Saksbehandlarar: Trond Sundby, Plan- og samfunnsavdelinga, Lena Søderholm, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/1672-7

Transkript

1 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlarar: Trond Sundby, Plan- og samfunnsavdelinga, Lena Søderholm, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/ Kartlegging av sjø og sjøbotn Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkeskommunen ser arbeidet med kunnskapsutvikling for berekraftig bruk av kystsona som viktig. 2. Fylkeskommunen vil bidra til finansiering av prosjektet «Marine grunnkart» under føresetnad av at ein vert einige med involverte kommunar og næringsaktørar om fullfinansiering. Prosjektet dekker fire kommunar og bør kunne gje god effekt for planarbeid knytt til sjøområda langs kysten. 3. Prosjektet har ein samla kostnadsramme på 3,000 mill.kr. Fylkeskommunen sett av 1,270 mill.kr og tek denne løyvinga frå Marint verdiskapingsfond Sogn og Fjordane og restmidlar til regionalt plan og utviklingsarbeid, jf. saksutgreiinga. 4. Fylkesrådmannen får i oppgåve å følgje opp prosjektet med sikte på fullfinansiering. 5. Fylkeskommunen meiner at det er eit nasjonalt ansvar å få kartlagt kystområda som lekk i arbeidet med kunnskapsbasert planlegging, forvaltning og verdiskaping. Fylkeskommunen vil derfor ta initiativ ovanfor sentrale styresmakter for å få programmet Kyst-Mareano etablert så snart som mogleg. Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Presentasjon av prosjektet Marine kart 2. Presentasjon av prosjektet Aktiv Forvaltning 3. Notat om samanhengen mellom prosjekta 4. Bremanger kommune: Deltaking i prosjektet Aktiv Forvaltning 5. Selje kommune: Vedtak om deltaking i prosjektet Marine Grunnkart 6. Samfunnsnytte og kostnader ved gjennomføring av Astafjordprosjektet v/vista Analyse 7. Kyst-Mareano. Eit kunnskapsløft for berekraftig bruk av kysten 8. Kart som syner areal som er kartlagt med multistråledata og som inngår i prosjektet «Marine grunnkart» Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Regional plan for verdiskaping (høyringsdokument)

2 Side 2 av 7 SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Denne saka er ei oppfølging av pkt. 2 i Fylkestingvedtak den (sak 20/13) der ein legg opp til eit fagleg samarbeid mellom kommunane og fylkeskommunane om kunnskapsutvikling for å styrke arealplanlegginga langs kysten. Det ligg føre tilbod frå Havforskingsinstituttet (HI) og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) med framlegg om fylkeskommunal del av finansieringa av to prosjekt. Eitt prosjekt omfattar kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora, medan det andre er avgrensa til Bremanger kommune. Prosjekt 1: Marine grunnkart Prosjektet skal lage detaljerte kart av sjøbotn i kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Dette gjeld sjøområda der det alt er samla inn data ved bruk av multistråle-ekkolodd. Kartprodukta skal vere lette å bruke i arealplanlegging og forvaltning av sjøområda gjennom lett tilgjengelege og standardiserte kart- og datatenester. Prosjektet går over tre år og vert leia av NGU. Prosjekt 2: Aktiv forvalting Prosjektet omfattar sjøarealet i Bremanger kommune. Kommunen har gjort vedtak om å bli med i prosjektet under føresetnad av medfinansiering av fylkeskommunen. Første skritt er å lage marine grunnkart med utgangspunkt i eksisterande data i kommunen. Vidare vil ein teste ut ein metode for lokal forvalting av utvalde sårbare lokale artar/stammar. Tanken er at ein skal peike ut eit avgrensa område i kommunen der ein skal frede ein eller kanskje to marine artar (der torsk skal vere ein av artane), og så følgje opp desse med jamlege målingar for å sjekke om vern fører til styrka bestand. Prosjektet går over sju år og leiast av HI. Fylkesrådmannen meiner at det er eit nasjonalt ansvar å få kartlagt verdiane i kystområda våre som lekk i arbeidet med kunnskapsbasert planlegging, forvaltning og verdiskaping. Fylkeskommunen bør difor ta initiativ ovanfor sentrale styresmakter slik at det nasjonale kartleggingsprogrammet Kyst-Mareano vert etablert så snart som mogleg. Samstundes er det viktig at kystkommunane som haustar verdiar frå kystfarvanna er med å bidreg i dette viktige arbeidet. Fylkesrådmannen meiner derfor at etablering av regionale kartleggingsprosjekt vil vere eit slikt bidrag. Fylkesrådmannen har vurdert deltaking i eitt eller begge prosjekta ut frå tilbodet frå NGU og HI. Saka gjer greie for fylkeskommunen sin moglegheit for å støtte prosjekta og gjev grunnlag for nærmare drøftingar om kostnadsfordelinga med andre partar.

3 Side 3 av 7 2. Bakgrunn for saka Historikk - tidlegare vedtak Fylkestinget gjorde i møte den (sak 20/13) slikt vedtak: 1. Fylkestinget ser behov for å etablere ein strategisk plan for kysten og ber fylkesrådmannen gjennomføre ein ny prosess med kystkommunane for å kome fram med eit framlegg til korleis ein kan starte opp eit slikt planarbeid i denne planperioden. 2. Fylkestinget støttar at det vert sett i gang eit fagleg samarbeid mellom kommunane og fylkeskommunane om kunnskapsutvikling for å styrke arealplanlegginga langs kysten. I tråd med vedtaket pkt. 1 vil fylkesrådmannen starte ein ny prosess med kystkommunane for samarbeid om innhald og framdrift i ein strategisk plan i løpet av Dette er i tråd og med intensjonen om at det strategiske arbeidet på kysten skal kome i forlenginga og bygge vidare på dei andre regionale planane som då vil vere avslutta. Denne saka gjeld oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Fylkeskommunen har gjennomført to møte med forskingsmiljøa NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) og HI (Havforskningsinstituttet), fire av kystkommunane (Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora) og representantar for oppdretts- og fiskerinæringa. Intensjonen med møta var å få orientering om NGU og HI sine to prosjekt («Marine grunnkart» og «Aktiv forvaltning») på botnkartlegging og vidare bearbeiding av data for å styrke arealplanlegginga. (Vedlegg 1 og 2). På bakgrunn av ein møterunde med alle kystkommunane vinteren 2013 og eit felles møte den 22. august 2013, der alle kystkommunane var invitert, vart det synt stor interesse for prosjekta frå fleire kommunar. Med bakgrunn i at mykje botnkartlegging allereie var gjennomført i kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora, samt at det er ein føremon å fokusere på kommunar som saman utgjer eit større areal, meinte fylkesrådmannen at det lå best til rette for å starte opp med kartlegginga samla for desse fire kommunane. På møtet i Flora den 6. mars vart det peika ut ei gruppe med deltaking av representantar frå kommunane (Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora), Marine Harvest, Salmon Group AS og Sogn og Fjordane fiskarlag. Gruppa kan bli utvida med representar frå fleire næringsinteresser. Tilrettelegging av areal er eit offentleg ansvar. Manglande kunnskapsgrunnlag om sjøareala er ei utfording i planleggingssamanheng. Tilgang til betre data er ein føresetnad for ei meir kunnskapsbasert planlegging. I framlegg til Verdiskapingsplanen heiter det m.a.: Arealplanlegginga må bygge på kunnskap om miljøforsvarleg utvikling av næringa. Delar av kunnskapsgrunnlaget må utviklast lokalt, vi treng kunnskap om økosystema våre, særleg fjordane og dei nære kystområda. Utvikling av sjømatnæringa krev berekraftig ressursforvaltning. Før detaljerte grunnkart kan offentleggjerast, må det i dag hentast inn løyve frå forsvaret. Dette kan bety at område som er detaljkartlagt likevel ikkje kan kome ålmenta til nytte.

4 Det vert arbeidd på nasjonalt hald med å få offentleggjort data med høg oppløysing for heile kysten. Side 4 av 7 Nasjonalt kartleggingsprosjekt «Kyst-Mareano» Forskningsmiljø og forvaltningsorgan (NGU, Kartverket, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning) har fremja gjennomføring av eit nasjonalt kartleggingsprosjekt «Kyst-Mareano», for regjeringa (vedlegg 7). Her heiter det m.a: «Det er mye å tjene på å bygge den kunnskapsplattformen som Kyst-Mareano vil utgjøre. En nyere studie i USA estimerte en nytte på inntil 35 dollar for hver dollar som ble investert i USAs kystnære kartlegging. En uavhengig irsk studie har beregnet den økonomiske nytten ved sjøbunnskartlegging til havs til 4-5 ganger kostnadene.» I prosjektet «Marine grunnkart» vil aktiviteten vere delvis samanfallande med det som ligg i det nasjonale kartleggingsprosjektet Kyst-Mareano. Kyst-Mareano ligg i dag som ein søknad frå NGU til avgjerd hjå sentrale styresmaktar. Det er såleis uvisst om, og kva tid, Kyst-Marano startar opp. Det er sagt at Troms skal vere det fylket der Kyst-Mareano vil start opp med den nasjonale kartlegginga, då ein vil byggje på tidlegare arbeid frå Astafjord-prosjektet. Vestlandsrådet vil i truleg i løpeta av året handsama ei sak med innstilling om at Vestlandet - som ein viktig havbruksregion i Norge - må vere prioritert når Kyst-Mareano startar opp. I påvente av oppstart av Kyst-Mareano, ynskjer NGU og få gjennomført «Marine grunnkart» med anna finansiering (kommunar, fylkeskommunar, næring). Fylkeskommunen sine utgifter ved eventuell finansiering av «Marine grunnkart» vil ikkje bli tilbakebetalt om eit nasjonalt Kyst-Mareano startar opp. Nærare om dei to prosjektinitiativa Prosjektet «Marine grunnkart» i regi av NGU omfattar kommunane Flora, Bremanger, Selje og Vågsøy. «Aktiv forvaltning» i regi av Havforskningsinstituttet er lokalisert til Bremanger kommune. Prosjekta er ulike i innhald, men opparbeiding av marine grunnkart er felles for begge. A. Prosjektet Marine grunnkart Prosjektet er tenkt starta opp i fire kommunar der ein allereie har gjennomført ei multistrålekartlegging av heile (Bremanger) eller store deler (Selje, Vågsøy, Flora) av sjøbotn. Tabell 1: Del av areal i kommunen der det finst mulitstråledata av havbotn og som vil bli omfatta av eit vidare kartleggingsprosjekt.

5 Prosjektet omfatter vidare opparbeiding av djupnedata til dei kartprodukta som synt under. Prosjektet vil gå over tre år. Side 5 av 7 Gjennomføring av prosjektet Marine grunnkart ut til 1 nautisk mil utafor grunnlinja gjev følgjande kartprodukt: 1. Djupnekart med god oppløysing (Obs: bruk og distribusjon i høgare oppløysing enn 50 m må godkjennast av forsvaret for kvart område) 2. Botnsediment (viser sedimenttypane som t.d. stein, leire, pukk, mudder, fjell) 3. Botnreflektivitet (fortell om kor hard sjøbotn er, der slik informasjon finst tilgjengeleg) 4. Områder for botnfelling (speglar flytting av sedimenter gjennom mange hundre år, kan fortelle om historisk straumar) 5. Ankringstilhøve (viser kor det er trykt å ankre, gjev grunnlag for bruk av spesielle ankre) 6. Gravbarhet (kan bidra til å finne gode trasear for elektriske kablar, fiberkabel, vassrøyr) 7. Hellingsvinkel på fjordbotn (skråning) 8. Miljøtilstand (tungmetaller (PAH16, PCB7, TBT, THC) og kornfordeling) Kostnadane for gjennomføring av «Marine grunnkart» er 6 mill. kr for dei fire kommunane (utifrå den arealfordelinga som tabell 1 syner). Av dette vil NGU dekke 50 % av utgiftene. Det står då att ei restfinansiering på 3 mill. kr som må dekkast av kommunane, fylkeskommunen, næringslivet og ev. andre. I tillegg til dei karta som vert utarbeida i prosjektet, kan HI levere marine biotopkart som syner stadar der større konsentrasjonar av ulike artar finst. Dette kan dei berre levere om biologiske analyser og straummodeller vert gjennomført og blir gjort tilgjengelig av andre institusjonar. Dette vert ein ekstra kostnad på kr I tillegg kjem kostnadar for biologiske analyser og straum-modellering. Desse kostnadane må ev. kome seinare og takast av andre. Det ligg føre positive signal frå administrasjonane i Selje, Vågsøy og Flora om deltaking i «Marine grunnkart». Først når fylkeskommunen gjer vedtak på si finansiering, vil det vere vidare dialog med dei andre finansielle aktørane om den samla finansieringa. B. Prosjektet Aktiv forvalting Hovudmålsettinga for dette prosjektet er å auke verdiskapinga over tid, basert på lokale, marine ressursar. Prosjektet omfattar berre ein kommune, Bremanger. Også i dette prosjektet er første skritt å opparbeide marine grunnkart med utgangspunkt i allereie eksisterande data (som i prosjektet «Marine grunnkart»). Men i «Aktiv forvalting» famnar dette langt vidare og dreier seg og om å teste ut metode for lokal forvalting av utvalde sårbare lokale artar/stammar. Tanken er at ein skal peike ut eit avgrensa område i kommunen der ein skal frede ein eller kanskje to marine artar (der torsk skal vere ein av artane), og så følgje opp desse med jamlege målingar for å sjekke om vern fører til styrka bestand. Prosjektet vert leia av Havforskingsinstituttet (HI) og vil vere eit nasjonalt prosjekt der ein vil knyte til seg nokre få såkalla «primærkommunar» som får tett oppfølging gjennom hele prosjektperioden på sju år. Andre, såkalla sekundærkommunar, vil få ein meir avgrensa aktivitet. Bremanger kommune har søkt HI om status som primærkommune, og

6 Side 6 av 7 gjort vedtak om finansiering av kostnadane. Det ligg som ein føresetnad i kommunen sitt vedtak at fylkeskommunen også går inn med finansiering av dette prosjektet. I prosjektet «Aktiv forvaltning» er kostnadane for fylkeskommunen kr for dei sju åra prosjektet varer. Bremanger kommune har ein kostnad på kr for same tidsperiode. HI vil dekke dei nasjonale kostnadane i prosjektet, samt gå inn med kr pr. år i kvar økoregion. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er ein økoregion og kor mange primær- eller sekundærkommunar som vert her er ikkje kjend. Vedlegg 3 gi ei meir utfyllande omtale av prosjekta og samanhengen mellom dei. 3. Vurderingar Begge prosjekta er foreslått som eit samarbeidsprosjekt der NGU og HI dekker 50 % av prosjektkostnadane. Regelverket om offentlege innkjøp gjeld ikkje i tilfelle der to eller fleire offentlege etatar samarbeider om å løyse ei oppgåve på vegne av ålmenta. Det er ei sentral problemstilling om fylkeskommunen skal finansiere ei kartleggingsoppgåve som ligg under staten sitt ansvarsområde, og som kanskje vil bli starta opp i løpet av nokre få år. Samstundes er det viktig at kystkommunane som haustar verdiar frå kystsona er med å bidreg i dette viktige arbeidet. Saka gjeld i utgangspunktet to prosjekt med ulikt føremål, sjølv om det er eit visst overlapp når det gjeld opparbeiding av marine grunnkart. Føremålet med fylkeskommunen si deltaking i eitt eller begge prosjekta må vere å bidra til nyttig kunnskap som del av ei heilskapleg forvaltning og næringsutvikling i kystsona. Det er behov for gode grunnkart og kunnskap om sjøareala i alle kommunane langs kysten i fylket. Utarbeiding av marine grunnkart vil ut frå dette vere det som har størst interesse for fylkeskommunen, i tillegg til at vi får etablert samanhengande kart over eit større sjøområde som dekker fire kommunar. I prosjektet «Aktiv forvalting» vil betre grunnkart komme som ein tilleggseffekt av prosjektet. I prosjektet «Marine grunnkart» vil dette vere hovudmålet for prosjektet. Det må vere ein føresetnad at kartprodukta som vert levert er lette å bruke i arealplanlegging og forvalting av sjøområda, gjennom tilgjengelege og standardiserte kartog datatenester. Gode grunnlagskart er ein føresetnad for kunnskapsbasert bruk av kystområda, m.a. planlegging av kabeltrasear, offshore vindmøller, fiskeområder, lokalitetar for oppdrett, vern av korallrev m.m. Prosjekta vil ikkje bidra til ny kartlegging av sjøareala i kommunane, men vil opparbeide data som allereie er samla inn og gjere desse tilgjengelege for brukarane. Eit sentralt spørsmål er om områda som er kartlagt, er dei som er av størst interesse i eit næringsutviklingsperspektiv. Ut i frå kart til NGU (vedlegg 8) ser det ut til at dei kystnære områda er dekka, men også at store deler av areala ligg i ope hav. I tillegg til marine grunnkart vil prosjektet «Aktiv forvalting» teste ut ein metodikk for å kombinere lokal forvalting av lokale stammer med føremål å auke i bestanden, slik at dette kan kome lokalsamfunnet til gode som ressursar vi kan nytte på eit seinare tidspunkt (når arten kan haustast på eit berekraftig sett). Dette ligg primært ikkje innanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde, men det er interessant sidan Bremanger kommune ynskjer å bli ein «primærkommune» i det nasjonale forskingsprosjektet. I

7 utgangspunktet er det lite marin forsking som finn stad i fylket, og dette er i så måte eit positivt initiativ. Prosjektet «Marine grunnkart» omfattar ein langt mindre sum for fylkeskommunen enn «Aktiv forvalting». «Marine grunnkart» famnar også om fire kommunar, medan «Aktiv forvalting» gjeld berre Bremanger. I tillegg ligg mykje av den ekstra kunnskapen og informasjonen som kjem ut av «Aktiv forvalting», lenger frå det som er intensjonen i vedtaket til FT i sak 20/13 der intensjonen er å «styrke arealplanlegginga langs kysten». Fylkeskommunen har prøvd å få med Fiskeridirektoratet region Sogn og Fjordane, til å delta med finansiering til «Aktiv forvaltning» utan å lukkast med det. Side 7 av 7 Fylkesrådmannen rår til «Marine grunnkart» vert prioritert og frå vår side finansiert ved å nytte midlar frå to ulike fond; Det eine er Marint Verdiskapingsfond Sogn og Fjordane. Dette vart oppretta med innbetalte midlar frå oppdrettsnæringa ved tildelinga av laksekonsesjonar i 2009, og skal nyttast til berekraftig utvikling av oppdrettsnæringa. Det vert ikkje fleire overføringar frå staten til dette fondet. Sjølv om produksjonen av marine grunnkart ikkje støttar direkte opp under fondet sitt føremål, og deler av areala ligg utanfor det som er av størst interesse for oppdrettsnæringa, meiner fylkesrådmannen vi kan forsvare å nytte ein mindre sum, avgrensa opp til kr , til dette føremålet. Den andre kjelda er eit disposisjonsfond med unytta midlar til regionalt planarbeid. Fylkesrådmannen meiner det vil vere rom for å finansiere resterande frå dette fondet. 4. Tilråding/Konklusjon Fylkesrådmannen meiner at det i utgangspunktet er eit offentleg ansvar å få kartlagt kystområda som lekk i arbeidet med kunnskapsbasert planlegging, forvaltning og verdiskaping. Vi bør difor ta initiativ ovanfor sentrale styresmakter slik at det blir etablert eit nasjonalt program så snart som mogleg. Likevel er det viktig at kystkommunane, som haustar verdiar frå kystfarvanna, er med å bidra i dette viktige arbeidet. Fylkesrådmannen ser at etablering av eit regionalt kartleggingprosjekt kan vere eit slikt bidrag. Fylkesrådmannen ser at det er sterke faglege, økonomiske og politiske grunnar til at fylkeskommunen, kommunane og «kystnæringa» samarbeider om kartlegging av kystsona. Slik kartlegging vil vere viktig kunnskapsgrunnlag for all planlegging og berekraftig forvaltning av kystsona. Samtidig konstaterer fylkesrådmannen at dei skisserte kartleggingsprosjekta vil medføre store kostnader og at det vil ta nokre år før ein kan hauste effekten av dei. Fylkesrådmannen legg til grunn at dei kostnadane som er omtalt i saka er dei totale kostnadane til prosjekta og vil reservere seg om det ligg inne andre følgjekostnadar som ikkje har kome fram. Med bakgrunn i fylkestinget sitt vedtak 20/13, der styrking av arealplanlegginga langs kysten er viktig, rår fylkesrådmannen til at det vert gitt økonomisk støtte til utarbeiding av marine grunnkart.