdeforholdene i arealet som innebærer utvidelse av opprinnelig areal avsatt til småbåthavn ligger innenfor dybder fra 2-3 meter på det grunneste, til m på det dypeste. Dette gjør havnen manøvrerbar for småbåter. 4. Det er avsatt stort nok areal i plankartet til at moringer på sjøbunnen også er inkludert (Figur 4) 5. Det er foretatt en vesentlig reduksjon av størrelsen på det arealet som ble avsatt til småbåthavn i varslingsbrevet. Dette gir dermed mindre virkning på naboeiendommer som har strandlinje vest for tiltaket. 6. Sammenlignet med dagens situasjon vil utvidelse med en flytebrygge ikke være til hinder for båter som går til bøyer utenfor strandtomtene langs Nordstrandveien. I rett vestlig retning fra ytterste flytebrygge ligger det areal avsatt til friluftsformål i gjeldende reguleringsplan. 7. Fra areal avsatt til bøyehavn og i rett vestlig retning ligger eiendommene i Nordstrandveien 14, 16 og 18, med en nærmeste avstand på 60 m mellom bøyehavn og strand. Areal avsatt til 7

8 bøyehavn er ikke større enn slik situasjonen er i dag, med moringsbøyer anlagt etter dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. 8. I planforslaget er det avsatt areal til ferdsel inn og ut av gjestehavnen, og dette arealet skal merkes med markeringsbøyer langs vestlig grense. Hensikten er å regulere ferdselen inn og ut av havnen slik at en unngår å forstyrre badende, eller andre småbåter, som ferdes ut fra naboeiendommene i vest. 9. Lokaliseringen for planendringsforslaget innebærer ingen endring sammenlignet med dagens situasjon når det gjelder visuell skjerming av fyret fra fjorden. Dette er begrunnet i at ekstra flytebrygge mot nord vil ligge i samme siktelinje som mellom fyret og den bryggen som allerede ligger der i dag. 10. Det er erfaring fra en periode på flere år med bruk av gjestehavn etter dispensasjon med en flytebrygge og utenforliggende moringsbøyer. Utformingen i planendringsforslaget innebærer kun utvidelse med en flytebrygge. Fortøyningsforholdene er derfor allerede utprøvd, og man har erfart at det fungerer godt uten at havneanlegg, gjestende båter, eller passerende båter utenfor har kommet til skade. 8